Å bli lurt av statistikk og forskning

Forrige uke var vi på kurs i Akademisk skriving sammen med forskere fra Nordlandssykehuset. Vi var en salig blanding av sykepleiere, leger, psykologer, ergoterapeuter og sosionomer som hver og en forsker på mye forskjellig rart. På kurset lærte vi å være (enda mer) kritisk til vitenskapelige artikler som er publisert i høyt anerkjente tidsskrifter. Vi blir aldri ferdig utlært vi heller.

Når vi underviser bachelorstudenter pleier vi å trekke frem at alt for mange lar seg lure av statistikk og forskning. Selv om en forsker skriver noe så betyr det ikke at det er sant, eller at det er enighet om det i fagmiljøet. Statistikk egner seg svært godt til juks. Politikere, journalister og til og med forskere har mer eller mindre bevisst brukt grafer og statistikker på uærlige måter. Det er relativt enkelt å manipulere presentasjonen av forskningsresultater og derfor er det viktig at dere sykepleiestudenter og sykepleiere i spesialisering lærer dere å være kritisk til forskning.

Rent statistisk kan det for eksempel bevises at man er mindre forkjølt om man spiser mye is. Det statistikken ikke sier noe om er at man er mindre forkjølt om sommeren og tilfeldigvis spiser man også mer is da. Det betyr ikke at det er en sammenheng mellom is-inntak og forkjølelse.

Et annet eksempel er en avisartikkel som slo fast at lang utdanning forlenger livet. Bakgrunnen for denne konklusjonen var at unge menn med fedre som hadde lav utdanning hadde dobbelt så høy risiko for å dø av hjerte- og karsykdom som jevnaldrende med fedre som hadde høy utdanning. I realiteten er det ikke utdanningen i seg selv som forlenger livet, men at folk med høy utdanning også har en tendens til å leve sunnere og derfor lever lengre. Her har altså avisen bommet på konklusjonen, eller med vilje presentert resultatene misvisende for å få flere lesere.

Å være kritisk til forskning kan være vanskelig når man ikke har så mye erfaring med å lese og vurdere forskning.

Vi har forsøkt å summere noen helt generelle tips til å vurdere om forskning er gyldig:

  1. Les artiklene NØYE! Se også nøye på eventuelle tabeller og grafer. Mangler det noe informasjon? Er grafene manipulert på noe vis?
  2. Ikke stol blindt på avisartikler som Dagbladet eller VG, og henvis absolutt ikke til slike artikler i eksamensoppgaver/bacheloroppgaver. Dette er IKKE gyldige kilder.
  3. Nettsider som Wikipedia eller Forskning.no kan ha mye spennende og relevant informasjon, men dette er heller ikke gyldig som kilder i f.eks. eksamensoppgaver. Hvem som helst kan redigere i Wikipedia. Scroll heller helt nederst i slike artikler for å se om de henviser videre til vitenskapelige artikler som kan brukes.
  4. Sjekk om artikkelen oppgir navnet på forfatteren. Gjør den ikke det? Bort med den! Er forfatteren er journalist? Da er den heller ikke gyldig som kilde i en oppgave. Eneste unntaket her er dersom man vil vise til at et tema er dagsaktuelt eller ofte omtales i media.
  5. Ikke klipp og lim fra andre bacheloroppgaver. Selv andre studenter har skrevet noe/henvist til noe betyr ikke at det de har skrevet er sant. Sjekk henvisningen selv.

Er du interessert i å lære mer om hvordan du kan søke på, lese, vurdere, bruke eller skrive artikler? Vi synes «Forskningens ABC» som er gitt ut av Sykepleien er en veldig god innføring i nettopp disse temaene. Som medlem i NSF har du kanskje allerede fått denne, hvis ikke koster den bare 49 kroner og kan den bestilles fra Sykepleien.no.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.