Hvorfor så ambivalent? USAs politikk overfor EUs forsvarsambisjoner

USAs forhold til sine europeiske allierte er av fundamental betydning for europeisk sikkerhet. Det er derfor viktig å utvikle og vedlikeholde oppdatert kunnskap om disse relasjonene. Derfor inviterte Tidsskriftet Internasjonal Politikk meg og medforfatter Kari Tvetbråten til å skrive en oppdatert analyse av de transatlantiske relasjonene etter fire år med Trump. Vår artikkel har tittelen Hvorfor så ambivalent? USAs politikk overfor EUs forsvarsambisjoner. Analysen ble presentert på et seminar i regi av NUPI og Bjørknes høyskole 20. januar, samme dag som Joe Biden ble innsatt som USAs 46. president. Lenke til seminaret finner dere her.

 

I artikkelen understreker vi at USAs forhold til EU og de europeiske allierte til tider var svært turbulent da Donald Trump var USAs president (2017-2021). Det var også i denne  perioden at EU tok flere initiativer for å styrke EU som sikkerhetspolitisk aktør. Målet er strategisk autonomi som betyr at EU skal være i stand til å handle, helst sammen med partnere som Nato og USA, men om nødvendig også alene i sikkerhets- og forsvarspolitiske spørsmål.

 

I artikkelen tar vi et organisasjonsteoretisk utgangspunkt fordi relasjonene mellom USA og Europa er svært så institusjonaliserte. Vi skriver derfor at en mer instrumentell, ja endog kompetitiv tilnærming til internasjonal politikk fikk utvikle seg under Trump. Dette hadde åpenbare konsekvenser for det transatlantiske sikkerhetsfellesskapet. Utfordringen for Biden-administrasjonen og de europeiske partnerne er derfor å reetablere dette fellesskapet på et delvis nytt grunnlag. Med EU som søker en større grad av strategisk autonomi, vil en varig underordning av EU under amerikansk lederskap ikke lenger være mulig. En slik lederskapskonflikt vil også gjøre seg gjeldende under president Biden.

 

Fra et forskerperspektiv betyr dette at vi må bli i stand til å videreutvikle et omforent teoretisk rammeverk som kan forklare hva som bidrar til endring og endog forvitring av årtier lange sikkerhetsfellesskap. Dette vil spesielt være sikkerhetsfellesskap der partene har delte, ikke bare felles, interesser, men også institusjoner, normer og verdier om hvordan en skal håndtere felles sikkerhetsutfordringer.

 

Artikkelen kan lese i sin helhet her: https://tidsskriftet-ip.no/index.php/intpol/article/view/2518

 

Bjørn Olav Knutsen, førsteamanuensis