Å reise på konferanse som doktorgradsstipendiat

Som sykepleierstudent hadde jeg aldri hørt at det var mulig å ta doktorgrad som sykepleier. Nå er jeg inne i siste halvår som doktorgradsstudent og var nylig på konferanse i Irland. Som doktorgradsstudent reiser jeg på konferanse for å presentere min egen forskning og høre om hva andre forsker på og har funnet ut. Jeg har flere ganger reist på utenlandsopphold, både til Canada (min absolutte favoritt), Frankrike og Finland. Nå i august var jeg i Irland på en konferanse som heter International Philosophy of Nursing Conference.

Noen av dere er kanskje skrudd sammen på samme måte som meg. Når jeg hører ord som «vitenskapsteori» og «filosofi» får jeg umiddelbart vondt i hodet og en gjesp trenger seg på. Allikevel viser det seg at å delta på konferanser ikke er så kjedelig som det kan høres ut. Denne konferansen handlet om hvordan omsorg og pleie forblir ugjort på grunn av organisering, tidspress og uheldig ressursbruk i sykepleie. Dette er mine opplevelser fra Irland og denne konferansen:

Jeg ankom Dublin dagen før konferansen og tok buss på tvers av Irland for å komme til koselige Galway på vestkysten. Galway er en kulturby av dimensjoner og gatene flommer over av musikanter og gateartister av ulike slag. Det var puber og barer på hvert et gatehjørne og mange små lokale butikker med diverse nips. Leprechauns og firkløvere florerte innimellom ullprodukter og en overraskende mengde svaner (bilde). Universitetet i Galway er en miks av gammelt og nytt, og det var fullt mulig å gå dit fra bykjernen. Mest fascinerende var nok de gamle murbygningene (se bilder).

Konferansen startet en torsdag og åpnet med dette som kalles networking, som jeg kaller mingling. Som asosial nordlending uten kjennskap til andre konferansedeltakere er denne typen networking alltid en prøvelse, men man blir heldigvis varmere i trøya etter hvert. Konferansen som helhet var bygd opp av en blanding av Keynote lectures (viktige professorer med mye å si) og parallelsesjoner hvor jeg kunne velge de presentasjonene som var mest interessante for meg. På denne konferansen var det mange som var opptatt av samme tema som meg, og jeg fikk dermed tilgang på den ferskeste på forskningsfronten. Tema som gikk igjen i presentasjonene var organisering av helsetjenester, prioriteringer og fordeling av ressurser, verdier og etikk, samt filosofiske refleksjoner rundt sykepleiefagets kjerne.

På konferansens dag 2 var det min tur på presenterte resultater fra min egen forskning. Å holde presentasjoner (særlig på engelsk) er noe man bare må trene på. Så vidt jeg vet er det ingen som synes det er spesielt gøy helt i begynnelsen. Etter litt stamming, oppramsing fra manus, svette hender og utslett, var presentasjonen heldigvis over. Jeg fikk mange gode refleksjoner og spørsmål fra publikum, noe som gjør det å presentere litt lettere og bedre hver gang. Etter presentasjonen var også andre mer tilbøyelige til å ta kontakt og spørre mer om hva jeg holder på med. Noen spurte også om å få tilsendt artikler jeg har skrevet, noe som er veldig hyggelig og en god måte å spre egen forskning.

Konferansen ble avsluttet en lørdags formiddag da var det bare å hoppe på toget tilbake til Dublin. Om noen vurderer å besøke Galway anbefaler jeg å reise fra Dublin med tog heller enn buss da man ser mer av det irske landskapet ved tog. Det aller beste er nok å leie bil, men siden de kjører på venstre side bør du være en mer stødig sjåfør enn det jeg er. Sist men ikke minst: om du skal til Dublin, ikke reis når Paven er på besøk. Uten at jeg var klar over det var nemlig Paven på rundtur i Dublin dagen jeg kom og hele byen var stengt, noe som gjorde det utfordrende for en utlending å ta seg fram 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.