Min jobb – Aleksander

Navn: Aleksander Dybwik
Alder: 32
Utdanning: Sykepleier ved Høgskolen i Bergen (2010-2013)

Jobber som: Redningsmann ved 330 Skvadronen avdeling Bodø

Hva består jobben din i? Hvordan kan en typisk arbeidshverdag se ut?

– Arbeidsdagene varierer i stor grad, avhengig av om man er på vakt eller ikke. Når vi er på vakt har vi 24 timers beredskap, med 15 minutter responstid med helikopter og legebil. Vi er en besetning bestående av to piloter, en maskinist, en navigatør/systemoperatør, en anestesilege og en redningsmann, der alle har forskjellige oppgaver. En av pilotene har det overordnede ansvaret ombord, mens legen har det medisinske ansvaret og redningsmannen har det redningstekniske ansvaret for oppdraget som skal løses. Vi løser primært søk- og redningsoppdrag i regi av Hovedredningssentralen, men flyr i tillegg ambulanseoppdrag i regi av AMK når dette lar seg gjøre. I gjennomsnitt flyr vi ett oppdrag om dagen og har ett legebiloppdrag i uken. Når det ikke er oppdrag flyr vi i utgangspunktet to treningsturer hver dag. Treningsturene settes sammen slik at alle crewmedlemmene får trent på de momentene som er relevante for de typene søk og redning vi kan komme bort i, blandt annet fjellredning og søk og redning av personer i havet. For meg som redningsmann innebærer dette blandt annet trening på heising på båt, heising i fjellet, søk etter skredtatte, landing i terrenget og liknende. I praksis varierer dagene mye. Denne vakten startet med en treningstur hvor vi heiste personell opp fra en livbåt etterfulgt av to oppdrag på ettermiddagen. På det første oppdraget ble lege og redningsmann heist ned på en cruicebåt for å behandle og evakuere en pasient med pusteproblemer, før vi hadde utrykning med legebilen for å assisstere en ambulanse som trengte hjelp til å smertelindre en pasient med invalidiserende og alvorlig hodepine. Dagen etter bestod av briefer og forefallende arbeid.

– Når vi ikke er på vakt bruker vi tiden til å vedlikeholde medisinske- og redningstekniske ferdigheter, samt fysisk form. Medisinske ferdigheter blir i hovedsk vedlikeholdt gjennom kurs og hospitering, mens de redningstekniske ferdighetene vedlikeholdes gjennom prosedyretrening og scenariobaserte øvelser. I tillegg møtes alle redningsmenn ved 330 skvadronen en til to ganger i året for å trene sammen, samt for å utveksle erfaringer fra sine baser.

Hvorfor valgte du å bli sykepleier?

Aleksander på jobb Foto: Privat

– Jeg hadde jobbet i Forsvaret i flere år og ønsket faglig påfyll og en utdanning som kunne være relvant også utenfor Forsvaret. Da jeg fikk tilbud om lønnet sykepleierutdanning takket jeg selvfølgelig ja til dette. Hovedgrunnen til at jeg valgte sykepleier var muligheten for å søke opptak som redningsmann, men samtidig fikk jeg en utdanning som var relevant, uavhengig av om vi har på øvelse i Norge eller på en operasjon i utlandet.

Hvordan havnet du i jobben du er i nå?

– Jeg har lenge hatt et ønske og mål om å bli redningsmann, og jeg brukte flere år på å skaffe meg medisinske kunnskaper og redningstekniske ferdigheter for å være best mulig skikket for å søke opptak. Langsiktig og målbevisst jobbing er en viktig grunn til at jeg har den jobben jeg har, men det er også mange støttespillere og tilfeldigheter som har hjulpet meg på veien. Etter å ha kommet inn på opptak våren 2016 var jeg ferdig utdannet og klar til å gå min første vakt som redningsmann juni 2017.

Redningsmann i action Foto: Norsk Luftambulanse

Hva elsker du med jobben din?

– Jeg synes det er utrolig spennende å jobbe i et crew hvor alle har forskjellig bakgrunn og utdanning, men alle jobber sammen for at personen/pasienten skal komme seg hjem eller til sykehus på den beste og mest effektive måten. Samtidig er det svært givende å ha en jobb hvor jeg kjenner på en personlig utvikling, både mentalt og ferdighetsmessig. I tillegg er det veldig motiverende å se at denne utviklingen bidrar til at vi som crew løser stadig mer komplekse oppdrag sammen.

– Jeg en stor tilhenger at av folk skal ha muligheten til å bruke den til tider ekstreme naturen som finnes i Norge, med vissheten om at hvis noe skulle gå galt så finnes det en statlig organisert redningstjeneste som gjør sitt beste for at de skal komme seg trygt hjem eller til en plass hvor de kan få medisinsk behandling. Gjennom jobben møter vi utrolig mange flinke folk, både profesjonelle og frivillige som gjør en fantastisk innsats for at det skal være mulig å ferdes i norsk natur på en trygg måte. Det er jeg stolt av å være en del av.

Hva er ditt beste tips/råd til sykepleiestudenter?

– Ikke være redd for å sette deg hårete mål, men vær heller ikke redd for å bruke lang tid på å nå dem. Det finnes mange muligheter på veien som kan bidra til at du når målet ditt, kanskje på en litt annen måte enn du først hadde tenkt. Vær åpen med de rundt deg om hva du ønsker å oppnå. Det er overraskende mange som ønsker å bidra på veien og som kan gi deg støtte når du trenger det. I tillegg vil jeg anbefale alle å oppsøke et arbeidsmiljø som man trives i. Husk at dette kanskje er en annen plass i landet enn der du er nå.

– For de som skulle være interessert i å søke opptak som redningsmann vil jeg anbefale å lese «Nasjonal Standard for Redningsmenn». Dette dokumentet beskriver alle formelle og uformelle krav og gir en god beskrivelse av hva som forventes av de som kunne tenke seg en slik jobb. Lykke til på veien.

Nysgjerrig på å bli redningsmann?

Les mer her:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.