Under en stein i skogen – et 20-års minne

Under en stein i cyberskogen ligger et merkelig, litt mosegrodd og bortgjemt nettsted. Det var datastedet til Tron Øgrim, en gang samfunnsdebattant og IT-spåmann par excellence.

Det hele startet i 1996 og jeg lar Tron selv fortelle:

Vi starta i FEBRUAR 1996 – for drøyt 270 uker sida … og i MESTEPARTEN av den tida Internett har BETYDD NO her på planeten (6 år hvis vi er nøkterne – 8 år hvis vi er VELDIG snille!) har vi holdt det gående. Riktignok med bare E(i)nStein i 1999 – og TO i 1998 – men vi VAR der! Yah!

Ingen kunne som Tron Øgrim levendegjøre håpet og drømmene om hva Internett og informasjonsteknologi kanskje kunne bety for verden.

Jeg hadde gleden av å drikke pils med Tron Øgrim i Mo i Rana (han  foreleste for HiNe sine IT-studenter ved flere anledninger) og det følgende innlegget er min personlige hyllest, i anledning at det bare er en knapp måned til vi kan feire 20 års jubileum for Stein nummer 100.

Innlegget ble første gang publisert på IT-huset i april 2001 på selve  jubileumsdagen for Stein nummer 100 der ute i skogen. 

En Stein i skogen – En personlig hyllest til et hemmelig datasted

Sigarillosrøyken henger tungt i rommet. Mozart dundrer fra anlegget og på stolryggen balanserer husets skogkatt fornøyd. Det er sent lørdag kveld og jeg skal skrive en hyllest til et hemmelig datasted. Et datasted som i år fyller 5 år og som snart har avlevert sin vevside nummer 100. Tankene vandrer tilbake til 1996 og til en mystisk vevside kalt Under en stein i skogen.

Fem år før dette, i 1991, ble Tim Berners-Lee sin oppfinnelse – World-Wide Web (WWW) presentert for Internetts brukere, av CERN. I 1993 kom vevleseren Mosaic og gjorde surfing på Internett til et eget begrep. I samme år kom de første norske vevsidene, laget av UNINETT.  7. mars 1995 ble Brønnøysund Avis første norsk avis på Internett. Så kom Dagbladet og så var plutselig Internett oppdaget av hele folket, inklusive våre folkevalgte.

I sene nattetimer mens vinterstormene pisket kontorvinduet satt jeg ved slutten av året 1994 og mekket på Høgskolen i Nesnas Internettsider. Koden ble skrevet i programmet Enkel Tekst og med en Macintosh som vevserver.  I februar 1995 var sidene klare og året etter var tiden kommet for å utvide dem med lenker til pedagogisk interessante vevsider. I denne prosessen kommer der e-post fra Melbu videregående skole med informasjon om deres pedagogiske sider – sider som senere skal bli kjent som Kunnskapstorget. I min videre søken snubler jeg så plutselig over en stein. Og det attpå til en hemmelig stein! Dermed kommer Tøgrim inn i mitt liv og verden blir plutselig full av ville, usannsynlig sannsynlige og sprelske spådommer om Internett og annet IT-dævelskap.

Tron Øgrim har skrevet om dampbiler og kryptering, om Internett i taklampa, om penger, bank, postkontor og bønder. Mye av det han har skrevet om IT er gitt ut i boka ”Kvikksølv – Åssen IT forandrer verden og livet ditt”. Etter eget utsagn falt han ut av videregående skole for 36 år siden, etter at han hadde brukt flere år på å sitte bakerst i venstre hjørne og lese science fiction under pulten. Dette har imidlertid ikke hindret ham i å aktivt slåss for at norske politikere og skolefolk skal skjønne at det må satses på informasjon i skolen. Dette betyr ifølge Tron Øgrim at det må satses på en PC med Internett til hver elev og lærer og godt utbygde bibliotek.

Samtidig peker han på at maskiner i seg selv ikke er nok. Det er menneskene, pedagogikken og nye roller for både elever og lærere som blir det viktigste i årene fremover.

Mange av Tron Øgrim sine synspunkter har fremkalt hoderisting, hevede øyenbryn og rynket nese. Men jeg har personlig aldri turt å avvise noe av det! For den mannen har det med å få rett, og dessuten skriver jeg dette på en datamaskin som bare er litt større enn et spillkort – en PalmPilot som var siste mote da Steinen var ett år. Og det ville jeg antakelig aldri trodd var mulig da jeg på slutten av 80-tallet satt som IT-student foran en Visual terminal tilknyttet en ND100 maskin.

Tro og tvil er nøye knyttet til IT og Tron Øgrim sine steiner får i alle fall meg til å reflektere over denne troen og tvilen. En slik refleksjon hos oss IT-brukere er etter min mening livsviktig, fordi uten den risikerer vi at den videre IT-utviklingen helt blir overlatt til perspektivløse politikere, byråkrater og kapitalister.

Jeg stumper sigarilloen og ser på klokken. Den er nå blitt 01:36 søndag morgen. Jeg hever pilsglasset i en stille hyllest og mens arien til Nattens dronning fyller rommet, håper jeg at Tøgrims IT-arier vil fylle cyberspace i mange år enda.


Tron Øgrim døde i mai 2007, men fortsatt finner du steinen hans ute i cyberskogen. Mye har skjedd på disse 20 årene men Tron Øgrims funderinger er vel verdt et besøk.

 

Noen tanker om pedagogikk i skyen

Asynkrone nettstudenter

Studenter som kun har kvelder og helger å jobbe med studiene på kan ikke bombarderes med forelesninger via ulike fancy digitale verktøy. Det de trenger er utfordrende arbeidskrav, god individuell veiledning og en eksamensform som måler hele arbeidsprosessen deres fra start til slutt.

De teorier vi har om læring er stort sett utledet fra psykologien. Mens psykologien beskriver hvordan folk oppfører seg, beskriver læringsteoriene hvordan folk lærer. Og hvordan folk lærer kan være så ymse, så det hjelper ikke nødvendigvis med en masse fancy digitale verktøy hvis vi ikke har en forståelse for hvordan læringsteorier kan støtte oss i arbeidet med å utforme og iverksette effektive læringsmiljø.

Selv startet jeg mine første funderinger om nettbasert undervisning tilbake i 1996 da jeg som IT-sjef ved daværende Høgskolen i Nesna jobbet sammen med forelesere i informatikk, naturfag og religion med fokus på videokonferansesystemet CuSeeMe og bruk av websider for formidling av undervisning. I 1999 – 2000 jobbet jeg i videregående skole og testet ut om det å sende elevene hjem og kjøre undervisning via direktemeldingssystemet ICQ kunne være en måte å løfte de mest demotiverte og gjøre dem interessert i fagstoffet. Og i 2001 var jeg tilbake ved Høgskolen i Nesna med undervisning innen IKT og Læring og Samfunnsinformatikk.

Første året som foreleser i samfunninformatikk gjennomførte jeg undervisningen i klassisk ex cathedra-stil og med fokus på pensumboken. De erfaringer jeg gjorde her var at forelesning som undervisningsform var uengasjerende og lite spennende både for studentene og foreleser. Så fra 2002 endret jeg samfunnsinformatikkfaget fra et forelesersentrert til et studentsentrert kurs og fokuserte på praktiske prosjekt og ikke «pensumforelesninger». Samme året begynte eksperimentering med å bruke LMS, i form av Moodle, og fra 2003 var dette en obligatorisk del av undervisningen ved HiNe.

I denne perioden gjennomgikk også etter- og videreutdanningsstudiene IKT og Læring 1 og 2 store forandringer, og gikk fra å være samlingsbaserte studier med noen få lokale studenter til å bli 100% nettbaserte og med en økende studentmasse fra hele Norge, og i en periode sågar med internasjonale moduler der studenter – både bachelor, master og PhD. – fra Spania, Portugal og Polen jobbet sammen med norske studenter.

Utgangspunktet for mitt arbeid med studenter har alltid vært konstruktivismen og jeg har alltid ment at læring er noe som kommer når man kan gjøre praktiske ting og reflektere over hva man har gjort. Praktisk arbeid og refleksjon gir studenten en mulighet til å integrere ny kunnskap med egen allerede eksisterende kunnskap og erfaring.

Når jeg skal sette i gang undervisning i mine fagemner ønsker jeg å bygge en plattform for studentene til å utvikle sin evne til å gjøre nye ting, oppøve kreativitet og oppfinnsomhet, gi lyst til å utforske, og ikke minst bli kritiske og reflekterende fagpersoner som ikke aksepterer alt de blir fortalt. Dette er etter min mening helt i tråd med det som normalt har vært universitetenes bærende funksjon, nemlig det å utdanne selvstendige kandidater med god vurderingsevne.

Så med bakgrunn i min forståelse av hvordan læring foregår er alt jeg gjør knyttet til studentaktiv læring, enten studentene kun befinner seg på nett eller i et forelesningsrom. Jeg har tidligere i denne bloggen fundert på «flipped classroom», en metode jeg har benyttet siden 2002, men her skal jeg konsentrere funderingene mine om undervisning i rene nettbaserte miljø.

Vi kan etter min mening ikke direkte overføre ordinær forelesningspraksis til nettet fordi omgivelsene er helt annerledes. En timelang kjedelig enveis-forelesning er like enveis kjedelig på YouTube som den var i forelesningssalen. Vi må heller ikke la de ulike digitale verktøyene få definere undervisningen, men heller bruke dem som en støtte for den pedagogikk vi til enhver tid mener er best for å oppnå læringsmålene.
Etter å ha jobbet med undervisning i nesten tyve år er jeg ikke i tvil om at den mest effektive pedagogikk for nettstudier, så vel som campusbaserte studier, er den som støtter studentaktiv læring og som gir mulighet for at studentene kan både jobbe med praktiske oppgaver og skriftlige refleksjoner knyttet til sitt praktiske arbeid.

I de nettbaserte IKT og Læring-studiene er studenten en helt spesiell type student. Vedkommende er i fullt arbeid som lærer enten i grunn- eller videregående skole, eller instruktør i forsvaret eller opplæringsansvarlig innen annen offentlig og privat virksomhet. Arbeidsgiver gir ikke fri for å gjennomføre studiene, så studentene må bruke kvelder og helger på sitt arbeid. Denne type studenter kan ikke undervises via Zoom eller ulike former for webinar. Arbeidet må gjøres helt asynkront og kontakten med foreleserne skjer via e-post eller forum i Canvas. Likevel skal de aktiviseres. Hvordan gjør vi det?

I IKT og Læring benytter vi oss av tre elementer:

1. Obligatoriske arbeidskrav
2. Obligatorisk individuell veiledning
3. Mappeevaluering som eksamensform

Arbeidskravene vi gir er tidsaktuelle og såpass omfattende at studentene må engasjere seg i innholdet over lengre tid, blir utfordret av kompleksiteten og dyttet utenfor egen komfortsone. På den måten sikrer vi mest og best mulig læring for hver enkelt. Videre er arbeidskravene så konkrete at studenten ikke er i tvil om hva som skal gjøres. Siden alt foregår på nettet, og asynkront, må det ikke oppstå uklarheter som hindrer studentene i sitt arbeid.
Når studentene leverer til veiledning er det under en klar forutsetning at det de leverer kun er utkast. Nå starter den store jobben for oss som er fagansvarlige på IKT og Læringsstudiene. Å gi individuell veiledning om hva som kan forbedres til nærmere 100 studenter er en omfattende prosess, men helt nødvendig for den enkelte students læring.

Når jeg gir individuell tilbakemelding søker jeg alltid å peke på hva som er gjort, hva som kan gjøres bedre og hvordan studenten kan gå frem for å forbedre sin besvarelse frem mot mappestenging.

Når vi kommer frem til eksamen har studentene gått gjennom en prosess som starter med omfattende arbeidskrav, individuell veiledning av den enkeltes arbeid med arbeidskravene og videreutvikling av den enkeltes besvarelse.

At dette er en pedagogisk tilnærming som virker viser både gjennomstrømningen av kandidater og emneevalueringene. Som i de fleste år IKT og Læring 1 og 2 har blitt evaluert av studentene er det også for vårsemesteret 2020 gode resultat. Snittresultatet ligger på 4.45 som det beste og 4.0 som det laveste.

Ut fra dette konkluderer jeg med at det er pedagogikken og ikke de digitale verktøyene som er sentrale i nettundervisning. Studenter som kun har kvelder og helger å jobbe med studiene på kan ikke bombarderes med forelesninger via ulike fancy digitale verktøy. Det de trenger er utfordrende arbeidskrav, god individuell veiledning og en eksamensform som måler hele arbeidsprosessen deres fra start til slutt.

Se ellers mine tanker om studentaktiv undervisning og vurderingsformer.

I filmen under finner du mitt 10 min. foredrag fra Nettpedagogisk fagdag om studentaktiv læring når studentene kun er på nett.

Tips om nettundervisning

Med en plutselig overgang fra analog til digital undervisning må en regne med at det blir press på de anbefalte verktøyene. Her kommer mine råd basert på min erfaring fra det å drive nettbasert undervisning.

Asynkron undervisning

Når mange skal bruke verktøy som driftes sentralt kan det oppstå oppkoblingsproblemer, samtidig kan det være vanskelig for studenter med barn å følge synkrone forelesninger. Vurder derfor om du kan lage små video- og lydsnutter som studentene kan gjennomgå i eget tempo. Nå kan det også være tid for å se på om sosiale medier, og kanskje også dataspill kan brukes inn i undervisning.
Bruk gjerne smartmobilen din for å ta opp små filmer eller lyd-snutter. De fleste datamaskiner har også innebygget kamera og filmopptaksprogram.
Husk at PowerPoint har opptaksfunksjon som gjør din  presentasjon om til en film (mp4). Du kan velge mellom å ha video av deg selv i et hjørne, eller bare ha lyd. – NB! PowerPoint er et multimedia-verktøy. Det er ikke meningen at lysbildene skal fylles med tekst! Bruk bilder og stikkord så langt det lar seg gjøre. Vurder å opprette en profil på YouTube og last opp dine videosnutter der. Disse kan så raskt og enkelt bygges inn i Canvas.

 

Gjør det enkelt

Keep It Simple Stupid er et ordtak som passer nå. Ikke bruk tid på å lage «perfekte» videoer og digitale presentasjoner med verktøy du aldri før har brukt. Studentene setter som regel pris på det enkle, og de godtar at ting ikke er «perfekt».

 

Klare og realistiske arbeidskrav

Ting Tar Tid, særlig når det er digitalt, og særlig når vi er i en nasjonal krise der studentene kan ha en rekke andre ting som også skal håndteres. Lag arbeidskrav som er krystallklare og ikke til å misforstå. Sett romslige tidsfrister for innlevering av arbeidskravene.

 

Lag diskusjonstråder, og vær tilgjengelig online

Sett opp diskusjonstråder i Canvas og oppmuntre studentene til å engasjere seg i faglig diskusjon. Delta selv aktivt. Vær tilgjengelig online i kontortiden, slik at du raskt kan svare på spørsmål via e-post eller via Canvas.

 

Organiser Canvasrommet

Prøv å gjør Canvasrommet til ditt fag oversiktlig slik at det er lett for studenten å finne oppgaver og fagressurser.

Historisk på NORDLAB

For første gang har studenter kjørt egenprodusert øvelse på NORDLAB.

Det er studentene ved Handelshøyskolens Master i Beredskap- og kriseledelse som i fagemnet Digital beredskap kjørte en dagsøvelse den 11. februar der scenarioet kombinerte cyberangrep med mer klassisk terroraksjon.

Bakgrunnen for at studentene planla og kjørte en slik øvelse var at fagemnet Digital beredskap er organisert etter prinsippet om omvendt klasserom og studentaktiv undervisning, og da var det viktig at studentene fikk ta regien på minst en av samlingene. Fagemnet er organisert i form av to to-dagerssamlinger og en en-dagers.

Når NorSIS sin siste rapport om trusler og hendelser som kom i januar 2020 slår fast at trenden nå er å angripe mennesker fremfor sikrere maskiner og nettverk, blir det enda viktigere for hver enkelt av oss å ha mer kunnskap om informasjonssikkerhet, og det er nettopp denne økte bevisstheten emnet Digital beredskap har fokus på.

Ca. 15 studenter har vært aktivt med fra dag 1 på campus i Bodø og er de som hadde regien på samlingen 10. og 11. februar. Mange av studentene har solid erfaring fra ulike sider av beredskapsspekteret og gjennom gode diskusjoner har de utviklet en øvelse som også kan brukes av NORDLAB i andre settinger.

Det var etter en brainstorming mellom Hege Christin Stenhammer, seniorrådgiver ved NORDLAB og undertegnede at ideen om å la studentene selv utvikle og kjøre en øvelse dukket opp. Hege sin ide var basert på at studentene allerede hadde deltatt i øvelser ved NORDLAB og at dette ville være neste logiske steg i deres læring, og dette ga meg en god anledning til å aktivisere studentene.

Norge er et av verdens mest digitaliserte land og et bortfall av digital infrastruktur kan potensielt få katastrofale følger. Derfor er det så viktig at hver enkelt av oss, uansett om vi er i rollen som privatperson, ansatt eller leder har en høy bevissthet på digitale trusler.

 

Vurderingsformer

Jeg har benyttet meg av følgende vurderingsformer gjennom min tid som underviser:

  • Ordinær skriftlig eksamen med penn og papir
  • Ordinær skriftlig eksamen med bruk av egne datamaskiner/ bruk av institusjonens datamaskiner (Word og opplasting i Inspera)
  • Individuell muntlig på campus
  • Individuell muntlig via Skype
  • Hjemmeeksamen levert via Moodle, Canvas og Inspera
  • Mappeevaluering levert via Moodle, Fronter, Canvas og Inspera

Av disse vurderingsformene er det kun mappeevaluering jeg anser som egnet ut fra min undervisningsfilosofi og min bruk av omvendt klasserom.

Mappevurdering er en arbeids- og vurderingsform som brukes mer og mer, og i stor grad erstatter tradisjonell skriftlig eksamen. Dette er en vurderingsform som betrakter studentenes arbeidskrav som en prosess, der målet er at kommentarene studenten får på ett arbeidskrav skal kunne videreutvikle deres læring til neste arbeidskrav (Dyste & Engelsen, 2005). Mappen blir dermed en samling studentarbeid gjort over tid, og tanken er at studentens egenaktivitet, refleksjon og selvvurdering blir fremtredende i denne prosessen. Innenfor mappevurdering vil særlig formativ vurdering vektlegges (Taasen, Havnes & Lauvås, 2004). Dette er underveisvurdering av et uferdig produkt, slik at vurderingen rettes mot studentens lærings- og utviklingsprosess frem mot det ferdige produktet.

Det finnes ikke én bestemt måte å gjennomføre mappeevaluering på og vi kan si at denne vurderingsformen er et rammeverk som sier at studenten skal lære gjennom å produsere, og at det er studentens produksjon og læring som evalueres.

Som arbeids- og vurderingsform innebærer altså mappeevaluering et pedagogisk grunnsyn som nettopp vektlegger egenutvikling, selvstendighet og refleksjon.

Siden vi her snakker om et rammeverk er det altså ikke slik at studenten nødvendigvis skal levere en fysisk mappe med produkter, ei heller en digital mappe med filer. «Mappe» i denne sammenhengen er ofte rett og slett et fastsatt antall obligatoriske arbeider og studentens arbeids- og læringsprosess med disse, som dokumenteres i form av besvarelser levert til veiledning og deretter til endelig evaluering.

Ved Nord universitet benyttes Canvas som LMS og Inspera som eksamenssystem. Mine studenter finner arbeidskrav og tilhørende fagstoff i det enkelte emnets Canvasrom, og leverer til veiledning via Canvas sitt oppgavesystem. Til endelig innlevering (mappestenging) benyttes Inspera.

En sentral del av min bruk av mappeevaluering har vært de individuelle tilbakemeldingene på hvert enkelt arbeidskrav. Siden 2019 har jeg også utviklet det jeg har valgt å kalle «generelle veiledninger» for enkelte arbeidskrav, der forventninger til studentene, generelle tips og råd om oppbygging av arbeidskravets analytiske del eller spesifikke tekniske tips og råd knyttet til eventuelle tekniske produkt, ol. er beskrevet. Disse veiledningene er også å regne som sensorveiledninger og gjøres tilgjengelig for studentene i Canvas med en gang den individuelle veiledningen starter.

Er det så slik at enhver tilbakemelding i seg selv er grei nok og en mer enn tilstrekkelig for å løfte den enkelte student? I følge Hattie og Timperley (2007) er det ikke slik. For å dekke gapet mellom studentens faktiske forståelse og det mål jeg som underviser ønsker at de skal oppnå er det viktig at vurderingen treffer den kunnskap som allerede finnes hos studenten (Hattie & Timperley, 2007; Sadler, 2009).

Jeg har særlig jobbet mye med nettbasert etter- og videreutdanning for folk i full jobb. Disse er i hovedsak lærere, eller de jobber med ulike former for internopplæring i egen virksomhet. Disse studentene har derfor stort sett en solid bakgrunn innen undervisning, slik at det blir viktig å formulere gode og utfordrende arbeidskrav som presser studentene ut av komfortsonen og inn i læringssonen. Shute (2008) peker på at når målet er  utfordrende nok til at studentene blir motivert til å jobbe, og både underviser og studenter føler en forpliktelse og mening med målet, da er kriteriene til stede for gode tilbakemeldinger.

Når jeg gir individuell tilbakemelding søker jeg alltid å peke på hva som er gjort, hva som kan gjøres bedre og hvordan studenten kan gå frem for å forbedre sin besvarelse frem mot mappestenging. Dette er i tråd med det Hattie & Timperley (2007, s. 88) omtaler som de tre sentrale spørsmål: Hvor vil jeg? (feed up), Hvordan komme dit? (feed back), Hva er neste skritt? (feed forward).

Mappeevaluering med klart definerte og faglig utfordrende arbeidskrav, etterfulgt av god veiledning, er helt sentralt for å få til god studentaktiv undervisning, enten dette er nettstudier eller campusbaserte studier.

Ut fra tilbakemeldinger fra studentene i de to nettbaserte studiene IKT og Læring 1 og 2 har jeg stort sett klart å gi gode og konkrete tilbakemeldinger. Her er et knippe uttalelser hentet fra refleksjonsdelen av besvarelsene:

  •   Veiledningen gitt av faglærer var tydelig og konkret
    – Student, IKT og Læring 1, 2015
  •   Det var en konkret og god veiledning jeg mottok på min første utgave av arbeidskravet
    – Student, IKT og Læring 1, 2015
  • Takk for god veiledning.
    – Student, IKT og Læring 1 (IKT1002), 2017
  • Jeg vil takke for gode tilbakemeldinger fra veileder. Jeg har lært utrolig mye av dette arbeidet, spesielt i etterarbeidet med teksten min!
    – Student, IKT og Læring (IKT1002), 2017
  • Rettleiinga var veldig inspirerande.
    – Student, IKT og Læring (IKT1002), 2017

__________

LITTERATUR

  1. Dysthe, Olga & Engelsen, Knut Steinar (2005). Mapper som pedagogisk redskap. Perspektiver og erfaringer. (2. utg.) Oslo: Abstrakt forlag.
  2. Taasen, Inger, Havnes, Anton & Lauvås, Per (2004). Mappevurdering. Av og for læring. (1.utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk forlag.
  3. Hattie, John & Timperley, Helen (2007). The power of feedback. Review of Educational Research, 77 (1), 81-112.
  4. Hattie, John & Yates, Gregory (2014). Synlig læring. Hvordan vi lærer. Oslo: Cappelen Damm.
  5. Shute, Valerie J. (2008). Focus on Formative Feedback. Review of Educational Research, 78 (1), 153-189.

HUSKELISTE for lagførere og troppsjef – med IT-sikkerhetsvri

Enten vi vil det eller ei dundrer digitaliseringen av samfunnet videre i stor fart. Vi omgir oss med flere og flere digitale verktøy; smarttelefoner, nettbrett, smartfjernsyn og smarte hus. I en slik virkelighet er hver og en av oss nødt til å se vår egen rolle, og det ansvar vi har, for å bidra til en positiv utvikling av de mange muligheter de digitale tjenester gir oss. Men når vi av eget fritt valg gjør oss til dels avhengig av ulike digitale løsninger må vi også være aktivt med å bygge en god sikkerhetskultur både hjemme hos oss selv og på jobben. Og på jobben er det ledelsen som skal – gjentar skal – være en aktiv inspirator til å bygge en solid sikkerhetskultur. Her kommer en liten huskeliste laget i anledning oppstarten av emnet Digital beredskap:

   Fritt etter Heimevernets skole- og kompetansesenter

BEFALETS MOMENTLISTE

Oppdragsløsning:

  • Finnes det en intensjon bak din virksomhets IT-sikkerhet?
  • Sjefens plassering (uansett nivå) styres av to faktorer:
    1. Har du/ øverste ledelse oversikt over mulige IT-sikkerhetstrusler?
    2.
    Har du/ øverste ledelse gjort noe for å påvirke din og dine kollegers IT-sikkerhetsbevissthet?

Omsorg for dine menn:

  • Holder du dine ansatte orientert om mulige IT-sikkerhetstrusler og hvordan møte dem?
  • Får dine ansatte jevnlig faglig påfyll om IT-sikkerhet?
  • Kontrollerer du dine ansattes kunnskap og bevissthet om IT-sikkerhetstrusler?
  • Følger du opp IT-sikkerhetsarbeidet i egen virksomhet?

Vedlikehold:

  • Har du rutiner for vedlikehold av virksomhetens IT-sikkerhetsbevissthet? (Eller er alt helt Texas?)
  • Kjenner du nivået på kunnskap om IT-sikkerhet blant dine ansatte?
  • Sjekker du jevnlig dine ansattes kunnskap om og holdninger til IT-sikkerhet?

Kontroll under feltforhold:

  • Har alle dine ansatte oppdatert IT-verktøy, med siste sikkerhets-patcher, og vet de å bruke verktøyet?
  • Har alle ansatte gode og sikre passord?
  • Kjenner dine ansatte til virksomhetens IT-sikkerhetsregler og personvernregler?
  • Er det på plass klare instrukser for håndtering av ulike IT-sikkerhetsbrudd i din virksomhet?
  • Lar du det gå rutine i å følge opp og kontrollere at alle i din virksomhet kjenner til IT-reglement, og regler for IT-sikkerhet og personvern?

Vaktposten:

  • Har du kontroll på at de ulike tekniske beskyttelsestiltakene/verktøyene fungerer?

Sikkerhet:

  • Har du fokus på IT-sikkerhet ifm trening, øving og oppdragsløsning?
  • Gjennomfører du jevnlige risikovurderinger knyttet til den digitale delen av din virksomhet?
  • Rapporteres avvik og uønskede hendelser inne IT-sikkerhet/ IT-bruk?

Det er din plikt som leder å få sjekket, testet og kontrollert alt teknisk IT-sikkerhetsutstyr og alle IT-sikkerhetsrutiner. Det er din plikt som leder å sørge for at overnevnte momenter går i orden. Det er enhver ansatt sin plikt å sørge for god IT-sikkerhet i sin virksomhet.

Studentaktiv undervisning – et spørsmål om oppgavedesign ikke digitale verktøy

Etter mange år som veileder og underviser både i videregående og ved høyskole/universitet er det min klare overbevisning at når en skal gå fra den klassiske forelesning til mer studentaktiv undervisning, er det ikke digitale verktøy som er viktig men at man har et klart fokus på hvilke arbeidsoppgaver studentene skal holde på med. Dersom ikke oppgavene er utfordrende og inspirerende, og gir anledning for utstrakt kreativitet fra studentenes side, vil omvendt undervisning ha lite for seg uansett hvor digitalisert den er.

_____

Å snu på undervisningen

Omvendt undervisning (flipped classroom) er en måte å få til mer aktiviserende og varierte lærings- og vurderingsformer i et fag. Dette er egentlig ikke noe nytt, men med utstrakt tilgang til ulike digitale verktøy har det blitt enklere å gjennomføre.

Det er en rekke læringsbegreper som ligger i bunn for studentaktiv undervisning, og fokuset er på en studentsentrert tilnærming; altså at studentene er mer aktive i selve læringsprosessen. Dette er jo i klar motsetning til den klassiske universitetsforelesningen der foreleseren er i sentrum og der studenten automatisk inntar en mer passiv rolle i læringen og overføringen av kunnskap (Micheal, 2006 i Noora Hamdan et al., 2013).

«Aktiv læring» er definert som en prosess hvor studenter engasjere seg i aktiviteter som tvinger dem til å reflektere over det aktuelle fagemnet, noe som øker studentens læring og prestasjon (Prince, 2004; Micheal, 2006 i Noora Hamdan et al., 2013: 7).

Etter å ha jobbet med studentaktiv undervisning i høyere utdanning siden 2002 er jeg ikke i tvil om at dette er det rette.

Straks vi snur forelesningsrommet fra et klassisk «foreleser snakker og studenten hører etter» (og sjekker nettaviser, Facebook og lignende) legger vi en atskillig større bør på den enkelte students skuldre. Plutselig forventes studenten å ha sett/hørt forelesninger (video eller lyd), samt lest eventuelle aktuelle tekster før man møter i auditoriet. Og når studenten har kommet seg til forelesningsrommet er det denne og dennes kolleger som overtar aktiviteten ut fra de oppgaver (prosjekt) som foreleser har konstruert.

Som fem undervisere fra Universitetet i Bergen påpeker i Khrono den 8. februar 2020 er studentaktiv undervisning ikke uproblematisk. Forfatterne peker på at forskning viser «at studenter *føler* at de lærer mindre av studentaktive undervisningsmetoder, samtidig som de *faktisk* lærer mer.»

Min erfaring er den samme som det disse underviserne fremholder, nemlig at når studentene blir satt i situasjoner der de må jobbe selv, tenke selv, ta valg, jobbe i team, ikke finner noen form for fasit, og der de kan ta feil – med andre ord er langt utenfor egen komfortsone – da kommer læringen.

For at dette skal fungere må det være klart fra første dag at emnet kjøres studentaktivt og at arbeidsdagen på universitetet har fokus på praktisk prosjektarbeid. Studenter kan gjerne nokså høylytt mene at alle forelesninger bør strømmes og at foreleser bør benytter flere digitale medier i sin undervisning, men slike ønsker kan like gjerne bunne i at studenten helst vil slippe å møte opp til den enkelte forelesning. Siden universitetsforelesninger sjelden er obligatoriske er jo oppmøte ikke nødvendig og det skulle da også bare mangle. En student er et voksent menneske som frivillig har valgt å ta høyere utdanning og ikke en elev som må holdes i hånden frem til eksamen.
Dette betyr imidlertid ikke at ikke forelesningene skal kunne være både aktive og inspirerende for de som velger å møte opp i auditoriet.

Hva gjør man så dersom studentene ikke har satt seg inn i forelesningene på forhånd? Er det kun et lite mindretall som ikke har satt seg inn i fagstoffet er det bare å kjøre på med oppgaver. På denne måten belønnes flertallet og det gis et signal om at å stille forberedt er en forutsetning.
Dersom flertallet ikke har sett på de digitale forelesningene har en ikke noe annet valg enn å kjøre ordinær forelesning, og så sette i gang med studentaktiviteten. Her er det selvsagt ulikt fra foreleser til foreleser hva som menes med «ordinær forelesning», men for min del betyr dette at jeg går gjennom tematikken (hele eller deler, alt etter om dette er et lengre studieforløp eller kortere samlingsbasert) i form av forelesning fra ca. 30 til 40 minutters varighet.

Min erfaring fra campusbaserte studier er så langt at første samlingsdag/forelesningsdag må kjøres noenlunde i klassisk forelesningsstil slik at studentene får tak på tankegangen bak omvendt undervisning.

De enkleste studiene å kjøre studentaktiv undervisning i er de rene nettbaserte, og da særlig den asynkrone typen som Handelshøyskolen Nord’s IKT og Læring 1 og IKT og Læring 2.

Her har vi nå i mange år kjørt utelukkende på studentaktive læringsformer og tilhørende vurderingsformer, og har klart å skape godt samsvar mellom læringsutbyttebeskrivelser, læringsaktiviteter og vurderingsformer.
Studentene i IKT og Læring finner alle forelesningene og annet fagstoff (pensum) klart i Canvas når studiene starter opp, og fokuset deres er på å gjennomføre to arbeidskrav i hvert emne. Arbeidskravene prøver å kombinere praktisk bruk av ulike digitale verktøy/medier med skriftlig analyse forankret i relevant teori. Samtlige arbeidskrav skal leveres til veiledning og hver enkelt student får individuelle tilbakemeldinger på hvordan produktene/besvarelsene kan forbedres før de skal lastes opp til endelig mappeevaluering.

Har dette så fungert?

Vi har de siste årene sett at det i samtlige emner i IKT og Læringsstudiene ligger scoren på «Hva jeg skal lære», «Relevans», «Pensum», «Variasjon av undervisningsform», «Fagstoff formidling», «Faglig veiledning», «Digitale verktøy», «Organisering av undervisning» og «Generell fornøydhet» over 4, og varierer fra 4.97 til 4.41.
Lavest score får studentens gjennomsnittlige tidsbruk per uke i det enkelte emnet. Her ligger scoren stort sett på rundt 1.90 til 2.14. Men dette betyr at studenten benytter mellom 3 og 9 timer pr. uke på emnet, og for et rent asynkront nettstudium uten noen form for «live undervisning» og som retter seg mot fagfolk som er i full jobb må dette regnes som helt normalt.

Unødvendig med mange digitale verktøy

Mange forelesere forventer at de må benytte en hel rekke med digitale verktøy for å kunne kjøre omvendt undervisning, og da særlig når undervisningen blir rent nettbasert.
Selv har jeg siden 1996 eksperimentert med ulike digitale verktøy så som klassiske websider, Wiki, Blog, Audacity, CuSeeMe, Adobe Captivate, YouTube, Vimeo, icq chat, Facebook, Twitter, Second Life, SoundCloud og ulike dataspill for å kunne gi en bedre og mer variert gjennomgang av fagstoffet. Min eksperimentering med ulike digitale verktøy skjøt særlig fart rundt 2006 og siden 2003 har ulike LMSer (Moodle, Fronter og nå Canvas) blitt benyttet som digitale rom for undervisningsressursene.

Men har alle disse verktøyene i seg selv vært nødvendig? Basert på egen erfaring så langt vil jeg si nei til dette. Selv i nettbaserte studier vil det viktigste være klare og tydelig strukturerte arbeidskrav, der studenten ikke er i tvil om hva som skal utføres og hva som er forventet, og ikke minst – at tematikken er aktuell for studentenes arbeidsvirkelighet. Deretter er den individuelle veiledningen helt sentral i å sikre at flest mulig studenter kommer gjennom studiet med økt læring. Forelesningene kan bestå kun av blogginnlegg og PowerPoint-presentasjoner, og så lenge de er fokuserte og godt lagt opp vil dette være tilstrekkelig. Samtidig kan man selvsagt også lage lydinnlegg (selv har jeg laget krimhørespill a la radioteateret), korte YouTube-videoer (jeg kaller dem triggere) og tegneserier. Her er det egentlig kun et spørsmål om hvor kreativ man er som foreleser. Men igjen; det er først og fremst utformingen av arbeidskravene og den individuelle veiledningen som er nøkkelen til suksess. Det samme vil gjelde for campusbaserte samlinger.

Vi skal oppøve selvstendig tenkning og vurderingsevne

Universitetsstudier har alltid hatt som funksjon å utdanne selvstendige kandidater med god vurderingsevne og god evne til kritisk tenkning. Derfor må vår undervisning være lagt opp slik at vi oppøver disse evnene, og det gjøres ikke ved timelange strømmede forelesninger. Men det kan definitivt gjøres ved å gi studentene anledning til å arbeide praktisk med relevante problemstillinger. Og i mitt undervisningsvirke har selve pilaren alltid vært studentaktiviteten, og denne har opp gjennom årene hatt fokus på ting som bevisstgjøring knyttet til seksuelle overgrep mot barn på internett, på oppstart av selskap med fokus på droner og utforming av øvelser der cyberangrep kombineres med terrorangrep (NORDLAB). Og i de nettbaserte studiene er arbeidskravene utformet ut fra hva som til enhver tid er faglig relevant for undervisere/instruktører.

På tross av årelang eksperimentering med ulike digitale medier/verktøy er jeg altså ingen tilhenger av utstrakt bruk av digitalisering som del av undervisningen. Der dette har en misjon for å klargjøre fagstoffet er det helt greit, men det erstatter ikke klart definerte og tidsaktuelle prosjektoppgaver og individuell veiledning.

Digitalisering gir ikke i seg selv økt studentaktivitet

Digitalisering gir ikke i seg selv økt studentaktivitet, men ulike digitale medier/verktøy kan selvsagt lette underviserens distribuering av fagstoffet. Og ikke minst; studentenes bruk av ulike digitale medier/ verktøy for å løse arbeidskravene vil gi dem økt forståelse for hvordan slike verktøy/ medier kan benyttes for å effektivisere ulike oppgaver, hva de kan innebære for den enkeltes hverdagsliv; herunder personvern og lignende, hvordan slike verktøy kan benyttes til å skade individ og samfunn, og hvordan de kan støtte læringsaktiviteter. På mange måter kan en si at det er viktigere at studentene får benytte en rekke ulike digitale verktøy/ medier enn at foreleseren benytter dem som del av sin undervisning. Men så skal en selvsagt ikke underslå at gir man studentene i oppdrag å benytte slike verktøy, kan man ikke selv være helt blank på det digitale.

Og som for alt som har med mennesker å gjøre finnes det ingen fasit. Det må derfor til enhver tid være opp til den enkelte forelesers kjennskap til sitt fags egenheter og de studenter denne har, som avgjør hvilken undervisningsmetode og hvilke digitale verktøy som vil være fornuftig.

______________

Kilder:
Noora Hamdan, Patrick McKnight, Katherine McKnight, & Arfstrom, K. M. (2013). A review of Flipped Learning: George Mason University.

 

 

 

 

The Emperor’s New Clothes, AKA MOOC – The Revolution that never was

I have over 16 years’ of experience with using various LMS as an instructor; – ten years’ experience with Moodle and six years experience with Fronter. I also have close to 20 years’ of experience of using open resources like web, wiki, blog, twitter etc. as tools for presenting my various lectures. In 2014 I started experimenting with Canvas and are now using it on permanent basis since Nord University have chosen this as their official LMS.

Based on my various experiences I wrote a blog post on my thoughts on the concept of MOOC and LMS in 2014, updated it in 2017 and here is yet another update. This time it’s due to Audrey Watters excellent «The 100 Worst Ed-Tech Debacles of the Decade» from December 2019. Here she writes about MOOC that «So gone — mostly gone, at least — are the free online courses. Gone are the free certificates. The MOOC revolution simply wasn’t».

For many years universities and colleges have been using Learning Management Systems (LMS) to administrate students and lecturers. It is often introduced with the buzz words of «Digitization», «Learning» (as in «better learning») and with the more or less unspoken intention of dragging unwilling lecturers into the Digital Age. The latest addition to this way of distributing higher education is a concept called xMOOC and cMOOC.

This new acronym stands for Massive Open Online Course and signifies online courses aimed at unlimited participation and open access via the web. In addition to traditional course materials such as videos, readings, and problem sets, MOOCs provide interactive user forums that help build a community for students, professors, and teaching assistants. Though said to be a recent development in distance education which began to emerge in 2012, it is in fact just what many university colleges, both in Norway and in other countries, have been doing since the emergence of Web 2.0, including the interactive user forums.

The advocates of MOOCs points to that traditional online courses charge tuition carry credit and limit enrollment to a few dozen to ensure interaction with instructors. The MOOC, on the other hand, is usually free, credit-less and massive. Right. I am sure this is marvelous arguments in the USA. Good for them! But in Europe and in Norway where higher education, including online courses, usually are free of charge and institutions need students to take credit points in order to get funding’s from the government, MOOC as such may not be that awe-inspiring.

But its focus on high quality audio-visual lectures and large masses of students might encourage the development of more online courses in English thus increasing the possibilities of internationalisation of Norwegian higher education, especially in smaller University Colleges. And as professor Morten Flate Paulsen says it in his blog post «MOCKING MOOCS«:  «This initiates a welcome debate about all the good online education initiatives during the last decades – and how we can improve future online education».

I have recently experimented with one MOOC platform for students in Social Informatics, based on my Wiki, and named «Social Informatics – Much Ado About ICT in Society» (Not fully developed, just a test MOOC). I have also had a look at the MOOC platform called Canvas. My sentiments so far may best be described quoting Queen Victoria: «We are not amused». As far as I am concerned this is just another LMS. I know that Canvas stated that «Compared to other LMS, Canvas is “a paradigm shift” because it is “open-sourced, cloud-based, and features new technology and an updated experience». Ok? But the LMS Moodle is also open-sourced,  most LMS may be based on cloud computing or resources placed in the cloud (The «Cloud» is strictly speaking nothing more than a set of Internet Services…and the Internet is this big network «out there» in the clouds so to speak…). I’ll buy the «new technology» bit (I think), but «updated experience»? Are someone forgetting that it should be the content that matters, not the system?

Why on earth do we want to spend money on buying new versions of classical Learning Managment Systems, if the aim is to provide open and free educational resources?

Update: In 2017 it was decided that Canvas was to be the preferred LMS for most of our universities and colleges, replacing Fronter (and Moodle). I have for some time had a free instructor account on Canvas and have there experimented with creating courses, etc. I have to say that my sentiments today is the same as when I originally wrote this post in 2014. Canvas may to some extent be more modern in its design than Moodle and Fronter, but it is still very much yesterdays solution to yesteryears challenges.

A LMS gives us a set of administrative tools to know how many students are enrolled in our courses, to send them individual and group messages and to let them upload assignments, and of course – a tool for us to upload and organize our lecturing resources. But personally I still think that open resources like blogs, wikis and various other social media are much better suited for online lectures, both as part of asynchronous online courses and blended learning/flipped classroom. A combination of social media tools gives not only an open resource that may be viewed without logging in, but also makes it possible to support adaptive learning, allowing students to create and navigate their own personal learning path. A LMS is in comparison nauseating linear.

LMS offer a means of regulating and packaging pedagogical activities by offering templates that assure order and neatness, and facilitate an assurance that lecturers at least upload their Power Points and that there is a way to reach all students with general and specific information. But it is not a tool that in it selves support learning. And this makes, in my opinion, the whole concept unnecessary. In fact, if a tool in it selves was the main thing, many universities, including Nord University, already have Office 365 available and thereby everything necessary to distribute lectures digitally, as well as interacting with students asynchronously as well as synchronously. The package includes blogging tool, video conference tool (Skype for Business) and Yammer for discussions (From 2020 Skype will be  discontinued, and Teams will be the tool for both video Conferences and discussions), Office Mix for interactive lessons, etc. So, who needs Canvas?

In fact, what we do need is the understanding that in university education it is content that matters, not tools. When we address our students, we are still doing so based on good old pedagogical theories. The use of digital tools has made some old ideas as «Flipped Classroom» easier to do, but so far, I have yet to see any technology revolutionising teaching and learning.

See also my post from Sept. 2014: «What Will Happen to MOOCs in Norway?«

Dronene flyr i skumringen – et prosjektbasert undervisningsopplegg

Høsten 2018 fikk jeg ansvar for innføringsfaget på førsteåret i bachelor i Digital økonomi og organisasjon. Her skulle økonomistudenter introduseres til en helt ny bachelor, som veksler mellom det merkantile og det digitale. Med rene teknologistudenter kan en holde fokuset på det tekniske, men her skulle jeg jo være del av et hele der det teknologiske og det merkantile skulle gå hånd i hånd.

Jeg bestemte meg for å holde meg til den formen for undervisning jeg foretrekker, nemlig flipped classroom og med en prosjektbasert tilnærming.

Ut fra dette formulerte jeg følgende undervisningsopplegg basert på to arbeidskrav, veiledning og mappeevaluering.
___________________________________

Dronene flyr i skumringen…

(helt uavhengig av og fritt etter en barnebok fra 1978 og NRK hørespill fra 1979)

Vi skal i denne innføringsmodulen i størst mulig grad sette teorien inn i en praktisk sammenheng og vi gjør det ved to obligatoriske arbeidskrav, og utstrakt bruk av «omvendt klasserom». Bacheloren i Digital økonomi og organisasjon skal oppøve evnen til både praktisk arbeid og faglig refleksjon knyttet til skjæringspunktet mellom informasjonsteknologi, organisasjon og ledelse. Dere skal ikke bli informatikere eller datateknikere, men mer analytikere som skal kunne gi råd om bruk av digitale verktøy tilpasset aktuelle situasjoner i en virksomhet, enten den er en privat bedrift eller en offentlig organisasjon. Denne første modulen skal gi dere en innføring i noen relevante tema, og en første utprøving av noen digitale verktøy. De to obligatoriske arbeidskravene vil være en viktig del av denne innføringen og danner mappen deres, som dere så skal evalueres på til eksamen.

Obligatorisk arbeidskrav 1

Arbeidskrav 1 omfatter forelesningsressurser knyttet til «Informasjonsteknologi i et historisk perspektiv» og «Datamaskinens oppbygging».

  1. Del dere i team, gi teamene navn og velg en teamleder. Teamleder sender teamnavn, navn på teammedlemmene og hvilke type/typer varer deres «bedrift» skal levere vha. droner, til faglærer på e-post per.a.godejord@nord.no

    Teamene dere oppretter nå skal dere jobbe i gjennom hele denne modulen. Å kunne jobbe i team vil være viktig for dere, ikke bare gjennom et bachelorstudium, men særlig i arbeidslivet.
    Alle som enda ikke er registrert i Canvas og har tilgang må umiddelbart sørge for å få tilgang til dette emnets rom, slik at man blir et effektivt medlem av teamet.

  2. Dere starter opp et selskap som har som forretningside å levere varer (kan være bøker, mat, postsendinger ol.) på døren ved hjelp av droner. Da må dere se på virksomhetsmål, organisering (selskapsform), hva trengs av kunnskap, hvilken type ansatte behøves og hvilke typer dokumenter må fylles ut og hvilke tillatelser trenger man.

  3. Dere ønsker å se på om droner kan benyttes i en eller annen sammenheng med Augmented Reality. For å få en første kjennskap til dette området skal dere teste ut PokemonGo. Jakt Pokemoner i Campus Helgelandbygget (alle steder dere får adgang) og deretter ute i Mo i Rana sentrum fra Campus Helgeland til vinmonopolet, innkrevingssentralen jernbanestasjonen, politistasjonen og første del av havneområdet (der det er mulig å gå) og opp til rundkjøringen ved Toraneset og deretter tilbake til Campus Helgeland.

    a) Hvor mange Pokemoner fant dere i Campus Helgeland og hvor i bygget var de?
    b) Hvor mange Pokemoner fant dere i Rana sentrum (i det angitte området) og hvor fant dere dem?
    c) På hvilken måte/måter tror dere Augmented Reality kan være nyttig for en bedrift/organisasjon? Ser dere noen måter dette kan være nyttig i forbindelse med et konsept for bruk av droner i vareleveranser?

    Neste forelesningsdag – 4. september – starter vi med at hvert team presenterer arbeidskravets pkt. 3 a, b og c. Maks. 10 minutter på hvert team.

Når dette er gjort fortsetter dere med å se på organisering og økonomi av denne tenkte forretningsideen (pkt. 2), og.. :

  1. Bruk online-systemet til Fiken.no (kan prøves gratis for en periode) for å simulere virksomhetens budsjett, fakturering etc. Hvor godt synes dere dette systemet (demoversjonen) fungerer?

Deretter skal dere se på

5. hva som er mest hensiktsmessig for deres lille virksomhet; stasjonære PCer/ bærebare PCer eller nettbrett. Teamene må derfor skrive en kort faglig betenking der man skal;

a) Sammenligne nettbrett med bærbare datamaskiner basert på følgende begrep fra fagstoffet her i Canvas:

  • Operativsystem
  • Inngangsenhet
  • Utgangsenhet
  • Lagringsenhet
  • Oppkobling mot nettverk (LAN og WAN)

b) Momentene over betyr egentlig ikke så mye i seg selv for valget av bærbar PC eller nettbrett, Pek kort på hva som, etter deres mening, vil være det/de viktigste argumentet/ene for valg av enten nettbrett eller ordinær PC i en liten virksomhet som varelevering vha. droner som forretningside. 

c) Betenkingen skal avsluttes med en konklusjon basert på det som er drøftet i a og b.

Dette er første arbeidskrav og skal leveres til veiledning senest 25. september. Innleveringen skjer gruppevis og gruppeleder er ansvarlig for at gruppens arbeid blir lastet opp, og deretter at faglærers veiledning blir distribuert og diskutert i gruppen. Dere levere ett – 1 – PDF dokument der dere gjennomgår og besvarer samtlige spørsmål og momenter gitt i arbeidskravet. Det skal fremgå hva det enkelte teammedlem har bidratt med av individuelle oppgaver inn i arbeidet. Dokumentet må være godt strukturert med forside, innholdsfortegnelse, sidetall og litteraturliste

En mulig struktur kan være:

Forside m. teamnavn
Innholdsfortegnelse

Innledning der man presenterer teamet og hva dronene skal levere

Kap. 1 Om teamets fiktive virksomhet
– 1.1 virksomhetsmål
– 1.2 selskapsform
– 1.3 kunnskap
– 1.4 type ansatte
– 1. 5 dokumenter og tillatelser

Kap. 2 Om Augmented Reality
– 2.1 Vi jakter Pokemons
– 2.2 Augmented Reality; nytteverdi og bruksområder

Kap. 3 Utprøving av Fiken.no

Kap. 4 Ordinær PC vs. nettbrett

Kap. 5 Teamrefleksjoner
– Hvem gjorde hva i teamet?

– Hva har vi lært som team?
– Individuelle refleksjoner:
– Egenrefleksjon NN1
– Egenrefleksjon NN2
– osv..

__________________________________________
For å sikre at jeg også fikk nok data til å vurdere studentene individuelt, utformet jeg et tillegg til det første arbeidskravet:
__________________________________________

Tilleggsoppgaver til arbeidskrav 1 – individuelt arbeid

Siden arbeidskravene i IKT1000 først og fremst er teamarbeid, er det greit å også ha muligheten for rene individuelle oppgaver som del av vurderingsgrunnlaget.

De tre oppgavene som følger nå skal hver og en av dere gjøre på egenhånd, og lime inn til slutt i fellesbesvarelsen som dere så langt har jobbet med i arbeidskravet. Vi kan si at dette da vil være Kapittel 6 Individuelle arbeider, og så for eksempel Kap. 6.1 Datamaskinens utvikling, Kap. 6.2 Mine forventninger til… og Kap. 6.3 Påvirkningsmuligheter..(eller noe slikt).

Individuelle oppgaver:

1. Hva er de største forandringene som har skjedd med datamaskinen fra de første til dagens versjoner, slik du ser det?

2. Hvilke endringer/nyvinninger innen datateknologi forventer du fremover?

3. Hvordan tror du de endringer/ nyvinninger innen datateknologi du ser for deg i spørsmål 2 vil kunne påvirke innovasjon og forretningsdrift generelt og det å benytte droner i frakt av varer spesielt?

Formalia:

Forankre refleksjonene dine i fagstoffet som ligger i Canvasrommet, eventuelt finn ytterligere kilder på Internett. Husk å bruke kildehenvisninger (APA 6th) i teksten for å vise fagforankring av dine refleksjoner.

Spørsmålene over skal besvares individuelt som del av den enkeltes arbeid med sin mappe, og legges inn som eget kapittel, og med delkapitler, i gruppebesvarelsen. Endelig besvarelse på arbeidskrav 1 skal lastes individuelt opp i Insperia.

____________________________________________
Det neste arbeidskravet fokuserte dels på teamarbeid og dels på individuelt arbeid:
____________________________________________

Sosiale medier som verktøy for nettverksbygging og markedsføring

Vi fortsetter med «dronecaset» og dere skal, både enkeltvis og som del av teamene deres, utforske bruk av noen sosiale medier.

Obligatorisk arbeidskrav 2

Arbeidskrav 2 omfatter forelesningsressurser knyttet til «Anvendelse av informasjonssystemer», «Sosiale medier som fagverktøy» og «Utvalgte juridiske problemstillinger og litt etikk»

Dere skal gjøre som følger:

1. Opprett din egen konto på Linkedin, knytt kontakt med dine medstudenter – både innen ditt eget team og på tvers av teamene. Finn faglærer og knytt kontakt også med ham (Se profil i Canvas).

2. Søk i Linkedin etter tema som droner, innovasjon, næringsliv – både på norsk og engelsk, og begynn å følge sider og grupper som jobber med et eller flere slike tema. Lag minst to innlegg knyttet til kommersiell bruk av droner. Innleggene trenger ikke å være mer komplisert enn «Interessant artikkel om Amazones bruk av droner» og så lenke til en artikkel.

3. I teamet: Vurder hvordan Linkedin kunne vært nyttig for å fremme teamets dronevirksomhet, som for eksempel innen nettverksbygging, rekruttering, og markedsføring.

4. Opprett din egen konto på Twitter, knytt kontakt med dine medstudenter – både innen ditt eget team og på tvers av teamene. Finn faglærer og knytt kontakt også med ham (Se profil i Canvas).

5. Søk etter, og følg, personer/ organisasjoner/ virksomheter som jobber innen innovasjon, markedsføring og droner.

6. Produser minst fire tweets om bruk av droner til sivile formål, inklusive lenke til relevant nyhetsartikkel eller fagartikkel på norsk eller engelsk.

7. I teamet: Vurder hvordan Twitter kunne vært nyttig for å fremme teamets dronevirksomhet, som for eksempel innen nettverksbygging, rekruttering, og markedsføring.

8. I teamet: Sett dere inn i Snapchat og Instagram og vurder hvordan disse to verktøyene kunne vært nyttig for markedsføring av teamets produkt.

Dette er andre og siste arbeidskrav og skal leveres til veiledning senest 27. november. Innleveringen skjer gruppevis og gruppeleder er ansvarlig for at gruppens arbeid blir lastet opp, og deretter at faglærers veiledning blir distribuert og diskutert i gruppen.

Dere (via teamleder) levere ett – 1 – PDF dokument der dere gjennomgår samtlige momenter gitt i arbeidskravet. Det skal fremgå hva det enkelte teammedlem har bidratt med av individuelle oppgaver inn i arbeidet. Dokumentet må være godt strukturert med forside, innholdsfortegnelse, sidetall og litteraturliste

En mulig struktur kan være:

Forside m. teamnavn
Innholdsfortegnelse
Innledning der man presenterer teamets arbeid med dette arbeidskravet

Kap. 1 Linkedin
– 1.1 Om Linkedin
– 1.2 Linkedin’s nytte for vår virksomhet

Kap. 2 Twitter
– 2.1 Om Twitter
– 2.2 Twitter’s nytte for vår virksomhet

Kap. 3 Snapchat
– 3.1 Om Snapchat
– 3.2 Snapchat’s nytte for vår virksomhet

Kap. 4. Instagram
– 4.1 Om Instagram
– 4.2 Instagram’s nytte for vår virksomhet

Kap 5. Individuell bruk av Linkedin og Twitter
– 5.1 Team medlem NN1’s bruk av Linkedin og Twitter
-Bruk, nettverk bygget, aktivitet i oppgaveperioden, egne refleksjoner om personlig nytte i
yrkessammenheng
– 5.2 Team medlem NN2’s bruk av Linkedin og Twitter
-Bruk, nettverk bygget, aktivitet i oppgaveperioden, egne refleksjoner om personlig nytte i
yrkessammenheng

….. osv. til hele teamet har fått sagt sitt.

Kap. 6 Konklusjon og teamrefleksjon
– 6.1 Konklusjon – Nytte av utvalgte sosiale medier i en virksomhet generelt, og for egen fiktive virksomhet, sett fra teamets felles synspunkt
– 6.2 Teamets felles refleksjon rundt sosiale medier innen faglig nettverksbygging, rekruttering og
markedsføring generelt sett.

Altså: Oppgavene 1, 2, 4, 5 og 6 skal gjøres individuelt. Oppgavene 3, 7 og 8 krever teamarbeid. Videre må teamet samarbeide om å skape et helhetlig dokument som kan sendes til veiledning.

____________________________________________
Siden 2018 var første året dette emnet (og denne bacheloren) ble kjørt, benyttet jeg ekstern sensor og utferdiget en sensorveiledning som også mine studenter fikk tilgang til.

De fleste studentene likte opplegget og følte at de lærte mye, men noen syntes det var svært uvant med denne type arbeid og følte at de ble vel mye på egenhånd. Her oppstod også noen utfordringer i det ene teamet, men dette klarte de å ordne opp i selv. De fleste av studentene oppnådde gode karakterer fra C til A, og ingen falt fra underveis.

Jeg har benyttet meg av Flipped Classroom og prosjektbasert undervisning siden 2002/2003 og mener at denne formen for undervisning er den beste for å få flest mulig studenter gjennom til eksamen. Undervisningsformen gir motivasjon, bygger opp under kreativitet og skapertrang, og flytter oss fra den klassiske foreleser til en veileder. Men jeg vil våge den påstand at denne måten å undervise på, gjør lite for den lille gruppen studenter som egentlig burde ha vært et annet sted enn ved universitetet. Flipped Classroom krever atskillig mer innsats fra studentene enn den klassiske forelesningen, og her er det ingen mulighet å gjemme seg bak avisen eller nettsurfing på bakerste benk.

 

Ta ansvar for egen merkevarebygging

I en verden der sosiale medier er dominerende må man som leder sette seg inn i verktøyene og se på mulige bruksområder. I den tiden jeg var dekan ved HiNe benyttet jeg bloggsystemet Origo aktivt for å fremme egen avdeling og mine medarbeidere. Det fantes også da en rekke ulike bloggsystemer, men det fine med Origo var at her kunne man spisse innleggene slik at de ble fanget opp av lokalaviser tilknyttet tjenesten.

Jeg satte opp min avdelingsblogg i 2008 og i 2010 kunne jeg notere 2106 besøkende, fordelt på 39 land/territorier. Hovedtyngden av de besøkende var naturlig nok fra Norge, med 1943 besøkende fordelt på 110 byer/tettsteder. Hovedtyngden av de Norske besøkende fordeler seg mellom Mo i Rana (333), Mosjøen (282) og Oslo (353).

En “Top 10” liste over besøk fra byer/tettsteder så slik ut:

1. Oslo
2. Mo i Rana
3. Mosjøen
4. Sandnessjøen
5. Nesna
6. Trondheim
7. Bergen
8. Tromsø
9. Bodø
10. Grimstad

Nyheter fra sonen gikk også automatisk til min Twitter-sone, samt til Rana Blad og Helgeland Arbeiderblad sin «I midten» i deres nettaviser.

Det var imidlertid vanskelig å finne data som sa noe om dette hadde markedsføringseffekt eller om denne type informasjonskanal nådde potensielle studenter. Men at det av og til resulterte i nyhetssaker i papirutgavene av Rana Blad var uomtvistelig.

I dag er Origo-systemet avviklet, og dessverre har nåværende eiere av Origo slettet sonen. 

Utsnitt fra ANR sin avdelingsblogg på Origo i perioden 2008 til 2011