Greetings from Finland – Faginnlegg om demens

Jeg er i Kuopio midt i Finland denne uken og lærer om alt det kule de gjør her. Avdeling for Sykepleievitenskap ved University of Eastern Finland er rangert som nr. 42 i verden (noe som er veldig bra) og driver blant annet med tverrfaglig forskning på utvikling av ulike former for demens.

Tverrfaglig forskning innebærer at det er forskere fra ulike profesjoner (sykepleiere, leger, psykologer, bioingeniører osv.) som samarbeider på forskningsprosjekter. I dag har jeg snakket med sykepleierforskere, hjerneforskere og psykologer som ser på betydningen av å avdekke tidlige symptomer på utvikling av kognitiv svikt.

Finland er verdensledende når det kommer til å diagnostisere ulike former for demens (f.eks. Alzheimer, vaskulær demens, frontotemporal demens) på et tidlig stadium. Det betyr at de også kan iverksette behandling og tiltak som forsinker utviklingen av sykdommen slik at pasienter og deres familier får mer tid sammen og pasienter kan bo hjemme lengre.

Jeg har snakket med flere av de som arbeider her for å forsøke å finne ut hvorfor det er slik at de er så mye bedre enn oss i Norge på dette området. Jeg har også sett på noen av screeningverktøyene de bruker her for undersøke om pasienter har symptomer på demens. Det finnes mange screeningverktøy, men de vanligste i Finland er MMSE og CERAD. CERAD er et omfattende screeningverktøy som man trenger opplæring i for å bruke, mens MMSE kan brukes av nesten alle.

Hva er MMSE?

Mini Mental Status Examination (MMSE) er et spørreskjema som kan brukes for å teste oppfatning, tenkning, hukommelse, oppmerksomhet og problemløsning hos en pasient.

MMSE er mye brukt for å fange opp tidlige symptomer på demens og tar ikke mer enn 10 minutter. Man stiller pasienten en rekke enkle spørsmål om bl.a. tid og sted, gjentagelse av ord, forståelse og motoriske ferdigheter. Deretter får pasienten en poengscore på maks 30 poeng. Får pasienten mindre enn 27 poeng ansees det å være utenfor normalområdet, og alvorlighetsgraden av kognitiv svikt er større, jo mindre poeng pasienten får.

Se Norsk Kompetansetjenestes norske versjon av MMSE-skjema

Hvorfor er Finnene bedre enn oss på å oppdage tidlige symptomer på kognitiv svikt?

Screeningverktøy som MMSE er også videns kjent i Norge, så det alene skulle ikke være en grunn til at ikke vi er like flinke til å avdekke tidlige symptomer på kognitiv svikt. Det virker derimot som om det er en større bevissthet rundt oppdagelse/screening slike symptomer. De er rett og slett flinkere å huske på å bruke verktøyene som finnes.

På Universitetet i Eastern Finland kjører de kurs for helsepersonell i alle deler av helsevesenet slik at de kan gjennomføre tester (som CERAD) for å avdekke tidlige tegn på demens. Det finnes også videreutdanning i hukommelse, og sykepleiere med denne utdanningen jobber som «Memory Nurses».

Når man vet hva man skal se etter er terskelen lavere for å utføre disse enkle testene som MMSE er. Dersom pasienter får utslag på disse testene sendes de til videre utredning hvor det utføres nøye nevropsykologiske tester. Da får man ett detaljert inntrykk av pasientens sykdomsutvikling og problemer knyttet til språk, forståelse eller hukommelse. Dette er viktig for å kunne skille utviklingen av ulike typer demens fra hverandre og demens fra andre sykdommer som depresjon eller fra normal aldring. Ofte gjennomføres også en MR undersøkelse før diagnosen settes.

Tidlige symptomer på demens

  • Hukommelsessvikt som påvirker evnen til å arbeide
  • Problemer med å utføre vanlige, dagligdagse oppgaver
  • Språkproblemer, særlig med å huske navn på ting og personer
  • Oppmerksomhets- og konsentrasjonsproblemer
  • Problemer med å huske tid og sted
  • Svekket dømmekraft, f.eks. problemer med økonomi
  • Problemer med abstrakt tenkning
  • Feilplassering av gjenstander
  • Forandringer i humør
  • Atferdsendringer
  • Tap av initiativ og engasjement

Kilde: Nasjonalforeningen for Folkehelsen

Finnes det behandling?

Noen av symptomene ved demens kan behandles med ulike legemidler. Hos noen pasienter med mild/moderat demens ved Alzheimers sykdom kan symptomer som sviktende hukommelse, oppmerksomhet og evne til å mestre enkle oppgaver i dagliglivet bli bedre ved bruk av medikamenter som Donepezil, Galantamin eller Rivastigmin. Ifølge forskerne her i Finland handler behandlingen om å forsinke sykdomsutviklingen og forlenge fasen hvor sykdommen har milde symptomer.

Det finnes også ernæringsdrikker med en spesiell sammensetning av ulike stoffer som man mener har gunstig effekt på nervecellene, bl.a. omega-3-fettsyrer, vitamin B12, folsyre og selen. Souvenaid  er en slik ernæringsdrikk, men her er det greit å påpeke at studier av kosttilskuddet på pasienter med mild Alzheimer viser blandet resultat. Derfor kan man ikke konkludere med at det faktisk virker.

Hva kan du som sykepleier gjøre om du mistenker tidlig demens?

Dersom du blir oppmerksom på pasienter som viser tidlige tegn på demens er det mye du kan gjøre.

  • Snakk med kontaktsykepleier (dersom du er student) eller andre kollegaer (sykepleiere/leger) om det du har observert. Har de merket samme tegnene?
  • Snakk med pasienten. Har pasienten merket noen endringer? Det kan være et vanskelig tema å snakke om og noen pasienter fornekter at slike endringer foregår.
  • Snakk med pårørende. Har de merket endringer? Be dem svare på spørreskjema som f.eks. denne:
    Spørreskjema demensutredning
  • Utfør MMSE-test.
  • Kontakt evt. lege på institusjon eller fastlege (hjemmesykepleie) i samråd med pasienten.

Vær allikevel obs på at selv om en person viser tidlige tegn på utvikling av demens trenger det IKKE å bety at det er demens. Vi har alle problemer med å huske enkelte ting og mange (bl.a. meg) feilplasserer ting (bilnøkler, mobil, pengebok) hele tiden, uten at det betyr at man har kognitiv svikt av den grunn. 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.