Ensomhet blant eldre

Vi har alle relasjoner med andre, enten det er venner, kollegaer, kassadama på Rema, ektefeller, barn, barnebarn eller som datteren min som har et ubrytelig bånd til kosedyret sitt, en kanin som heter Gulrot. For min datter er Gulrot en hun kan betro seg all verdens hemmeligheter til, en som er der når verden butter imot og som lytter når hun trenger det.

De fleste mennesker trenger å ha nære bånd med andre, slik datteren min har med Gulrot. Etter hvert som vi blir eldre får vi færre nære relasjoner. Barna flytter hjemmefra, vi slutter i jobb og blir pensjonister, mennesker vi er glade i vil etter hvert dø fra oss og det blir vanskeligere å holde på det sosiale nettverket, blant annet på grunn av sykdom, funksjonssvikt og generell alderdomssvekkelse. Eldre er mer utsatt for ensomhet enn yngre, og helsesvikt og tap av nære personer er de viktigste årsakene til eldres ensomhet.

Hva er ensomhet?

Det kan være litt vanskeligå sette ord på hva ensomhet egentlig er. Ensomhet er en form for emosjonelt ubehag. Det er en følelse av savn etter ønsket sosial kontakt med andre mennesker. Det vil si at man har mindre kontakt med andre mennesker enn man har lyst til eller at den kontakten man har gir så lite sosial verdi at den ikke opphever ensomhetsfølelsen. Å være ensom er ikke det samme som å være alene. Man kan ha et stort sosialt nettverk og allikevel være ensom, og man kan være helt alene uten å være ensom. Mennesker med få sosiale kontakter er oftere ensomme enn de med stort nettverk.

Kilde: Pixabay

Ensomhet blant eldre i Norge

Eldre er en voksende gruppe i Norge. Fra 67 års alder regnes man som eldre og mens gruppen i dag utgjør ca. 15% av befolkningen, vil andelen stige til 21% i 2050. Ensomhet blant eldre er et økende folkehelseproblem, ikke bare fordi det blir flere og flere eldre, men også fordi de er mer ensomme enn resten av befolkningen. Mens 16 % av alle nordmenn plages av en følelse av ensomhet, er tallet så høyt som 30% blant eldre over 75 år.

Sosial isolasjon og ensomhet rammer de mest sårbare menneskene i samfunnet hardest. Særlig eldre som bor alene og er hjelpetrengende er utsatt for, og preget av sosiale tap og alvorlig sykdom som kan føre til sorg, savn, utrygghet og ensomhet. I fremtiden vil enda flere eldre bo alene i egen bolig, da det er et uttalt politisk mål at eldre skal bo hjemme så lenge som mulig. Det er delvis fordi det er billigere at personer bor hjemme, siden langtidsopphold på institusjon er veldig kostnadskrevende for trygdesystemet, men det er også fordi det for de fleste er viktig å kunne bo hjemme så lenge som mulig, selv med høy alder og helsesvikt.

Ensomhet innebærer ikke bare at man går glipp av gleden ved å være sammen med andre, man går også glipp av helsegevinsten ved å være en del av et fellesskap. Flere studier understreker at følelsen av ensomhet er skadelig og vi vet at ensomhet kan bidra til at man spiser mindre, sover dårligere, ikke klarer å være i nødvendig aktivitet og at man er mer utsatt for ulike sykdommer som f.eks. hjertesykdommer, infeksjonssykdommer og psykiske lidelser.

Å forebygge ensomhet

Det er primært det offentlige som i dag ivaretar befolkningens helsebehov. Det er kommunene som har ansvaret for hjemmetjenester og langtidsinstitusjoner, og dermed også har ansvaret for de fleste eldres omsorgsbehov. I Forskrift om kvalitet i kommunale helsetjenester er det eksplisitt nevnt at tjenestetilbudet skal legge til rette for sosiale behov som mulighet for samvær, sosial kontakt, fellesskap og aktivitet. Allikevel viser studier at mindre enn 40% av sykepleiere i de kommunale helse- og omsorgstjenestene sier at de har tid til å ivareta pasienters behov for omsorg, sosial kontakt og fellesskap. Ofte er dreier dette seg om manglende ressurser, og psykososiale behov nedprioriteres til fordel for fysiske.

Det er all grunn til å forebygge ensomhet, men ensomhet er et vanskelig «problem» å løse. For eldre er ensomhet ofte knyttet til fravær av nære personer, og kanskje er løsningen like vanskelig som den er enkel, nemlig at ensomhet løses ved at mennesker møtes og blir kjent. Eldre som sliter med ensomhet og depresjon bør få tilbud om tiltak som bryter ensomheten, på lik linje med yngre mennesker. Man trenger arenaer der man kan bli kjent i trygge omgivelser og på egne premisser.

Det finnes allerede flere tilbud for eldre som forebygger ensomhet, som f.eks. seniordans, gå-grupper for eldre og seniorkor. Mange kommuner og frivillige organisasjoner har besøks- og aktivitetsvenner og andre prosjekter som kobler sammen personer som er utsatte for ensomhet. Stiftelsen «Livsglede for eldre» sørger for at barnehagebarn, skoleelever, studenter og lokale ildsjeler møter eldre og bidrar i eldreomsorgen.

Å sørge for at eldre har digital kompetanse er også et viktig tiltak for å forebygge ensomhet, og teknologiske verktøy kan mobilisere pårørende og bidra til samhandling mellom generasjoner. Det er også foreslått å opprette moderne boligformer for eldre hvor sykehjem og omsorgsboliger har bibliotek, kino, kafe, konserthall eller badeanlegg slik at eldre som blir flyttet inn på institusjon skal ha mulighet til å delta i samfunnslivet og kulturlivet. I et slikt bosamfunn kan eldre delta i forskjellige aktiviteter uten å måtte ta på seg jakken.

Kilde: Pixabay

Er det offentlige tilbudet godt nok?

Selv om slike tilbud er veldig bra og hjelper mange, så er allikevel eldres ensomhet et økende folkehelseproblem. Mye tyder på at det offentlige ikke makter å ivareta eldres psykososiale behov. Dagens tilbud er med andre ord ikke gode nok. Kanskje treffer ikke tiltakene de aller mest sårbare gruppene. Eldre er en stor og variert gruppe med forskjellige behov for sosial stimuli.

For mange eldre er det ikke nok å settes sammen i eldregrupper. Det er vanskelig å være sosial når man nesten ikke ser eller hører lengre, eller dersom man lever med kognitiv svikt. Personer som lever med demens er spesielt vanskelig å forebygge ensomhet hos og forskning viser  at tiltak gjort hos demente eldre har mindre virkning på ensomhet enn hos kognitivt friske eldre. Kanskje blir denne gruppen dermed forsømt, og vi vet at mindre enn 10% av hjemmeboende eldre med demens har dagaktivitetstilbud. Det er lite. (Les mer om kognitiv svikt her)

Kilde: Pixabay

For å hjelpe de mest sårbare gruppene ut av ensomheten trengs det kompetanse, helsepersonell som har tid og som tar seg tid. Sosiale bånd handler ikke bare om de private båndene, men kan også knyttes mellom sykepleiere og pasienter. Også disse relasjonene er helsefremmende for eldre pasienter. At noen viser interesse for det du driver med, og det å ha noen du kan dele små og store opplevelser, gleder og sorger med, er en kilde til livskvalitet og trygghet.

Det er nødvendig å arbeide systematisk for å forhindre ensomhet. Det er behov for tydelige mål i arbeidet mot ensomhet og klare verktøy for kommunen, og dem som jobber med eldre. Det er kommunene som har et særlig ansvar for de eldre som mottar omsorg fra kommunen. Kommunene bør være i stand til å avdekke og kartlegge ensomhet og årsakene til dette, slik at man kan sikre treffsikre tiltak. Samtidig har ikke kommunene nok ressurser til et såpass omfattende arbeid.

Men, er det rimelig å forvente at et økonomisk presset offentlig helsevesen skal prioritere å bruke ressurser på å forebygge og behandle ensomhet? Hvilke andre helsetilbud går det i så fall på bekostning av, og kan vi godta det?

Dokumentarfilm Øvelse Nord 2019

Vi er SÅ stolte av å kunne presentere dokumentarfilmen av årets Øvelse Nord, produsert av journaliststudenter ved Nord Universitet (se nederst).

Øvelse Nord er en fullskala kriseøvelse, den største øvelsen i Europa i regi av et universitet, og det er Nordens største fastlandsøvelse. Det er med andre ord en kjempesvær øvelse og man får det ikke mye mer realistisk enn dette. Er du ukjent med hva Øvelse Nord egentlig er for noe, kan du lese mer om det her.

Det er lagt ned en enorm og imponerende innsats fra alle involverte etater, og vi er stolte og ydmyke over at vi får lov til å være med på å arrangere dette. Og en spesiell takk til sykepleierstudentene “våre” som gjorde en formidabel innsats som markører, førstehjelpere og helsepersonell ved Mørkved Universitetssykehus.

Vil du se og lese mer om Øvelse Nord har vi dokumentarfilm fra 2018, 2017 og 2016 her og et innlegg om krise, beredskap og sykepleie her. I tillegg kan du finne masse bilder fra øvelsen på vår instagramprofil @sykepleieinord

Vi gleder oss allerede til Øvelse Nord 2020! 🙂

Årets scenario

“Fergen MF Værøy er på tur til Lofoten med en gruppe studenter fra Fakultet for Sykepleie og Helsevitenskap (FSH) ved Nord universitet. Studentene skal på faglig utveksling til lokalsykehuset på Gravdal da de har fått i oppgave å drive lokalsykehuset en uke – «Studentdrevet sykehus». På vei kommer MF Værøy litt ut av kurs og kolliderer kraftig inn i den rutegående fergen MF Gildeskål. Om bord på MF Gildeskål er det tilfeldigvis en annen gruppe helsefagstudenter. Denne gruppen er på vei til Sør-Arnøy på Mindfulness-seminar, også i regi av Nord universitet. Som følge av kollisjonen oppstår det en brann om bord i MF Værøy og begge fergene mister fremdrift. Kollisjon og brann medfører flere drepte, savnede og et større antall skadde med forskjellig alvorlighetsgrad. Brann på MF Værøy utløser behov for RITS-innsats (Rednings Innsats Til Sjøs). Helsefagstudenter om bord på begge båtene iverksetter førstehjelps-behandling og triagering. Skadde og uskadde evakueres ved helikopter og lettbåter.

Et antall studenter faller over bord i kollisjonen og flere skadde og uskadde forsøker å flykte fra fergen i lettbåt og ved å svømme i retning nærmeste land som er Våg på Sandhornøy. Disse kommer i land i fjæra ved Våg og en båt krasjer i fjæresteinene. Et mindre antall sykepleierstudenter på land som ikke rakk fergen til Mindfulness-seminaret blir vitner til ulykken. Sykepleierstudentene varsler om hendelsen og starter førstehjelpsbehandling på skadested i fjæra. Innsatspersonell kommer etter hvert til og veileder førstehjelperne. Skadde fraktes til «Samleplass skadde» der stabilisering og triagering foregår. Mange tilskadekomne må ivaretas akuttmedisinsk av sykehus, MUS (Mørkved Universitetssykehus) og legevakt i to ulike kommuner (Fauske og Gildeskål). MUS er et traumemottak og intensivavdeling som er plassert på praksissalene på FSH ved Nord Universitet.”

Dokumentarfilmen

Hva er egentlig sykepleie?

Det har vært stille på bloggen en stund og skyldes at vi har vært travelt opptatt i planlegging og gjennomføring av Øvelse Nord, samt at Anne er i full gang med datainnsamling til sin doktorgrad og jeg forbereder meg til disputas (avsluttende offentlig forsvar av doktorgradsavhandling). Vi satser på å komme sterkere tilbake om litt men i mellomtiden kommer noen (ikke fult så) kloke ord om hva sykepleie egentlig er.

I forbindelse med Tidsskriftet Sykepleien sin temautgave “Hva er egentlig sykepleie?” ba de meg om å svare på noen spørsmål om hva sykepleie er, hvilke utfordringer sykepleierrollen står ovenfor og om vi trenger nye definisjoner på hva sykepleie er. Man sier ikke nei når Sykepleien spør og under er mine tanker om disse spørsmålene.

Link til innlegget hos Sykepleien finner du her. 🙂

Hva er sykepleie?

Sykepleieres ansvarsområder og funksjoner spenner vidt, og det finnes ikke et enkelt svar på hva sykepleie egentlig er.

For meg handler sykepleie om å bruke både hjertet og hjernen. Om å kombinere en subjektiv følelse av at «noe» ikke stemmer, med kliniske vurderinger basert på objektive data og målinger.

Sykepleie er en helhetlig tilnærming med mål om å hjelpe pasienten i å oppnå, opprettholde eller gjenopprette det pasienten selv opplever som best mulig helse og velvære. Det innebærer også å være litt kameleon – å tilpasse seg pasienten, å være veileder for en pasient som trenger forklaring, heiagjeng for en annen som nesten ikke makter, og en trygg hånd å holde i ved livets slutt. Sykepleie handler om å møte både menneskets og sykdommens behov, fordi de er ikke alltid de samme.

Hva er de største utfordringene for sykepleierrollen i dag?

Jeg mener at nedskjæringer, effektivisering og standardisering av sykepleieoppgaver er alvorlige trusler mot sykepleieprofesjonen og mot pasientsikkerheten. Pasientene er eldre og sykere enn før. Deres tilstander svinger, og behovet for å utøve skjønn på stående fot og på en klok måte er helt nødvendig. Allikevel skal sykepleieres arbeidsoppgaver i økende grad forhåndsbestemmes, styres og måles, samtidig som tiden som er til rådighet skrumpes inn.

Sykepleieres ansvarsområder vokser. Det er svært bekymringsfullt at muligheten til å gjøre selvstendige vurderinger og handle ut fra faglig og etisk skjønn i møte med pasientenes komplekse og skiftende behov, innskrenkes.

Det er et problem at sykepleiernes tid spises opp av ikke-pasientnære oppgaver som f.eks. rapportering eller støvtørking, og at verdien av ikke-målbare aktiviteter som for eksempel en samtale, ikke anerkjennes nok. Sykepleieidentiteten settes under press når vi må nedprioritere deler av vår faglighet, våre verdier og profesjonsetikk.

Trenger vi nye definisjoner av hva sykepleie er?

Sykepleiernes særegne funksjon og ansvar er ikke tydelig nok avgrenset. Dermed er det behov for nye definisjoner av hva sykepleie er, samtidig som vi skal holde fast ved våre sykepleiefaglige kjerneverdier. For dersom sykepleie strippes for sitt fundament, er det da sykepleie som praktiseres?

Sykepleie skal utvikle seg for å møte samfunnets behov, men sykepleie er også limet i et stadig mer komplisert helsevesen. Det er vi som kjenner pasienten best og er best egnet til å koordinere et helhetlig pasienttilbud. Vi kan ikke slippe pasientnære oppgaver, og nye definisjoner må ivareta vår nærhet til pasienten samtidig som våre andre oppgaver og roller tydeliggjøres og begrenses.

I lys av fremtidens alvorlige mangel på sykepleiere er det kanskje like viktig å definere hva sykepleie ikke er. Da kan sykepleieres kompetanse prioriteres riktig, så ikke sykepleiernes ansvarsområder fortsetter å vokse inn i det uendelige.

Min jobb – Silje

Navn: Silje Camilla Mellingsæther

Alder: 36

Utdanning: Bachelor i sykepleie, deltid, ved Høgskolen i Harstad (2009 – 2013)

Jobber som: Gruppeleder/sykepleier i 100 % stilling, på somatisk avdeling ved Marithaugen Sykehjem, Kabelvåg

Hva består jobben din av og hvordan ser en typisk arbeidshverdag ut?

Jeg arbeider tredelt turnus med arbeid hver 3. helg. Dagene mine varierer ut i fra hvordan belegg vi har på avdelingen, om jeg har sykepleieransvaret på kun min avdeling eller om jeg har ansvaret på andre avdelinger i tillegg.

En typisk arbeidshverdag for meg er grunnleggende stell og pleie av eldre. Pleiebehovet er individuelt og ulikt for alle våre beboere; noen trenger full bistand mens andre trenger tilrettelegging for å klare å utføre det de har kapasitet til selv. Grunnleggende stell gjør jeg på lik linje med de fantastiske fagarbeiderne og assistentene jeg arbeider sammen med, etterfulgt av alle de praktiske prosedyrene som kun vi sykepleierne har erfaring med, opplæring av og ansvaret for. Dette kan være  medisinering, injeksjoner, blodprøver, intravenøs, KAD, sondeernæring, sårprosedyrer osv.

Jeg arbeider også en del med administrative oppgaver for min avdeling. Dette kan innebære å oppdatere tiltaksplaner, signeringslister, oppdatere dagslister, brukerkort, innkomster og journalføring. Jeg bistår også avdelingsleder i bemanning på avdelingen.

Hvilke utfordringer møter dere som sykepleiere på sykehjem?

En etisk utfordring vi som sykepleiere på en somatisk avdeling står ovenfor kan noen ganger være uenighet med pårørende i forhold til behandling, pleie og omsorg av beboer. Et eksempel kan være dersom beboer selv har et ønske om å få dø og ikke ønsker livsforlengende behandling, væskebehandling eller antibiotika dersom infeksjon oppstår. Men av og til har pårørende andre meninger, og vil holde beboer i live, uansett livskvalitet og ønsker.

Det er ikke alltid like greit å stå i slike situasjoner, og det er her man ser viktigheten av å ha gode kollegaer, avdelingsleder og sykehjemslege å støtte seg på, slik at vi sammen kan finne veien til at beboer skal få ha en verdig avslutning på livet sitt, i samråd med både beboer selv og de nærmeste pårørende. En annen etisk utfordring, både for oss sykepleiere og for pårørende selv er dersom det er flere pårørende, og de er uenige seg imellom om pleie og omsorg av sin mor, far, ektefelle eller søsken.

Et landsdekkende problem er sykepleiermangelen, intet unntak for kommunehelsetjenesten. På et sykehus har man stort sett alltid kollegaer å støtte seg på. I sykehjem, på utvalgte dager, står man alene med sykepleieransvaret på hele sykehjemmet, det kan oppstå små eller store akutte situasjoner på kryss og tvers av avdelingene, og man må være stødig nok til å holde fatningen, vise faglig dyktighet, ta de rette valgene og avgjørelsene og gjøre det beste man kan ut av situasjonene. Dette ser jeg noen ganger på som en utfordring ved å jobbe som sykepleier på et relativt stort sykehjem, ute i distriktet.

Når det er sagt, på et sykehjem som vårt, en time unna nærmeste sykehus, sender vi veldig sjeldent våre beboere på sykehus. Vi gjør det vi kan selv, tar alle nødvendige prøver, samarbeider godt med legene i kommunen, behandler og sørger for at våre beboere får være “hjemme” dersom vi og legene anser det som forsvarlig. I noen tilfeller er selvfølgelig sykehusinnleggelse en nødvendighet, men er det mulig å unngå det, så gjør vi det, da det i mange tilfeller fører til merbelastning for eldre beboere som allerede er i en sårbar situasjon.

Jeg vil påstå og si at vi har en variert, utfordrende, krevende, givende og spennende arbeidshverdag hvor vil får litt av alt.

Hvorfor ble du sykepleier?

Jeg startet min helsefaglige karriere allerede som 17-åring på sykehjem, og jeg har nok alltid visst at det var sykepleier jeg skulle bli. Jeg liker å jobbe med mennesker. Det å få lov å gi av meg selv for at andre mennesker skal få ha det bra, er vel egentlig utgangspunkt nok.

Som sykepleier i eldreomsorgen møter jeg mennesker med forskjellige behov, utfordringer og problemstillinger, og det å få ta del i deres fase som beboer på sykehjem, både på godt og vondt, er utrolig givende. Jeg har alltid hatt stor kjærlighet for eldre mennesker, nettopp derfor jobber jeg på sykehjem. Jeg har aldri følt meg feilplassert som sykepleier i eldreomsorgen, dette er noe jeg alltid har visst jeg skulle arbeide med, og anbefaler på det sterkeste til andre sykepleiere.

Hvordan havnet du i akkurat denne jobben?

Jeg arbeidet mer eller mindre fullt ved siden av studiene mine i Harstad, på avdelingen hvor jeg nå er gruppeleder og sykepleier. Da det ett år i forkant av endt utdannelse ble lyst ut ledig stilling, var jeg aldri i tvil om at det var akkurat denne stillingen jeg ønsket meg. Jobben fikk jeg, og jeg gikk rett ut i 100 % stilling. Det er nå seks år siden, og her er jeg enda.

Hva elsker du ved jobben din?

Som sykepleier får jeg bruke meg selv og mine kunnskaper i møte med andre mennesker. Jeg elsker eldre. Å tilbringe store deler av min hverdag sammen med dem, veilede – rettlede – hjelpe dem, i gode og mindre gode dager, gjør noe med meg som menneske. Når eldre mennesker flytter inn på sykehjem, forbindes det ofte med sluttfasen av livet. Jeg arbeider selvfølgelig mye med denne fasen av livet også, men mange eldre bor flere år hos oss, og jeg anser dem som en del av meg selv. Det å se hele mennesket, uansett behov, sammen med sine nærmeste rundt seg, er utrolig vakkert og meningsfullt.

Har du noen gode råd til blivende eller nåværende sykepleierstudenter?

Vær nysgjerrig, sug til deg alt du kan fra veileder, de andre pleierne, beboerne/pasientene/brukerne og pårørende. Vær punktlig og presis, vis initiativ, vis pågangsmot, vis besluttsomhet, vis at du virkelig ønsker karrierevalget ditt.

Å bli sykepleier er et karrierevalg med mening.

Lær effektivt! Tips til studieteknikk

Vi har fått spørsmål om vi har gode studieteknikker å tipse om. Selvfølgelig har vi det 🙂

Studieteknikker er arbeidsformer som kan brukes for å lære effektivt og huske fagstoffet. Er du smart i måten du studerer på kan du med andre ord spare tid som kan brukes på andre ting som er gøy. Studieteknikker handler om f.eks. huskeregler, noterings- og lesemetoder og hvor ofte/lenge du skal lære pr. økt. Læringsverktøy er mer konkrete verktøy du kan bruke for å huske fagstoffet, som f.eks. apper, fagspill eller flashcards.

God studieteknikk er viktig for å oppnå gode resultater, men vi er alle forskjellige og lærer derfor best på ulike måter. Hva som er beste studieteknikk og læringsverktøy avhenger litt av hvilket fag du leser til. Er du helt fersk student må du nesten prøve og feile når du finner frem til de teknikkene og læringsverktøyene som passer best for akkurat deg slik at du kan lykkes i studiene. Tenker du på videreutdanning etter grunnstudier i sykepleie krever mange studier et karaktergjennomsnitt på minimum C. Dermed er det all grunn til å sikte mot gode karakterer.

Må du dra på forelesninger for å lære?

Noen lærer mye ved å følge forelesninger, andre ikke. Jeg er av typen som lærer best på egen hånd, men jeg har alltid fulgt forelesningene for å fange opp poenger som jeg ikke finner i bøker.

 

Den tradisjonelle forelesningen innebærer at foreleseren gjennom en lang monolog pøser på med kunnskap til passive studenter. Flere studier har vist at studenter lærer relativt lite av å passivt delta på slike tradisjonelle forelesninger, men det betyr ikke at alle former for forelesninger gir lavt læringsutbytte. Forelesningene med mest læringsutbytte er de der studentene er aktive i refleksjon eller oppgaver som løses i grupper eller fellesskap.

Læringen knyttet til forelesninger skjer hovedsakelig i forberedelsene til forelesningen, og i bearbeidelsen av fagstoffet i etterkant av forelesningen. Det betyr at dersom du skal på en forelesning er det ALLTID en fordel å stille forberedt. Etter forelesningen skal du forsøke å huske hovedpoengene og reflektere rundt tematikken som ble tatt opp. Diskuter gjerne med medstudentene for mest mulig læringsutbytte.

Forskning viser at majoriteten av studenter lærer mest ved å være aktive i forelesningen og kombinere det med selvstudie, f.eks. ved å skrive notater eller løse oppgaver. Her kan man f.eks. danne kollokviegrupper og bruke puggekort eller lage en quiz. Å ha miniforelesninger for hverandre i kollokviegruppen er også ekstremt lærerikt.

Kollokviegruppe

Ulike studieteknikker

Å lese pensum flere ganger er en vanlig studieteknikk, men for de fleste er denne teknikken alene ikke særlig effektiv. Gjennomlesing kan ofte føles langdrygt og mange av oss kan lese samme avsnitt 17 ganger uten at det fester seg. Her er vi forskjellige og noen kan lese noe en gang og så sitter det (veldig frustrerende for oss vanlige dødelige). Teknikken passer best for de med god læringsevne og hukommelse. For noen kan det hjelpe på hukommelsen å lese viktig informasjon høyt for seg selv.

Gjennomlesning kan kombineres med markering og understreking, som kan hjelpe en å sile ut essensen av fagstoffet, hvor man ved neste gjennomlesning kan konsentrere seg om teksten som er markert. Her kan man også bruke fargekoder hvor f.eks. rødt er viktige poenger, gult er definisjoner og grønt er sentrale eksempler. Heller ikke denne studieteknikken er i seg selv særlig effektiv, og noe forskning hevder at det kan redusere læringsutbyttet ved at du mister helheten i teksten.

Å skrive egne sammendrag av fagstoffet er en teknikk jeg personlig har benyttet mye. Da kan man f.eks. skrive sammendrag for hvert kapittel man leser, for deretter å pugge sammendragene når eksamen nærmer seg. Ifølge hukommelsesguruer skal man repetere notatene sine raskt etter de er skrevet og deretter hyppig de første dagene, da skal det feste seg bedre i de små grå. Sammendrag egner seg best i fag med konkrete fakta (puggefag).

Memorering – Forskning har vist at det å lære seg stoffet ikke er nok, man må også lære seg å huske på stoffet. Ideelt sett bør man derfor bruker ca. 1/3 av tiden på å ta inn kunnskap (f.eks. lese) og 2/3 på å teste seg selv eller prøve å huske på det man har lært. Legg med andre ord bort boka innimellom og forklar for en medstudent hva du har lært. Er du alene så legger du bort boka og prøver å skrive ned hovedpunktene i det du leste, uten å snike. Denne formen for øving kan gi neste fire ganger så gode resultater enn bare å passivt innta kunnskap.

Podcast, Youtube eller lydopptak av forelesninger kan også være nyttige kunnskapskilder. Mange foretrekker å være i bevegelse mens man lytter til fagstoff og studie kan kombineres med en joggetur eller annen trening. SykepleiePluss har f.eks. en podcast som kan være verdt å sjekke ut, sjekk her. Vil du vite mer om hva Sykepleiepluss er, kan du lese om det i vårt tidligere innlegg her.

Apper og lignende læringsverktøy kan også brukes for å lære mer effektivt og huske stoffet. Vi har selv testet sykepleie-appen Praxi som er et spill hvor du kan svare på spørsmål innenfor emnene anatomi, sykdomslære og generell sykepleie. Du kan lese mer om testen her. Spørsmålskort eller flashcards viser seg å være et svært effektivt læringsverktøy. Gå sammen i kollokviegruppen og lag spørsmålskort som dere bruker for  teste hverandres kunnskapsnivå. Her kan du lese mer om hvordan du lager flashcards.

Visualisering – Å danne seg mentale bilder kan være effektivt da mennesker ofte husker bilder bedre enn tekst og tale. Smittekjeden er et eksempel på et mentalt bilde som kan hjelpe en å huske konkrete fakta. Man kan også lage egne tankekart eller tegne bilder av f.eks. sirkulasjonssystemet for å huske bedre.

På skikkelig puggestoff kan man bruke rim og regler. Jeg husker fremdeles alle fjordene i Finnmark etter at jeg lærte følgende regle i 5 klasse: «Alle Piker Løp Til Vinduet». Hvert ord i den reglen har samme forbokstav som de største fjordene i Finnmark. Ofte er forbokstaven nok til at man kan huske hele ordet og samme metode kan benyttes innen mange puggefag. Til eksamen i mikrobiologi kan man f.eks. lage regler for å huske navn på ulike virus, bakterier og parasitter.

I fag som ikke lar seg pugge er refleksjon og problemløsning gode studieteknikker. Innen fag som f.eks. etikk kan man f.eks. i kollokviegruppen diskutere et etisk problem og hvordan det kan løses ut fra pliktetikk, konsekvensetikk eller normativ etikk.

Ved å lese pasientcaser kan man få helhetlig innblikk i symptomer, observasjoner, vurderinger, blodprøver, undersøkelser og behandling til pasienter med både vanlige og sjeldne tilstander. Vi har skrevet innlegg om dette tidligere, som du kan finne her.

Om målet er å lære seg prosedyrer, som f.eks. å legge inn PVK, måle blodtrykk eller vurdere respirasjon er det begrenset læringsutbytte ved å lese om det. Gode studieteknikker her er rett og slett å øve på prosedyren i praksis. Legg inn PVK så ofte du kan, mål puls og vurder respirasjon på medstudenter eller pasienter så ofte du kan. Snakk om vurderingene du gjør og lytt til det andre tenker.

Den mest effektive studieteknikken?

Forskere har sprikende konklusjoner til hvilke studieteknikker som er mest effektive. Det synes derimot å være en relativ enighet rundt at mennesker lærer bedre ved å ha flere korte lære-økter over lengre tid i stedet for intensiv pugging over kort tid, også kjent som skippertak. Det aller beste studietipset er derfor å jobbe jevnlig med stoffet, da kontinuitet og jevnlig fordypning i fagstoffet gir best læringseffekt.

Ifølge forskning får man best resultater når pausen mellom studieøktene er 10-20 prosent av tiden du vil huske stoffet. Har du f.eks. eksamen om to uker bør du ha ett døgn eller to mellom øktene. Langsiktig læring krever jevnlig repetisjon, så mantraet er: repeter, repeter, repeter! Les mer om dette her.

Nyttige studietips

  • Start tidlig og ikke vent på at motivasjonen skal komme.
  • Intervallstudering – bestem deg for å jobbe intensivt i 30 minutter. Start stoppeklokke.
  • Ha med notatene dine, flashcards eller laptop på bussen, flyet eller venterommet hos legen. Bruk denne dødtiden på noe fornuftig.
  • Egle deg innpå eller dann en god kollokviegruppe. Det er alltid en fordel å studere sammen med flinke folk.
  • Få deg jobb innenfor helsevesenet på siden av studiet. Man får utrolig mye gratis kunnskap av å ta ekstravakter på et sykehjem.
  • Se på tidligere eksamensbesvarelser. Ofte legges f.eks. bacheloroppgaver som har fått A eller B ut på universitetets nettside. Da kan man se hvordan en god oppgave ser ut.
  • Hør på musikk. Mange konsentrerer seg bedre når de lytter til musikk. Forskning hevder bl.a. at klassisk musikk kan hjelpe studenter i å aktivere deler av hjernen som øker konsentrasjonen.
  • Tenk studiemiljø. Omgivelsene vi lærer i påvirker hukommelsen og kan hjelpe eller hindre læringen. Det å tilegne seg kunnskap i ulike omgivelser (bytte rom) fremmer læring og gir bedre resultater på eksamen.
  • At fysisk aktivitet har positive effekter på hjernekapasiteten er velkjent. Hjernekapasiteten kan økes etter selv korte økter, så trening før pugging er en god taktikk.
  • Ta en pause. Stress hindrer læring, så ta pauser fra lesingen for å gå en tur, trene eller slappe av.
Ta en pause 🙂
Bildet er croppet. Kilde: Flickr - The Hudson Family, Spotlight UCLA

Sykepleie til premature og syke nyfødte

Som sykepleier har jeg hovedsakelig jobbet med voksne pasienter, mest på hjerteovervåkning og på kirurgisk sengepost. På sistnevnte fikk vi innimellom inn smårollinger med brannskader etter å ha tatt på en varm ovn eller fått en kaffekopp over seg. Selv om det er trist og vanskelig når barn skader seg så må jeg innrømme at jeg liker veldig godt å jobbe med barn. Jeg skrev min mastergrad om nyfødtintensiv og for to år siden begynte jeg også å ta ekstravakter på en slik avdeling.

Kuvøse. Kilde: Pixabay

Syke nyfødte og premature er en helt spesiell pasientgruppe og er ikke mini-kopier av voksne. Da jeg hadde opplæring på avdelingen var det veldig spesielt å se sykepleierne stå rolig og observere mens oksygenmetningen til et prematurt barn falt til 30 %. Hos en voksen pasient ville alle alarmer ha gått av ved så lav oksygenmetning, men med dette lille barnet gjaldt det å ha litt is i magen. De små er umodne, og innimellom «glemmer» de å puste. Da er det best at de «kommer på det» selv. Selv om jeg ble svett, var barnet aldri i fare og oksygenmetningen spratt opp igjen i det barnet husket på å puste.

Årlig fødes rundt 60 000 barn i Norge. 7000-8000 av disse må innlegges på nyfødtintensivavdelinger. Moderne fødselsomsorg og utvikling innen intensivbehandling har gjort det mulig å redde premature og kritisk syke nyfødte som for få år siden ikke ville ha overlevd. Dette betyr i praksis at sykepleiere på nyfødtintensiv i større grad gir sykepleie til veldig små pasienter med mer kompliserte tilstander som krever avansert sykepleie. Om du har tenkt at det kunne vært spennende å jobbe med syke nyfødte – les videre 😊

Kilde: Flickr - Eco Bear Biohazard Cleaning Company
Kilde: Flickr – Eco Bear Biohazard Cleaning Company www.ecobear.co

Premature barn

Barn født før 37 fullgåtte svangerskapsuker defineres som premature. Å fødes alt for tidlig innebærer lange sykehusopphold og økt risiko for sykdom og død. Fra 23. svangerskapsuke tilbys det i Norge aktiv, livreddende behandling. Rundt halvparten av barna født i uke 23 som behandles på nyfødtintensiv overlever i dag, og overlevelsesgraden stiger kraftig de neste svangerskapsukene til nesten 90% i uke 25.

Det er stor forskjell på de yngste og eldste premature når det gjelder umodenhet og sårbarhet. Generelt er alle organsystemene til premature umodne, og barna må pleies med forsiktighet for å ikke skades.  Premature får ofte pustevansker på grunn av umodne lunger, lite utviklet muskulatur og umodent pustesenter i hjernen. Derfor kan de trenge medikamentell og mekanisk pustestøtte (f.eks. respirator eller CPAP) i lengre tid etter fødselen. Huden deres (som skal beskytte og bevare) er tynn og de mangler underhudsfett. Huden kan dermed revne om man ikke er veldig forsiktig. Prematures cerebrale umodenhet viser seg ved at de ikke kan regulere temperaturen godt selv, at hormonell regulering ikke virker optimalt, diffus refleksaktivitet (som griperefleksen) og lite dyp søvn. Hjernen og nervesystemets umodenhet gjør at høye lyder, skarpt lys, mye berøring og temperaturforandringer kan gi livstruende stress. Premature barn har derfor et stort behov for å skjermes fra omgivelsene.

Kilde: Wikimedia Commons - Brian Hall
Prematur på CPAP Kilde: Wikimedia Commons – Brian Hall

Som alle andre organsystemer er også fordøyelsesorganene umodne og barnet er kan være avhengig av intravenøs ernæring de første ukene av livet. Dette gjør dem helt avhengige av intravenøse katetre og kanyler. Kanylene, kombinert med umodenhet i alle organer og manglende overføring av infeksjonshemmende stoffer fra mor, bidrar til at barnet har lite motstandskraft mot infeksjoner. Intravenøs antibiotikabehandling er derfor også vanlig de første ukene i nyfødtintensiv.

Fullbårne barn

Barn som fødes fra og med svangerskapsuke 37 regnes som fullbårne. Disse barna er mer moden i organsystemene enn premature, men selv om de er litt mer robuste, møter også de noen av de samme utfordringene. Omveltningen fra den varme rolige tilværelsen inne i magen, til det kalde, ukjente miljøet utenfor kan være stor.  Barnet kan blant annet få problemer med temperaturreguleringen, blodsukkerforstyrrelser, gulsott eller forbigående pusteproblemer. Behandlingsspekteret varierer fra ukomplisert lysbehandling (ved gulsott) eller regulering av lavt blodsukker, til kompliserte medisinske tilstander som krever langvarige opphold i nyfødtintensivavdelingen. Den vanligste årsaken til innleggelse av barn født til termin er asfyksi (pga. utilstrekkelig oksygentilførsel under fødsel), etterfulgt av pusteproblemer og infeksjoner. Også fullbårne nyfødte har et umodent infeksjonsforsvar og er derfor mer utsatt for å få ulike infeksjoner som ofte krever intravenøs antibiotikabehandling. Både Anne og jeg har opplevd at egne barn (født til termin) måtte innlegges på nyfødtintensiv avdeling pga. asfyksi og infeksjon/sepsis. Da er det godt med sykepleiere som vet hva de gjør.

Syk nyfødt Kilde: Pixabay

På nyfødtintensiv avdeling

På nyfødtintensiv avdeling kommer altså både prematurt fødte barn og fullbårne barn med behov for spesiell overvåkning eller behandling den første tiden etter fødselen pga. medfødte lidelser, kromosomavvik og akutt sykdom oppstått i forbindelse med svangerskap og fødsel. Dagens nyfødtintensivavdeling har mye avansert teknologisk utstyr og personalet har spesialkompetanse og utøver komplisert sykepleie og medisinsk behandling. For foreldre eller andre som ikke er vant til dette kan avdelingen virke både teknisk, steril og til dels skremmende. Det syke nyfødte barnet kan ligge månedsvis i kuvøser omringet av teknisk utstyr, ledninger, overvåkning og infusjoner. Det «uler» i alarmer hele tiden og barnets tilstand kan raskt endre seg. Sykepleiernes hverdag på nyfødtintensiv avdeling preges av uforutsigbarhet i at pasientenes tilstand ofte endres hurtig og de kan plutselig bli veldig dårlig, eller at nye syke nyfødte kan innlegges på kort varsel.  

Kilde: Flickr - Brad Greenlee
På nyfødtintensiv avdeling. Kilde: Flickr – Brad Greenlee

Sykepleie til syke nyfødte og premature

Sykepleie til premature og syke nyfødte tar utgangspunkt i konsekvensene av  sykdommen eller prematuriteten. At premature er så umodne og f.eks. ikke kan regulere temperaturen sin selv, innebærer at sykepleieren må sørge for riktig temperatur. Det er nødvendig med spesiell kompetanse om nyfødte, syke nyfødte og premature barns behov og reaksjonsmønster for å kunne gi god sykepleie. Videreutdanning innen barn, nyfødtsykepleie og/eller intensiv er vanlig blant sykepleiere.

Kilde: Flickr - Jim Champion
Lysbehandling ved gulsott Kilde: Flickr – Jim Champion

De nyfødte pasientene er små og sårbare. De kan ikke selv fortelle hvordan de har det eller hva de trenger og er avhengig av at sykepleieren kan tolke deres signaler. Jo sykere og/eller mer prematurt barnet er, jo vagere er signalene de sender ut. En liten rynke i pannen kan bety at det er fare på ferde. Observasjon er derfor selve grunnlaget for sykepleien av det nyfødte barnet.

Sykepleie på nyfødtintensiv kan innebære alt fra høyteknologisk intensivbehandling som respirator til en prematur med umodne lunger, til helt grunnleggende omsorgsoppgaver som bleieskift og mating. Mange premature sliter med å komme i gang med ammingen på grunn av umoden sugerefleks, og derfor brukes tid på å veilede mor i amming av barnet. Siden syke nyfødte og særlig premature er sårbare for ytre stimuli, er det også en viktig oppgave å verne barnet fra for mye lyd, lys og undersøkelser.

Kilde: Flickr - Jim Champion
Mating med sprøyte Kilde: Flickr – Jim Champion

På nyfødtintensiv gis sykepleie både til det nyfødte barnet og til familien som helhet. Det betyr at det som skjer med det nyfødte barnet, også rammer familien, særlig foreldrene. Foreldre til premature og syke nyfødte opplever ofte krisereaksjoner i forbindelse med fødsel og barseltid. Å oppleve at barnet deres er sykt er belastende og de er i fremmede omgivelser og avhengig av ukjente mennesker. Det hele kan oppleves ganske uvirkelig og de kan føle seg hjelpeløse, oppleve angst og skyldfølelse. En del av jobben er derfor å støtte og snakke med foreldre om følelsene deres rundt det de har opplevd, samt inkludere dem i omsorgen for barnet.

Kilde: Wikimedia Commons - Polihale
Prematur født i uke 30, på mors bryst. Kilde: Wikimedia Commons – Polihale

Ledig stilling!

Nytt år , ny jobb?

Her er flere spennende stillinger som kanskje venter på akkurat DEG:

Sykepleier/Uroterapeut – Kvinne/Barn klinikk – Enhet for dagbehandling og poliklinikk Nordlandssykehuset Bodø

GYNEKOLOGISK POLIKLINIKK SØKER SYKEPLEIER/UROTERAPEUT
Vi har ledig 95% stilling der 65% er fast og 30% er vikariat.
Avdelingen består av sykepleiere og leger.

Arbeidsoppgaver

  • Assistere ved ulike fagprosedyrer og småkirurgiske inngrep
  • Informasjon og veiledning til pasienter
  • Medisinske svangerskapsavbrudd inntil 12. svangerskapsuke
  • Forefallende arbeid i avdelingen

Kvalifikasjoner

  • Offentlig godkjent sykepleier/ uroterapeut
  • Det er en fordel at søker har kjennskap til faget
  • Ønskelig med videreutdanning i Uroterapi, eller som i fremtiden ønsker å ta utdanningen.

Utdanningsretning

  • Sykepleie
  • Utdanningstittel: Sykepleier/Uroterapeut

Personlige egenskaper

Vi søker medarbeider som:

  • Liker utfordringer
  • Som ser muligheter framfor begrensninger
  • Takler høyt arbeidstempo
  • Kan jobbe selvstendig
  • Interesse for kontinuerlig forbedringsarbeid og pasientsikkerhet

Søk på stillingen her

Avdelingsleder – Akuttpsykiatrisk avdeling Psykisk helse- og rusklinikken Nordlandssykehuset Bodø

Psykisk helse- og rusklinikken er den største klinikken i Nordlandssykehuset og vi tilbyr tjenester til pasienter med psykisk sykdom og rusavhengighet. Klinikken har over flere år drevet et betydelig omstillings- og moderniseringsarbeid, noe som også vil prege arbeidet i de kommende år. Klinikken har fem kliniske avdelinger og en stabsavdeling.

Akuttpsykiatrisk avdeling har tre døgnenheter for voksne over 18 år. Disse enhetene tar i mot øyeblikkelig hjelp- innleggelser fra Nordland fylke, unntatt Ofoten. Totalt har avdelingen 32 sengeplasser og rundt 100 ansatte. Miljøpersonalet er organisert i enhetene og behandlerstaben direkte under avdelingsleder. Avdelingen har også ansvar for oppfølgingen av medisinerstudenter.

Klinikken søker etter en leder som er tydelig og en aktiv deltaker i den videre utviklingen av Akuttpsykiatrisk avdeling og PHR-klinikken. Du må være engasjert og omstillingsdyktig, og ha evne til å samarbeide med både ulike profesjoner og brukere av våre tjenester. Avdelingsleder deltar i klinikksjefens ledergruppe.

Arbeidsoppgaver

  • Strategisk planlegging og ledelse av avdelingen
  • Personalansvar for behandlerstab og enhetsledere
  • Legge til rette for samspill internt og eksternt
  • Kvalitet og pasientsikkerhet
  • Resultatansvar for avdelingens drift, og at virksomheten drives i henhold til økonomiske rammebetingelser, lover, forskrifter og reglement
  • Sørge for fagutvikling, faglig felleskap og tjenester av høy kvalitet i avdelingen

Kvalifikasjoner

  • Lederutdanning og ledererfaring fra helsevesenet
  • God kjennskap til offentlige organisasjoner

Personlige egenskaper

  • Erfaring fra klinisk arbeid i spesialisthelsetjenesten
  • Erfaring fra psykisk helsevern og TSB vil bli foretrukket
  • Omstillingsdyktig
  • Gjennomføringsevne/ handlekraft
  • Beslutningsevne og -dyktighet
  • Evne til å motivere og inspirere medarbeidere
  • Gode samarbeidsevner
  • Personlig egnethet vil bli vektlagt
  • God muntlig og skriftlig fremstillingsevne

Vi tilbyr

  • En spennende og utfordrende arbeidsplass i faglig utvikling med varierte arbeidsoppgaver
  • Muligheter for interne og eksterne kurs
  • God pensjons- og personalforsikringsordning
  • Behjelpelig med å skaffe bolig

Søk stillingen her

Ferievikar Jordmor og Barnepleiere Kvinne/barn klinikk Nordlandssykehuset

Vi søker etter ferievikarer som jordmødre og barnepleiere ved avdelingene i Bodø, Lofoten og Vesterålen.
Vi søker primært ferievikarer for sommeren 2019, men det kan også bli aktuelt å ansette utenom denne perioden.

Kvalifikasjoner

– Du er autorisert som jordmor
– Du behersker norsk, og det er nødvendig med minimumskjennskap til engelsk muntlig og skriftlig.
– STAN sertifisering er ønskelig.
– Du har grunnleggende datakunnskaper, og erfaring fra dataprogrammene Partus og DIPS vil være et fortrinn.

Viktig informasjon til deg som søker

– Sykepleiestudenter som har fullført 2.året og jordmorstudenter oppfordres til å søke på stilling som barnepleiere.
– Husk at vi behandler søknadene fortløpende, så ikke vent med å søke.
– Du velger hvor du ønsker å jobbe som ferievikar.
– Om du ønsker å bli vurdert til flere steder er det fint om du spesifiserer dette i søknaden.
– Oppgi minst to referansepersoner i søknaden.
– Tilsetting skjer i hht. de til enhver tid gjeldende lover og avtaler og vi krever politiattest iht. helsepersonelloven §20a.

Fødeklinikken Bodø

Fødeavdelingen er en Mor-Barn vennlig kombinert føde/ barselavdeling med observasjonspost. Fødeavdelingen har fire fødestuer. Vi tilbyr samtaler i forkant av fødsel med kvinner med fødselsangst og ammepoliklinikk to dager i uken. Risikofødende fra hele Nordlandfylke er selektert til å føde hos oss.
Vårt felles mål er å gi den nybakte familien en best mulig start i livet.

Vi søker etter jordmødre, jordmorstudenter, barnepleiere, sykepleiere / sykepleierstudenter (fra 2. året)

Fødeavdelingen Vesterålen

Fødeavdeling med ansvar for svangerskapsoppfølging, samt fødsler og barseltid. Hos oss får kvinner fra og med uke 35+0 føde, så fremt alt ellers er normalt i svangerskapet. Vi har 3-delt turnus, med arbeid hver 3 helg i grunnturnus, ferievikarene ønsker vi kan jobbe 2. hver uke. På kveld og natt er det 2 personer på jobb, om det er 1 barnepleier og 1 jordmor, vil man ha jordmor i beredskap i hjemmevakt i tillegg, som kalles ut i forhold til retningslinjer om jordmors tilstedeværelse i aktiv fødsel. Vi ønsker oss medarbeidere med erfaring med DIPS og Partus, og med klinisk erfaring fra før. Selvstendighet og egnethet vil bil vektlagt.

Vi søker etter jordmødre, jordmorstudenter vurderes ansatt som barnepleiere

Fødestuen Lofoten

Jordmorstyrt fødestue med gynekolog på vakt hele døgnet. Det er tredelt turnus, med vakt hever tredje helg. Bakvakter må påberegnes. Ca 70 normale fødsler pr år. Svangerskapspoliklinikk og enkelte gyn. pasienter.

Søk stilling her

Rådgiver for NSF Student

Oslo

Norsk Sykepleierforbund er en partipolitisk uavhengig fagorganisasjon for autoriserte sykepleiere, jordmødre og sykepleierstudenter. Forbundet ivaretar sykepleiernes lønns- og arbeidsvilkår, samt faglige og helsepolitiske interesser. Vi er Norges fjerde største fagforbund med over 115.000 medlemmer og et velutviklet organisasjonsapparat. NSF er et forbund i hovedorganisasjonen Unio.

En av våre 2 studentrådgivere tar fatt på nye utfordringer. Norsk Sykepleierforbund (NSF) søker derfor rådgiver i studentorganisasjonen i 100 % fast stilling.  NSF Student organiserer nær 12 000 sykepleierstudenter, og gjennomfører faglige aktiviteter og arrangement for studentmedlemmene i NSF. 

Hverdagen til vår nye medarbeider vil i hovedtrekk bestå av rådgiving og oppfølging av tillitsvalgte og medlemmer i studentorganisasjonen, medlemsrekruttering og merkevarebygging, samt gi veiledning til enkeltstudenter i utdanningsspørsmål. Vi ønsker søkere med driv og engasjement, som er fleksible og serviceorienterte og med god kompetanse på samhandling. 

Stillingen har i hovedsak dagarbeidstid, men stillingens karakter gjør at arbeid på både dag, kveld og enkelte helger må påregnes i et visst omfang. Noe reisevirksomhet må også påregnes. 

Stillingens hovedarbeidsoppgaver: 

  • Rådgivning til studentledere i organisasjonspolitisk arbeid 
  • Prosjektkoordinering i studentorganisasjonen 
  • Oppfølging og kursing av tillitsvalgte i studentorganisasjonen 
  • Opplæring av nye studentledere 
  • Veiledning av enkeltstudenter på sak i utdanningsspørsmål 
  • Medlemsarbeid og oppfølging av medlemmer i studentorganisasjonen 
  • Planlegge og gjennomføre studentarrangementer i samarbeid med øvrig administrasjon, inkl. årsmøte 
  • Saksbehandling, budsjett og regnskapsoppgaver 
  • Informasjons- og promoteringsarbeid på vegne av studentorganisasjonen, bl.a. via sosiale medier 

Vi søker en person med følgende kvalifikasjoner, erfaring og personlige egenskaper: 

  • Autorisert sykepleier 
  • Erfaring fra student- eller organisasjonspolitisk arbeid 
  • Erfaring fra undervisning og veiledning
  • God digital kompetanse og erfaring med bruk av ulike sosiale medier 
  • Flytende skriftlig og muntlig norsk og engelsk samt solid skriftlig fremstillingsevne 
  • Strukturert, selvstendig og resultatorientert med evner til å planlegge helhetlig både på kort og lang sikt 
  • Fleksibel og serviceorientert 
  • Erfaring med budsjett- og planarbeid, medlemsrekruttering eller gjennomføring av større arrangementer vil bli vektlagt 
  • Har du erfaring fra tillitsvalgtarbeid og/eller informasjonsarbeid vil dette telle positivt 
  • Personlig egnethet vil bli vektlagt. 

Trivelige lokaler i Oslo sentrum 

Tiltredelse så snart som mulig eller etter avtale. 

Søk stillingen her

Praksis i utlandet?

Mange sykepleierstudenter velger å ta deler av studiet i utlandet, og ofte velger universitetene å sende ut de dyktigste studentene sine. Enda en grunn til å studere hardt 😉

Aina Nilsen (fra Vesterålen) og Tiril Aasenhuus (fra Levanger) er begge 23 år og sykepleierstudenter ved Nord Universitet. Sammen med seks andre sykepleierstudenter fra Nord universitet og Høyskolen i Innlandet, har Aina og Tiril vært på utveksling ved Augustana university i Sioux Falls i Sør-Dakota i USA, dette høstsemesteret.

De norske studentene foran Mount Rushmore. Fra venstre. Marte, Hanne, Tiril, Aina, Jørgen, Marte, Sandra og Tanja.

Under kan du lese litt mer om deres tanker og erfaringer fra et semester som sykepleierstudenter i USA.

Reisebrev fra Aina og Tiril

Internasjonalisering av høyere utdanning er mer aktuelt enn noensinne. Internasjonaliseringen er forankret i den nasjonale kunnskapspolitikken og det er politiske mål om økt studentmobilitet. Resultatet er at flere høgskoler og universiteter har jobbet mer målrettet mot økt studentmobilitet, noe som har ført til at flere studenter reiser på utveksling.

Å utdanne seg til sykepleier i en verden som stadig gror tettere sammen oppfordrer til økt internasjonalisering av utdanningsløpene. Som sykepleiere må vi nå, og i fremtiden, jobbe for å finne gode løsninger på utfordringer som påvirker vår utøvelse av faget, for eksempel den økende forekomsten av multiresistente bakterier, og økt behov for språk- og kulturkompetanse.

De største utfordringene vi vil møte, er utfordringene som gjelder oss alle, på tvers av kommune- og landegrenser. Forståelsen av globale utfordringer og forslag til hvordan slike utfordringer kan løses får vi ikke på behagelig avstand, hjemme i sofaen i Norge. Løsninger finner vi ved å undersøke problemene på nært hold, inspirert av innspill vi får i møte med andre. Da må vi løfte blikket og dra ut i verden. 

Det å skulle reise på utveksling er en opplevelse ut av komfortsonen for de aller fleste. Å flytte til et annet kontinent, med en ny kultur, og snakke et annet språk. Det kan føles litt skummelt, men heldigvis er det et helt team som står klar til å ønske deg velkommen i det du lander på flyplassen. 

Fra Venstre bak: Jørgen, Hanne, Sandra og Marte.
Fra venstre fremme: Marte, Tiril, Aina og Tanja.

Å være i praksis i utlandet

Som en del av oppholdet vårt ved Augustana i Sør-Dakotaher har vi praksis på flere avdelinger og sykehus. Sammenlignet med praksis hjemme i Norge, hvor vi er stasjonert på en avdeling i 8 uker, er vi her innom flere ulike avdelinger. Her gjennomføres praksis og undervisning parallelt med mål om å knytte teori tett opp mot praksis. En typisk uke vil det derfor være undervisning mandag, onsdag og fredag, samt to dager praksis i helg eller ukedag.

Kontrastene mellom praksisfeltet her og hjemme er store. For eksempel blir hver sykepleier spurt før tildelt studenter, i tillegg til at de blir kompensert for å veilede sykepleierstudenter. Dette er en ordning flere også i Norge har tatt til orde for. Videre jobber sykepleierne her 12-timers vakter med en ubetalt pause på 30 minutter.

Fra venstre: Hanne, Tiril, Sandra, Janell (lærer), Tanja, Marte, Jørgen og Marte.

Faktum at sykehusene er private og dermed konkurransedrevne er med å påvirke utøvelsen av sykepleie. Vår oppfatning er at sykepleiere i Norge ofte får et mer personlig forhold til pasientene enn sykepleierne her gjør, samt anvender et høyere nivå av holistisk tenkning i utøvelsen av sykepleie.

Gøy å være student i utlandet

Foruten å studere og jobbe, er det mye gøy å gjøre både i Sioux Falls og på Campus! Tilbud og fasiliteter du kan benytte deg av er for eksempel eget treningsstudio, sykkelutleie og ulike idretter. I tillegg er det en rekke arrangementer på campus nesten hver dag, alt fra filmkvelder, konserter, stand-up show, danser, løp og politiske møter. På arrangementene blir du kjent med studenter fra hele verden med spennende historier. Du er med andre ord aldri alene, og å holde seg oppdatert på netflix-serier har du (dessverre) ikke tid til. 

Tiril og Aina på fotballkamp

Hvor kan du reise på utveksling?

Mange universitet i landet hare muligheter for utveksling som del av utdanningen. Nord universitet tilbyr utveksling for sykepleiere til mange land, litt avhengig av hvilket studiested man er tilknyttet. Her er noen eksempler på mulige land å utveksle til om du er student på Nord:

  • USA
  • Italia
  • Nederland
  • Danmark
  • Sverige
  • Finland
  • Nord-Irland
  • Israel
  • Tanzania
  • Madagaskar
  • Kenya

Hvorfor reiste vi?

Vår motivasjon for å reise på utveksling var todelt; vi ønsket både faglig påfyll og utfordringer, samtidig som vi ønsket å reise og oppleve en ny kultur. Og hvor kult er det ikke å kunne si at man har hatt praksis på et veteransykehus i USA?

Hva er det kuleste vi har gjort?

Uten tvil obduksjon! Vi fikk holde på og kjenne på alle organene i kroppen, samt stille masse spørsmål. Patologen som gjennomførte obduksjonen var opptatt av å inkludere, belære og tok seg god tid til å forklare funnene vi gjorde underveis. Det å få holde, kjenne og inspisere alle kroppens organer fra alle mulige vinkler var utrolig fascinerende. 

Vi var med på obduksjonen på Veteransykehuset her i Sioux Falls. Alle pasienter som anslås å være ved livets slutt blir invitert til å gi samtykke til obduksjon fordi sykehuset er et læringssykehus. De fleste pasienter velger å gi samtykke.

Det å reise på utveksling er hardt arbeid, men det er så absolutt verdt det. Det å få oppleve en ny kultur, bli kjent med mennesker fra hele verden, reise og ikke minst få innblikk i helsevesenet i USA er utrolig spennende. Vi anbefaler alle som kunne tenke seg å reise om å søke!

Vil du lese litt mer om Augustana University? Her er link til deres hjemmeside: http://www.augie.edu/

Alle internasjonale studenter som startet dette semestret. Både utvekslingsstudenter og gradssøkende studenter.

Vi har testet sykepleie-appen Praxi

Som sykepleierstudent skal du lære utrolig mye på kort tid innenfor mange forskjellige emner, bl.a. anatomi, fysiologi, sykdomslære, klinisk sykepleie, etikk, jus osv. osv. Listen er nesten uendelig. Som student synes jeg selv det var vanskelig å se sammenhenger mellom de ulike fagene og å få en klar forståelse av hva sykepleie egentlig er.

Til anatomi eksamen pugget jeg dag og natt, lagde rim og regler for å huske og svarte på spørsmål. De siste årene har det kommet flere nye læringsverktøy som kan hjelpe studenter å pugge fagstoffet og se sammenhenger.

Sykepleie-appen Praxi er et slikt læringsverktøy, og da vi ble bedt om å teste den ble vi nysgjerrige. Forøvrig er vi ikke sponset og sier det vi faktisk mener om appen 🙂

Hva er Praxi?

Praxi er et spill hvor du kan svare på spørsmål innenfor emnene anatomi, sykdomslære og generell sykepleie. Du får også presentert pasientsituasjoner hvor du kan observere, kartlegge, vurdere og planlegge hva du vil gjøre. Det er også et konkurranse element i appen (for de som liker det). Du kan nemlig bli presset på tid, få poeng for riktig svar og for å svare raskt. Du får også bonus for flere riktige svar etter hverandre. Du kan velge å spille mot deg selv, være anonym, spille mot andre på ditt universitet eller mot absolutt alle som bruker appen. Våkner konkurranseinstinktet nå?

    

Hvordan fungerer det?

Appen er delt opp i ulike temaområder, f.eks. sirkulasjon, respirasjon, ernæring, temperaturregulering, eliminasjon osv. I tillegg ser det ut til å være flere temaområder under utvikling, f.eks. seksuell helse, søvn og hvile og væskebalanse.

Hvert temaområde er delt opp i fire «Moduler»:

  • Modul 1 er oppgaver i anatomi
  • Modul 2 er oppgaver innen sykdomslære
  • Modul 3 er oppgaver om generell sykepleie
  • Modul 4 er en case. Du guides da gjennom en pasientsituasjon, besvarer spørsmål som skal vurdere pasientens situasjon. Pasientsituasjonen trekker paralleller mellom de andre modulene og viser sammenhenger mellom faget og pasientens behov. Her lærer du mer om hvordan du skal observere, prioritere, iverksette tiltak og argumentere for dine vurderinger. Sykepleieprosessen brukes også som verktøy for å skaffe oversikt

      

Det vi liker med denne moduloppbyggingen er at du får testet kunnskapen din på ulike områder før du til slutt skal sette kunnskapen sammen i pasientsituasjonen.

Hva liker vi?

Dette er en annerledes måte å lære på og vi liker konseptet om at man kan lære samtidig som man har det gøy! Noen av svaralternativene er rett og slett litt morsomme. F.eks. Hvilke data bør samles inn når en skal observere urin? Hvor «Smak» er et svar alternativ. 🙂

Spillet er også en god måte å sette ulike fag i sammenheng med hverandre og å øve på teoretisk og praktisk sykepleie samtidig. I tillegg til å lære en god del så kan du også oppdage hvilke områder du har kunnskapshull, og gå til lærebøkene for å oppdatere deg.

Forskning viser at studenter lærer best ved å selv være aktive, og som undervisere kan vi ikke annet enn å heie fram læringsverktøy som aktiviserer studentene på en morsom måte.

Hvem passer det for?

Etter vår mening kan både sykepleierstudenter og sykepleiere bruke dette spillet. For sykepleiestudenter på første året er det særlig oppgavene som går på anatomi og sykdomslære som er mest relevant. Snart er det anatomi eksamen og i forberedelser mot den kan spillet være et nyttig avbrekk fra pugging. Pasientsituasjonene egner seg best for studenter på andre og tredje år, og for sykepleiere som vil repetere og teste kunnskapen sin. Sykepleiere som veileder studenter i praksis kan også ha nytte av spillet da det viser hvordan man kan veilede studenter – altså, hjelpe studenten selv å oppdage hva som er riktig vurdering.

Hva kan bli bedre?

Praxi er en app under utvikling, og det er alltid ting som kan bli bedre. Vi opplevde at en del av svaralternativene gikk igjen gjennom samme modul (primært på temaet respirasjon).

Det betyr i praksis at du kan huske hva du har svart tidligere og så gjette hva som må være rett svar ut fra hva som var riktig tidligere. Etter vår mening er det også mulig å «jukse» seg til en «pallplass» i konkurranse delen av appen siden svaralternativene ikke endrer seg (men de bytter plass) om man spiller modulen på nytt. Dog er det ingenting annet enn heder og ære som ligger i en pallplass 🙂

Ett fåtall av svaralternativene er litt upresise og andre er i overkant lette. Dette er selvfølgelig en smakssak, men vi mener at det stilles høye krav til sykepleieres kunnskaper, og derfor kan man med fordel utfordres i et slikt spill.

Pass på, når du trykker på et svaralternativ blir det levert med en gang, så ikke kom borti noe hvis du ikke tror det er riktig svar.

Hvordan gjør du det?

Å få appen opp og gå er litt knotete, men er allikevel verdt bryderiet. For at ingen skal bli motløse har vi laget en liten smørbrødliste for hvordan du får startet spillet i appen.

Du må først gå på www.sykepleierstudenten.no for å kjøpe tilgang. Tilgang får du nemlig ikke kjøpt inne i appen. På nettsiden lager man en Gyldendal-bruker (har du Feide-konto kan du heller bruke den) og logger inn. Derfra kan du kjøpe tilgang og så laste ned Praxi fra AppStore eller Google Play. Logg inn på appen med Gyldendal- eller Feide-brukeren og følg så oppsettet i appen for å starte spillet 🙂

Praxi kan også brukes på PC eller MAC, noe vi synes var enda litt bedre enn på telefon. For å kunne bruke appen på PC eller MAC må du først laste ned en avspiller fra samme nettside. Under overskriften Praxi for Windows/MacOS finner du link til avspilleren, og en link til å starte spille. Logg inn som på appen.

Spillet koster forøvrig 59,- pr måned eller 299,- pr halvår.

Konklusjon:

Vi lærte selv en ting eller ti gjennom dette spillet og mener at det kan være et nyttig og underholdende læringsverktøy for både sykepleiestudenter og sykepleiere.

Lær av pasientcaser

Vi i Sykepleie i Nord elsker å lære av pasientcaser. Det er en fin måte å se sammenheng i et pasientforløp. På denne måten kan man få innblikk i symptomer, observasjoner, vurderinger, blodprøver, undersøkelser og behandling til pasienter med både vanlige og sjeldne tilstander.

Så dagens anbefaling fra oss er Tidsskrift Den Norske Legeforening. Alt innhold i Tidsskriftet publiseres på nett, og er åpent tilgjengelig for alle. Her finner dere MASSE spennende fagstoff.

En vi spesielt liker er Noe å lære av. Her finner dere detaljerte pasientcasuser som leger selv skriver for at andre skal kunne dra lærdom av.

For eksempel:

  • «En mann ble lagt inn i sykehus på grunn av mistanke om gastroenteritt og dehydrering. Utviklingen i løpet av de neste timene ble overraskende dramatisk. Årsaken viste seg å være en tilstand som er uvanlig i Norge i dag…..» Les fortsettelsen på denne casusen her
  • Eller en lærerik casus om hvor galt det kan gå ved heteslag

 

I tillegg liker vi Medisinen i bilder.  Her kan dere se bilder av forkalkning i kjeveligament eller propp i lungene!

God Lesing!