Alle innlegg av Anne Kristine Sørstrøm

Lær av pasientcaser

Vi i Sykepleie i Nord elsker å lære av pasientcaser. Det er en fin måte å se sammenheng i et pasientforløp. På denne måten kan man få innblikk i symptomer, observasjoner, vurderinger, blodprøver, undersøkelser og behandling til pasienter med både vanlige og sjeldne tilstander.

Så dagens anbefaling fra oss er Tidsskrift Den Norske Legeforening. Alt innhold i Tidsskriftet publiseres på nett, og er åpent tilgjengelig for alle. Her finner dere MASSE spennende fagstoff.

En vi spesielt liker er Noe å lære av. Her finner dere detaljerte pasientcasuser som leger selv skriver for at andre skal kunne dra lærdom av.

For eksempel:

  • «En mann ble lagt inn i sykehus på grunn av mistanke om gastroenteritt og dehydrering. Utviklingen i løpet av de neste timene ble overraskende dramatisk. Årsaken viste seg å være en tilstand som er uvanlig i Norge i dag…..» Les fortsettelsen på denne casusen her
  • Eller en lærerik casus om hvor galt det kan gå ved heteslag

 

I tillegg liker vi Medisinen i bilder.  Her kan dere se bilder av forkalkning i kjeveligament eller propp i lungene!

God Lesing!

Hei og velkommen til både nye og gamle lesere

Vi er uthvilte (så uthvilt man blir med en liten baby) etter sommeren og klar for bloggedyst. Vi håper det er både helt nye sykepleiestudenter og erfarne sykepleiere (og alt imellom) som titter inn på bloggen vår.

I løpet av høsten skal vi legge ut både faginnlegg, flere yrkesintervjuer og annet sykepleiesnadder. Blant annet kommer det innlegg om smerter, videreutdanning, studieteknikk og premature. Vi setter stor pris på tilbakemeldinger fra dere lesere, både ris og ros og temaer dere kunne tenke dere innlegg om. Kanskje kjenner dere noen som vi burde intervjue fordi de har en kul sykepleiejobb? Eller har du forslag på et tema du gjerne skulle lest om? Send oss en mail!

Høsten blir travel for vår del. Maria skal levere avhandlingen sin til våren, og hun jobber på spreng for å gjøre ferdig alt. Hun produserer artikler som en proff professor, og har til nå fått to artikler akseptert av anerkjente tidsskrifter. I tillegg har hun nettopp vært på en konferanse i Irland, noe hun skal lage et innlegg om.

Jeg er snart tilbake etter mammaperm og plukker opp tråden med å skrive på den første av tre artikler. I tillegg er det mye annen møtevirksomhet; jeg sitter i universitetets Forskningsutvalg og Doktorgradsutvalg, noe som er spennende og lærerikt.

Og gjett hva! – Vi skal konkurrere mot hverandre (!) i en lokal versjon av Forsker Grand Prix, som heter Forsker Battle. 9 stipendiater fra ulike fakultet konkurrerer i å holde et 4 minutter langt innlegg om egen forskning på en populærvitenskapelig arena. Da skal Anne og Maria ut av komfortsonen sin gitt…

Høsten blir nok begivenhetsrik. Motivasjonen kommer ikke alltid når man trenger den, uavhengig om man er sykepleierstudent eller stipendiat. Da gjelder det å bite tennene sammen og huske på at det er kun midlertidig.

Jeg og Maria har et motto vi minner hverandre på når det kan føles litt trått;

« Eyes on the prize!»

Heldigvis er vi fagnerder, og da er det ganske ok å få jobbe med faget man elsker (klisje , men sant)

God høst, og skrives snart igjen.

Bildet: Litt forskjellig snadder vi leser på…

Ledig stilling!

Flere av dere er kanskje på utkikk etter jobb, både fast og vikariat. Vi har samlet et knippe stillingsutlysninger som VI synes virker kjempespennende, og som kanskje frister for dere.

Hjemmetjenesten Bodø Kommune

Bodø Kommune Hjemmetjeneste Sentrum har ledig 100 % fast stilling som sykepleier.

Hjemmetjenesten Sentrum er pilot i heltidskulturprosjektet. Vi ønsker i hovedsak medarbeidere i fulle faste stillinger. Vi jobber langvakter hver 4.helg. Dette medfører flere fagfolk i helgene, bedre tjenester og ikke minst et godt arbeidsmiljø!

For dette kompenseres man med ca kr.24.000,- pr. år i et “heltidskulturtillegg”.

I hjemmetjenesten Sentrum er vi ca 100 ansatte med ulik helsefagutdannelse. Vi gir hjelp og omsorg til hjemmeboende personer. I tillegg til dette har sykepleiere administrative sykepleieroppgaver både ute hos brukere og inne på basen.

Kvalifikasjoner:

– Offentlig godkjent sykepleie
– Førerkort klasse B.
– Erfaring fra samme type jobb vil være en fordel, men ikke et krav

Se stilling her

Stadiontunet sykehjem og Bodø Legevakt- Vi søker stolte, modige og tydelige sykepleiere!

Ved Bodø Legevakt/Stadiontunet sykehjem er det ledig 100 % fast stilling som sykepleier.

– 60 % av stillingen er i perioden 20.08.18 til 20.08.19 knyttet opp mot et vikariat ved Bodø legevakt, resterende 40 % er ved Stadiontunet sykehjem. Fra 21.08.19 er ansettelsesforholdet i sin helhet i 100 % stilling ved Stadiontunet sykehjem. Det jobbes tredelt turnus på legevakten og 2-delt turnus i sykehjemmet.

Legevakta sørger for det kommunale akuttmedisinske tilbudet, og har ansvar for legevaktsformidling i hele Salten. Bodø Legevakt en er særdeles spennende arbeidsplass med faglig interessante utfordringer og stor faglig bredde. Her får du brukt hele din sykepleiefaglige kompetanse, siden du møter pasienter i alle aldre med problemstillinger fra alle fagfelt.

Sykehjemmet er for somatisk syke pasienter og har lege tilknyttet hver avdeling. Vi har et bredt spekter av sykepleiefaglige oppgaver og kalles med rette et “minisykehus”. Vi er sertifisert Livsgledehjem! Les mer om dette på http://livsgledeforeldre.no/vart-arbeid/sykehjem

Bodø legevakt

  • Arbeidet består i å besvare legevakttelefonen med medisinfaglig veiledning og rådgivning av pasienter
  • Mottak og observasjon av pasienter
  • Øyeblikkelig hjelp enten direkte med pasient eller over telefon
  • Assistere lege
  • Laboratoriearbeid og andre rutineoppgaver
  • Sykepleier har en selvstendig funksjon, men må også fungere godt i team
  • Legevakten samarbeider blant annet med fastleger, akuttmottak og AMK-sentral

Stadiontunet sykehjem

Som sykepleier hos oss får du brukt hele bredden i sykepleierfaget, samtidig som du får spesialisert deg på avansert behandling og klinisk sykepleie.

  • Blodtransfusjoner
  • Dialyse
  • Tracheostomi
  • Respirator
  • O2-behandling
  • EKG, blodprøver
  • Laboratorieoppgaver

Våre sykepleiere er myndiggjorte medarbeidere med ansvar for forberedelser, gjennomføring og oppfølging av legevisitt og fullt faglig ansvar for pasientoppfølging.

Kvalifikasjoner

  • Offentlig godkjent sykepleier med minst to års klinisk erfaring.
  • Erfaring med veiledning og medisinskfaglig rådgivning til pasienter.
  • Må beherske norsk skriftlig og muntlig.
  • Søkere med erfaring fra legevakt prioriteres.

Personlige egenskaper

  • Vi søker en person som kan jobbe selvstendig og ta raske beslutninger, og samtidig er en lagspiller
  • Takle høyt arbeidstempo og akutte situasjoner
  • Du må være positiv og samarbeidsvillig, og behandle pasienter og medarbeidere med respekt
  • Serviceinnstilling og gode sosiale ferdigheter
  • Løsningsorientert
  • Fleksibilitet og omstillingsevne

Se stillingen her

Oslo kommune – Observasjonsposten

Observasjonsposten på Allmennlegevakten er ute etter dyktige sykepleiere med erfaring og som liker turnusarbeid med aktive nattevakter!

Observasjonsposten har ledige faste stillinger og vikariater i forskjellige stillingsbrøk fra 50-75 %. Stillingene har arbeid i 3-delt turnus med helgearbeid 17 helger eller mer etter avtale. Interne søkere har fortrinnsrett i henhold til Oslo kommunes reglement

Tiltredelse fra 1. august 2018

Legevakten er et døgnåpent tilbud for å møte befolkningens behov for helsetjenester. Observasjonsposten har 18 senger og tar imot pasienter med uavklarte sykdomstilstander som trenger mer observasjon og diagnostikk enn legevaktens poliklinikker kan utføre, eller trenger behandlingstiltak uten å være i behov av full sykehusinnleggelse. Pasientene innlegges fra allmennavdelingen, psykiatrisk legevakt, sosial/ambulant akutt tjeneste og skadelegevakten. Vi samarbeider tverrfaglig med prehospital tjeneste, bydelene og politi. Ca. 80 % av våre pasienter reiser hjem etter endt observasjonstid.

I tillegg til øvrige pasienter så vil sykepleierne ved observasjonsposten være med på å ivareta pasienter som har vært utsatt for seksuelle overgrep. Vi har landets største overgrepsmottak. Arbeidet med de overgrepsutsatte er et prioritert område for observasjonsposten.

Vi jobber for økt kompetanseutveksling mellom allmennavdelingen og Observasjonsposten. Observasjonsposten samhandler med allmennavdelingen og en fleksibel utveksling av sykepleierne og noen av vaktene vil derfor kunne være på Allmennlegevakten

Arbeidsoppgaver

Utføre sykepleie til:

  • Pasienter med medisinske problemstillinger
  • Pasienter med rusproblematikk
  • Pasienter med psykiske problemstillinger
  • Pasienter i krise og overgrepsutsatte
  • Pasienter fra skadelegevakten
  • Prøvetaking og laboratoriearbeid
  • Dokumentasjon i ulike pasientjournalsystemer
  • Kartlegge, observere, vurdere og gi råd til pasienter
  • Iverksette tiltak i samarbeid med lege

Kvalifikasjoner

  • Autorisert sykepleier med med relevant klinisk erfaring fra legevakt, akuttmedisin, sengeposter og hjemmesykepleie foretrekkes
  • Erfaring med pasienter utsatt for seksuelle overgrep er en fordel
  • Gode norsk-kunnskaper skriftlig og muntlig
  • Kunne bruke data som dokumentasjonsverktøy

Personlig egnethet vil bli vektlagt

Egenskaper

  • Evne til både å jobbe selvstendig og i team
  • Evne til å takle akutte medisinske situasjoner
  • Evne til å ta raske avgjørelser og jobbe systematisk
  • Evne til å tåle en uforutsigbar og hektisk arbeidshverdag med høy aktivitet
  • Opptatt av å være ryddig og holde orden
  • Har stor arbeidskapasitet og evne til å prioritere arbeidsoppgaver
  • Gode samarbeidsevner
  • Fleksibel og løsningsorientert

Vi tilbyr

  • Opplæringsprogram
  • Tverrfaglig samarbeid
  • Jobbe selvstendig
  • Et utfordrende og lærerikt arbeid
  • Gode kollegaer og trivelig arbeidsmiljø
  • Egen fagutviklingssykepleier
  • Gratis benyttelse av moderne trimrom
  • Lønn lr 2604

Allmennlegevakten i Storgata 40 utfører årlig ca. 100.000 konsultasjoner og sykebesøk og har ansvaret for overgrepsmottak, observasjonspost og legevaktsentralen. Allmennlegevakten er en hektisk arbeidsplass, som i tillegg til akuttmedisin håndterer mange av storbyens utfordringer, som rus, psykiatri, sosiale problemer og migrasjonsproblematikk.

Se stilling her

Intensivsykepleier/kardiologisk sykepleier/sykepleier/Assistenter – Medisinsk hjerteovervåkning – B3

Nordlandssykehuset Bodø

A3 er en sengeenhet som består av 20 senger. Enheten er inndelt i 8 overvåkningssenger for akutt og kritisk syke medisinske pasienter, og 12 senger for kardiologi og generell medisinske pasienter. Vi bemanner sykehusets scop/ telemetrisentral 24 timer i døgnet og er sammen med anestesiavdelingen tilknyttet stansteamet internt på sykehuset. Vi har engasjerte og opplærte sykepleiere som bemanner pacemakerteamet, holder lærings- og mestringskurs for hjertepasienter samt egne AHLR instruktører. Enheten har egen fagsykepleier.

Våre ansatte er vår viktigste ressurs. Vi ønsker å knytte til oss de beste fagfolkene. Vi jobber derfor kontinuerlig med tilrettelegging for økt trivsel og godt arbeidsmiljø og har felles trening en kveld i uka.

Ønsker du en spennende hverdag med muligheter for mange varierte og utfordrende arbeidsoppgaver og læringsmuligheter, samt være med å videreføre det gode miljøet og den faglige kompetansen vi har; er det deg vi er ute etter!

Vi har følgede ledige stillinger:

  • 75 % fast 14/8 -18
  • 50 % fast 14/8 -18
  • 100 % fast fra 1/9 -18
  • 75 % fast fra 1/9 -18
  • 75 % fast fra 1/9 -18
  • 50 % fast fra 14/8 -18
  • /5 % vikariat fra 19/8 – 5/1 -20
  • 50 % vikariat fra 19/8 tom 5/1 -20
  • 75 % vikariat fra 19/8 tom 5/1 -20

Vi har også ledige helgestillinger for assistenter/sykepleierstudenter

  • 12,29 % fra 19/8 -18
  • 12,29 % fra 19/8 -18
  • 16,39 % fra 19/8 -18

Arbeidsoppgaver

  • Pleie og behandling av akutt og kritisk syke pasienter og deres pårørende
  • Arbeide selvstendig og i team sammen med enhetens tverrfaglige samarbeidspartnere
  • Enhetens sykepleiere inngår i sykehusets stansteam

Kvalifikasjoner

  • Norsk autorisasjon som sykepleier
  • Videreutdanning i Intensivsykepleie

Personlige egenskaper

  • Er faglig engasjert og viser respekt for pasienter, pårørende og kollegaer
  • Liker utfordringer, er løsningsorientert og trives i akuttsituasjoner
  • Bør like utfordringer og trives i en aktiv og til tider hektisk hverdag

Vi tilbyr

  • Spennende og utfordrende arbeidsoppgaver
  • Etetablert og godt læringsmiljø med fokus på høy kompetanse og kvalitet
  • Et arbeidsmiljø preget av godt humør og dyktige og entusiastiske kollegaer
  • Frikjøpt tid i turnus til 3 interne kursdager og 2 AHLR kurs pr år
  • Nyansattkurs
  • Årlig faglig seminar.
  • Lønn i henhold til gjeldende overenskomster

Se stilling her

Ph.d-Stipendiat i Stavanger

Helse Stavanger HF, Stavanger universitetssjukehus, har ansvar for spesialisthelsetjenesten i Sør-Rogaland. Med over 7800 ansatte er de en av regionens største arbeidsgivere. Pasientbehandling, utdanning av helsepersonell, pasientopplæring og forskning er deres hovedoppgaver.

RAKOS Ph.d.- stipendiat i akuttmedisin – Sammen redder vi liv

Sammen redder vi liv er en nasjonal dugnad som er initiert av Helse- og omsorgsdepartementet, og som koordineres av Helsedirektoratet. Formålet med dugnaden er å øke overlevelsen og redusere varige funksjonstap ved hjertestans og andre tidskritiske akuttmedisinske tilstander utenfor sykehus (som hjerneslag, hjerteinfarkt og alvorlige skader). For å oppnå dette har helsemyndighetene invitert til en dugnad der offentlige, private og frivillige organisasjoner kan delta. Det er startet opp eller planlagt flere delprosjekter, bl.a. førstehjelpsopplæring i skoler, til eldre, til minoriteter, ulike tekniske hjelpemidler som bl.a. apper, forbedringer i 113-sentraler, oppfølging av førstehjelpere osv.

RAKOS

RAKOS skal bidra til enhetlig og samordnet utvikling av de prehospitale tjenestene i Helse Vest slik at de er i stand til å ivareta nåværende og fremtidige krav og utfordringer. Videre skal RAKOS følge den overordnete strategi for helseforetakene. På bakgrunn av sentrale føringer og miljøets forventninger er RAKOS hovedmål:

  • Å støtte og sørge for samordning av og samarbeid mellom de prehospitale akuttmedisinske tjenester i Helse Vest.
  • Å støtte og gjennomføre forskning og faglig utvikling knyttet til akuttmedisinske emner.
  • Å bidra til implementering og effektiv bruk av ny teknologi i de prehospitale akuttmedisinske tjenester i Helse Vest.
  • Å sørge for og gjennomføre nasjonalt og internasjonalt samarbeid i akuttmedisin.

Oppstart etter avtale, varighet 6 år

Arbeidsoppgaver

Det er ønske om at det gjøres forskning på effekten av Sammen redder vi liv. Områder som ønskes kartlagt er effekten av opplæring til ulike befolkningsgrupper, hvordan det påvirker pasientbehandling og -utfall, kostnads-nytte-analyser osv. Stipendiaten vil bli ansatt i RAKOS, vil jobbe tett med Helsedirektoratet, og ulike delprosjekter og fagrådet i Sammen redder vi liv. Stipendiatstillingen vil bli knyttet til et doktorgradsprogram ved et norsk universitet. Det vil bli oppnevnt veiledere fra anerkjente forskningsmiljøer i Norge

Kvalifikasjoner

For å søke må man ha mastergrad eller tilsvarende, og fylle kriteriene for å starte på ph.d.-utdanning.

Søkere bør ha erfaring med førstehjelp/akuttmedisin eller samfunnsmedisin.

Søknaden må inneholde:

  • -Søknadsbrev, inkludert en beskrivelse av hvorfor du er interessert i stillingen.
  • -CV (oppsummering av utdannelse, tidligere jobber og andre kvalifiserende aktiviteter).
  • -Kopi av vitnemål og andre aktuelle sertifikater og diplomer.
  • -Publikasjonsliste og andre akademiske arbeider.
  • -Navn og kontaktinformasjon på 2 referanser (navn, relasjon til kandidaten, e-post og telefonnummer).

Personlige Egenskaper

  • Arbeidsglad og kreativ med evne til å arbeide selvstendig og målrettet.
  • Ha gode samarbeids og kommunikasjonsevner er utadvendt og oppsøkende.
  • God muntlig og skriftlig formuleringsevne, norsk OG engelsk.
  • Høy arbeidskapasitet.

Vi tilbyr

  • 50% Stipendiat for å oppnå PhD graden
  • Godt, kreativt, fleksibelt og framoverbøyde arbeidsmiljø
  • Lønn i samsvar med gjeldende overenskomst.
  • Offentlig pensjons- og forsikringsordning (KLP).
  • Gode velferdsordninger som bl.a. turgruppe og bedriftsidrettslag.

Se stilling her

Sykepleier/spesialsykepleier – Seksjon Akutt, Sykehuset Namsos

Klinikk for psykisk helsevern og rus

Klinikk for psykisk helsevern og rus ved Sykehuset Namsos gir, i samarbeid med DPS Kolvereid, et helhetlig psykiatrisk tilbud til ca. 44 000 innbyggere fordelt på 16 kommuner. Vi har et nært samarbeid med 1. linjetjenesten, og de somatiske avdelinger i Sykehuset Namsos (bl.a. geriatri og nevrologi).

Avdelingen i Namsos er organisert i 5 seksjoner

  • Seksjon Akutt (7 senger)
  • Seksjon for psykose (8 senger og poliklinikk)
  • Seksjon for alderspsykiatri (4 senger og poliklinikk)
  • Seksjon for allmenn poliklinikk og døgn (7 senger, allmennenheten og gruppebehandlingsenhet)
  • DPS Kolvereid (poliklinikk) samt Avdeling for Rusrelatert psykiatri (poliklinikk)

Seksjon Akutt består av 1 sengepost og tilbyr behandling og utredning til mennesker over 18 år. Sengeposten har 7 sengeplasser. Posten tilbyr akuttpsykiatrisk helsehjelp for hele befolkningen i Namdalen. Miljøpersonalet på posten er tverrfaglig sammensatt, de fleste med spesialisering i psykisk helsevern.

Seksjon Akutt har ledig 80 % fast stilling

Arbeidsoppgaver

Delta i utredning og behandling av mennesker med en psykisk lidelse.

Kvalifikasjoner

  • godkjent sykepleier
  • Videreutdanning innen psykisk helsevern er ønskelig
  • Erfaring fra akuttpsykiatri er ønskelig

Personlige egenskaper

  • Gode samarbeidsevner, men også å jobbe selvstendig, målrettet og strukturert
  • Personlige egenskaper som bl.a imøtekommende, engasjert, kreativ og tydelig vektlegges ved ansettelsen
  • Vi vil legge særlig vekt på personlig egnethet.

Se stilling her

Akershus universitetssykehus HF

Hjerte og lungeredningskoordinator (HLR) til senter for medisinsk simulering – Avdeling kompetanse og utdanning

Det søkes etter HLR-koordinator i 50 % vikariat med mulighet for fast stilling. Koordinatoren skal jobbe for at sykehusets mål for hjerte og lungeredning opprettholdes med et velorganisert opplæringssystem, fungerende varslingssystem og følger Norsk Resuscitasjonsråd (NRR) sine retningslinjer og anbefalinger. Stillingen utøves i samarbeid med leder av HLR-rådet ved Ahus.

Arbeidsoppgaver

  • Organisere, tilrettelegge og koordinere opplæring i hjerte og lungeredning (HLR) ved Ahus HF
  • Sørge for gode og hensiktsmessige rutiner for opplæring og trening innen HLR i samarbeid med HLR-rådet, lokale instruktører og etter prinsippet “train the trainer”
  • Kartlegge behov og tilrettelegge for HLR instruktørkurs, oppfølging av instruktører, organisere årlige instruktørsamlinger
  • Fasilitere HLR-rådet sammen med leder av HLR-rådet
  • Ansvar for lovpålagt registrering av hjertestans i sykehus
  • Bistå i aktiviteter ved SimAhus

Kvalifikasjoner

  • Medisinsk eller helsefaglig kompetanse
  • Ønskelig med relevant akuttmedisinsk erfaring, gjerne med spesialutdanning innen anestesi, intensiv eller tilsvarende
  • Ønskelig med pedagogisk kompetanse
  • Ønskelig med erfaring som HLR-instruktør

Personlige egenskaper

  • Evne til å jobbe selvstendig, strukturert og tverrfaglig
  • Gode kommunikasjons- og samarbeidsevner
  • Gode formidlingsevner
  • Evne til å ta helhetlig ansvar
  • Interessert i fagområdet og er utviklingsorientert
  • Personlig egnethet vektlegges

Vi tilbyr

  • Høyt faglig nivå
  • Faglig og personlig utvikling
  • Utfordrende og variert arbeid
  • Et trivelig arbeidsmiljø i stadig utvikling
  • Gode velferdstilbud for ansatte, f.eks. hytteutleie, teaterbilletter og mye annet.
  • Bedriftsidrettslag med et stort og variert tilbud.
  • Muligheter for hjelp med bolig og barnehageplass.
  • Sentral beliggenhet i landlige omgivelser kort reisevei fra Oslo

OBS SØKNADSFRIST 27.06

Se stilling her

Nyutdannet! Hva nå?

Nå er det flere av våre lesere som snart har sykepleierautorisasjonen i boks. GRATULERER! Noen av dere er kampklare og ivrige på å komme i gang, andre er kanskje livredde og gruer seg til å bli avslørt som lurendreiere.

Vi tilhørte begge sistnevnte kategori. Å være nyutdannet er ikke bare, bare. Det stilles store krav til kunnskaper og ferdigheter som skal være på plass. Samtidig føler mange (deriblant oss) seg som bedragere. I perioden fra siste eksamen frem til vi begynte i våre første jobber som sertifisert sykepleier tenkte vi begge mye på hvor mye trøbbel vi ville klare å rote oss oppi når alle oppdaget hvor lite vi faktisk kunne. Slike følelser er faktisk et velkjent psykologisk fenomen kjent som «Imposter syndrome», hvor man tviler på sine ferdigheter og har en innebygd frykt for å bli avslørt som bedragere.

Så står man plutselig der med autorisasjonen i hånden og har ansvar som sykepleier. Man har første arbeidsdag, kanskje en plass man er kjent, og kanskje en ny plass. Uansett er det både skummelt og spennende, og etter hvert blir det mer og mer gøy. Man glemmer hvor lite man kan for man vil bare lære mer og mer.

Som nyutdannede sykepleiere arbeidet vi begge to på kirurgiske avdelinger. Under har vi listet opp noen faktorer som for vår del bidro til en smidig overgang fra sykepleierstudent til sykepleier:

  • Fantastiske og erfarne kollegaer som tok seg tid til å forklare og demonstrere
  • Hyggelige kirurger som snakket langsomt slik at det var mulig å notere instrukser og forordninger
  • Pasienter med mye tålmodighet og overbærende smil

Å være nyutdannet sykepleier er litt som å ha fått førerkort for første gang. Du har lært mye men det er først nå du virkelig skal får prøve ut kunnskapene dine, og ikke minst lære veldig, veldig mye mer. Som sykepleiere og sykepleielærere har vi hatt mange studenter og nyutdannede sykepleiere under våre vinger. Det er ingen som forventer at dere skal kunne alt eller være verdensmestere. Det er mye tryggere for dere som er nyutdannede, for pasienter og for erfarne sykepleiere at dere spør om dere er usikker på noe. En ting som er helt sikkert er at ingen har forspurt seg.

Vi har listet opp noen tips og triks som kan gjøre overgangen fra student til sykepleier litt lettere:

  • På dager hvor det koker, spis mat og spring på do så snart du har mulighet! Plutselig eksploderer det på avdelingen og du får ikke tid til noe som helst. You never know when the shit hits the fan. Ingenting blir bedre med lavt blodsukker og full blære.
  • Ikke gi sterke smertestillende (særlig i.v.) om du ikke har tid eller mulighet til å følge opp pasienten etter det er administrert.
  • Ikke lat som du forstår om du ikke gjør det. Spør på nytt! Da unngår du å gjøre potensielle alvorlige feil
  • Ta vare på teamet ditt. Å jobbe sammen med gode kollegaer er uvurderlig, og man trenger hverandre. Hjelp til selv om du allerede har gjort dine arbeidsoppgaver.
  • Pasienter er stort sett veldig forståelsesfulle mot nyutdannede sykepleiere, så lenge du er tydelig på at du ikke nøler med å spørre noen med mer erfaring når du er usikker. Ikke lat som du kan noe du ikke er trygg på, det merker pasienter umiddelbart.
  • Pasienter skal ikke ligge å ha vondt! Gi beskjed til visittsykepleier eller den som er ansvarlig for omdelegering. Du eller noen andre må være hos den som har vondt.
  • Ta på treveiskran på PVK som skal brukes. Spesielt før nattevaktene kommer. Det er mye mindre knot, samt mindre infeksjonsrisiko. Og når den ikke er i bruk, ta en bit tubebandasje rundt hånden med et hull til tommelen, slik at pasienten slipper å hekte PVK fast i klær.
  • Lær deg tidlig hvor du finner brannteppe, stansknapp, akuttralle og Naloxon (antidot for opioid-overdose).
  • Ikke adopter ukulturer. Selv om noen snakker nedlatende om pasienter eller slurver med håndhygiene, trenger ikke du gjøre det.
  • Meld avvik. På deg selv og andre. Det er ikke sladring satt i system, det er en mulighet for å endre det som ikke funker.
  • På nattevakt; drikk mye vann og spis sunt. Det funker!

Vi gleder oss over å kunne ønske nye sykepleiere velkommen til yrket, og håper dere får en langvarig karriere med mye hardt arbeid og lønn i himmelen 🙂

Instagram

Instagram er et fantastisk verktøy. Brukt rett kan det bidra med masse inspirasjon, motivasjon og kunnskap.

Noen kontoer er bedre enn andre. Her kommer 6 anbefalinger fra oss som du kanskje også kan like:

  1. @medicaltalks

Konto med fantastiske bilder av medisinske tilstander, operasjoner og hendelser som man ellers aldri ville sett. Noen av bildene er ganske brutale, men kan være veldig lærerikt dersom man er interessert. Teksten er ofte utfyllende og informativ.

  1. @ingeborgsenneset

Sykepleier, journalist i aftenposten og forfatter av boken Anorektisk. Skriver godt og lærerikt. Deltar i vaksinedebatten og skrev kommentar om antibiotikaresistens.

  1. @akuttgruppen

Akuttgruppen AS driver akuttmedisinkurs, men instagramkontoen deres viser blant annet anatomi, fysiologi og førstehjelp på en spennende måte. Se videoen av griselungene!

  1. @lean_mean_nursing_machine

Stolt sykepleier Anders som også er medisinstudent. Viser en spennende og allsidig

hverdag, og er ivrig på å svare på spørsmål om du lurer på noe. Skriver også innimellom for Sykepleien. Kanskje han kan skrive for oss en dag?

  1. @sykepleiepluss

Legger ofte ut quiz. Her kan du teste deg selv! De minner også på nye episoder av podcasten som vi hører på jevnlig.  Se innlegget vårt om Sykepleiepluss.

  1. @tegnehanne

Sykepleier, som nå lager tegneserier. Vi elsker TegneHanne! On point om en sykepleiers hverdag. Se om du kjenner deg igjen

@medicaltalks
@tegnehanne

Antibiotikaresistens

Antibiotikaresistens innebærer at bakterier er motstandsdyktige mot antibiotika, og er i dag en av de største utfordringene i moderne medisin. Resistens er en global utfordring og kan føre til lengre sykdomsvarighet, manglende behandlingsmuligheter og økt dødelighet.

Etter min datter ble født fikk hun sepsis. Årsaken var uklar, mest sannsynlig fikk hun en infeksjon under fødselen. Sepsis er, som forklart i et tidligere innlegg, bakterier i blodet. På grunn av effektiv antibiotikabehandling ble min datter raskt frisk. Hadde ikke antibiotikaene virket, ville utfallet blitt et helt annet.

Antibiotika brukes til å behandle infeksjoner forårsaket av bakterier. Medikamentene har ingen effekt mot f. eks. virus. Den mest vanlige antibiotikatypen er penicillin, som det finnes mange varianter av. Penicillinet ble oppdaget av Alexander Fleming i 1928. Det fikk han Nobelprisen for. Det har senere blitt videreutviklet til andre typer som ampicillin, amoxicillin og benzylpenicillin som virker mot en lang rekke mikrober i behandlingen av ulike infeksjoner.

Antibiotika er blant de medisinske oppdagelser som i størst grad har bidratt til å bedre folkehelse og øke levealderen. Antibiotika kan redde liv om det brukes korrekt. De stanser formeringen av bakterier eller de dreper dem. Kroppens naturlige forsvarsmekanismer ordner opp i resten.

Før denne oppdagelsen døde mennesker av infeksjoner som i dag er enkle å kurere. Men med tilgjengeligheten på antibiotika økte også forbruket. Med overforbruk kom også utviklingen av resistente bakterier. Antall dødsfall på verdensbasis anslås til 750 000 pr år grunnet antibiotikaresistente bakterier. I dette tempoet risikerer vi at i år 2050 er det 10 millioner dødsfall årlig.

Bakterier er levende organismer med individuelle forskjeller på samme måte som mennesker. På grunn av disse individuelle forskjellene vil det alltid finnes noen bakterier som tåler antibiotika bedre enn andre. Når de følsomme bakteriene og deler av kroppens naturlige og ufarlige bakterier (normalfloraen) utryddes ved behandling med antibiotika, får de motstandsdyktige bakteriene bedre mulighet til å formere seg. I løpet av en antibiotikakur kan motstandsdyktige, eller resistente, bakterier bli dominerende.

Uten effektive antibiotika vil vi i mindre grad kunne utføre store operasjoner, organtransplantasjoner og kreftbehandling.

Denne videoen lagd av Harvard Medical School viser en skremmende utvikling:

MRSA

mrsa
Foto: Hentet fra Wikipedia

En av de vanligste og farligste resistente bakterietypene er MRSA. Stafylokokker er en fellesbetegnelse for en gruppe bakterier som normalt finnes på huden til mennesker. Stafylokokkus aureus (gule stafylokokker) er en av hovedgruppene av stafylokokker. Bakterien er harmløs og ufarlig og bidrar til å holde farligere bakterier borte. Men dersom hudens barriere blir brutt, for eksempel ved sår, skader eller sykdom i huden, kan disse ufarlige overflatebakteriene trenge inn i kroppen og spres lokalt under huden, eller med blodet til andre deler av kroppen.

De vanlige stafylokokkene var opprinnelig enkle å behandle med penicillin. Men tidlig etter at penicillinet ble oppdaget greide noen av bakteriene å forandre seg slik at de ikke lot seg drepe av penicillin. Dette førte til utvikling av meticillin, som er et spesial-penicillin beregnet for motstandsdyktige stafylokokker. Men det samme skjedde på ny, det tok ikke lang tid før det utviklet seg bakteriestammer som også var motstandsdyktig (resistent) mot meticillin. Det er dette som kalles Meticillin Resistent Stafylokokkus Aureus (MRSA)

Årsaker til oppveksten av resistente bakterier?

Overforbruk

I Norge har vi et moderat forbruk av antibiotika sammenlignet med de fleste andre land. Men forbruket har likevel økt med 30% de siste tiårene. I Norge forskrives nærmere 90 % av all antibiotika utenfor sykehus. 60 % av dette utgjør forskrivninger til luftveisinfeksjoner, som oftest skyldes virus. Altså tilfeller hvor antibiotika ikke har effekt. I tillegg forskrives det alt for mye til barn.

Men svineindustrien virker være et presserende problem. Visste du at det brukes mengder av antibiotika i kjøttindustrien? Når grisene er små, 4 uker gamle, blir de tatt fra moren sin for å fetes opp på tørrfor. Magene deres tåler ikke denne overgangen, da de egentlig skal die. Dermed får de antibiotika. I Danmark har en MRSA-type kalt CC398 fått fotfeste i svinefjøser. Denne typen MRSA er nå påvist å smitte fra dyr til mennesker- og i 2014 var 1200 mennesker smittet av bakterien MRSA CC398. Smitten har altså spredt seg fra svinefjøsene, til samfunnet og inn på sykehus. Danmark eksporterer svin til flere deler av verden for en halv milliard kroner årlig.

En dansk dokumentar tilgjengelig på NRK avdekker hvordan bøndene i Danmark jobbet mot testing av MRSA av avlsgrisene og hemmelighold av alvorlighetsgraden. Episoden anbefales!

Utenlandsreiser

Av totalt drøyt 2000 personer som fikk påvist MRSA i Norge i fjor, ble et lite mindretall smittet på sykehus. Hele tusen personer ble smittet utenlands. 800 personer ble smittet av andre i Norge.

I den norske dokumentarserien Brennpunkt viser de blant annet Mona, som får en vannblemme på foten etter å ha tråkket på varme fliser ved bassengkanten i Syden. Dette fører til mange måneder på isolat på Ullevål Sykehus, flere alvorlige infeksjoner og til slutt amputasjon av benet.

I samme episode viser de klipp fra Hydrabad, India. Her holder 200 legemiddelfabrikker til. På grunn av andre (ingen) regler om medisinsk utslipp, slipper de medisinsk overskudd og avfall ut i kloakk og lokalt kildevann. Prøver fra dette vannet viser ville forekomster av resistente bakterier. I tillegg får man kjøpt antibiotika på kiosken. Uten resept. Dette har jeg selv opplevd i Afrika. På vei ned fra Kilimanjaro i 2011, fikk jeg en kjedelig urinveisinfeksjon. Vel nede smatt guiden vår inn på en lokal matbutikk, og kom ut med antibiotika. Til meg.

Hva kan gjøres?

Et viktig tiltak for å unngå unødig antibiotikabruk, er å forebygge at infeksjoner oppstår. Flere infeksjoner kan forebygges. Blant befolkningen er tiltak som god hånd-, hoste- og kjøkkenhygiene viktig. I helseinstitusjoner er det spesielt viktig med god etterlevelse av smitteverntiltak. Vaksinering er også et effektivt virkemiddel for å forebygge infeksjoner og dermed behovet for antibiotika.

Norske helsemyndigheter har satt som mål å redusere den totale mengden av antibiotika som brukes i Norge med 30 % innen 2020. Dette vil være et viktig bidrag i å dempe økende resistensutvikling i bakterier. Dermed vil vi kunne beholde disse viktige medisinene i effektfull infeksjonsbehandling, også i fremtiden.

Vi skal ikke slutte å bruke antibiotika. Men vi ønsker å bevare disse livsviktige medisinene slik at de også i fremtiden kommer til nytte i behandlingen av infeksjonssykdommer.

Unødvendig bruk av antibiotika omfatter både overforbruk og feil bruk, og fører til økt resistens.

  • Feil bruk vil for eksempel være å gi antibiotika til en pasient som har en virusinfeksjon, eller som har en bakterieinfeksjon som vil gå over av seg selv.
  • Det er også feil å gi mer bredspektret antibiotika enn nødvendig, eller gi antibiotika i for lav, eller for sjelden (og dermed ikke effektiv) dose.

Man bør ikke forskrive eller starte behandlingen uten gode diagnostiske overveielser (gjerne med støtte i laboratorieprøver).

Interessert i mer lesing?

MSIS (Meldingssystem for smittsomme sykdommer) registrerer bærertilstand og infeksjoner for følgende resistente bakterier:

  • meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA)
  • vankomycinresistente enterokokker (VRE)
  • penicillinresistente pneumokokker (PRP)
  • mikrober med spesielle resistensmønstre, for eksempel, karbapenemaseproduserende Enterobacteriaceae (ESBLCARBA)

Norsk overvåkingssystem for resistens hos mikrober (NORM) kartlegger resistensforhold, overvåker resistensutvikling og gjør resultatene tilgjengelige for helsetjenesten og forskning. NORM drives av Universitetssykehuset i Nord-Norge i nært samarbeid med landets medisinsk-mikrobiologiske avdelinger.

NORM er også ansvarlig for norsk deltagelse i Det europeiske overvåkingssystemet for antibiotikaresistens EARSS.

Les også

 

Organtransplantasjon

Dette er del 2 av et tidligere innlegg om organdonasjon. Her får du en kort innføring i organtransplantasjon. Teksten er hentet og lett omskrevet fra Norsk ressursgruppe for organdonasjon (NOROD), Nasjonal behandlingstjeneste for organtransplantasjon og Wenche Gerandsens artikkel Et hjerte til overs fra Aftenposten Innsikt.

Hva er transplantasjon?

Ved langt kommet, irreversibel organsvikt kan organtransplantasjon være aktuell behandling. I Norge transplanteres rutinemessig nyre, lever, pankreas, hjerte og lunger. Mens det brukes avdød organgiver for alle organer, brukes i Norge også levende giver til nyretransplantasjon og til dels levertransplantasjon. I noen land brukes også levende giver til lungetransplantasjon, da særlig til barn. Alle transplantasjoner utføres ved Rikshospitalet eller i utlandet via Rikshospitalet. Livslang oppfølging etter transplantasjon i samarbeid mellom Rikshospitalet og pasientens lokale sykehus.

Felles for all organtransplantasjon er at operasjonen er omfattende med høy risiko, og at mottagerne av organet må bruke immundempende medisiner livslangt etter transplantasjonen. Derfor må egnethet for transplantasjon vurderes nøye i hvert tilfelle før en transplantasjon. I tillegg er det mangel på tilgjengelige organer, særlig lunger, og det må derfor ofte gjøres en streng prioritering. Denne prioriteringen baseres hovedsakelig på behov og på utsikter til vellykket resultat. Utbredt sykdom i andre organsystemer og den økte tendens til infeksjoner vil i praksis være de viktigste betenkelighetene ved organtransplantasjon hos immunsviktpasienter.

Forberedelser til transplantasjon består i å kartlegge pasientens blodtype og vevstype. De viktigste er blodtypeantigenene, siden vevstypeantigenene. Man ønsker en donor med et immunapparat som har flest mulig likhetstrekk med pasientens.  Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet inngår som ett av 10 senter i organisasjonen Scandiatransplant (scandiatransplant.org). Hver av de nordiske landene har for små populasjoner til å sikre optimal vevstype-likhet og å kunne tilby en haste-venteliste ved akutt svikt i lever og hjertefunksjon. Formålet med Scandiatransplant er bl.a. å sikre best mulig match samt å kunne tilby en ordning med hasteventeliste ved å dele organer mellom medlem sykehusene etter bestemte kriterier. Mellom 10 og 20% av organene i Skandinavia deles på denne måten. Scandiatransplant har i tillegg en rekke kvalitetsregister for transplantasjonsvirksomheten i de nordiske landene.

Utfordringen med transplantasjoner er at det oppstår en forkastelsesreaksjon mot det fremmede vevet. For å dempe denne reaksjonen må transplanterte pasienter bruke immunsuppressive medikamenter- medikamenter som undertrykker immunforsvaret.

Tolypocladium inflatum

I 1956 foregikk den første organtransplantasjonen – en nyre – i Norden. Operasjonen fant sted ved Rikshospitalet i Oslo, bare to år etter verdens første vellykkede nyretransplantasjon i USA. Men de første transplantasjonene var kortvarige suksesser. Pasientene levde ikke lenge etter operasjonene. De fikk kanskje noen uker før organene sluttet å virke. Immunforsvaret reagerer på fremmede organer som inntrengere, og støter dem bort med store betennelser.

Mannen som ble Nordens første nyretransplanterte i 1956, levde bare 30 dager med den nye nyren. Legene hadde gjort det de kunne for å hindre avstøting, men metodene var for røffe for en menneskekropp. De hadde heller ikke tilstrekkelig kunnskap om hvordan vevstyper til donor og mottager må passe sammen. Bortstøting og tidlig død forble det største problemet med transplantasjoner på verdensbasis. Men en del av norsk natur endret pasientenes forventede levetid.

En sensommerdag i 1969 kjørte den sveitsiske biologen Hans Peter Frey og hans kone over Hardangervidda. De var på ferie, men Frey tok likevel med seg jordprøver underveis. En av prøvene inneholdt en mikrosopp kalt Tolypocladium inflatum. Det sveitsiske legemiddelfirmaet Sandoz, en del av dagens storaktør Novartis, oppdaget raskt at soppen virket dårlig som antibiotika. Den produserte nemlig biokjemikalien ciklosporin, som svekket immunforsvaret.

Ved dårlig immunforsvar unngår man at kroppen støter bort de nye organene. Ciklosporin er i dag hovedingrediensen i medisiner som transplanterte må ta morgen og kveld for å holde seg i live. Medisinen åpnet for en helt annen forventet levetid for transplanterte, og den gjorde det mulig å gå videre med transplantasjon av andre organer.

Hvordan foregår det?

La oss si en kvinnelig pasient har fått et hjerneslag i Tromsø, og blir kjørt på sykehuset i full fart. Legene på intensivavdelingen gjør alt de kan for å redde livet hennes. Men etterhvert ser de hvor alvorlige skadene er. Pasienter med alvorlige hodeskader er de eneste som i praksis kan bli donorer etter sin død. Nå tar legene i Tromsø den første telefonen til Rikshospitalet i Oslo. Der jobber Stein Foss, vakthavende transplantasjonskoordinator. Han er en av seks slike koordinatorer i Norge.

Foss starter med å samle inn medisinske opplysninger om pasienten i Tromsø. Han spør en kirurg til råds, og melder tilbake til legen på sykehuset i Tromsø at dersom pasienten dør, kan de bruke hjertet og leveren. Men skal de kunne bruke lunger, må de ha tilleggsprøver. Blodprøver blir sendt til Oslo med kurier i fly. Dette skjer mens legene i Tromsø fortsatt prøver å redde livet til slagpasienten.

«Da vet legen hvilke organer som er aktuelle, og kan ha muligheten for donasjon i bakhodet dersom pasienten dør», forklarer Foss.

Etter en kamp for livet i nesten et døgn, viser kliniske symptomer at hjernen til pasienten i Tromsø er dødelig skadet. Legen tester alle hjernenervene, som bekrefter at hjernen er totalt ødelagt. Dersom organdonasjon skal gjennomføres, må dødsdiagnostikken bekreftes med en spesiell røntgenundersøkelse, som vil vise om blodtilførselen til hjernen er stoppet. Men før legen i Tromsø foretar denne undersøkelsen, ringer han til Foss i Oslo og forteller at pasienten er død. Røntgenbildeserien fjerner så enhver tvil, og ektefellen gir sitt samtykke. Kirurgene ved Rikshospitalet blir oppdatert om utviklingen, og koordinator Foss har allerede ordnet med et småfly som skal frakte donorteamet til Tromsø. Pasienter som passer til donororganene blir varslet, og fløyet inn til Oslo fra hele landet.

Donortemaet – mellom fire og ni personer, avhengig av hvilke organer som skal hentes – er på vei. Kirurger, operasjonssykepleiere, kanskje en anestesilege, og koordinatoren. Reiseplanen er trang, for Tromsø er det donorsykehuset som ligger lengst unna. De tar en maxitaxi til Gardermoen. Det innleide småflyet står og venter på dem.

Fremme på sykehuset sjekkes viktige ting som identitet, blodtype og dødserklæringen. Så starter operasjonen. De beregner ca. én time pr. organ som skal ut av den avdødes kropp. Når blodsirkulasjonen til organene stanses, ringer Foss til Oslo. Stoppeklokken starter samtidig. Nå har de bare fire timer på seg før hjertet, som tåler minst tid uten blodsirkulasjon, må være på plass i den nye kroppen. Det tar en time å kjøle ned og pakke inn organene. Maxitaxien er byttet ut med en ambulanse med blålys. Flyet er varslet. Det har meldt inn flighten og startet motorene. Kirurgen i Oslo er også varslet på ny. Han triller nå pasienten som skal bli mottager av hjertet, inn på operasjonsstuen.

Flyturen til Gardermoen tar i underkant av to timer. En ambulanse venter ute på rullebanen. Kirurgen blir oppringt, men han har lagt fra seg mobilen, for han står og opererer på pasienten. Det er fortsatt mørkt utenfor. Assistenten hans forteller at de har ca. 25 min igjen før donorteamet er inne. Han åpner brystkassen og kobler til en hjerte/lungemaskin. Når donorteamet setter fra seg transportboksen på operasjonsstuen, klipper kirurgen ut det syke hjertet. Han har nå 15 minutter på seg til å sette inn det friske hjertet, før det har vært uten blodsirkulasjon i fire timer.

«Det går akkurat, når alt er nøye planlagt. Men vi må hele tiden være i forkant, og tenke to trekk fremover», sier Foss, som har jobbet som koordinator siden 1995.

Mer lesing? 

Litt mer sykepleiefaglig:

Nasjonal behandlingstjeneste for organtransplantasjon finner du informasjon om både hjerte- og lungetransplantasjoner og nyre- og levertransplantasjon, som følger under. På NORODs hjemmesider finner du e-læringskurs, litteratur og statistikk mm om emnet.

Nyretransplantasjon

Generelt er nyretransplantasjon det beste tilbudet for behandling av terminal nyresvikt. Det gir bedre livskvalitet, i de fleste tilfellene lenger levetid og er dessuten samfunnsøkonomisk den beste løsning fremfor dialyse, som er å rense kroppen for avfallsstoffer og overflødig væske når nyrene svikter. Det største problemet er mangel på nyrer og dermed økende ventelister på nyre fra avdød person. Det beste alternativet er dersom man har mulighet for å finne en levende donor i familien. Dette bedrer transplantatoverlevelsen. Når levende giver ikke finnes, settes pasienten på ventelisten i Scandiatransplant (scandiatransplant.org).

Det er et mål å transplantere flest mulig pasienter i en predialystisk fase slik at de unngår dialysebehandling. Dette er et generelt akseptert mål internasjonalt, men det oppnås relativt sjelden. I Norge er andelen 24 % som er den høyeste raten i verden. En hovedårsak er at opptil 40 % får nyre fra levende giver- det er da lettere å få utført transplantasjonen i tide, halvparten venter over ett år på ventelisten for nyre fra avdød og mange blir da dialyseavhengige.

Det er ikke alle pasienter som har nytte av transplantasjon, hver enkelt pasient må vurderes individuelt og gevinsten må balanseres opp mot risikoen. Det er særlig høy alder og andre fysisk eller alvorlig psykiske tilstander som kan kontraindisere transplantasjon

Retningslinjer for utredning og behandling finner du i nasjonal behandlingsprotokoll for nyre-, pancreas og øyecelletransplantasjon (pdf).

Se denne animerte YouTube-videoen om hvordan en nyre blir høstet:

Levertransplantasjon

Levertransplantasjon er den eneste behandling ved alvorlig akutt eller kronisk sviktende leverfunksjon. Vanlige følgetilstander til leversykdom som gjør at transplantasjon overveies er:

  • variceblødning
  • behandlingsrefraktær ascites
  • hepatorenalt syndrom
  • hepatopulmonalt syndrom
  • portopulmonal hypertensjon
  • hepatisk encefalopati
  • spontan bakteriell peritonitt
  • gallegangsinfeksjoner
  • kløe og ekstrem tretthet
  • koagulopati, malnutrisjon
  • hepatisk osteodystrofi

Retningslinjer for utredning og behandling finner du i nasjonal behandlingsprotokoll for levertransplantasjon (pdf).

Ytterligere lesing:

Organdonasjon

Dette er første av to innlegg. Det første innlegget vil ta for seg hovedmomentene om organdonasjon, og det andre innlegget vil ta for seg hovedmomenter om organtransplantasjon. Nederst i innlegget finner du linker med utfyllende informasjon.

Kanskje skal du som student skrive en oppgave om temaet, kanskje er du en leser som vurderer å bli donor eller kanskje kjenner du noen som trenger et organ? Uansett, god lesing!

Hva er organdonasjon og hvorfor doneres organer?

I følge Norsk ressursgruppe for organdonasjon (NOROD) er organdonasjon en prosess der et organ eller del av et organ gis fra et menneske i den hensikt å bli transplantert til et annet menneske. Donasjon av organ(er) i denne hensikt kan foregå med avdød eller levende giver.

Organtransplantasjon er overføringen av et fungerende organ fra en giver til en pasient. Organtransplantasjon er den beste behandling ved varig organsvikt, og for mange pasienter er dette den eneste tilgjengelige behandling. Resultatene ved organtransplantasjon i Norge er meget gode, med betydelig forlengede leveutsikter og bedre livskvalitet sammenlignet med alternative medisinske behandlingstilbud.

Den første vellykkede nyretransplantasjon mellom mennesker skjedde i Boston i 1954. Giver og mottager var eneggede tvillinger. Allerede 2 år senere ble Norges og Nordens første nyretransplantasjon gjennomført ved Rikshospitalet. Senere er det i Norge transplantert pasienter med hjerte, lever, lunge og bukspyttkjertel. De fleste organdonasjoner er fra avdøde givere, men i Norge utføres nå ca. 25 % av alle nyretransplantasjoner med nyre fra levende giver.

2017 i tall

  • 112 gjennomførte donasjoner fra avdød giver
  • 463 pasienter fikk livreddende hjelp
  • 78 prosent positive svar til donasjon (avdøde selv, eller familien på vegne av avdøde)
  • 436 organtransplantasjoner fra avdød giver
  • 77 organtransplantasjoner fra levende giver (en nyre)
  • 12005 transplantasjoner i Norge siden oppstart i 1969
  • 437 på venteliste for nytt organ (pr. 31.12.2017)

Hvilke organer kan doneres?

En avdød kan donere: hjerte, lunger, lever, nyrer og bukspyttkjertel (pancreas), i alt syv organer. Ulike vev, som hornhinne, benvev, sener, hjerteklaffer og blodårer, kan også doneres med tanke på transplantasjon.

Fra bukspyttkjertelen er det mulig å trekke ut øyceller for donasjon (kan brukes som behandlingsform for diabetespasienter). En lever kan deles for transplantasjon til to mottagere. Som levende giver kan man donere én av sine to nyrer til en slektning eller nær venn.

Hvem kan donere?

Alle kan si ja til organdonasjon, men de som faktisk blir organdonorer er som regel personer som dør mens de er i respirator, på et av landets donorsykehus. Dessuten må en rekke medisinske krav være oppfylt. Organdonasjon er mulig ved 0,4-0,5% av alle dødsfall. Det er ingen begrensninger i forhold til alder eller kjønn for hvem som kan donere organer. De aller fleste religiøse retninger stiller seg positive til organdonasjon.

Er det pårørende som bestemmer?

Nei, det er avdødes vilje som gjelder ifølge transplantasjonsloven. Har avdøde sagt ja til organdonasjon, enten muntlig eller skriftlig, f.eks. i form av et donorkort, -app, eller annet, skal donasjon gjennomføres, hvis medisinsk mulig. De pårørende har da ikke anledning til å nekte dette.

Er avdødes vilje ukjent, vil legene i samråd med pårørende forsøke å komme frem til hva avdøde kan ha ønsket. Dersom de pårørende ikke motsetter seg det, kan donasjon gjennomføres. I tilfeller der den avdødes holdning til donasjon var negativ, gjennomføres ikke donasjon selv om de pårørende skulle stille seg positive til dette.

Hvordan foregår det?

  • En person blir utsatt for en ulykke, blodpropp eller hjerneblødning.
  • Ambulanse blir tilkalt og pasienten fraktes til sykehus. Ambulansepersonell har fokus på å redde liv -de leter ikke etter donorkortet.
  • Legene på sykehuset prøver å redde pasienten. Donasjon er ennå ikke aktuelt.
  • Legene ser at pasienten ikke kan reddes. Nå begynner de å tenke på donasjon. Dette kan skje fra noen timer til dager etter ulykkestidspunktet. Normal prosedyre betyr at pårørende kontaktes ved alvorlige innleggelser.
  • Pasienten dør, men sirkulasjon til organene opprettholdes med respirator.
  • Donorlegen spør pårørende om de kjenner avdødes holdning til donasjon, da kan donorkortet være til hjelp. Det er avdødes vilje som gjelder.
  • Donorteam fra Oslo universitetssykehus HF, Rikshospitalet, blir kontaktet og kommer ut og henter organene.
  • Transplantasjon blir gjennomført ved landets transplantasjonssykehus, OUS, Rikshospitalet. Inntil syv mennesker kan bli reddet.
  • Etter en donasjon blir det en normal begravelse.

Hvordan fastslås det at pasienten er død?

Forskriftene til loven gir helt klare og omfattende instrukser om hvordan det skal fastslås at pasienten er død. Blant annet foretas det cerebral angiografi av hjernen. Dette er en røntgenundersøkelse som viser at det ikke lenger er blodtilførsel til hjernen. Hjernen er da totalt og uopprettelig ødelagt (også kjent som hjernedød). Når alle krav er oppfylt, utstedes dødsattest som underskrives av to leger. Det finnes på dette tidspunkt ingen tvil om at pasienten er død.

Passer et donert organ til alle som trenger det?

Det må være en viss forlikelighet, eller «match», mellom giver og mottager. De viktigste kriteriene er:

  • at de har samme blodgruppe (blodgruppeforlikelighet)
  • er omtrent av samme høyde og vekt (ved hjerte-, lunge- og levertransplantasjon)
  • at immunologiske forhold tillater transplantasjon

Ved behov kan likevel blodtype-kravet omgås, både ved lever- og nyretransplantasjon. I blant deles lever i to deler som så kan transplanteres til hver sin pasient. Ved levertransplantasjon hos barn må en voksen lever alltid deles grunnet plassforhold. Ved nyretransplantasjon stilles visse krav til vevsforlikelighet.

Hva er vevsforlikelighet?

Vevstype er et uttrykk for den kombinasjon hver og en av oss har av noen spesielle overflatemolekyler på cellene våre som er viktig for immungjenkjenning av fremmedstoffer, så som virus, bakterieprodukter, skadde celler osv. Vevstypene er altså ikke noe annet enn spesielle antenner på våre celleoverflater. Disse er såpass individuelt varierende at de er med på å definere hver og en av oss rent immunologisk. Ved å matche, prøver en å dermed å finne vevstyper som er mest mulig like av utseende, og til dette benyttes forskjellige laboratoriemessige teknikker. Betydningen av å matche for vevstyper har blitt noe mindre med moderne immunsuppresjon (demping av immunforsvaret), men benyttes fortsatt ved nyretransplantasjon.

Hvorfor ikke donorregister?

I Norge er hele befolkningen potensielle donorer. Det finnes et donorkort, laget av Stiftelsen Organdonasjon, som blant annet kan skrives ut fra www.organdonasjon.no. Hovedhensikten med kortet er å bevisstgjøre, og få de som er villige til å bli donorer, til å snakke med sine pårørende, slik at de er informert dersom det skulle bli aktuelt. Kortet fås nå også som mobilapplikasjon for Apple og Android. Den sender en SMS til to selvvalgte pårørende, som hjelper samtalen i gang.

Noen land har donorregistre, som i Danmark der man kan velge ja, nei, eller et betinget ja med spesifisering av hvilke organer man er villig til å donere. Man kan også oppgi et «vet ikke», som overlater til de pårørende å ta stilling. I noen stater i USA og i Australia kan man velge å ha donorstatus på førerkortet. Spania har ikke noe donorregister, men er likevel det landet i verden med flest donasjoner i forhold til innbyggertallet. Effektiviteten skyldes blant annet substansielle investeringer i donorsykehus og opplæring av helsepersonell.

Forskning viser at det ikke er noen sammenheng mellom donorregister og donorrate. Både Sverige og Danmark har registre. Likevel er donasjonsratene høyere i Norge, enn hos våre naboland.

Av de 40.000 personer som dør i Norge hvert år er det mindre enn 0,5 % som egner seg som donorer, det vil si mindre enn 200 personer. Hvis man skal ”finne” noen i et slikt register innebærer det at registreringsprosenten (med enten ja eller nei) må være høy, fortrinnsvis 60 – 70 % av befolkningen. Dette har ingen land lykkes med. Generelt melder en lav andel av de positive seg inn i slike registre. Manglende innmelding kan tolkes av de pårørende som et «nei». Dermed blir det ikke donasjon til tross for at den avdøde var positiv. I Norge vurderes alle som potensielle donorer, og man spør derfor etter den avdødes standpunkt til organdonasjon. Helsepersonell som jobber med organdonasjon ønsker seg ikke register. For dem er samtalen med de pårørende svært viktig. Ulempen med registre at det blir mindre fokus på samtalen med familien. Denne samtalen er viktig, fordi den er med på å skape bevissthet om organdonasjon i befolkningen, i tillegg til å gjøre familier litt mer forberedt på en eventuell situasjon der organdonasjon skulle bli aktuelt.

I Sverige ser man at register ikke gir ønsket effekt. Her er omtrent 85% av befolkningen er positive, mens kun 15% har meldt seg inn i registeret. Folk var redde for at de skulle få dårligere helsebehandling på sykehus hvis de var donorer. Derfor får helsepersonell bare sjekke om avdøde pasienter står i registeret. Da er det strengt tatt for sent. Den svenske regelen gjør legenes jobb mye vanskeligere, for selve prosessen med å koordinere en donasjon, starter allerede før pasienten – den mulige giveren – har mistet livet. Det er en finslipt prosess, der god utnyttelse av tid kan utgjøre forskjellen på liv og død. Sverige har nå tilnærmet seg en modell som likner mer på den vi har i Norge. Danske politikere har tatt kontakt med Stiftelsen Organdonasjon, for å få ideer til hvordan de kan endre den negative trenden i Danmark. Spania, som har de høyeste donorratene i Europa, har samme system som i Norge, der det er samtalen med de pårørende som gjelder. EU har også gått med en anbefaling som fraråder register.

Liste over norske donorsykehus

Følgende sykehus i Norge er godkjent for organuttak. Disse har status som donorsykehus. Kanskje du som sykepleierstudent ikke visste at sykehuset du er i praksis på er et donorsykehus? Sjekk det opp, kanskje du til og med kan få et innblikk i hvordan deler av forløpet foregår.

  • Sykehuset Innlandet HF, Elverum
  • Sykehuset Innlandet HF, Hamar
  • Sykehuset Innlandet HF, Gjøvik
  • Sykehuset Innlandet HF, Lillehammer
  • Akershus universitetssykehus HF, Akershus
  • Vestre Viken HF, Bærum
  • Vestre Viken HF, Drammen
  • Sykehuset Østfold HF, Fredrikstad
  • Helse Nord-Trøndelag HF, Namsos
  • Helse Nord-Trøndelag HF, Levanger
  • St. Olavs Hospital HF, St. Olavs Hospital
  • Helse Møre og Romsdal HF, Molde
  • Helse Møre og Romsdal HF, Ålesund
  • Helse Førde HF, Førde
  • Helse Bergen HF, Haukeland
  • Helse Fonna HF, Haugesund
  • Helse Stavanger HF, Stavanger
  • Sørlandet sykehus HF, Kristiansand
  • Sørlandet sykehus HF, Arendal
  • Sykehuset Telemark HF, Skien
  • Sykehuset i Vestfold HF, Tønsberg
  • Nordlandssykehuset HF, Bodø
  • Universitetssykehuset Nord-Norge HF, Harstad
  • Universitetssykehuset Nord-Norge HF, Tromsø
  • Oslo Universitetssykehus HF, Ullevål
  • Oslo Universitetssykehus HF, Rikshospitalet

 Kilde: NOROD

Jeg har brukt Stiftelsen Organdonasjon, Rikshospitalets hjemmeside, artikkelen Et hjerte til overs av Wenche Gerhardsen fra Aftenposten Innsikt og Slik er gjennomføringen av organdonasjon av Siv Marte Lorås som kilder.

Se også disse sidene for ytterligere informasjon:

 

 

SykepleiePluss

Syns du anatomien er krevende? Vil du lære mer om sykdomslære? Eller vil du kanskje bare ha en faglig oppfriskning? Da anbefaler vi å sjekke ut SykepleiePluss.

Sykepleierstudenter over hele landet har trykket lærestedet til sitt bryst. Sykepleiepluss er et undervisningsopplegg som gjennom lettfattelige videoer tar for seg fagene anatomi, fysiologi, biokjemi og sykdomslære. SykepleiePluss har også egen blogg, podcast og YouTube-side.

SykepleiePluss kan brukes som et supplement til undervisningen i fag som Anatomi og Fysiologi, og Sykdomslære. De ønsker å gjøre avstanden mellom teori og praksis kortest mulig, og skriver på sin hjemmeside: «Vi forenkler kompliserte tema med lettfattelige forklaringer, skisser og konkrete regneeksempler og sper på med fakta og knusktørr humor. Vi går også systematisk gjennom tidligere eksamensoppgaver og forteller hvordan du best mulig kan besvare disse.»

SykepleiePluss er laget av legetrioen Nils Christian, Sigve og Elisabeth. Alle tre jobber fulltid som leger på sykehus og legesenter og har bred erfaring fra undervisning av både sykepleie- og medisinstudenter. Fra 2016 fikk alle studenter og lærere ved Nord Universitet fri tilgang til SykepleiePluss. Og vi i Sykepleie i Nord elsker det. Spesielt podcasten lytter vi til jevnlig!

I et intervju i Dagens Medisin sier Nils Christian at mange som ser sykepleieutdanningen utenfra, undrer seg over hva sykepleiestudentene lærer resten av studietiden når de åpenbart forhaster seg gjennom kunnskap om menneskekroppen.

Det er bra at studiet har fokus på etisk refleksjon, men satt på spissen så skal studentene ha etiske refleksjonsgrupper i hvordan det føles å ha terminal kols, og så vet de knapt hvordan luftveiene er bygd opp eller fungerer, sier han og fortsetter:

Jeg tror Florence Nightingale ville vridd seg i grava om hun visste hvor mye tid studentene bruker på å lære om henne.

I et annet intervju i Sykepleien blir Nils Christian spurt om hvordan sykepleierutdanningen ville sett ut dersom han fikk bestemme:

– Jeg ville viet første halvår til anatomi-, fysiologi- og mikrobiologi. Hele andre og tredje semester ville jeg viet til sykdomslære, klinisk praksis og øving på prosedyrer. Deretter er studentene klare for etikk, refleksjon, helse juss, sykepleieteori, dokumentasjon og grundig innføring i «kunnskapsbasert praksis». Men husk at jeg er en selverklært anatomiekstremist, understreker han.

Han mener dagens sykepleierutdanning er til fare for pasientsikkerheten.

– Kun 15 prosent av pensumet består av kunnskap om kroppen. Det er forventninger om nettopp denne kunnskapen som skiller en sykepleier og en hjelpepleier i mine øyne. Samtidig blir sykepleiernes rolle stadig utfordret. For noen år tilbake var det mest pleie- og omsorgsoppgaver, men i dag og i fremtiden vil sykepleieoppgaver i større grad dreie seg om å behandle og kanskje i noen tilfeller stille diagnoser på pasienter. I tillegg er fagutvikling en stor og viktig del av en sykepleiers hverdag. Denne utviklingen gjenspeiles overhodet ikke i utdanningen.

Nils Christian har tatt seg tid til å svare på noen spørsmål fra oss i bloggen:

Anne: Nils Christian, hvorfor startet dere SykepleiePluss? Hva er det dere bidrar med som ikke finnes i grunnutdanningen?

Nils Christian
Nils Christian fra SykepleiePluss.

Hovedårsaken til at vi startet SykepleiePluss er at vi som forelesere erfarte at det innenfor nåværende rammeplan/timeplaner ikke blir nok forelesningstid til å undervise de ulike emnene utfyllende nok.  Med undervisningen vi har laget på SykepleiePluss får både foreleser og student den tiden som trengs for å bygge forståelse.

Når det er sagt, er fortsatt stedlige forelesninger en ekstremt viktig læringsarena, hvor man kan kommunisere direkte med studentene på en måte man ikke får til med undervisning på nett. Kombinasjon av forberedelse med nettundervisning og en dynamisk/spørrende forelesningsstil på stedig undervisning tror jeg skaper læringsmagi! Hvis forelesningene på skolen blir som en stor kollokviegruppe ledet av foreleseren, så tror jeg man har optimalisert læringsbetingelsene

Anne: Som leger som har samarbeidet masse med sykepleiere, hva tenker dere er viktig for sykepleiere å kunne? Har du noen gode råd?

Den viktigste forutsetningen for godt samarbeid mellom leger og sykepleiere er at man glemmer gammel profesjonskamp og snakker til hverandre som lagspillere med felles mål – å hjelpe pasientene!

Jeg har nesten utelukkende positive erfaringer med samarbeid med sykepleiere. Det tetteste samarbeidet har nok vært i akuttmottak. Her har sykepleiere flere ganger forhindret meg i å ta ukloke avgjørelser i stressituasjoner ved å stille gode og kritiske spørsmål, og den “servicen” tror jeg neppe jeg hadde fått i like stor grad hvis det ikke var et gjensidig tillitsforhold i behandlerteamet.

Å snakke til trøtte leger som går døgnvakter vil alltid være utfordrende – da er det alltid en fordel å ha målt vitale parametere før man ringer vakttelefonen. Det er lov å ta initiativ selv! Hvis det er snakk om brystsmerter kan man eksempelvis foreslå å ta et EKG.

Sist men ikke minst: Leger og sykepleiere har og skal ha ulik kompetanse og ulike ansvarsområder, men jeg opplever at jeg samarbeider aller best med de sykepleierne som er flinke på naturvitenskaplige emner (anatomi, fysiologi, sykdomslære og farmakologi).

Jeg tror det har noe å gjøre med at det tross alt er menneskekropp som står i fokus når vi behandler pasienter i 2017. All moderne behandling krever at man forstår menneskekroppens anatomi og fysiologi i dybden. Mitt aller beste tips er altså å bli så ‘flink som mulig i naturvitenskaplige emner!

Anne: Hva tenker dere om bloggen vår?

Veldig bra blogg! Jeg leser den jevnlig, og synes det er spennende å følge med på studenthverdagen til en stor sykepleieutdanning i Norge, og ikke minst deres faglige innlegg – f.eks likte jeg veldig godt det dere skrev om sepsis!

Leger uten Grenser

Sist onsdag hadde Leger uten Grenser infomøte ved Nord Universitet. Hedvig og Sissel representerte Leger uten Grenser, og ga et realistisk og spennende bilde av hvordan det er å reise på oppdrag. Selv var jeg i Tanzania i 3 måneder som sykepleierstudent, og lysten på å reise ut igjen som utdannet sykepleier har aldri gitt seg helt. Akkurat nå er det småbarn og doktorgradsstudier på agendaen, men kanskje en dag…?

Hva er Leger uten Grenser?

Leger Uten Grenser er tuftet på ideen om at alle mennesker i kriser og katastrofer har rett til tilgang på medisinsk hjelp uavhengig av kjønn, rase, religion, etnisitet eller politisk tilhørighet. Leger Uten Grensers historie starter med Biafrakrigen på slutten av 1960-tallet.

Biafra, en provins sør i Nigeria var styrt av en gruppe som ville løsrive provinsen fra resten av Nigeria. Den humanitære situasjonen var svært alvorlig. Flere franske leger som hadde jobbet frivillig for Røde Kors, blant annet Max Recamier og Pascal Greletty Bosviel, hadde i en årrekke jobbet under flere væpnede konflikter i verden. Disse legene, eller «Biafrans», som de også ble kalt, la grunnlaget for en ny form for humanitært arbeid.  De ville stille spørsmål til det de så, snakke ut og varsle verdenssamfunnet om det de var vitne til. De ville sette behovene til de lidende menneskene først, og ikke la politiske grenser sette en stopper for nøytralt, uavhengig og upartisk hjelpearbeid.

Sammen med noen franske journalister grunnla disse legene organisasjonen Medecins Sans Frontieres – Leger Uten Grenser. Organisasjonen ble stiftet i Paris den 22 desember, 1971. De første årene var det rundt 300 frivillige som utgjorde organisasjonen. Det var leger, sykepleiere og annet helsepersonell, inkludert journalistene og de opprinnelige legene som grunnla organisasjonen.

I dag er det….

Over 30 000 ansatte over hele verden. Det inkluderer blant annet leger, sykepleiere, psykologer, ingeniører, tolker, mekanikere, økonomer m.m.  Leger uten grenser er nå i 69 ulike land med pågående 450 prosjekter. Feltarbeidere jobber med alt fra grunnleggende vaksinasjonskampanjer til krigskirurgi og vann og sanitærarbeid. De gir helsehjelp i fengsel, bekjemper epidemier og bidrar ved naturkatastrofer. De bidrar både ved akutte oppståtte hendelser som jordskjelv og tyfoner, samt langtidsprosjekter og opplæring og oppfølging av lokalt ansatte i aktuelle land.

Vil du jobbe for dem?

Solveig Busk Halvorsen forteller til Bistandsaktuelt hvordan de rekrutterer:

– I Leger Uten Grenser har vi behov for mange forskjellige faglige kompetanser. I tillegg til leger og sykepleiere, er vi ute etter antropologer, ingeniører, arkitekter, elektrikere, logistikere, økonomer og personalledere. Listen kan gjøres mye lengre.

Når det gjelder de medisinske, er det spesielt jordmødre og leger med spesialisering vi vil ha. Og det sikreste kortet for å bli feltarbeider, er å ha personalledelse i tillegg til annen arbeidserfaring. Vi trenger den perfekte logistikeren – den som er god på å planlegge, delegere, ta beslutninger, lære opp andre, fokusere på løsninger og samtidig beholde roen og ha oversikt.

Vi leter etter folk som har erfaring fra å jobbe i multikulturelle team. Flerkulturell bakgrunn er kjempebra, og kan du arabisk er det en stor fordel. Fransk er nærmest blitt et krav. For å jobbe i felt må du også være i god fysisk og psykisk form.

Personlig egnethet er avgjørende. Vi redder liv i noen av verdens mest krevende områder. Lønnen er lav, arbeidet tøft. Så vi trenger topp motiverte folk som er nysgjerrige og fleksible. Helst har du reist mye, gjerne på egen hånd og ikke bare gjennom reisebyrå hvor det meste er tilrettelagt.

Du bør ha vært eksponert for fattigdom, og vite hvordan du reagerer ved høy temperatur. Kanskje har du seilt over Atlanteren? Eller er speider, vant til å sove ute i telt, tenne bål og knyte knuter? Supert! Livserfaring er viktig og ærlighet scorer høyt hos oss.

Les mer om Livet i Felt

Et lite tips fra oss i Sykepleie i Nord

I disse tider av overflod, hva med å gi en meningsfull julegave til nære og kjære? Et gavekort fra Leger uten Grenser er en nydelig gave å gi og å få.

Det skal i alle fall jeg gi til mine! I tillegg kan du bli som meg, fast giver.

Leger uten grenser sine julegavekort

Du kan følge Leger uten Grenser på Facebook og Instagram og sjekk ut den nye, fine nettsiden deres. God lesing!