Innspill publisert i Namdalsavisa 18.februar 2019
Skrevet av Lars Hovdan Molden, stipendiat ved Handelshøgskolen ved Nord universitet
I dag er det -50 aktive kuldegrader her hvor jeg sitter i Madison i Wisconsin. Til tross for denne tundra-følelsen sitter jeg midt i en av de mest innovative områdene i USA. Og det kan vi i Trøndelag lære av.
Mye av suksessen skyldes University of Wisconsin som ble tuftet på «the Wisconsin idea». Dette er en filosofi som sier at universitets forskning skal anvendes til å løse problemer for hele befolkningen, og at utdanningen som tilbys skal påvirke menneskers liv langt utenfor klasserommet. Universitetet har 26 læresteder for å kunne tilby samfunnet en unik kombinasjon: Sterk forskning og relevant undervisning der hvor det behøves.
Resultatet har blitt forsknings- og utdanningsaktivitet som har underbygget delstatens økonomiske og sosiale utvikling. Universitetet har hatt en sentral posisjon i å bygge en sterk hovednæring – i hovedsak landbruk – og samtidig stimulert til en underskog av støttende virksomhet.
I tett samarbeid med næringsliv og offentlig sektor har universitetet satt seg selv i førersetet for utviklingen av en rekke tilstøtende, men også nye, næringer som har skapt tusenvis av arbeidsplasser i delstaten.
Sykkelentusiaster kjenner kanskje TREK, og sykehuset i Namsos handler medisinsk utstyr fra Epic som er lokalisert rett i nærheten her. Harley-Davidson, Manpower og Kohl’s er andre eksempler. Disse virksomhetene er ikke støtte til landbruket, men er egne industrier som bidrar til at levegrunnlaget i Wisconsin er bredere enn det var tidligere. Kunnskapsintensive jobber har kommet til samtidig som jobber som krever mindre kompetanse har økt som følge av etterspørselen etter tjenester.
Modellen er enkel. Man bygger kunnskap, forskning og innovasjon rundt en dominerende næring (en bærebjelke), men er veldig påpasselig med å dra inn nye næringer i det samme innovasjonsarbeidet.
Her er det mange fellestrekk for oss som bor på Innherred og i Namdalen. VI har spredt bosetting med flere regionssentra. Landbruk er en dominerende næring med rask produktivitetsvekst og mye innovasjon. Og vi har et desentralisert universitet (enn så lenge). Så her er en ide: Hva om vi lar oss inspirere av Wisconsin i måten vi tilnærmer oss økonomisk og sosial utvikling?
Så la oss definere oss som Namherredsregionen og tenke oss hvordan Nord Universitet kan virke på en lignende måte som University of Wisconsin. Midt i Namherred, på Steinkjer, skjer det ting. På næringssiden har vi en kraftfull satsing på digital innovasjon og grønn bærekraft (DigInn) bygd rundt et verdensledende forskningsmiljø innenfor innovasjon og entreprenørskap.
Dette miljøet har ambisjoner om å vokse, nå ut til flere bedrifter og virksomheter med ny kunnskap, og til folk med ny kompetanse i form av kurs. I samkvem med andre fakulteter ved Nord Universitet slik som fakultet for biovitenskap og fakultet for samfunnsvitenskap, samt NIBIO, Innovasjon Norge og andre, har vi ved Handelshøyskolen Nord en unik posisjon til å drive frem innovasjon og kompetanse til Namherred. Så hvordan kan vi klare dette?
Jeg vil trekke frem tre forhold som gjør Nord Universitet på Steinkjer særlig godt posisjonert for å bli en viktig sylinder i Namherreds innovasjonsmotor.
1. Relevant samlokalisering: I nye Innovasjonscampus Steinkjer samlokaliserer vi mange av de viktigste aktørene landbruk og bioøkonomi i hele landet. Dette underbygger hele Namherred som bioøkonomisk hovedsete. Med biokunnskapen til NIBIO, Landbruksdirektoratet og Fakultet for Biovitenskap har vi en solid plattform for å forstå hvordan jordbruk, skogbruk og havbruk kan utvikles.
Samtidig har Handelshøyskolen og Fakultet for Samfunnsvitenskap i samkvem med Innovasjon Norge og Distriktssenteret god innsikt i økonomi, ledelse, innovasjon og entreprenørskap i privat og offentlig sektor.
2. Forskningsprogrammet DigInn: Fremtiden er usikker, men det vi vet er at kunnskap og omstillingsevne er viktig. Forskningsprogrammet DigInn skal levere topp internasjonal forskning med utgangspunkt i regionale case og data i samarbeid med regionalt næringsliv og offentlig sektor, og være bærebjelken i fremtidens kunnskapsutvikling og utdanningstilbud i nordre del av Trøndelag.
Dette innebærer å forstå bioøkonomiens fremtidige behov og utfordringer, men også andre viktige næringer.
3. Fagstab med brennende engasjement: Jeg har sjelden hatt kolleger som så til de grader brenner for at vi skal kunne utgjøre en forskjell i vår region. Vi jobber stadig med næringsliv og offentlige virksomheter både gjennom studentoppgaver, undervisning og forskning. Vi ser likevel et økende behov for å bli bedre til akkurat dette.
Denne motivasjonen, koblet med internasjonal erfaring er et viktig bidrag til kunnskapsutvikling og praktisk relevans i en fremtid med økende krav.
Vi er altså godt posisjonert. Samtidig skjer det mye godt arbeid i Partnerskap Namdal, og Namdalens Bioøkonomistrategi rundt dette allerede, og kommuner som Steinkjer har egne FoU strategier. Det vi trenger for å akselerere denne prosessen er flere og sterkere samarbeid med kommuner og næringsliv i Namherred. Steinkjer Kommune og Sparebank 1 Midt Norge har allerede uttrykt stor interesse i fremtidsrettet forskning og kompetanseheving gjennom å finansiere flere forskerstillinger i DigInn. Vi ønsker veldig gjerne flere med på laget.
For akkurat som i Wisconsin lykkes ikke hverken universitet, kommuner eller næringsliv alene. Det er i samarbeid og felles prosjekter man løfter økonomisk og sosial utvikling videre.