Meritteringsfundering

Nord universitet, har i likhet med andre tilsvarende institusjoner utviklet en ordning for merittert underviser. Ordningen er interessant og kriteriene gir oss som undervisere en god anledning til  å reflektere både over vår praksis og våre undervisningsmetoders plass i et både internasjonalt og nasjonalt forskningsperspektiv.

Ordningen har ikke uventet høstet kritiske bemerkninger, som referert i «Merittering av utdanningsfaglig kompetanse – hvor er vi og hvor skal vi?» av  Helen Bråten og Ingvild Andersen Helseth (2017). Her fremheves Hobbelstad (kommentator i Dagbladet) sitt syn som var at:

«Det som belønnes, er ikke å være en engasjerende, oppmerksom og formidlende kraft på podiet, det er å ha papirene i orden. Det er ikke å være en glimrende underviser, det er å kunne presentere seg selv som en glimrende underviser overfor kollegaer og overordnede som aldri har sittet i auditoriet ditt» (Hobbelstad 2017).

Hobbelstad har selvsagt et poeng, og som Førsteamanuensis Andenæs ved NTNU poengterte i en kommentar til Hobbelstad ville det «være ødeleggende om anstrengelser for å fremstå som god kommer i veien for anstrengelse for å faktisk være god» (Andenæs 2017). Men hun legger til at undervisning kan ikke  reduseres til kun det som skjer i direkte kontakt mellom foreleser og studenter, og påpeker at  «Min jobb er ikke å trollbinde studenter i fantastiske forelesninger»

Og dette er et, etter min mening, et vesentlig poeng. Undervisning er mye mer enn bare det som skjer i et auditorium, og handler om forberedelser, kunnskapsbasering, læringsmål og eksamensutvikling (Bråten og Helseth, 2017 og Andenæs, 2017). Andenæs understreker at dialog og kunnskapsutveksling med kolleger og studenter er helt sentralt og det er slik gode undervisnings- og vurderingsopplegg blir til (Bråten og Helseth, 2017 og Andenæs, 2017).

For egen del har det helt siden jeg startet å undervise i videregående (Hitra vgs.) og gjorde de første spede forsøk med flipped classroom og bruk av digitale kommunikasjonsformer i perioden 1999-2001, og total omlegging til studentaktiv undervisning (HiNe) i perioden 2002 – d.d., vært dialogen med studentene som har vært det vesentlige. Og når jeg har grublet på hvordan nå studentens «hjerte og hjerne» har det vært helt nødvendig å ta slike funderinger inn i menings- og kunnskapsutveksling med kolleger.

Utfordringene er å få  dokumentert dette på en god måte. Å vise til emneevalueringer og studenters tilbakemeldinger kan la seg gjøre, men de mange pedagogiske diskusjoner over en kopp kaffe med gode kolleger lar seg vanskelig dokumentere.

Jeg begynte tidlig å eksperimentere med blogg som dokumentasjonsbase, og etter at jeg fikk min førstelektor kompetanse i desember 2003, skjøt bruken av både websider, blogg og andre former for digital fremstilling av min undervisning fart og jeg begynte etter hvert å benytte meg av Universitetet i Tromsø sitt konsept for digital pedagogisk mappe via blogg.  I utgangspunktet benyttet jeg meg av min private konto på WordPress, men når Nord universitet startet sin egen bloggtjeneste ble alt flyttet over hit.

I min blogg på Nord universitet sin plattform har jeg samlet alle mine funderinger knyttet til egen undervisning, og samtidig organisert en del av innleggene i form av en pedagogisk mappe som utgjør både en  universitetspedagogisk CV og et profileringsdokument. Jeg har valgt å i hovedsak fokusere på min undervisnings- og formidlingspraksis i tiden etter at jeg fikk min førstelektorkompetanse.

I min pedagogiske mappe har jeg søkt å dokumentere følgende:

Kriterium 1: Fokus på studentenes læring

  • Beskrivelser av og begrunnelser for undervisning- og veiledningsopplegg (Eksempelvis: 1, 2, 3, 4)
  • Undervisningsmateriell og læremidler (Eksempelvis: 1, 2, 3 , 4 og 5)
  • Fagfellevurdering – kollegaveiledninger (Eksempelvis: 1, 2, 3, 45)
  • Studentevalueringer (Eksempelvis: 1)
  • Film/video av egen undervisning (i eller utenfor klasserom) (Eksempelvis: 1, 2)
  • Publiserte konferanse- og tidsskriftsartikler hvor studenters læring og pedagogikk er sentralt (Eksempelvis: 1)

Kriterium 2: Systematisk og reflektert utvikling av undervisning og veiledning over tid

  • Kommentarer til og refleksjon over egen undervisning, veiledning og  utviklingsarbeid (Eksempelvis: 1 )
  • Vise hvordan erfaringer og refleksjoner har bidratt til videreutvikling av egen undervisning- og veiledningspraksis. (Eksempelvis: 1)
  • Dokumentasjon av kurs- og konferansedeltakelse. (Eksempelvis: 1)
  • Ulike typer publikasjoner om undervisning og veiledning. (Eksempelvis: 1)

Kriterium 3: En kollegial holdning og fokus på kollektiv utvikling

    • Konferansebidrag (Eksempelvis: 1)
    • Artikler i tidsskrift, rapporter mm. (Eksempelvis: 1)

Jeg har organisert den pedagogiske mappen under overskriftene

En slik organisering skulle omtrentlig samsvare med en universitetspedagogisk CV, men der profildokumentet er integrert.

Denne bloggen  er i sin helhet viet mine refleksjoner over egen undervisning, og kan sånn sett sees på som et eneste stort profileringsdokument. Jeg har undervist i tradisjonelle emner i et auditorium, men det er nettbasert EVU som er min hovedarena og som derfor utgjør hovedvekten av mitt arbeide og følgelig er bloggens refleksjoner dominert av dette.

Men arbeidet er på ingen måte tilendebrakt. Å være underviser er en stadig søken etter ulike måter å formidle fagstoffet på en slik måte at studentene lar seg engasjere og derigjennom øker sin evne til å reflektere faglig. Det er, slik jeg ser det, når vi får studentene til å aktivt reflektere – både via forelesninger, utfordrende aktiviteter og praktiske gjøremål – at vi oppnår læring. Og ikke bare læring for studentene, men også for meg som underviser. Selv etter 22 år med undervisningsarbeid er jeg langt fra utlært i det å undervise og kommer heller aldri til å bli det.

Forfatter: pagodejord

Førstelektor i IKT ved Handelshøyskolen Nord, tidligere lokalpolitiker for Høyre, tjenestepliktig befal i Sivilforsvaret (pensjonert), over 20 års erfaring med e-læring og 19 års erfaring med flipped classroom.