Delprosjekter

Trond Risto Nilssen: Sørsamiske kultur- og minnelandskapet under press.

Dette delprosjektet vil se nærmere på konflikten om bruk og forvaltning av det sørsamiske kultur- og minnelandskapet, der kampen om arealene i forbindelse med utbygging av vindparker trekker opp frontlinjene. Konkret skal jeg se nærmere på hvordan kulturen og sørsamenes egen historie aktiveres og blir brukt for å påvirke politiske beslutninger. Sørsamisk liv og næring i dette sørsamiske rommet som rammes av trusler om utbygging, har gjennom mange hundre år vært integrert i landskapet der relasjonene mellom menneskene, næringen og landskapet representerer viktige kjerneverdier for det sørsamiske samfunnet. Det blir av sørsamene fremhevet at reindriften er en viktig forutsetning for bevaring og videreføring av sørsamisk kunnskap og tradisjoner, og at språk og kultur står på spill hvis reindriften taper terreng og forsvinner. Bruk av det sørsamiske rommet der kultur- og minnelandskapet er kilder til kunnskap, innsikt og identifikasjon, der tradisjoner og ritualer er kulturelle nøkkelelementer og sentrale identitetsmarkører i den moderne sørsamiske selvforståelsen, er sentrale elementer i det sørsamiske samfunnet.

Aksjonister har slått leir i protest mot bygging av vindmøller i reinbeiteområde.

Prosjektet søker i lys av dette å studere hvordan det sørsamiske samfunnet relaterer seg til kultur- og minnelandskapet i kampen for arealene, og hvordan landskap, historie og tradisjoner fungerer som omdreiningspunkter i historiske og politiske forhandlinger med storsamfunnet. Materiale, teori og metode: analyser av medienes dekning av de pågående arealkonfliktene og intervjumateriale med sørsamer som er direkte berørt av konflikten vil gi retning og perspektiv til arbeidet. Prosjektet vil søke å knytte teorier om kollektiv erindring og historiebruk til de identitetsprosessene som blir aktivert når kultur- og minnelandskapet trues.

Leiv Sem: Sørsamisk historiografi

Dette prosjektet undersøker kva for stilling, rolle og status sørsamisk kultur og befolkning har i nyare regionale historieverk, fyrst og fremst Trøndelags historie 1-3 (Ida Bull et. al. 2005). Da dette verket blei publisert, blei det møtt med kritikk frå sørsamisk hald om at samane var lite representert. Redaktørane av verket forsvarte seg med at sørsamisk kultur var representert så vidt som det historiske kjeldematerialet tillèt. Dermed opnar debatten også for vidare spørsmål: For det fyrste kjem det fram ei spenning i det samiske arbeidet for ein historisk identitet, mellom retten til å definere eins eigen identitet på eigne vilkår på den eine sida, og på den andre sida behovet for å gjere eigen kultur synleg og manifest om den skal takast med i reknskapen til andre. For det andre stiller dette historieforskinga sjølv overfor utfordringar: korleis kan historia skrivast som ikkje allereie i sitt utgangspunkt disfavoriserer delar av befolkninga?

Ut frå ei nærlesing av dette verket, men også av somme tilsvarande verk og bygdebøker, vil prosjektet med dette spørje etter kva grad og på kva måte sørsamisk identitet er tenkt som ein del av ein større fellesskap. Både dette historieverket og den følgjande debatten er døme på korleis samiske og ikkje-samiske identitetar er produkt av kulturelle, og tekstlege, praksisar. Dei er ikkje faste eller endelege, men under stadig forhandling, og del av historiske prosessar som kan sporast attover forbi mellomalderen, og liknande prosessar kan finnast over heile verda.

Asbjørn Kolberg: Sørsamisk identitet i regional presse rundt 1900

En studie i hvordan sørsamisk identitet framstilles, representeres og forhandles i regional presse og andre publikasjoner på slutten av det 19. og første halvdel av det 20. hundreåret, med vekt på årene før og etter samelandsmøtet i Trondheim i 1917. Blant spørsmålene som stilles, er: I hvilken grad og hvordan er samer og samiske saker representert i de regionale avisene? I hvilken grad kommer den sørsamiske stemmen til orde i storsamfunnets aviser?

Hovedoppgaven er å registrere forekomsten av samiskrelaterte nyhetsoppslag, artikler og intervjuer i aviser og andre publikasjoner. Som en relevant bakgrunn vil også tekster som representerer det en kan kalle assimilasjonsdiskursen (1850–1950), bli analysert; som f.eks. topografisk litteratur, turisthåndbøker og lærebøker som framstiller samene. Et viktig spørsmål vil dermed være: I hvilken grad finner man i midtnorsk presse gjenklang av denne assimilasjonsdiskursen?

Lokale og regionale aviser i Midt-Norge utgjør hoveddelen av materialet. En langt mindre, men likevel sentral, del av materialet representerer den samiske stemmen. Det er den eneste samiske avisa som er publisert i den sørsamiske delen av Norge i perioden, Warden Sardne (1910-13 og 1922–27).

Tekstmaterialet vil bli analysert og drøftet i lys av rådende tekst- og diskursteorier. Materialet vil også bli drøftet i lys av internasjonal litteratur om urfolk og medier.

Håkon Hermanstrand: Sørsamiske bygsler på 1700 – tallet

Mitt prosjekt skal ta for seg sørsamiske bygsler knytta til reindrift på 1700 – tallet. Disse bygslene forekom i innlandet fra Hedmark til Saltfjellet langs dagens grense mot Sverige, og er avtaler mellom samer og statens eller kongens representanter. Jeg planlegger først og fremst å undersøke det samiske området Vaapste, som ligger sørøst i Nordland fylke og nordvest i Västerbotten i Sverige.

Utsnitt fra folketellinga fra 1801 i Vefsn (Vaapste). Slett ikke alle fikk bygsel. De tre første familieoverhodene blant samene i Børgefjell står betegna som Bøxel Lap (kolonne nr. 2 fra høyre). Mannen i den fjerde familien står som huusmand, altså en underordna posisjon. Påvirka eller bekrefta bygslene sosiale og økonomiske forhold? Beskåret skjermdump fra Digitalarkivets sider, skanna versjon av 1801- tellinga.

Bygslene har blitt beskrevet i for eksempel diskusjoner om samisk historie knytta til den såkalt framrykkingshypotesen. Bygslene har også vært viktige kilder i forhold knytta til samiske rettigheter før innføringa av reinbeitedistrikter.  Allikevel mener jeg at dette er et fenomen bør undersøkes, beskrives og forsøkes forstås bedre.

Det er flere spørsmål som kan stilles om bygslene. Hvorfor har ikke bygsler forekommet i andre deler av det sørsamiske området, for eksempel på Fovsen- Njaarke (Fosen i Trøndelag)? Var bygslene og de samiske skattlandene i Sverige parallelle fenomener? Hva var opprinnelsen til bygslene? Hvilke resultater vil det gi om man forsøker en samisk synsvinkel, for eksempel ved å bruke begreper som sïjte (siida) og maadtoe jïh laahkoe, i analysen av bygselene?

Et overordna mål er å finne ut om forståelse av sørsamiske bygsler kan bidra til en bedre forståelse for etniske prosesser knytta historiske kilder, og kanskje gjennom det gi et metodisk og teoretisk bidrag til samisk historieforskning.


Tilknytta bidragsyter, masterstudent Christer Lajord (NTNU)

Samane har vore gjenstand for varierande utdanningspolitiske regime i Noregs relativt nære historie. Norsk statleg politikk retta mot samane var lenge prega av fornorsking som uttalt siktemål. Utdanning var ein sentral maktstrategi i denne fornorskingspolitikken der samiske born mellom anna blei fjerna frå heimlege miljø og plasserte på internat. Denne delen av utdanningspolitikken ført andsynes samane er heldigvis historie. Det bør vera rimeleg å hevde at den samiske folkesetnaden på sluten av det 20. hundreåret har fleire formelle rettar enn dei hadde på inngangen av det same hundreåret. Kva pregar samiske utdanningspolitiske saker dei siste tiåra av det 20. hundreåret? Kva forhold kan ein lesa av dei utdanningspolitiske sakene som er på dagsordenen? Dette er spørsmål denne studien overordna sett tar for seg. Studien er ei kritisk diskursanalytisk undersøking av utvalt empiri etter to i si tid rådgjevande organ under KUD: grunnskulerådet og samisk utdanningsråd. Gjennom diskursanalyse av ulike dokument i desse råda sine arkiv frå dei siste tiåra av 1900-talet, supplert med eit fåtal intervju forsøker denne studien å fange inn ulike stemmer, perspektiv og oppfatningar om samiske utdanningsspørsmål frå det seine 1900-tal. Kva seier dette materialet om tilstanden i samisk utdanning og vidare i samiske samfunn? Kva meiningsgjevande samanhengar og strukturar vert konstruert og nytta? Korleis vert identitet etablert i tekst? Dette er overordna spørsmål som studien stiller.