Hva betyr det egentlig å være en soldat?

Foto: Thomas Iversen/Forsvaret, licensed under CC BY-ND 2.0

 

I Norge er det å være soldat ofte forbundet med å forsvare nasjonen, derav navnet Forsvaret. Likevel har norske soldater, som i flere andre land, ofte deployert til ulike fredsoperasjoner ledet av FN etter 1945. Slike operasjoner kan ofte ikke settes i rammen av et nasjonalt forsvar, men har blitt integrert som en del av oppdragsporteføljen til det norske forsvaret siden 1947.

 

De siste tiårene har fredsoperasjoner tatt ulike retninger, noe som har resultert i konsepter som fredsbevaring, fredsopprettelse og fredsskaping. I tillegg har NATO alliansen og koalisjoner ledet av USA stått bak en del operasjoner, som opprørsbekjempning og krig mot terror. Endringer i oppdrag har naturlig nok ført til endringer for måten soldater utføre oppdrag og hvilken motivasjon soldater har for å bidra. I tillegg bidrar soldater som er ansatt i private militære firmaer, og ulike organisasjoner rekruttere fremmedkrigere fra alle land. Likevel har begrepene for soldatrollen hold seg til de to klassiske begrepene kriger og fredsskaper (warrior og peacekeeper).

 

I artikkelen «New societies, new soldiers? A soldier typology» ser jeg på det underteoretiserte gapet mellom soldatroller og de faktiske rollene soldater har. Basert på tidligere forskning og eksisterende kunnskap identifiserer jeg syv idealtyper, eller stereotypier, som kan benyttes som et teoretisk rammeverk for å forstå den kompleks virkelighet. Idealtypene er krigeren, nasjonsforsvareren, lovhåndheveren, statsbyggeren, humanitæren, ideologen og kontraktøren.

 

En soldat vil tvilsomt kun identifisere seg med en av disse idealtypene, men gjennom et spekter som er i kontinuerlig endring, noe som igjen gjør at idealtypene vil endre seg med tid. Men med de teoretiske idealtypene har vi et bedre utgangspunkt for å forstå hvordan ulike samfunn og individer forstår soldatrollen. Dette er viktig ettersom vår forståelse påvirker hvordan soldatrollen utføres. Det påvirker hvordan soldater interagerer med samfunn, og hvordan ulike samfunn responderer, i krig, konflikt og krise.

 

Artikkelen er tilgjengelig som open access her: https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/09592318.2020.1785990

 

Iselin Silja Kaspersen

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *