Undervisningsfilosofi – Effekt

Under «Undervisningsfilosofi» beskriver jeg filosofien bak min måte å drive undervisning på, fra 2002 til d.d. Sentralt står tanken om studentsentrert undervisning, der studentene skal, bl.a., bruke verktøy for å skape ulike produkt. Men har min måte å strukturere undervisningen på noen effekt for mine studenters motivasjon for å lære? Jeg har så langt hatt en høy gjennomføringsprosent i mine studier, og studentene selv gir uttrykk for positive synspunkter på min undervisning.

Som del av studentevalueringen av bachelorstudiet i informatikk i ble studentene i 2006 spurt om å evaluere undervisning, arbeidsform, utbytte og faginteresse. Som det fremgår av grafene under kommer samfunnsinformatikk godt ut av det. (Klikk på bildene for å se dem i stor størrelse)

 

 

 

 

 

 

At samfunnsinformatikk (Samfunn), som i sin helhet var basert på PBL og med reelle oppdrag knyttet til spesifikke oppdragsgivere (Redd Barna og Kripos), kommer godt ut i undersøkelsen er i tråd med det internasjonal forskning viser når det gjelder PBL. Når studentene opplever en autonomi i sitt arbeid og får kontroll med egen læringsprosess, øker også motivasjonen og engasjementet (Headden and McKay, 2015).

Modulen OAL151 – Introduksjon til IT-ledelse var samlingsbasert og jeg kombinerte forelesninger på campus med forelesninger på nett, og med praktiske arbeidskrav. Også her var resultatet positivt.

OAL151_Poll Resultat av  undersøkelse for OAL151 – Introduksjon til IT-ledelse, 2013 (Klikk for større bilde)

Studentene som tok OAL151 var en blandet gruppe av sykepleiere, politi, kommunebyråkrater og et par selvstendig næringsdrivende. Felles for de offentlige ansatte var at de ønsket å kvalifisere seg for ledende stillinger. OAL 151 var det eneste kurset som fokuserte på bruk av IKT, og som foreleser benyttet jeg både min erfaring fra ulike lederstillinger, så vel som min erfaring med sosiale medier, til utforme kurset rundt praktiske oppgaver knyttet til både blogg og twitter. I følge Dewey er læring en aktiv prosess, det han kaller «learning by doing», og i tråd med hans teorier søkte jeg å ta utgangspunkt i studentenes interesse i det å mestre kommunikasjonsteknologi som del av en fremtidig lederstilling. I motsetning til samfunnsinformatikkfaget ved HiNE, ble det ikke utført noen større undersøkelse knyttet til OAL151.

Det er heller ikke utført spesielle undersøkelser i forhold til bachelor i informasjonssystemer sin moduler IFT101, IFT203a, IFT203c, IFT202 og IFT303. Men emneevaluering foretatt av administrasjonen for IFT101 i 2016 indikerte at studentene var fornøyd med min undervisning.

Når det gjelder studentene ved IKT og Læring 1 og 2 så leverer disse refleksjonsnotat for hvert arbeidskrav, noe som gir både meg og mine kolleger verdifulle data. Her er et knippe uttalelser om min undervisning:

  • Spesielt inspirerende er det å se at forelesningene varierer så mye i format. Hørespill om datasikkerhet og Dvolver Moviemaker vitner om en leken tilnærming til fagstoffet, og det liker jeg godt.
    Student, IKT og Læring 1, 2016
  • Tenker at etter å ha hørt «lyttespill», sett filmsnutter, leste tegnestriper og tekst, så har man fått åpnet øynene litt. Synes videre det er fantastisk at du bruker så forskjellige måter å formidle budskapet i pensum på, forandringen gjør at stoffet blir litt lettere å forstå og jobbe med.
    – Student IKT og Læring 1, 2016
  • Liker veldig godt forelesningen, fordi de er enkle og lette å forstå, samtidig som ulike de begrepene er veldig godt forklart.
    – Student IKT og Læring 1 (ITL111, AK1), 2015
  • Jeg syns at Godejord forklarer godt og det var enklere å forstå begrepene etter å ha sett forelesningene.
    – Student IKT og Læring 1 (ITL111, AK1), 2015
  • Jeg må si meg fornøyd med ….og ikke minst med rådene, tipsene og veiledningene jeg fikk av vår lærer, Per Arne. Hans forelesninger var klare, tydelige og lærerike. Per Arne har ført oss inn i IKT-verden på en spennende måte og samtidig bringet til oss IKT-verden på en enkel men lett tilgjengelig måte
    – Student, IKT og Læring 1, 2015
  • Jeg synes forelesningen til Per A. Godejord var utrolig god.
    – Student, IKT og Læring 1, 2014
  • I tillegg til pensumlitteraturen og ulike nettressurser i tilknytning til emnet har vi latt oss bli inspirert av Godejord sine forelesninger, spesielt videoforelesningen om hvordan en datamaskin er bygd opp og momenter en bør ha kjennskap til med tanke på hvordan ulike operasjonssystemer fungerer eller ikke fungerer i sammen.
    – Student, IKT og Læring 1,  2014
  • Jeg synes at de forelesningene vi har på nett har vært veldig lærerikt.
    – Student IKT og Læring 1 (ITL111, AK1), 2014
  • Da jeg startet å skrive på dette prosjektet, var jeg veldig motløs. Det gjorde ikke saken bedre å slå opp i boken «Innføring i informasjonsteknologi» for å tilegne meg kunnskap om operativsystemet. Det virket veldig komplisert, samtidig som at det sto ganske mye om operativsystemet. Men da jeg klikket meg inn på en av dine forelesningsfilmer om dette emnet, ble jeg straks lettere til sinns. Du forklarte det mye enklere og i en mer kortfattet form.
    – Student IKT og Læring 1 (ITL111, AK1), 2015
  • Jeg synes oppgavene i dette emnet var veldig relevant og gode, fikk meg til å reflektere godt.
    – Student IKT og Læring 1 (IKT1002), 2018

Til den siste studentuttalelsen er det viktig å understreke at i de rene nettbaserte og asynkrone studiene IKT og Læring 1 og 2 er de to arbeidskravene i hvert emne helt sentrale. Det er oppgavedesignet, sammen med veiledningen, som utgjør den studentaktive undervisningen.

Noen av studentuttalelsene over nevner «hørespill», «filmsnutter», og «tegnestriper». Siden 2006 har jeg benyttet meg både av lydforelesninger og videoforelesninger. Jeg har fokusert på korte lyd- og videoforelesninger (jeg kaller dem triggere) for å holde på studentenes interesse, i tråd med forskning på området.

Av de moduler jeg har hatt ansvar for i IKT og Læring har antall studenter som leverer til mappestenging (eksamen) lagt på mellom 77 og 71, av et totalantall på mellom 104 og 83 studenter. Høyest antall som leverte, og som også fikk ståkarakter på endelig innlevering, var 75 av totalt 83 studenter.

I studieåret 2018-2019 ble det tatt opp ca. 150 studenter totalt for IKT og Læring 1 og 2. I emnet IKT1002 (tidligere ITL111) som jeg har hatt eneansvar for var det ved slutten av semesteret (november) 99 studenter registrert i Canvas og av disse hadde 80 levert til veiledning og var klare for mappestenging. Også denne gruppen studenter var fornøyd med undervisningsopplegget, noe som kom til uttrykk i emneevalueringen høsten 2018. Denne kan leses  her.

Spesielt for studieåret 2018 – 2019 er at det for første gang kun er to faglærere (begge spesialisert i det å drive nettundervisning) som håndterer IKT og Læring 1 og 2; Førsteamanuensis Beata Godejord og undertegnede. Vi har fordelt emneansvaret og i flere av modulene deler vi også ansvaret med ett arbeidskrav hver. For studieåret 2019-2020 har vi videreutviklet og modernisert IKT og Læring 1 og IKTL 2, basert dels på tilbakemeldinger fra studentene og dels på vår etter hvert mangeårige erfaring med, og forskning på, nettbaserte studier inne digitaliseringsområdet.

Pr. april 2019 har vi med oss følgende antall studenter som skal ta eksamen i juni 2019:

IKT og Læring 1: ITL112=87 stk., ITL113=82 stk.
IKT og Læring 2: ITL118=41 stk., ITL119=42 stk.

I løpet av februar/mars 2019 ble det foretatt emneevaluering via Canvas og igjen scorer IKT og Læring 1 og 2 høyt. Evalueringen kan studeres her.

I samtlige emner i IKT og Læring 1 ligger scoren på «Hva jeg skal lære», «Relevans», «Pensum», «Variasjon av undervisningsform», «Fagstoff formidling», «Faglig veiledning», «Digitale verktøy», «Organisering av undervisning» og «Generell fornøydhet» over 4, og varierer fra 4.97 til 4.41.
Lavest score får studentens gjennomsnittlige tidsbruk per uke i det enkelte emnet. Her ligger scoren stort sett på rundt 1.90 til 2.14. Men dette betyr at studenten benytter mellom 3 og 9 timer pr. uke på emnet, og for et rent asynkront nettstudium uten noen form for «live undervisning» og som retter seg mot fagfolk som er i full jobb må dette regnes som helt normalt.

I samtlige emner i IKT og Læring 2 ligger scoren på «Hva jeg skal lære», «Relevans», «Pensum», «Variasjon av undervisningsform», «Fagstoff formidling», «Faglig veiledning», «Digitale verktøy», «Organisering av undervisning» og «Generell fornøydhet» over 4 og varierer fra 5.0 til 4.78.
Også i dette studiet er lavest score studentens gjennomsnittlige tidsbruk per uke i emnet. Her ligger scoren stort sett på rundt 1.90 til 2.0. Men igjen; dette betyr at studenten benytter mellom 3 og 9 timer pr. uke på emnet, og for et rent asynkront nettstudium må dette regnes som helt normalt.

I de fagemner jeg hadde 100% undervisningsansvar for høsten 2019 – våren 2020, ble resultatet på spørsmålet om fornøydhet med emnet som følger:

  • IKT1013 – Grunnleggende informasjonsbehandling (nettbasert emne)= 4.57
  • IKT1014 – Læring med IKT (nettbasert emne) = 4.60
  • IKT1024 – Prosjektarbeid med IKT (nettbasert emne) = 4.0

Våren 2020 startet jeg opp for første gang emnet ORG5005, som del av MASIK. Emnet ble utviklet av meg på oppdrag fra HHN og var satt som samlingsbasert i Bodø.

Undervisningsmetoden var flipped classroom og fokuset var på studentaktivitet.  Studentevalueringen gav følgende resultat:

Formidling av fagstoffet = 4,57
Veiledning = 3,57 (men veiledning var ikke i fokus dette semesteret og ble lite brukt)
Undervisning organisert på en tilfredsstillende måte = 4,00
Relevante digitale verktøy i emnet = 4,86.
Fornøydhet = 4,57

Hele evalueringen ligger her.

Hovedutfordringen her var at kun en liten del av studentmassen møtte på samlingene, og dermed fikk jeg ikke aktivisert samtlige studenter. Dette ga grunnlag for planlegging av emnet for våren 2022 og endring av vurderingsform fra hjemmeeksamen til mappeevaluering etter mønster av IKT og Læring 1 og 2.

Som nevnt i parentes over var det lite fokus på veiledning. Emnet ble kjørt eksperimentelt og den lille gruppen som møtte på campus utgjorde et samlet team. Jeg kom med synspunkter og kommentarer underveis i oppdragsløsningen, men min veilederrolle var mer tilbaketrukket. Dette fungerte fordi gruppen ble ledet (om enn ikke formelt) av tre erfarne personer fra HV og politiet, som var vel vant med å kjøre egenproduserte øvelser og lede team frem mot oppdragsløsning. Men jeg ser i ettertid at jeg kunne med fordel ha benyttet både min veilederutdanning fra HV og min erfaring som veileder av befal i Sivilforsvaret inn i en mer aktiv veilederrolle.

For studieåret 2020-2021 HØST

I de fagemner jeg hadde 100% undervisningsansvar for høsten 2020, ble resultatet på spørsmålet om fornøydhet med emnet som følger:

  • IKT1013 – Grunnleggende informasjonsbehandling (nettbasert emne)= 4.80
  • IKT1014 – Læring med IKT (nettbasert emne) = 4.61

For studieåret 2020-2021 VÅR

I de fagemner jeg hadde 100% undervisningsansvar for våren 2021, ble resultatet som følger for formidling, veiledning og fornøydhet:

  • IKT1024 – Prosjektarbeid med IKT
    Formidling av fagstoffet = 4,0
    Veiledning = 4,25
    Fornøydhet = 4,38
    ……
    For de øvrige emnene innen IKT og læring 1 og 2 som gikk i vårsemesteret 2021 var det, som forutgående år, høye resultatet på alt som hadde med undervisernes aktiviteter å gjøre.
    ……
  • ORG5005 – Digital beredskap
    Formidling av fagstoffet = 4,50
    Veiledning = 4,50
    Fornøydhet = 4,50

På grunn av koronasituasjonen ble det ingen fysiske samlinger i masterstudiet beredskap og kriseledelse (MASIK), og ut fra dette valgte jeg å kjøre ORG5005 asynkront etter mønster av IKT og Læringsstudiene. Som nevnt over ble emneplanen endret for å kunne utnytte konseptet med mappeevaluering, men dette kunne ikke iverksettes før våren 2022. Spørsmålet om hvordan aktivisere samtlige studenter var likevel sentralt og for å sikre dette ble det iverksatt en semesteroppgave som i delvis modifisert form også ble del av hjemmeeksamen. Semesteroppgaven skulle leveres til veiledning, og som i IKT og Læringsstudiene ble individuell veiledning en vesentlig del av undervisningen. Semesteroppgaven bestod dels av utforming av øvingsdirektiv knyttet til hybride angrep og dels av vurdering av et sett med dataspill knyttet til IKT-sikkerhet.

Undervisningen var i, som for våren 2020, form av innspilte videoer, der mobilvideo ble kombinert med presentasjonsvideoer. Videoene var tilgjengelig via emnerommet i Canvas og åpent på YouTube. Zoom og Teams for synkrone forelesninger ble ikke benyttet. Så undervisningens form våren 2021 var en kombinasjon av asynkrone videoer, en kronikk og et blogginnlegg, samt studentaktivitet i form av en semesteroppgave og individuell veiledning gitt ut fra en spesifisert tidsramme. Denne gangen var veiledning helt sentralt, og vi ser da også at scoren ble høyere denne gang.

Studentenes vurdering av om det ble benyttet relevante digitale verktøy i dette emnet fikk en score på 4,75. Dette var noe lavere enn for våren 2020, men ikke så mye at det nødvendigvis betyr at verktøyene benyttet våren 2021 var mindre relevante. Men dette er absolutt et moment til ettertanke og frem til våren 2023 skal jeg se på ulike verktøyløsninger som kan benyttes som del av både min formidling og studentaktiviteter.

Kommentarer fra studentene på det som var positivt med opplegget var:

  1. Godt opplagt med digitalt materiale, som er bra for oss som jobber turnus og ikke kan møte på alle oppsatte samlinger.
  2. Undervisningen, og ikke minst særdeles gode og konkrete tilbakemeldinger på emneoppgaven.

Det fremkom ingen negative synspunkter. Hele evalueringen ligger her.

ORG5005 er et masteremne og har følgelig ekstern sensor. 45 av 48 kandidater leverte til eksamen. Eksamensresultatet ble 19 A, 19 B, 6 C og 1 D.

Mulig fremtidig prosjekt: Det finnes ingen datasikkerhetsspill (så vidt jeg så langt har kunnet se) som behandler norske forhold, og kanskje kan det iverksettes et prosjekt der man kobler norske spillutviklere med studentene ved MASIK, samt personell fra NORDLAB for å utvikle et slikt dataspill for norske forhold.

Ellers:

Siden dataspill knyttet til IKT-sikkerhet var en vesentlig del av studentaktiviteten kan det være greit å se mine ulike studenters syn på bruken av dataspill som verktøy for læring, Dette er dette behandlet i denne pedagogiske mappen under Verktøybruk – Studenter .

Utfordringer med studentevalueringer:

Emneevalueringer har alltid vært et diskutabelt verktøy for klare og utvetydige målinger, og resultatet vil alltid være sterkt avhengig av studentenes tidligere trening i å besvare slike spørreskjema og humøret deres på den aktuelle dagen. Denne type målinger lider også av alle de feilkilder som retrospektive data gir. Hva studentene husker av et emne kan være svært unøyaktig, og deres oppfatninger av emnet vil kunne variere over tid. Mange studenter er lite motivert for å gjennomgå denne type undersøkelser, og dermed lite nøyaktige i sine svar. I de tilfeller der emneevalueringer blir kjørt i etterkant av et emne vil de ikke lenger være aktive studenter ved det aktuelle emnet, og de ser heller frem til at det endelig er avslutning av et semester og tid for ferie.

I de siste årene har emneevalueringen blitt kjørt før emnets eksamen slik at studentene stadig har fokus på det enkelte fagområde. Dette skulle kunne føre til mer nøyaktighet, men dessverre virker det ikke å ha noen innvirkning på motivasjonen for å gjennomføre evalueringen. Tar vi utgangspunkt i ORG5005 ser vi at for våren 2020 responderte kun 8 av 36 på undersøkelsen, mens for våren 2021 var det 9 av 48 som svarte. Dette er for lite til at en emneevaluering i seg selv kan brukes til å konkludere med bestemthet at min undervisningsform var god. I IKT og Læring (for de emner jeg hadde 100% ansvar for) var det 15 av 56 (IKTL 1) og 8 av 30 (IKTL 2) som svarte.

I rene campusbaserte emner kan en sette av tid i undervisningen til besvarelse av emneundersøkelsene, men i rene asynkrone nettbaserte emner må man nøye seg med å oppfordre studentene til å utføre evaluering.

En noe sikrere metode for å få studentene i tale om vår undervisning er å benytte seg av refleksjonsnotat som del av de obligatoriske arbeidskravene, slik vi gjør i IKT og Læringsstudiene. Dette sikrer at samtlige studenter gir en eller annen form for kommentar som med større sikkerhet kan gi oss en pekepinn på om undervisningen treffer eller ikke. Fra våren 2022 vil refleksjonsnotat bli benyttet også ved ORG5005.

Konklusjon

Det er aldri helt enkelt å trekke klare konklusjoner når det gjelder hvorvidt man treffer med sin undervisning eller ikke, men ut fra kombinasjonen av emneevalueringer, refleksjonsnotat (der disse er brukt) og gjennomføringsgrad i mine emner er det rimelig å anta at min måte å undervise på har hatt effekt for mine studenters motivasjon for å lære.

—–
Referanser:

Headden, Susan, and Sarah McKay. “Motivation Matters: How New Research Can Help Teachers Boost Student Engagement.” Carnegie Foundation for Advancement of Teaching (2015)

Thompson, Peter. «Handbook of the Economics of Innovation», Elsevier (2010), Chapter 10 Learning by Doing, s.429-476

 

Forfatter: pagodejord

Førstelektor i IKT ved Handelshøyskolen Nord, tidligere lokalpolitiker for Høyre, tjenestepliktig befal i Sivilforsvaret (pensjonert), over 20 års erfaring med e-læring og 19 års erfaring med flipped classroom.