Alle innlegg av Maria Strandås

Selvmordsforebyggende sykepleie

Denne uken, nærmere bestemt 10 september, var verdensdagen for selvmordsforebygging. Dagen skal sette søkelys på at forebyggende arbeid fungerer for å redusere antallet selvmord. I Norge er det organisasjonen LEVE som har ansvar for markeringen av verdensdagen for selvmordsforebygging. LEVE er en organisasjon for mennesker som er etterlatte ved, eller berørt av, selvmord, les mer her.

Som sykepleiere kan vi møte selvmordstruede pasienter i alle områder av helsevesenet. Jeg har aldri jobbet i psykiatrien, men har allikevel møtt flere pasienter som sliter med selvmordstanker, og det kan være utfordrende å vite hvordan man skal møte disse menneskene, og hva man kan gjøre for å hjelpe. Her kan du lese litt mer om selvmord, og hva du som sykepleier kan gjøre for å hjelpe.

Hva er selvmord?

Selvmord kalles også selvdrap, og er det å ta livet av seg selv. Det er en aktiv, og villet handling som fører til døden. På verdensbasis dør nesten 800 000 mennesker årlig som følge av selvmord, det er flere som dør av selvmord enn drap og krig til sammen.

De fleste selvmord skjer i aldersgruppen under 50 år, og det er den nest vanligste dødsårsaken i aldersgruppen 15-25 år. I Norden tar selvmord i dag flere liv enn trafikkulykker, overdoser og kreft. Selv om det er nesten tre ganger så mange kvinner enn menn som gjør selvmordsforsøk, så begås ca. 2/3 av alle selvmord av menn. Les mer om selvmord i Folkehelserapporten om Selvmord i Norge.

Vi kan også anbefale å se Else Kåss Furuseths serie på TvNorge som omhandler selvmord, den kan sees helt gratis her. 

Hvorfor tar noen selvmord?

Årsakene til selvmord er sammensatte og det kan være vanskelig å oppfatte faresignalene. Ofte er det en kombinasjon av ulike faktorer som fører til at en person velger å ta sitt eget liv. Risikofaktorene varierer med kjønn, alder og etnisk gruppe, og kan endres over tid, noe som gjør det vanskeligere å fange opp signaler på selvmordstanker.

Varselsignaler for selvmordstanker kan f.eks. være uro, brått endret oppførsel uten åpenbar grunn, økende tristhet og følelser av at det er vanskelig å holde ut, at man snakker om selvmord eller at man gjør selvmordsforsøk.

De viktigste risikofaktorene for selvmord er tidligere selvmordsforsøk, selvskading og psykiske lidelser som f.eks. depresjon eller schizofreni. Vi vet også at familiehistorie med selvmord, belastende livshendelser som tap av nære relasjoner (ved dødsfall eller samlivsbrudd), mobbing, sosial isolasjon, vold og misbruk kan øke risikoen for selvmordsatferd.

Kilde: WHO

Hva kan sykepleiere gjøre?

Selvmordsforebygging er ikke bare et ansvar som ligger hos spesialistene, det er et samfunnsansvar og ikke minst et sykepleieansvar. Alle sykepleiere kan møte mennesker med selvmordstanker i sitt arbeid, og sykepleiere er sentral i selvmordsforebygging blant annet fordi de møter mennesker i en situasjon der livet i øyeblikket er vanskelig.

De fleste selvmordsnære sender direkte eller indirekte signaler om behov for hjelp, men som mottaker av disse signalene må vi lære oss å tolke signalene, og vite hva vi skal gjøre med dem. En god måte å lære seg litt mer om selvmordsatferd og selvmordsforebygging er ved å delta på kurs. Jeg har selv tatt kurs i «Førstehjelp ved selvmordsfare» som gir en verktøy for hvordan man kan se og møte mennesker som tenker på selvmord. Slike kurs arrangeres over hele landet og er utviklet for å hjelpe helsepersonell som møter selvmordsnære mennesker i sitt arbeid. Les mer om kurset her.

Det viktigste jeg tok med meg fra kurset var at dersom du oppdager at noen sliter med selvmordstanker må du tørre å spørre om de vurderer å ta livet sitt. Terskelen for å spørre er gjerne veldig høy, men åpenhet er ofte en fornuftig måte å forebygge på. Man kan f.eks. si at: «mange som har det så vanskelig noen ganger tenker på å ta sitt eget liv, gjør du det?». Da må man tåle å stå i den samtalen og lytte til personen, veilede eller hjelpe til å søke ytterligere hjelp og sørge for at personen med selvmordstanker er trygg til han eller hun får hjelp. Ved akutt selvmordsfare vil det kunne innebære å fjerne tilgangen til selvmordsmidler (som skytevåpen, høye bygg og giftige stoffer) da det fører til høy dødsrisiko.

Det er en myte at man gir folk ideer ved å stille slike spørsmål. Hvis en person er i en livskrise som er så ille at tankene dveler rundt om det er bedre å ikke leve mer, vil det lette på trykket å snakke om det. Helsebiblioteket har samlet retningslinjer for selvmordsforebygging her. 

Etterlatte ved selvmord

Selvmord har betydelige konsekvenser for familie og andre nære personer, og for samfunnet for øvrig. I Norge begår 500-600 mennesker selvmord per år. For hvert selvmord er det anslått at det står omkring ti nære etterlatte og berørte tilbake. Mange av oss har derfor erfaringer med, eller kjenner noen som har begått selvmord og flere etterlatte rammes av posttraumatiske stressreaksjoner, forlenget sorg, depresjon, angst og selvmordstanker.

Her kan du lese mer i helsedirektoratets veileder om ivaretakelse av etterlatte ved selvmord.

Lever du selvmordstanker, eller er du bekymret for noen?

Ring Mental Helses telefon på 116 123.

Ved akutt selvmordsfare, ring medisinsk nødtelefon – 113.

 

Studiestart!!

Endelig er høstsemesteret i gang! 😊

Velkommen til nye og gamle lesere. Gratulerer til dere som har kommet inn på bachelor i sykepleie, ulike videreutdanninger eller masterutdanninger og nå er rykende ferske studenter. Er du student på Nord universitet kan du finne mer informasjon om studiestart her og her finner du svar på de oftest stilte spørsmålene om studiestart  Har du ikke vært innom denne bloggen før så kan du gå inn her () for å lese litt om hvem vi som skriver egentlig er, og hva vi skriver om. Som lærere på sykepleiestudiet gleder det oss å se studenter trave rundt i gangene på universitetet igjen.

I sommer har vi tatt en velfortjent ferie, men er nå tilbake og klare til dyst. Siden sist har Maria fått tildelt sin doktorgrad etter disputas i juni. Disputas er et offentlig arrangement hvor man som doktorgradsstudent ved et universitet skal presentere og forsvare sin ferdige doktorgradsavhandling overfor kritiske fagopponenter (professorer og førsteamanuensiser) og publikum. Det er på en måte muntlig eksamen x 100. Etter disputas er det vanlig å holde disputasmiddag (og når alle professorer er dratt hjem blir det fest) 😊

Anne har på sin side vært på en internasjonal sommerskole arrangert av EANS (The European Academy of Nursing Science ) i Lisboa, Portugal. På sommerskolen blir man kjent med sykepleiere fra hele Europa som tar doktorgrad, og man lærer litt om ulike tradisjoner i ulike land, om forskning og får erfaring med bl.a. å debattere tema som man ikke kan så mye om.

Høsten er så vidt i gang men vi har allerede fått flere spørsmål fra studenter om pensumlitteratur. Må du kjøpe alle bøkene? Kan du bruke en gammel utgave av boken? Bør du lese alle bøkene på pensum? Kanskje finner du svar på noen av spørsmålene på dette innlegget om pensum. Bonustips: De fleste bokhandlene på universiteter gir deg rabatt på bokpakker. Slike bokpakker er satt sammen for å dekke pensumlitteraturen til enkeltemner. Her kan det være penger å spare. Benytt deg også av skolestarttilbudene som er i bokhandlene nå. Akademika har også en app du kan laste ned som gir deg 50% avslag på hver femte bok du kjøper.

Er du litt uerfaren eller rusten på studieteknikker er det verdt å sjekke ut vårt innlegg med tips til effektive studieteknikker. Innlegget finner du her.

Høsten blir spennende for Anne og meg. Anne jobber hardt med sin doktorgrad og skal samle data og skrive artikler. Jeg skal fortsette med forskning denne høsten, men gleder meg aller mest til å være tilbake i undervisning av bachelorstudenter. Vi skal komme med nye og spennende blogginnlegg og vil gjerne ha tips fra dere om hvilke emner dere vil lære mer om! Send oss en epost (kontaktinfo finner du her eller skriv til oss på instagram @sykepleieinord

Høstsemesteret er tungt for mange, men husk: ikke gi opp!!

Vi gleder oss til høsten!

Ensomhet blant eldre

Vi har alle relasjoner med andre, enten det er venner, kollegaer, kassadama på Rema, ektefeller, barn, barnebarn eller som datteren min som har et ubrytelig bånd til kosedyret sitt, en kanin som heter Gulrot. For min datter er Gulrot en hun kan betro seg all verdens hemmeligheter til, en som er der når verden butter imot og som lytter når hun trenger det.

De fleste mennesker trenger å ha nære bånd med andre, slik datteren min har med Gulrot. Etter hvert som vi blir eldre får vi færre nære relasjoner. Barna flytter hjemmefra, vi slutter i jobb og blir pensjonister, mennesker vi er glade i vil etter hvert dø fra oss og det blir vanskeligere å holde på det sosiale nettverket, blant annet på grunn av sykdom, funksjonssvikt og generell alderdomssvekkelse. Eldre er mer utsatt for ensomhet enn yngre, og helsesvikt og tap av nære personer er de viktigste årsakene til eldres ensomhet.

Hva er ensomhet?

Det kan være litt vanskeligå sette ord på hva ensomhet egentlig er. Ensomhet er en form for emosjonelt ubehag. Det er en følelse av savn etter ønsket sosial kontakt med andre mennesker. Det vil si at man har mindre kontakt med andre mennesker enn man har lyst til eller at den kontakten man har gir så lite sosial verdi at den ikke opphever ensomhetsfølelsen. Å være ensom er ikke det samme som å være alene. Man kan ha et stort sosialt nettverk og allikevel være ensom, og man kan være helt alene uten å være ensom. Mennesker med få sosiale kontakter er oftere ensomme enn de med stort nettverk.

Kilde: Pixabay

Ensomhet blant eldre i Norge

Eldre er en voksende gruppe i Norge. Fra 67 års alder regnes man som eldre og mens gruppen i dag utgjør ca. 15% av befolkningen, vil andelen stige til 21% i 2050. Ensomhet blant eldre er et økende folkehelseproblem, ikke bare fordi det blir flere og flere eldre, men også fordi de er mer ensomme enn resten av befolkningen. Mens 16 % av alle nordmenn plages av en følelse av ensomhet, er tallet så høyt som 30% blant eldre over 75 år.

Sosial isolasjon og ensomhet rammer de mest sårbare menneskene i samfunnet hardest. Særlig eldre som bor alene og er hjelpetrengende er utsatt for, og preget av sosiale tap og alvorlig sykdom som kan føre til sorg, savn, utrygghet og ensomhet. I fremtiden vil enda flere eldre bo alene i egen bolig, da det er et uttalt politisk mål at eldre skal bo hjemme så lenge som mulig. Det er delvis fordi det er billigere at personer bor hjemme, siden langtidsopphold på institusjon er veldig kostnadskrevende for trygdesystemet, men det er også fordi det for de fleste er viktig å kunne bo hjemme så lenge som mulig, selv med høy alder og helsesvikt.

Ensomhet innebærer ikke bare at man går glipp av gleden ved å være sammen med andre, man går også glipp av helsegevinsten ved å være en del av et fellesskap. Flere studier understreker at følelsen av ensomhet er skadelig og vi vet at ensomhet kan bidra til at man spiser mindre, sover dårligere, ikke klarer å være i nødvendig aktivitet og at man er mer utsatt for ulike sykdommer som f.eks. hjertesykdommer, infeksjonssykdommer og psykiske lidelser.

Å forebygge ensomhet

Det er primært det offentlige som i dag ivaretar befolkningens helsebehov. Det er kommunene som har ansvaret for hjemmetjenester og langtidsinstitusjoner, og dermed også har ansvaret for de fleste eldres omsorgsbehov. I Forskrift om kvalitet i kommunale helsetjenester er det eksplisitt nevnt at tjenestetilbudet skal legge til rette for sosiale behov som mulighet for samvær, sosial kontakt, fellesskap og aktivitet. Allikevel viser studier at mindre enn 40% av sykepleiere i de kommunale helse- og omsorgstjenestene sier at de har tid til å ivareta pasienters behov for omsorg, sosial kontakt og fellesskap. Ofte er dreier dette seg om manglende ressurser, og psykososiale behov nedprioriteres til fordel for fysiske.

Det er all grunn til å forebygge ensomhet, men ensomhet er et vanskelig «problem» å løse. For eldre er ensomhet ofte knyttet til fravær av nære personer, og kanskje er løsningen like vanskelig som den er enkel, nemlig at ensomhet løses ved at mennesker møtes og blir kjent. Eldre som sliter med ensomhet og depresjon bør få tilbud om tiltak som bryter ensomheten, på lik linje med yngre mennesker. Man trenger arenaer der man kan bli kjent i trygge omgivelser og på egne premisser.

Det finnes allerede flere tilbud for eldre som forebygger ensomhet, som f.eks. seniordans, gå-grupper for eldre og seniorkor. Mange kommuner og frivillige organisasjoner har besøks- og aktivitetsvenner og andre prosjekter som kobler sammen personer som er utsatte for ensomhet. Stiftelsen «Livsglede for eldre» sørger for at barnehagebarn, skoleelever, studenter og lokale ildsjeler møter eldre og bidrar i eldreomsorgen.

Å sørge for at eldre har digital kompetanse er også et viktig tiltak for å forebygge ensomhet, og teknologiske verktøy kan mobilisere pårørende og bidra til samhandling mellom generasjoner. Det er også foreslått å opprette moderne boligformer for eldre hvor sykehjem og omsorgsboliger har bibliotek, kino, kafe, konserthall eller badeanlegg slik at eldre som blir flyttet inn på institusjon skal ha mulighet til å delta i samfunnslivet og kulturlivet. I et slikt bosamfunn kan eldre delta i forskjellige aktiviteter uten å måtte ta på seg jakken.

Kilde: Pixabay

Er det offentlige tilbudet godt nok?

Selv om slike tilbud er veldig bra og hjelper mange, så er allikevel eldres ensomhet et økende folkehelseproblem. Mye tyder på at det offentlige ikke makter å ivareta eldres psykososiale behov. Dagens tilbud er med andre ord ikke gode nok. Kanskje treffer ikke tiltakene de aller mest sårbare gruppene. Eldre er en stor og variert gruppe med forskjellige behov for sosial stimuli.

For mange eldre er det ikke nok å settes sammen i eldregrupper. Det er vanskelig å være sosial når man nesten ikke ser eller hører lengre, eller dersom man lever med kognitiv svikt. Personer som lever med demens er spesielt vanskelig å forebygge ensomhet hos og forskning viser  at tiltak gjort hos demente eldre har mindre virkning på ensomhet enn hos kognitivt friske eldre. Kanskje blir denne gruppen dermed forsømt, og vi vet at mindre enn 10% av hjemmeboende eldre med demens har dagaktivitetstilbud. Det er lite. (Les mer om kognitiv svikt her)

Kilde: Pixabay

For å hjelpe de mest sårbare gruppene ut av ensomheten trengs det kompetanse, helsepersonell som har tid og som tar seg tid. Sosiale bånd handler ikke bare om de private båndene, men kan også knyttes mellom sykepleiere og pasienter. Også disse relasjonene er helsefremmende for eldre pasienter. At noen viser interesse for det du driver med, og det å ha noen du kan dele små og store opplevelser, gleder og sorger med, er en kilde til livskvalitet og trygghet.

Det er nødvendig å arbeide systematisk for å forhindre ensomhet. Det er behov for tydelige mål i arbeidet mot ensomhet og klare verktøy for kommunen, og dem som jobber med eldre. Det er kommunene som har et særlig ansvar for de eldre som mottar omsorg fra kommunen. Kommunene bør være i stand til å avdekke og kartlegge ensomhet og årsakene til dette, slik at man kan sikre treffsikre tiltak. Samtidig har ikke kommunene nok ressurser til et såpass omfattende arbeid.

Men, er det rimelig å forvente at et økonomisk presset offentlig helsevesen skal prioritere å bruke ressurser på å forebygge og behandle ensomhet? Hvilke andre helsetilbud går det i så fall på bekostning av, og kan vi godta det?

Dokumentarfilm Øvelse Nord 2019

Vi er SÅ stolte av å kunne presentere dokumentarfilmen av årets Øvelse Nord, produsert av journaliststudenter ved Nord Universitet (se nederst).

Øvelse Nord er en fullskala kriseøvelse, den største øvelsen i Europa i regi av et universitet, og det er Nordens største fastlandsøvelse. Det er med andre ord en kjempesvær øvelse og man får det ikke mye mer realistisk enn dette. Er du ukjent med hva Øvelse Nord egentlig er for noe, kan du lese mer om det her.

Det er lagt ned en enorm og imponerende innsats fra alle involverte etater, og vi er stolte og ydmyke over at vi får lov til å være med på å arrangere dette. Og en spesiell takk til sykepleierstudentene “våre” som gjorde en formidabel innsats som markører, førstehjelpere og helsepersonell ved Mørkved Universitetssykehus.

Vil du se og lese mer om Øvelse Nord har vi dokumentarfilm fra 2018, 2017 og 2016 her og et innlegg om krise, beredskap og sykepleie her. I tillegg kan du finne masse bilder fra øvelsen på vår instagramprofil @sykepleieinord

Vi gleder oss allerede til Øvelse Nord 2020! 🙂

Årets scenario

“Fergen MF Værøy er på tur til Lofoten med en gruppe studenter fra Fakultet for Sykepleie og Helsevitenskap (FSH) ved Nord universitet. Studentene skal på faglig utveksling til lokalsykehuset på Gravdal da de har fått i oppgave å drive lokalsykehuset en uke – «Studentdrevet sykehus». På vei kommer MF Værøy litt ut av kurs og kolliderer kraftig inn i den rutegående fergen MF Gildeskål. Om bord på MF Gildeskål er det tilfeldigvis en annen gruppe helsefagstudenter. Denne gruppen er på vei til Sør-Arnøy på Mindfulness-seminar, også i regi av Nord universitet. Som følge av kollisjonen oppstår det en brann om bord i MF Værøy og begge fergene mister fremdrift. Kollisjon og brann medfører flere drepte, savnede og et større antall skadde med forskjellig alvorlighetsgrad. Brann på MF Værøy utløser behov for RITS-innsats (Rednings Innsats Til Sjøs). Helsefagstudenter om bord på begge båtene iverksetter førstehjelps-behandling og triagering. Skadde og uskadde evakueres ved helikopter og lettbåter.

Et antall studenter faller over bord i kollisjonen og flere skadde og uskadde forsøker å flykte fra fergen i lettbåt og ved å svømme i retning nærmeste land som er Våg på Sandhornøy. Disse kommer i land i fjæra ved Våg og en båt krasjer i fjæresteinene. Et mindre antall sykepleierstudenter på land som ikke rakk fergen til Mindfulness-seminaret blir vitner til ulykken. Sykepleierstudentene varsler om hendelsen og starter førstehjelpsbehandling på skadested i fjæra. Innsatspersonell kommer etter hvert til og veileder førstehjelperne. Skadde fraktes til «Samleplass skadde» der stabilisering og triagering foregår. Mange tilskadekomne må ivaretas akuttmedisinsk av sykehus, MUS (Mørkved Universitetssykehus) og legevakt i to ulike kommuner (Fauske og Gildeskål). MUS er et traumemottak og intensivavdeling som er plassert på praksissalene på FSH ved Nord Universitet.”

Dokumentarfilmen

Hva er egentlig sykepleie?

Det har vært stille på bloggen en stund og skyldes at vi har vært travelt opptatt i planlegging og gjennomføring av Øvelse Nord, samt at Anne er i full gang med datainnsamling til sin doktorgrad og jeg forbereder meg til disputas (avsluttende offentlig forsvar av doktorgradsavhandling). Vi satser på å komme sterkere tilbake om litt men i mellomtiden kommer noen (ikke fult så) kloke ord om hva sykepleie egentlig er.

I forbindelse med Tidsskriftet Sykepleien sin temautgave “Hva er egentlig sykepleie?” ba de meg om å svare på noen spørsmål om hva sykepleie er, hvilke utfordringer sykepleierrollen står ovenfor og om vi trenger nye definisjoner på hva sykepleie er. Man sier ikke nei når Sykepleien spør og under er mine tanker om disse spørsmålene.

Link til innlegget hos Sykepleien finner du her. 🙂

Hva er sykepleie?

Sykepleieres ansvarsområder og funksjoner spenner vidt, og det finnes ikke et enkelt svar på hva sykepleie egentlig er.

For meg handler sykepleie om å bruke både hjertet og hjernen. Om å kombinere en subjektiv følelse av at «noe» ikke stemmer, med kliniske vurderinger basert på objektive data og målinger.

Sykepleie er en helhetlig tilnærming med mål om å hjelpe pasienten i å oppnå, opprettholde eller gjenopprette det pasienten selv opplever som best mulig helse og velvære. Det innebærer også å være litt kameleon – å tilpasse seg pasienten, å være veileder for en pasient som trenger forklaring, heiagjeng for en annen som nesten ikke makter, og en trygg hånd å holde i ved livets slutt. Sykepleie handler om å møte både menneskets og sykdommens behov, fordi de er ikke alltid de samme.

Hva er de største utfordringene for sykepleierrollen i dag?

Jeg mener at nedskjæringer, effektivisering og standardisering av sykepleieoppgaver er alvorlige trusler mot sykepleieprofesjonen og mot pasientsikkerheten. Pasientene er eldre og sykere enn før. Deres tilstander svinger, og behovet for å utøve skjønn på stående fot og på en klok måte er helt nødvendig. Allikevel skal sykepleieres arbeidsoppgaver i økende grad forhåndsbestemmes, styres og måles, samtidig som tiden som er til rådighet skrumpes inn.

Sykepleieres ansvarsområder vokser. Det er svært bekymringsfullt at muligheten til å gjøre selvstendige vurderinger og handle ut fra faglig og etisk skjønn i møte med pasientenes komplekse og skiftende behov, innskrenkes.

Det er et problem at sykepleiernes tid spises opp av ikke-pasientnære oppgaver som f.eks. rapportering eller støvtørking, og at verdien av ikke-målbare aktiviteter som for eksempel en samtale, ikke anerkjennes nok. Sykepleieidentiteten settes under press når vi må nedprioritere deler av vår faglighet, våre verdier og profesjonsetikk.

Trenger vi nye definisjoner av hva sykepleie er?

Sykepleiernes særegne funksjon og ansvar er ikke tydelig nok avgrenset. Dermed er det behov for nye definisjoner av hva sykepleie er, samtidig som vi skal holde fast ved våre sykepleiefaglige kjerneverdier. For dersom sykepleie strippes for sitt fundament, er det da sykepleie som praktiseres?

Sykepleie skal utvikle seg for å møte samfunnets behov, men sykepleie er også limet i et stadig mer komplisert helsevesen. Det er vi som kjenner pasienten best og er best egnet til å koordinere et helhetlig pasienttilbud. Vi kan ikke slippe pasientnære oppgaver, og nye definisjoner må ivareta vår nærhet til pasienten samtidig som våre andre oppgaver og roller tydeliggjøres og begrenses.

I lys av fremtidens alvorlige mangel på sykepleiere er det kanskje like viktig å definere hva sykepleie ikke er. Da kan sykepleieres kompetanse prioriteres riktig, så ikke sykepleiernes ansvarsområder fortsetter å vokse inn i det uendelige.

Lær effektivt! Tips til studieteknikk

Vi har fått spørsmål om vi har gode studieteknikker å tipse om. Selvfølgelig har vi det 🙂

Studieteknikker er arbeidsformer som kan brukes for å lære effektivt og huske fagstoffet. Er du smart i måten du studerer på kan du med andre ord spare tid som kan brukes på andre ting som er gøy. Studieteknikker handler om f.eks. huskeregler, noterings- og lesemetoder og hvor ofte/lenge du skal lære pr. økt. Læringsverktøy er mer konkrete verktøy du kan bruke for å huske fagstoffet, som f.eks. apper, fagspill eller flashcards.

God studieteknikk er viktig for å oppnå gode resultater, men vi er alle forskjellige og lærer derfor best på ulike måter. Hva som er beste studieteknikk og læringsverktøy avhenger litt av hvilket fag du leser til. Er du helt fersk student må du nesten prøve og feile når du finner frem til de teknikkene og læringsverktøyene som passer best for akkurat deg slik at du kan lykkes i studiene. Tenker du på videreutdanning etter grunnstudier i sykepleie krever mange studier et karaktergjennomsnitt på minimum C. Dermed er det all grunn til å sikte mot gode karakterer.

Må du dra på forelesninger for å lære?

Noen lærer mye ved å følge forelesninger, andre ikke. Jeg er av typen som lærer best på egen hånd, men jeg har alltid fulgt forelesningene for å fange opp poenger som jeg ikke finner i bøker.

 

Den tradisjonelle forelesningen innebærer at foreleseren gjennom en lang monolog pøser på med kunnskap til passive studenter. Flere studier har vist at studenter lærer relativt lite av å passivt delta på slike tradisjonelle forelesninger, men det betyr ikke at alle former for forelesninger gir lavt læringsutbytte. Forelesningene med mest læringsutbytte er de der studentene er aktive i refleksjon eller oppgaver som løses i grupper eller fellesskap.

Læringen knyttet til forelesninger skjer hovedsakelig i forberedelsene til forelesningen, og i bearbeidelsen av fagstoffet i etterkant av forelesningen. Det betyr at dersom du skal på en forelesning er det ALLTID en fordel å stille forberedt. Etter forelesningen skal du forsøke å huske hovedpoengene og reflektere rundt tematikken som ble tatt opp. Diskuter gjerne med medstudentene for mest mulig læringsutbytte.

Forskning viser at majoriteten av studenter lærer mest ved å være aktive i forelesningen og kombinere det med selvstudie, f.eks. ved å skrive notater eller løse oppgaver. Her kan man f.eks. danne kollokviegrupper og bruke puggekort eller lage en quiz. Å ha miniforelesninger for hverandre i kollokviegruppen er også ekstremt lærerikt.

Kollokviegruppe

Ulike studieteknikker

Å lese pensum flere ganger er en vanlig studieteknikk, men for de fleste er denne teknikken alene ikke særlig effektiv. Gjennomlesing kan ofte føles langdrygt og mange av oss kan lese samme avsnitt 17 ganger uten at det fester seg. Her er vi forskjellige og noen kan lese noe en gang og så sitter det (veldig frustrerende for oss vanlige dødelige). Teknikken passer best for de med god læringsevne og hukommelse. For noen kan det hjelpe på hukommelsen å lese viktig informasjon høyt for seg selv.

Gjennomlesning kan kombineres med markering og understreking, som kan hjelpe en å sile ut essensen av fagstoffet, hvor man ved neste gjennomlesning kan konsentrere seg om teksten som er markert. Her kan man også bruke fargekoder hvor f.eks. rødt er viktige poenger, gult er definisjoner og grønt er sentrale eksempler. Heller ikke denne studieteknikken er i seg selv særlig effektiv, og noe forskning hevder at det kan redusere læringsutbyttet ved at du mister helheten i teksten.

Å skrive egne sammendrag av fagstoffet er en teknikk jeg personlig har benyttet mye. Da kan man f.eks. skrive sammendrag for hvert kapittel man leser, for deretter å pugge sammendragene når eksamen nærmer seg. Ifølge hukommelsesguruer skal man repetere notatene sine raskt etter de er skrevet og deretter hyppig de første dagene, da skal det feste seg bedre i de små grå. Sammendrag egner seg best i fag med konkrete fakta (puggefag).

Memorering – Forskning har vist at det å lære seg stoffet ikke er nok, man må også lære seg å huske på stoffet. Ideelt sett bør man derfor bruker ca. 1/3 av tiden på å ta inn kunnskap (f.eks. lese) og 2/3 på å teste seg selv eller prøve å huske på det man har lært. Legg med andre ord bort boka innimellom og forklar for en medstudent hva du har lært. Er du alene så legger du bort boka og prøver å skrive ned hovedpunktene i det du leste, uten å snike. Denne formen for øving kan gi neste fire ganger så gode resultater enn bare å passivt innta kunnskap.

Podcast, Youtube eller lydopptak av forelesninger kan også være nyttige kunnskapskilder. Mange foretrekker å være i bevegelse mens man lytter til fagstoff og studie kan kombineres med en joggetur eller annen trening. SykepleiePluss har f.eks. en podcast som kan være verdt å sjekke ut, sjekk her. Vil du vite mer om hva Sykepleiepluss er, kan du lese om det i vårt tidligere innlegg her.

Apper og lignende læringsverktøy kan også brukes for å lære mer effektivt og huske stoffet. Vi har selv testet sykepleie-appen Praxi som er et spill hvor du kan svare på spørsmål innenfor emnene anatomi, sykdomslære og generell sykepleie. Du kan lese mer om testen her. Spørsmålskort eller flashcards viser seg å være et svært effektivt læringsverktøy. Gå sammen i kollokviegruppen og lag spørsmålskort som dere bruker for  teste hverandres kunnskapsnivå. Her kan du lese mer om hvordan du lager flashcards.

Visualisering – Å danne seg mentale bilder kan være effektivt da mennesker ofte husker bilder bedre enn tekst og tale. Smittekjeden er et eksempel på et mentalt bilde som kan hjelpe en å huske konkrete fakta. Man kan også lage egne tankekart eller tegne bilder av f.eks. sirkulasjonssystemet for å huske bedre.

På skikkelig puggestoff kan man bruke rim og regler. Jeg husker fremdeles alle fjordene i Finnmark etter at jeg lærte følgende regle i 5 klasse: «Alle Piker Løp Til Vinduet». Hvert ord i den reglen har samme forbokstav som de største fjordene i Finnmark. Ofte er forbokstaven nok til at man kan huske hele ordet og samme metode kan benyttes innen mange puggefag. Til eksamen i mikrobiologi kan man f.eks. lage regler for å huske navn på ulike virus, bakterier og parasitter.

I fag som ikke lar seg pugge er refleksjon og problemløsning gode studieteknikker. Innen fag som f.eks. etikk kan man f.eks. i kollokviegruppen diskutere et etisk problem og hvordan det kan løses ut fra pliktetikk, konsekvensetikk eller normativ etikk.

Ved å lese pasientcaser kan man få helhetlig innblikk i symptomer, observasjoner, vurderinger, blodprøver, undersøkelser og behandling til pasienter med både vanlige og sjeldne tilstander. Vi har skrevet innlegg om dette tidligere, som du kan finne her.

Om målet er å lære seg prosedyrer, som f.eks. å legge inn PVK, måle blodtrykk eller vurdere respirasjon er det begrenset læringsutbytte ved å lese om det. Gode studieteknikker her er rett og slett å øve på prosedyren i praksis. Legg inn PVK så ofte du kan, mål puls og vurder respirasjon på medstudenter eller pasienter så ofte du kan. Snakk om vurderingene du gjør og lytt til det andre tenker.

Den mest effektive studieteknikken?

Forskere har sprikende konklusjoner til hvilke studieteknikker som er mest effektive. Det synes derimot å være en relativ enighet rundt at mennesker lærer bedre ved å ha flere korte lære-økter over lengre tid i stedet for intensiv pugging over kort tid, også kjent som skippertak. Det aller beste studietipset er derfor å jobbe jevnlig med stoffet, da kontinuitet og jevnlig fordypning i fagstoffet gir best læringseffekt.

Ifølge forskning får man best resultater når pausen mellom studieøktene er 10-20 prosent av tiden du vil huske stoffet. Har du f.eks. eksamen om to uker bør du ha ett døgn eller to mellom øktene. Langsiktig læring krever jevnlig repetisjon, så mantraet er: repeter, repeter, repeter! Les mer om dette her.

Nyttige studietips

  • Start tidlig og ikke vent på at motivasjonen skal komme.
  • Intervallstudering – bestem deg for å jobbe intensivt i 30 minutter. Start stoppeklokke.
  • Ha med notatene dine, flashcards eller laptop på bussen, flyet eller venterommet hos legen. Bruk denne dødtiden på noe fornuftig.
  • Egle deg innpå eller dann en god kollokviegruppe. Det er alltid en fordel å studere sammen med flinke folk.
  • Få deg jobb innenfor helsevesenet på siden av studiet. Man får utrolig mye gratis kunnskap av å ta ekstravakter på et sykehjem.
  • Se på tidligere eksamensbesvarelser. Ofte legges f.eks. bacheloroppgaver som har fått A eller B ut på universitetets nettside. Da kan man se hvordan en god oppgave ser ut.
  • Hør på musikk. Mange konsentrerer seg bedre når de lytter til musikk. Forskning hevder bl.a. at klassisk musikk kan hjelpe studenter i å aktivere deler av hjernen som øker konsentrasjonen.
  • Tenk studiemiljø. Omgivelsene vi lærer i påvirker hukommelsen og kan hjelpe eller hindre læringen. Det å tilegne seg kunnskap i ulike omgivelser (bytte rom) fremmer læring og gir bedre resultater på eksamen.
  • At fysisk aktivitet har positive effekter på hjernekapasiteten er velkjent. Hjernekapasiteten kan økes etter selv korte økter, så trening før pugging er en god taktikk.
  • Ta en pause. Stress hindrer læring, så ta pauser fra lesingen for å gå en tur, trene eller slappe av.
Ta en pause 🙂
Bildet er croppet. Kilde: Flickr - The Hudson Family, Spotlight UCLA

Sykepleie til premature og syke nyfødte

Som sykepleier har jeg hovedsakelig jobbet med voksne pasienter, mest på hjerteovervåkning og på kirurgisk sengepost. På sistnevnte fikk vi innimellom inn smårollinger med brannskader etter å ha tatt på en varm ovn eller fått en kaffekopp over seg. Selv om det er trist og vanskelig når barn skader seg så må jeg innrømme at jeg liker veldig godt å jobbe med barn. Jeg skrev min mastergrad om nyfødtintensiv og for to år siden begynte jeg også å ta ekstravakter på en slik avdeling.

Kuvøse. Kilde: Pixabay

Syke nyfødte og premature er en helt spesiell pasientgruppe og er ikke mini-kopier av voksne. Da jeg hadde opplæring på avdelingen var det veldig spesielt å se sykepleierne stå rolig og observere mens oksygenmetningen til et prematurt barn falt til 30 %. Hos en voksen pasient ville alle alarmer ha gått av ved så lav oksygenmetning, men med dette lille barnet gjaldt det å ha litt is i magen. De små er umodne, og innimellom «glemmer» de å puste. Da er det best at de «kommer på det» selv. Selv om jeg ble svett, var barnet aldri i fare og oksygenmetningen spratt opp igjen i det barnet husket på å puste.

Årlig fødes rundt 60 000 barn i Norge. 7000-8000 av disse må innlegges på nyfødtintensivavdelinger. Moderne fødselsomsorg og utvikling innen intensivbehandling har gjort det mulig å redde premature og kritisk syke nyfødte som for få år siden ikke ville ha overlevd. Dette betyr i praksis at sykepleiere på nyfødtintensiv i større grad gir sykepleie til veldig små pasienter med mer kompliserte tilstander som krever avansert sykepleie. Om du har tenkt at det kunne vært spennende å jobbe med syke nyfødte – les videre 😊

Kilde: Flickr - Eco Bear Biohazard Cleaning Company
Kilde: Flickr – Eco Bear Biohazard Cleaning Company www.ecobear.co

Premature barn

Barn født før 37 fullgåtte svangerskapsuker defineres som premature. Å fødes alt for tidlig innebærer lange sykehusopphold og økt risiko for sykdom og død. Fra 23. svangerskapsuke tilbys det i Norge aktiv, livreddende behandling. Rundt halvparten av barna født i uke 23 som behandles på nyfødtintensiv overlever i dag, og overlevelsesgraden stiger kraftig de neste svangerskapsukene til nesten 90% i uke 25.

Det er stor forskjell på de yngste og eldste premature når det gjelder umodenhet og sårbarhet. Generelt er alle organsystemene til premature umodne, og barna må pleies med forsiktighet for å ikke skades.  Premature får ofte pustevansker på grunn av umodne lunger, lite utviklet muskulatur og umodent pustesenter i hjernen. Derfor kan de trenge medikamentell og mekanisk pustestøtte (f.eks. respirator eller CPAP) i lengre tid etter fødselen. Huden deres (som skal beskytte og bevare) er tynn og de mangler underhudsfett. Huden kan dermed revne om man ikke er veldig forsiktig. Prematures cerebrale umodenhet viser seg ved at de ikke kan regulere temperaturen godt selv, at hormonell regulering ikke virker optimalt, diffus refleksaktivitet (som griperefleksen) og lite dyp søvn. Hjernen og nervesystemets umodenhet gjør at høye lyder, skarpt lys, mye berøring og temperaturforandringer kan gi livstruende stress. Premature barn har derfor et stort behov for å skjermes fra omgivelsene.

Kilde: Wikimedia Commons - Brian Hall
Prematur på CPAP Kilde: Wikimedia Commons – Brian Hall

Som alle andre organsystemer er også fordøyelsesorganene umodne og barnet er kan være avhengig av intravenøs ernæring de første ukene av livet. Dette gjør dem helt avhengige av intravenøse katetre og kanyler. Kanylene, kombinert med umodenhet i alle organer og manglende overføring av infeksjonshemmende stoffer fra mor, bidrar til at barnet har lite motstandskraft mot infeksjoner. Intravenøs antibiotikabehandling er derfor også vanlig de første ukene i nyfødtintensiv.

Fullbårne barn

Barn som fødes fra og med svangerskapsuke 37 regnes som fullbårne. Disse barna er mer moden i organsystemene enn premature, men selv om de er litt mer robuste, møter også de noen av de samme utfordringene. Omveltningen fra den varme rolige tilværelsen inne i magen, til det kalde, ukjente miljøet utenfor kan være stor.  Barnet kan blant annet få problemer med temperaturreguleringen, blodsukkerforstyrrelser, gulsott eller forbigående pusteproblemer. Behandlingsspekteret varierer fra ukomplisert lysbehandling (ved gulsott) eller regulering av lavt blodsukker, til kompliserte medisinske tilstander som krever langvarige opphold i nyfødtintensivavdelingen. Den vanligste årsaken til innleggelse av barn født til termin er asfyksi (pga. utilstrekkelig oksygentilførsel under fødsel), etterfulgt av pusteproblemer og infeksjoner. Også fullbårne nyfødte har et umodent infeksjonsforsvar og er derfor mer utsatt for å få ulike infeksjoner som ofte krever intravenøs antibiotikabehandling. Både Anne og jeg har opplevd at egne barn (født til termin) måtte innlegges på nyfødtintensiv avdeling pga. asfyksi og infeksjon/sepsis. Da er det godt med sykepleiere som vet hva de gjør.

Syk nyfødt Kilde: Pixabay

På nyfødtintensiv avdeling

På nyfødtintensiv avdeling kommer altså både prematurt fødte barn og fullbårne barn med behov for spesiell overvåkning eller behandling den første tiden etter fødselen pga. medfødte lidelser, kromosomavvik og akutt sykdom oppstått i forbindelse med svangerskap og fødsel. Dagens nyfødtintensivavdeling har mye avansert teknologisk utstyr og personalet har spesialkompetanse og utøver komplisert sykepleie og medisinsk behandling. For foreldre eller andre som ikke er vant til dette kan avdelingen virke både teknisk, steril og til dels skremmende. Det syke nyfødte barnet kan ligge månedsvis i kuvøser omringet av teknisk utstyr, ledninger, overvåkning og infusjoner. Det «uler» i alarmer hele tiden og barnets tilstand kan raskt endre seg. Sykepleiernes hverdag på nyfødtintensiv avdeling preges av uforutsigbarhet i at pasientenes tilstand ofte endres hurtig og de kan plutselig bli veldig dårlig, eller at nye syke nyfødte kan innlegges på kort varsel.  

Kilde: Flickr - Brad Greenlee
På nyfødtintensiv avdeling. Kilde: Flickr – Brad Greenlee

Sykepleie til syke nyfødte og premature

Sykepleie til premature og syke nyfødte tar utgangspunkt i konsekvensene av  sykdommen eller prematuriteten. At premature er så umodne og f.eks. ikke kan regulere temperaturen sin selv, innebærer at sykepleieren må sørge for riktig temperatur. Det er nødvendig med spesiell kompetanse om nyfødte, syke nyfødte og premature barns behov og reaksjonsmønster for å kunne gi god sykepleie. Videreutdanning innen barn, nyfødtsykepleie og/eller intensiv er vanlig blant sykepleiere.

Kilde: Flickr - Jim Champion
Lysbehandling ved gulsott Kilde: Flickr – Jim Champion

De nyfødte pasientene er små og sårbare. De kan ikke selv fortelle hvordan de har det eller hva de trenger og er avhengig av at sykepleieren kan tolke deres signaler. Jo sykere og/eller mer prematurt barnet er, jo vagere er signalene de sender ut. En liten rynke i pannen kan bety at det er fare på ferde. Observasjon er derfor selve grunnlaget for sykepleien av det nyfødte barnet.

Sykepleie på nyfødtintensiv kan innebære alt fra høyteknologisk intensivbehandling som respirator til en prematur med umodne lunger, til helt grunnleggende omsorgsoppgaver som bleieskift og mating. Mange premature sliter med å komme i gang med ammingen på grunn av umoden sugerefleks, og derfor brukes tid på å veilede mor i amming av barnet. Siden syke nyfødte og særlig premature er sårbare for ytre stimuli, er det også en viktig oppgave å verne barnet fra for mye lyd, lys og undersøkelser.

Kilde: Flickr - Jim Champion
Mating med sprøyte Kilde: Flickr – Jim Champion

På nyfødtintensiv gis sykepleie både til det nyfødte barnet og til familien som helhet. Det betyr at det som skjer med det nyfødte barnet, også rammer familien, særlig foreldrene. Foreldre til premature og syke nyfødte opplever ofte krisereaksjoner i forbindelse med fødsel og barseltid. Å oppleve at barnet deres er sykt er belastende og de er i fremmede omgivelser og avhengig av ukjente mennesker. Det hele kan oppleves ganske uvirkelig og de kan føle seg hjelpeløse, oppleve angst og skyldfølelse. En del av jobben er derfor å støtte og snakke med foreldre om følelsene deres rundt det de har opplevd, samt inkludere dem i omsorgen for barnet.

Kilde: Wikimedia Commons - Polihale
Prematur født i uke 30, på mors bryst. Kilde: Wikimedia Commons – Polihale

Praksis i utlandet?

Mange sykepleierstudenter velger å ta deler av studiet i utlandet, og ofte velger universitetene å sende ut de dyktigste studentene sine. Enda en grunn til å studere hardt 😉

Aina Nilsen (fra Vesterålen) og Tiril Aasenhuus (fra Levanger) er begge 23 år og sykepleierstudenter ved Nord Universitet. Sammen med seks andre sykepleierstudenter fra Nord universitet og Høyskolen i Innlandet, har Aina og Tiril vært på utveksling ved Augustana university i Sioux Falls i Sør-Dakota i USA, dette høstsemesteret.

De norske studentene foran Mount Rushmore. Fra venstre. Marte, Hanne, Tiril, Aina, Jørgen, Marte, Sandra og Tanja.

Under kan du lese litt mer om deres tanker og erfaringer fra et semester som sykepleierstudenter i USA.

Reisebrev fra Aina og Tiril

Internasjonalisering av høyere utdanning er mer aktuelt enn noensinne. Internasjonaliseringen er forankret i den nasjonale kunnskapspolitikken og det er politiske mål om økt studentmobilitet. Resultatet er at flere høgskoler og universiteter har jobbet mer målrettet mot økt studentmobilitet, noe som har ført til at flere studenter reiser på utveksling.

Å utdanne seg til sykepleier i en verden som stadig gror tettere sammen oppfordrer til økt internasjonalisering av utdanningsløpene. Som sykepleiere må vi nå, og i fremtiden, jobbe for å finne gode løsninger på utfordringer som påvirker vår utøvelse av faget, for eksempel den økende forekomsten av multiresistente bakterier, og økt behov for språk- og kulturkompetanse.

De største utfordringene vi vil møte, er utfordringene som gjelder oss alle, på tvers av kommune- og landegrenser. Forståelsen av globale utfordringer og forslag til hvordan slike utfordringer kan løses får vi ikke på behagelig avstand, hjemme i sofaen i Norge. Løsninger finner vi ved å undersøke problemene på nært hold, inspirert av innspill vi får i møte med andre. Da må vi løfte blikket og dra ut i verden. 

Det å skulle reise på utveksling er en opplevelse ut av komfortsonen for de aller fleste. Å flytte til et annet kontinent, med en ny kultur, og snakke et annet språk. Det kan føles litt skummelt, men heldigvis er det et helt team som står klar til å ønske deg velkommen i det du lander på flyplassen. 

Fra Venstre bak: Jørgen, Hanne, Sandra og Marte.
Fra venstre fremme: Marte, Tiril, Aina og Tanja.

Å være i praksis i utlandet

Som en del av oppholdet vårt ved Augustana i Sør-Dakotaher har vi praksis på flere avdelinger og sykehus. Sammenlignet med praksis hjemme i Norge, hvor vi er stasjonert på en avdeling i 8 uker, er vi her innom flere ulike avdelinger. Her gjennomføres praksis og undervisning parallelt med mål om å knytte teori tett opp mot praksis. En typisk uke vil det derfor være undervisning mandag, onsdag og fredag, samt to dager praksis i helg eller ukedag.

Kontrastene mellom praksisfeltet her og hjemme er store. For eksempel blir hver sykepleier spurt før tildelt studenter, i tillegg til at de blir kompensert for å veilede sykepleierstudenter. Dette er en ordning flere også i Norge har tatt til orde for. Videre jobber sykepleierne her 12-timers vakter med en ubetalt pause på 30 minutter.

Fra venstre: Hanne, Tiril, Sandra, Janell (lærer), Tanja, Marte, Jørgen og Marte.

Faktum at sykehusene er private og dermed konkurransedrevne er med å påvirke utøvelsen av sykepleie. Vår oppfatning er at sykepleiere i Norge ofte får et mer personlig forhold til pasientene enn sykepleierne her gjør, samt anvender et høyere nivå av holistisk tenkning i utøvelsen av sykepleie.

Gøy å være student i utlandet

Foruten å studere og jobbe, er det mye gøy å gjøre både i Sioux Falls og på Campus! Tilbud og fasiliteter du kan benytte deg av er for eksempel eget treningsstudio, sykkelutleie og ulike idretter. I tillegg er det en rekke arrangementer på campus nesten hver dag, alt fra filmkvelder, konserter, stand-up show, danser, løp og politiske møter. På arrangementene blir du kjent med studenter fra hele verden med spennende historier. Du er med andre ord aldri alene, og å holde seg oppdatert på netflix-serier har du (dessverre) ikke tid til. 

Tiril og Aina på fotballkamp

Hvor kan du reise på utveksling?

Mange universitet i landet hare muligheter for utveksling som del av utdanningen. Nord universitet tilbyr utveksling for sykepleiere til mange land, litt avhengig av hvilket studiested man er tilknyttet. Her er noen eksempler på mulige land å utveksle til om du er student på Nord:

  • USA
  • Italia
  • Nederland
  • Danmark
  • Sverige
  • Finland
  • Nord-Irland
  • Israel
  • Tanzania
  • Madagaskar
  • Kenya

Hvorfor reiste vi?

Vår motivasjon for å reise på utveksling var todelt; vi ønsket både faglig påfyll og utfordringer, samtidig som vi ønsket å reise og oppleve en ny kultur. Og hvor kult er det ikke å kunne si at man har hatt praksis på et veteransykehus i USA?

Hva er det kuleste vi har gjort?

Uten tvil obduksjon! Vi fikk holde på og kjenne på alle organene i kroppen, samt stille masse spørsmål. Patologen som gjennomførte obduksjonen var opptatt av å inkludere, belære og tok seg god tid til å forklare funnene vi gjorde underveis. Det å få holde, kjenne og inspisere alle kroppens organer fra alle mulige vinkler var utrolig fascinerende. 

Vi var med på obduksjonen på Veteransykehuset her i Sioux Falls. Alle pasienter som anslås å være ved livets slutt blir invitert til å gi samtykke til obduksjon fordi sykehuset er et læringssykehus. De fleste pasienter velger å gi samtykke.

Det å reise på utveksling er hardt arbeid, men det er så absolutt verdt det. Det å få oppleve en ny kultur, bli kjent med mennesker fra hele verden, reise og ikke minst få innblikk i helsevesenet i USA er utrolig spennende. Vi anbefaler alle som kunne tenke seg å reise om å søke!

Vil du lese litt mer om Augustana University? Her er link til deres hjemmeside: http://www.augie.edu/

Alle internasjonale studenter som startet dette semestret. Både utvekslingsstudenter og gradssøkende studenter.

Vi har testet sykepleie-appen Praxi

Som sykepleierstudent skal du lære utrolig mye på kort tid innenfor mange forskjellige emner, bl.a. anatomi, fysiologi, sykdomslære, klinisk sykepleie, etikk, jus osv. osv. Listen er nesten uendelig. Som student synes jeg selv det var vanskelig å se sammenhenger mellom de ulike fagene og å få en klar forståelse av hva sykepleie egentlig er.

Til anatomi eksamen pugget jeg dag og natt, lagde rim og regler for å huske og svarte på spørsmål. De siste årene har det kommet flere nye læringsverktøy som kan hjelpe studenter å pugge fagstoffet og se sammenhenger.

Sykepleie-appen Praxi er et slikt læringsverktøy, og da vi ble bedt om å teste den ble vi nysgjerrige. Forøvrig er vi ikke sponset og sier det vi faktisk mener om appen 🙂

Hva er Praxi?

Praxi er et spill hvor du kan svare på spørsmål innenfor emnene anatomi, sykdomslære og generell sykepleie. Du får også presentert pasientsituasjoner hvor du kan observere, kartlegge, vurdere og planlegge hva du vil gjøre. Det er også et konkurranse element i appen (for de som liker det). Du kan nemlig bli presset på tid, få poeng for riktig svar og for å svare raskt. Du får også bonus for flere riktige svar etter hverandre. Du kan velge å spille mot deg selv, være anonym, spille mot andre på ditt universitet eller mot absolutt alle som bruker appen. Våkner konkurranseinstinktet nå?

    

Hvordan fungerer det?

Appen er delt opp i ulike temaområder, f.eks. sirkulasjon, respirasjon, ernæring, temperaturregulering, eliminasjon osv. I tillegg ser det ut til å være flere temaområder under utvikling, f.eks. seksuell helse, søvn og hvile og væskebalanse.

Hvert temaområde er delt opp i fire «Moduler»:

  • Modul 1 er oppgaver i anatomi
  • Modul 2 er oppgaver innen sykdomslære
  • Modul 3 er oppgaver om generell sykepleie
  • Modul 4 er en case. Du guides da gjennom en pasientsituasjon, besvarer spørsmål som skal vurdere pasientens situasjon. Pasientsituasjonen trekker paralleller mellom de andre modulene og viser sammenhenger mellom faget og pasientens behov. Her lærer du mer om hvordan du skal observere, prioritere, iverksette tiltak og argumentere for dine vurderinger. Sykepleieprosessen brukes også som verktøy for å skaffe oversikt

      

Det vi liker med denne moduloppbyggingen er at du får testet kunnskapen din på ulike områder før du til slutt skal sette kunnskapen sammen i pasientsituasjonen.

Hva liker vi?

Dette er en annerledes måte å lære på og vi liker konseptet om at man kan lære samtidig som man har det gøy! Noen av svaralternativene er rett og slett litt morsomme. F.eks. Hvilke data bør samles inn når en skal observere urin? Hvor «Smak» er et svar alternativ. 🙂

Spillet er også en god måte å sette ulike fag i sammenheng med hverandre og å øve på teoretisk og praktisk sykepleie samtidig. I tillegg til å lære en god del så kan du også oppdage hvilke områder du har kunnskapshull, og gå til lærebøkene for å oppdatere deg.

Forskning viser at studenter lærer best ved å selv være aktive, og som undervisere kan vi ikke annet enn å heie fram læringsverktøy som aktiviserer studentene på en morsom måte.

Hvem passer det for?

Etter vår mening kan både sykepleierstudenter og sykepleiere bruke dette spillet. For sykepleiestudenter på første året er det særlig oppgavene som går på anatomi og sykdomslære som er mest relevant. Snart er det anatomi eksamen og i forberedelser mot den kan spillet være et nyttig avbrekk fra pugging. Pasientsituasjonene egner seg best for studenter på andre og tredje år, og for sykepleiere som vil repetere og teste kunnskapen sin. Sykepleiere som veileder studenter i praksis kan også ha nytte av spillet da det viser hvordan man kan veilede studenter – altså, hjelpe studenten selv å oppdage hva som er riktig vurdering.

Hva kan bli bedre?

Praxi er en app under utvikling, og det er alltid ting som kan bli bedre. Vi opplevde at en del av svaralternativene gikk igjen gjennom samme modul (primært på temaet respirasjon).

Det betyr i praksis at du kan huske hva du har svart tidligere og så gjette hva som må være rett svar ut fra hva som var riktig tidligere. Etter vår mening er det også mulig å «jukse» seg til en «pallplass» i konkurranse delen av appen siden svaralternativene ikke endrer seg (men de bytter plass) om man spiller modulen på nytt. Dog er det ingenting annet enn heder og ære som ligger i en pallplass 🙂

Ett fåtall av svaralternativene er litt upresise og andre er i overkant lette. Dette er selvfølgelig en smakssak, men vi mener at det stilles høye krav til sykepleieres kunnskaper, og derfor kan man med fordel utfordres i et slikt spill.

Pass på, når du trykker på et svaralternativ blir det levert med en gang, så ikke kom borti noe hvis du ikke tror det er riktig svar.

Hvordan gjør du det?

Å få appen opp og gå er litt knotete, men er allikevel verdt bryderiet. For at ingen skal bli motløse har vi laget en liten smørbrødliste for hvordan du får startet spillet i appen.

Du må først gå på www.sykepleierstudenten.no for å kjøpe tilgang. Tilgang får du nemlig ikke kjøpt inne i appen. På nettsiden lager man en Gyldendal-bruker (har du Feide-konto kan du heller bruke den) og logger inn. Derfra kan du kjøpe tilgang og så laste ned Praxi fra AppStore eller Google Play. Logg inn på appen med Gyldendal- eller Feide-brukeren og følg så oppsettet i appen for å starte spillet 🙂

Praxi kan også brukes på PC eller MAC, noe vi synes var enda litt bedre enn på telefon. For å kunne bruke appen på PC eller MAC må du først laste ned en avspiller fra samme nettside. Under overskriften Praxi for Windows/MacOS finner du link til avspilleren, og en link til å starte spille. Logg inn som på appen.

Spillet koster forøvrig 59,- pr måned eller 299,- pr halvår.

Konklusjon:

Vi lærte selv en ting eller ti gjennom dette spillet og mener at det kan være et nyttig og underholdende læringsverktøy for både sykepleiestudenter og sykepleiere.

Det handler ikke BARE om lønn

Mange kommuner sliter med å rekruttere sykepleiere. Kommunene trenger hjelp til å se at det er mer enn bare lønn som skal til for å få sykepleiere inn i kommunens stillinger, og behold dem der. Innlegget under er publisert i Avisa Nordland denne helgen. Link nederst 🙂

Fredag morgen lyste følgende overskrift mot meg i Avisa Nordland: «Kritisk mangel på sykepleiere i Bodø: – Gir store driftsutfordringer». Her står det at Bodø kommune lenge har slitt med å rekruttere sykepleiere og vernepleiere, og at mangelen på sykepleiere nå er kritisk. Lønnsforskjeller mellom KS og Spekter pekes på som det avgjørende punkt. Sykepleierne ønsker og fortjener høyere lønn, åpenbart. Men lønn alene er ikke nok.

Jeg er sykepleier og jobber som doktorgradsstipendiat ved Nord Universitet. Jeg forsker på relasjoner mellom sykepleiere og pasienter i hjemmetjenesten og hvordan de forholder seg til og håndterer de organisatoriske systemene de er underlagt. Hjemmetjenestene i de fleste av landets kommuner (også Bodø) er organisert på bakgrunn av tankesettet i New Public Management. Det innebærer et sterkt fokus på lønnsomhet, effektivisering, målstyring og kontroll av ansatte. Sykepleiere slites ut som følge av denne organiseringen, og pasientene lider. Jeg vil løfte fram behovet for endringer i organiseringen av hjemmetjenestene, da det kan bidra til rekruttering og at sykepleiere forblir i sine stillinger.

Jeg tror ikke politikerne er klar over utfordringene sykepleierne står ovenfor, og vil forsøke å gi et svært forenklet innblikk i sykepleiernes hverdag:

Sykepleiere må forholde seg til forhåndsbestemte oppgaver på arbeidslister. Der står det i detalj hva det er bestemt at hver pasient skal få hjelp til og hvor mange minutter sykepleierne har på å gjøre jobben. Det kan for eksempel være: «Administrere medisiner: 5 minutter» eller «Hjelp til dusj: 15 minutter». Oppgavene på denne arbeidslisten er hovedsakelig rettet mot fysiske behov, noe som i seg selv er utfordrende da pasienten ikke bare er en kropp, men et menneske som har behov for å bli sett, hørt, bekreftet og verdsatt for å ha det bra.

Når sykepleierne kommer til en pasient starter de tidtakere på sine arbeidstelefoner. Disse tidtakerne registrerer om sykepleierne bruker akkurat den tiden som pasienten er tildelt. Det er ofte knapt med tid og mange pasienter som trenger hjelp samtidig. Sykepleierne pålegges i tillegg krav om å dokumentere alle oppgaver de har gjort, og eventuelle avvik fra arbeidslisten skal begrunnes. Forståelig nok kan det føles ganske meningsløst å bruke dyrebar tid på å dokumentere at man har tatt inn posten, og begrunne det med at pasientens trapp er isete og glatt, og pasienten kan falle om han går etter posten alene.

Sykepleierne er frustrerte! Dagens organisering er rigid og begrenser sykepleiernes handlingsrom i møte med pasienters skiftende behov. Pasienter er ikke statiske, de har ikke samme behov hver dag. Sykepleiere er utdannet til å se akkurat den unike pasienten de har foran seg, deres spesielle behov og å imøtekomme disse. De føler seg kompetente til å vurdere hvilke behov som er viktigst for akkurat den pasienten, akkurat den dagen, men mulighetene til å gi helhetlig og skreddersydd pleie vanskeliggjøres av formaliserte og oppgaveorienterte organiseringssystemer.

Utallige studier har vist at slik organisering av helsetjenester både har uheldige konsekvenser og er mer kostbar. Det blir flere og flere pasienter i hjemmetjenesten, og de er eldre og sykere enn før. Pasientene lider av alvorlige sykdommer som krever mer avansert medisinsk utstyr og større behov for kompetanse. De trenger sykepleiere som kjenner dem og deres behov. Sykepleiere som har tid og mulighet til samtale og å gjøre nødvendige observasjoner som kan fange opp endringer i pasientens tilstand før pasienten blir alvorlig syk. Sykepleierne må få tillit til å utøve sin profesjon. De kan ikke styres blindt av forhåndsbestemte og tidsstyrte arbeidslister.

Kjære politikere: Denne måten å organisere tjenestene på strider mot sykepleieres verdier og utdannelse. Kommunene mister dyktige sykepleiere med lang erfaring fordi de ikke orker å gå på akkord med seg selv lengre. Organiseringen undergraver sykepleiernes profesjonalitet og tar faget og arbeidsgleden fra dem! Da er det ikke så merkelig at sykepleierne heller søker seg til andre arbeidsplasser hvor de i større grad får utøve sitt yrke i harmoni med egne verdier og utdannelse. Det må mer enn lønn til for å sikre kompetansen i kommunehelsetjenesten.

Innlegget finner du her.