Alle innlegg av Maria Strandås

Nyutdannet! Hva nå?

Nå er det flere av våre lesere som snart har sykepleierautorisasjonen i boks. GRATULERER! Noen av dere er kampklare og ivrige på å komme i gang, andre er kanskje livredde og gruer seg til å bli avslørt som lurendreiere.

Vi tilhørte begge sistnevnte kategori. Å være nyutdannet er ikke bare, bare. Det stilles store krav til kunnskaper og ferdigheter som skal være på plass. Samtidig føler mange (deriblant oss) seg som bedragere. I perioden fra siste eksamen frem til vi begynte i våre første jobber som sertifisert sykepleier tenkte vi begge mye på hvor mye trøbbel vi ville klare å rote oss oppi når alle oppdaget hvor lite vi faktisk kunne. Slike følelser er faktisk et velkjent psykologisk fenomen kjent som «Imposter syndrome», hvor man tviler på sine ferdigheter og har en innebygd frykt for å bli avslørt som bedragere.

Så står man plutselig der med autorisasjonen i hånden og har ansvar som sykepleier. Man har første arbeidsdag, kanskje en plass man er kjent, og kanskje en ny plass. Uansett er det både skummelt og spennende, og etter hvert blir det mer og mer gøy. Man glemmer hvor lite man kan for man vil bare lære mer og mer.

Som nyutdannede sykepleiere arbeidet vi begge to på kirurgiske avdelinger. Under har vi listet opp noen faktorer som for vår del bidro til en smidig overgang fra sykepleierstudent til sykepleier:

  • Fantastiske og erfarne kollegaer som tok seg tid til å forklare og demonstrere
  • Hyggelige kirurger som snakket langsomt slik at det var mulig å notere instrukser og forordninger
  • Pasienter med mye tålmodighet og overbærende smil

Å være nyutdannet sykepleier er litt som å ha fått førerkort for første gang. Du har lært mye men det er først nå du virkelig skal får prøve ut kunnskapene dine, og ikke minst lære veldig, veldig mye mer. Som sykepleiere og sykepleielærere har vi hatt mange studenter og nyutdannede sykepleiere under våre vinger. Det er ingen som forventer at dere skal kunne alt eller være verdensmestere. Det er mye tryggere for dere som er nyutdannede, for pasienter og for erfarne sykepleiere at dere spør om dere er usikker på noe. En ting som er helt sikkert er at ingen har forspurt seg.

Vi har listet opp noen tips og triks som kan gjøre overgangen fra student til sykepleier litt lettere:

  • På dager hvor det koker, spis mat og spring på do så snart du har mulighet! Plutselig eksploderer det på avdelingen og du får ikke tid til noe som helst. You never know when the shit hits the fan. Ingenting blir bedre med lavt blodsukker og full blære.
  • Ikke gi sterke smertestillende (særlig i.v.) om du ikke har tid eller mulighet til å følge opp pasienten etter det er administrert.
  • Ikke lat som du forstår om du ikke gjør det. Spør på nytt! Da unngår du å gjøre potensielle alvorlige feil
  • Ta vare på teamet ditt. Å jobbe sammen med gode kollegaer er uvurderlig, og man trenger hverandre. Hjelp til selv om du allerede har gjort dine arbeidsoppgaver.
  • Pasienter er stort sett veldig forståelsesfulle mot nyutdannede sykepleiere, så lenge du er tydelig på at du ikke nøler med å spørre noen med mer erfaring når du er usikker. Ikke lat som du kan noe du ikke er trygg på, det merker pasienter umiddelbart.
  • Pasienter skal ikke ligge å ha vondt! Gi beskjed til visittsykepleier eller den som er ansvarlig for omdelegering. Du eller noen andre må være hos den som har vondt.
  • Ta på treveiskran på PVK som skal brukes. Spesielt før nattevaktene kommer. Det er mye mindre knot, samt mindre infeksjonsrisiko. Og når den ikke er i bruk, ta en bit tubebandasje rundt hånden med et hull til tommelen, slik at pasienten slipper å hekte PVK fast i klær.
  • Lær deg tidlig hvor du finner brannteppe, stansknapp, akuttralle og Naloxon (antidot for opioid-overdose).
  • Ikke adopter ukulturer. Selv om noen snakker nedlatende om pasienter eller slurver med håndhygiene, trenger ikke du gjøre det.
  • Meld avvik. På deg selv og andre. Det er ikke sladring satt i system, det er en mulighet for å endre det som ikke funker.
  • På nattevakt; drikk mye vann og spis sunt. Det funker!

Vi gleder oss over å kunne ønske nye sykepleiere velkommen til yrket, og håper dere får en langvarig karriere med mye hardt arbeid og lønn i himmelen 🙂

Dokumentarfilm – kriseøvelse

I forbindelse med Øvelse Nord lager journalistutdanningen på Nord Universitet hvert år en dokumentarfilm om hendelsene i øvelsen. I filmen kan dere blant annet se den fantastiske innsatsen til mange av våre flotte studenter 🙂

2 000 mennesker og rundt 30 etatsenheter deltok i årets 7 timer lange kriseøvelse. Alt dette er komprimert ned til drøye 8 minutters film. Lengre ned finner dere link til dokumentarfilmene som er produsert de siste tre årene, inkludert årets dokumentarfilm. Vi takker for en fantastisk lærerik og spennende kriseøvelse.

Enjoy!

Dokumentarfilm Kriseøvelse 2018:


Dokumentarfilm kriseøvelse 2017:


Dokumentarfilm kriseøvelse 2016:

 

Vel blåst! Øvelse Nord 2018.

Øvelse Nord er over for i år og det har vært noen utrolig intensive uker fram mot øvelsen. Å trene på håndtering av kriser er viktig for å kunne handle raskt og effektivt når slike hendelser faktisk oppstår i det virkelige liv. Samhandling mellom sivile og militære ressurser er også sentralt i myndighetenes planverk for å trygge samfunnet.

Årets øvelse var en kombinert land-luft-sjø øvelse, noe som betyr at vi hadde hendelser både på havet, på land og i luften. Jeg (Maria) har hatt mitt første år som nestkommanderende i øvelsen. Jeg har også vært «Fagleder Land», noe som innebærer at jeg har hatt ansvaret for den delen av øvelsen som foregår på land. Øvelsen har også egne fagledere for de delene av øvelsen som foregår i luften og på sjøen. Anne har vært leder for studentene som spilte førstehjelpere i øvelsen. Totalt har rundt 2000 mennesker vært involvert i årets øvelse, hvorav rundt 200 er studenter. Vi har lyst til å dele noen av bildene fra årets øvelse med dere!

Scenario

Hvert år lager vi et eget scenario til øvelsen. I år spilte vi at en gruppe studenter ved Nord Universitet hadde vært på en tredagers strandryddingstokt i Lofoten. Studentene er på vei fra Moskenes til Bodø om bord på fergen M/F Værøy når skipet plutselig får maskinproblemer og ikke lengre er manøvreringsdyktig. Det oppstår en eksplosjonsartet brann om bord i ferga og et stort antall passasjerer om bord er skadet. Noen passasjerer har havnet i havet, andre kaprer lettbåter og evakuerer, mens noen forblir på båten. Brannen utløser behov for RITS (Rednings Innsats Til Sjøs).

Sea King setter to RITS-lag ned på fergen, og disse starter søk og redning om bord. Sea King evakuerer skadde og uskadde fra fergen og transporterer skadde til sykehus og legevakt, samt uskadde til evakuerte-senter.

Et stort antall overlevende, både uskadde, fysisk skadde og sjokkskadde personer har forlatt fergen og kommer i land i Mørkvedbukta. Sykepleierstudenter på tur i bukta blir vitne til brannen, starter førstehjelpsbehandling på skadested i bukta og frakter de skadde til «Samleplass» (telt) der stabilisering og triagering (prioritering av skadde) foregår. Etter hvert får de bistand fra innsatspersonell fra ambulansetjenesten før de sendes videre med helikopter (SeaKing, Bell og Norsk Luftambulanse) til Mørkved Universitetssykehus (MUS) og legevakt i tre ulike kommuner (Bodø, Fauske og Gildeskål). MUS er et traumemottak og intensivavdeling som vi oppretter på Universitetet hvert år i forbindelse med øvelsen.

Studentenes roller

I år har vi hatt med både sykepleierstudenter, paramedic-studenter og studenter som går videreutdanning i psykisk helsevern. Annethvert år har vi også inne studenter som spesialiserer seg innen intensivsykepleie, anestesisykepleie og operasjonssykepleie (men det blir neste år).  Sykepleierstudenter har i all hovedsak tre mulige roller de spiller. Noen er markører, som innebærer at de spiller skadde med ulik alvorlighetsgrad, andre spiller førstehjelpere som skal iverksette førstehjelpsbehandling og triagering av skadde, og en siste gruppe spiller sykepleiere på Mørkved Universitetssykehus. Alle er under veiledning av sykepleiere eller leger slik at de skal få mest mulig læringsutbytte av denne øvelsen. 🙂

Krise, beredskap og sykepleie – Øvelse Nord 2018

Nå nærmer Øvelse Nord 2018 seg med stormskritt og 25. april braker det løs for alvor. Da skal tusenvis av mennesker i sving og fokuset er å trene på beredskap. Nord Universitet er eier av Øvelse Nord som er en fullskala kriseøvelse hvor samvirke mellom ulike etater og instanser er sentralt. Øvelsen hadde sin spede begynnelse for 23 år siden hvor hensikten var at sykepleierstudenter skulle få spille sine roller i det virkelige liv. Deretter har det ballet på seg og Øvelse Nord er i dag en massiv beredskapsmønstring på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Den grunnleggende hensikten er fremdeles at studenter skal få erfaringer med krisehåndtering og å trene på sine fremtidige roller som bl.a. sykepleiere. Jeg har tidligere skrevet om hva Øvelse Nord egentlig er, og det kan du lese om her.

Store øvelser kan involvere naturhendelser (f.eks. flom, snøskred), store ulykker (f.eks. brann, større bilulykker) eller tilsikrede handlinger (f.eks. terror/strategisk overfall). Årets Øvelse Nord er en redningsøvelse som kombinerer både sjø, land og luft-scenario. Som Nestleder i øvelsen har jeg faglig ansvar for å koordinere alt som foregår på land, samt i vekslingspunktene mellom land og sjø/luft. I forkant av øvelsen arrangeres to fagdager med masse faglig påfyll om krise og beredskap. Les fagdagsprogrammet.

Klikk på bildet for større versjon.

Krise

En krise er en vanskelig/farlig situasjon som avviker fra det som er normal. Kriser oppstår relativt hastig, har betydning for samfunnet, truer grunnleggende verdier (som helse, liv og livsgrunnlag) og krever at tiltak settes i verk raskt. Typiske kjennetegn på kriser er bl.a. usikkerhet og mangel på informasjon, at det involverer vitale interesser, stort tidspress og usikkerhet om utfallet av hendelsen. Omfanget av krisesituasjonen er definert å tilsvare en masseskade med et antall pasienter som overskrider den kapasitet det berørte sykehusets disponerer ved å benytte sine daglige rutinemessige prosedyrer. Norge er i utgangspunktet et trygt og robust samfunn og vi opplever relativt få hendelser med omfattende tap av menneskeliv, miljø og materielle verdier.

Beredskap

Beredskap handler om å være forberedt til innsats for å møte uventede, kritiske situasjoner. Det vil si å håndtere og redusere skadevirkninger av uønskede hendelser som kan føre til skade, dødsfall eller materielle tap. Beredskap betyr med andre ord «å være beredt». Øvelser er en måte å forebygge at kriser skjer ved at det avdekkes feil og mangler på ulike nivåer. Beredskapsarbeid og øvelser bidrar til økt fokus på potensielle kriser, og å knytte tettere bånd mellom rednings- og beredskapsarbeidet. Å være forberedt på at noe kan gå galt bidrar til at man kan skaffe seg bedre tid og mer informasjon i slike hendelser.

Sykepleiers roller ved en krise

Sykepleiere står stadig i utfordrende hendelser som må håndteres akutt. Kriser som i stor grad overbelaster helsetjenestens kapasitet til å motta alle pasienter og gi dem optimal undersøkelse og behandling, skjer derimot svært sjelden. De fleste store norske sykehus kan håndtere trafikkulykker med 5-10 skadde, men de er ikke dimensjonert for å ta imot f.eks. 50 skadde. I en slik situasjon vil antallet skadde overskride sykehuset kapasitet og det oppstår et misforhold mellom behovene til de skadde, og ressursene tilgjengelig. Dermed må nivået på behandlingen for hver enkelt pasient i verste fall reduseres for å kunne redde flest mulig liv. Når en krise oppstår står man med andre ord overfor andre utfordringer enn man normalt gjør og man må ta beslutninger med manglende tilgang til informasjon.

Helseinnsatsen på skadested vil primært rettes mot å gi akutt helsehjelp til skadde med ulike skadebilder. Deretter handler det om å gi psykososial innsats overfor involverte uten alvorlige fysiske skader. Store hendelser, slik vi spiller med i Øvelse Nord, krever mer av ledere og organisasjoner enn hverdagslig oppgaveløsning. For helsepersonell på taktisk nivå er håndtering av kriser mye likt håndtering av andre akutte hendelser, bare i et mye større omfang.

Lær mer om helsetjenestens organisering på skadested

Som sykepleier kan man ha ulike roller dersom det skulle oppstå en krise/masseskade. Det er naturlig å tenke at sykepleiere som arbeider på ambulanse, akuttmottak og intensivavdelinger vil ha sentrale roller i slike tilfeller, men sykepleiere i mange deler av helsevesenet kan bli aktivert dersom antall skadde er stort nok. Sykehuset nærmest skadested vil i slike tilfeller utløse «Katastrofealarm» og innkalle alt ledig personell til sykehuset. De vil jobbe med å flytte innlagt pasienter over til andre sykehus eller andre institusjoner for å skape sengeplasser til mottak av nye pasienter/skadde. I tillegg til behandling, omsorg og pleie til allerede innlagt pasienter og nye pasienter/skadde, kan du som sykepleier få ansvar for organisering/gjennomføring av slike overflyttinger.

Triage

Et sentralt begrep når det er snakk om masseskade er triage. Triage er det internasjonale begrepet for det norske ordet sortering, og er en prosess for å bestemme prioritering i behandling av pasienter basert på hvor alvorlig deres skader/medisinske tilstand er. Når antallet skadde overstiger tilgjengelige behandlings- og transportressurser på skadested handler helseinnsatsen om å gjøre «best mulig for flest mulig». I slike tilfeller snakker vi om masseskadetriage. Pasienter sorteres etter skadegrad og inndeles oftest i tre hovedkategorier som markeres med fargekoder: Pasienter som må umiddelbart til behandling (Akutt – RØD), pasienter som må raskt til behandling (Haster – GUL) og pasienter som kan/må vente (Vanlig – GRØNN). Helsepersonell med akuttmedisinsk erfaring kan operere med enda flere kategorier. Døde pasienter sorteres i en egen kategori (Livløs – SORT).

Last ned Nasjonal veileder for masseskadetriage.

Følg med på Instagram denne neste uken! Vi legger ut løpende oppdateringer om øvelsen 🙂

 

Jul og hjerteinfarkt!

Visste du at jul og romjul er kanskje de aller farligste dagene i året når det gjelder hjerteinfarkt? Juletid er høytid for hjerteinfarkt og kombinasjonen av en stressende førjulstid, store måltider, mye salt og høyt alkoholinntak øker risikoen. Ofte rammer dette mennesker som ikke en gang er klar over at de tilhører en risikogruppe for å bli rammet av infarkt.

Hva er hjerteinfarkt?

Et akutt hjerteinfarkt oppstår når en av blodårene (koronararteriene) som forsyner hjertet med blod blir blokkert av en blodpropp. Hjertets muskelvev trenger god blodtilførsel for å kunne pumpe. Når en blodpropp tetter igjen en av blodårene til hjertet får den delen av hjertet for lite oksygen og vil etter hvert dø. Det er dette døde vevet i hjertet som utgjør selve infarktet. Hjerteinfarkt er en varig skade på hjertemuskelen og det døde vevet vil etter hvert erstattes av bindevev som mangler evnen til å aktivt trekke seg sammen slik muskelvev kan. Dermed svekkes hjertemuskelen etter et hjerteinfarkt.

Hvorfor får flere hjerteinfarkt i jula?

Stress: Førjulstiden er ofte veldig stressende for mange. Huset skal vaskes, gaver skal kjøpes, kaker skal bakes og mat skal forberedes. Forventningene er skyhøye! Stress øker blodtrykket, belastningen på hjertet, og dermed risikoen for hjerteinfarkt. Høyt blodtrykk har mange skadelige effekter på hjerte og kar, og kan bl.a. føre til at avleiret kolesterolplakk i åreveggene kan sprekke og følge blodstrømmen til hjertet slik at en koronararterie blokkeres.

Store/tunge måltider: Store måltider er belastende for hjertet. Når fordøyelsessystemet må jobbe hardere må hjertet også pumpe mer blod til magen og tarmene og det trenger derfor mer oksygen. Det kan også få blodtrykket til å stige. En full mage kan også skyve mellomgulvet oppover og gjøre det tyngre å puste. En studie viser at man har 7 ganger økt risiko for hjerteinfarkt innen en time etter å ha inntatt et stort/tungt måltid.

Salt: Julemat har ofte mye salt og saltrike måltider kan øke natriumkonsentrasjonen i blodet. Noe som har direkte effekter på blodårenes funksjon. Plutselig høyt saltinntak kan gjøre at kroppen holder på mer væske og dermed øker blodtrykket

Alkohol: Et høyt daglig alkoholinntak øker risikoen for hjerteinfarkt gjennom å økt blodtrykk. Kronisk alkoholforbruk kan over tid skade hjertemuskelen slik at den blir svakere. Høyt alkoholforbruk kan også fremkalle rytmeforstyrrelser i hjertet. Forskning viser at det å drikke store mengder alkohol over kort tid øker risikoen for hjerteinfarkt.

Symptomer på hjerteinfarkt:

  • Brystsmerter eller trykk for brystet som vedvarer over flere minutter. Beskrives som klemmende, pressende eller snørende. Ofte lokalisert rett bak brystbeinet
  • Ofte utstråling til en eller begge armer – særlig venstre – og til hals eller underkjeve. Smerten kan også være lokalisert bare i hals, kjeve, rygg eller øvre del av magen
  • Smertene er vanligvis sterke og lindres ikke av hvile eller nitroglyserin
  • Kvalme og brekninger er vanlig
  • Uforklarlig kortpusthet, svimmelhet
  • Uforklarlig svetting, oppleves som «kaldsvetting»
  • Brystbrann eller ubehag fra magen
  • Ryggsmerter
  • Angst, uro, døsighet, slapphet

Kilde: https://nhi.no/sykdommer/hjertekar/koronarsykdom/hjerteinfarkt-symptomer/

Hva skal du gjøre om du mistenker hjerteinfarkt?

Som helsepersonell (og blivende helsepersonell) er det greit å huske på at juletid også er høytid for hjerteinfarkt, og kunne litt om symptomer på hjerteinfarkt. Husk at man behøver ikke ha alle disse symptomene og man kan ha andre eller vage symptomer. Kvinner har ofte andre symptomer enn de «klassiske» man assosierer med hjerteinfarkt. Er man i tvil er det alltid greit å kontakte lege.

Ved symptomer på hjerteinfarkt som varer i mer enn 5 minutter må man kontakte lege, legevakt eller ringe 113 snarest. Det haster å starte behandling som kan begrense eller forhindre varig skade på hjertemuskelen og hvert eneste minutt teller!

GOD JUL OG GODT NYTTÅR!

Med dette tar vi i Sykepleie i Nord juleferie. Vi takker de av dere som har lest våre innlegg og fulgt oppstarten av bloggen denne høsten. Vi er tilbake over nyttår med nye spennende innlegg og intervjuer med sykepleiere i jobb. Husk å følg oss på instagram @sykepleieinord.

Foto: ID 27430829 Marilyn Gould | Dreamstime

Hva betyr vel morgenstell og frokost hvis du har hjertesorg?

Som sykepleier er jeg opptatt av relasjoner. Så opptatt av relasjoner at jeg skriver doktorgrad om det. Jeg forsker på relasjoner mellom sykepleiere og pasienter og har tilbragt mye tid i hjemmetjenesten, sammen med sykepleiere som jobber der og pasienter som mottar helsetjenester i sine hjem. Jeg har møtt mange fantastiske flinke folk som strekker seg langt for å hjelpe andre. Jeg har også sett mye ensomhet, mange eldre som bor alene og ikke har familie eller venner.

Jeg tror ikke folk tenker over hvor viktig relasjoner med andre mennesker er, før de blir borte. Når du blir gammel vil du få færre nære relasjoner. Det blir vanskeligere å holde kontakten, og mennesker som du elsker kommer til å dø. I tillegg vil musklene og sansene dine svikte deg, og etterhvert blir dagligdagse ting, som å stå opp av sengen på egenhånd, vanskelig. Plutselig trenger du hjelp fra det offentlige for å klare å bo hjemme. Da kommer det sykepleiere til hjemmet ditt og hjelper deg slik at du får stelt deg, spist frokost, skiftet på et sår eller tatt medisinene dine. Har du få, eller ingen andre mennesker i livet ditt, blir relasjonene til disse sykepleierne veldig, veldig viktig.

Forskning viser at nære relasjoner mellom sykepleiere og pasienter har helsemessige gevinster for pasientene. De opplever økt velvære og livskvalitet til tross for alvorlig sykdom. Sykepleie av høy kvalitet er helt avhengig av nære relasjoner mellom sykepleier og pasient. Å utvikle relasjoner tar tid, men tid er mangelvare i en hjemmetjeneste som ikke er organisert for å utvikle og ivareta relasjoner.

Telling og måling av omsorg

Organiseringen av norsk hjemmetjeneste er i stor grad basert på New Public Management-modellen, hvor effektivisering, mål- og resultatstyring, rapportering og kontroll står sentralt. Behovet for kontroll bunner i en mistillit til at de ansatte gjør jobben sin, dermed må arbeidsinnsatsen deres styres og alle utførte arbeidsoppgaver skal dokumenteres. I hjemmetjenesten er oppgavene som skal utføres hos pasienten forhåndsbestemt gjennom enkeltvedtak, og hver oppgave tidsstyres. Hjemmetjenesten får betalt for det antallet minutter pasienten har vedtak på, og derfor blir det viktig at sykepleieren forholder seg til de forhåndsdefinerte oppgavene og antallet minutter. Bruker sykepleieren mer tid får ikke hjemmetjenesten betalt.

Sykepleiere er frustrerte. De opplever høyt arbeidspress, dokumentasjonskrav og detaljstyring som spiser opp tiden som de vil bruke på menneskene som trenger dem. Fokus på effektivitet og økonomi gjør at sykepleie måles i kvantitative målsetninger, som antall minutter eller utførte vedtak. Det er nemlig vanskelig å måle «helse» eller «omsorg», dermed må sykepleierne måles på det man kan måle. Sykepleiere presses til å gjøre det de måles på, og ikke det som ut fra faglig og etisk skjønn er riktig i situasjonen.

Harde prioriteringer i hjemmesykepleien

Tenk deg at du er sykepleier i hjemmetjenesten, du kommer på dagvakt og får utdelt en liste med 13 pasientnavn. På denne listen står det i detalj hva hver pasient skal ha hjelp til denne dagen og hvor mange minutter det skal ta.

Foto: @josterpi – Flickr.com

Du kjører til den første pasienten. På listen står det at pasienten skal ha hjelp til morgenstell, han skal skifte på et sår, spise frokost, måle blodsukker og få sine medisiner. Du har 34 minutter. Du kjenner pasienten godt og vet at han mistet sin kone for noen måneder siden. Han har tilsynelatende taklet det greit. I dag finner du pasienten under dynen i et mørkt soverom. Du setter deg på sengekanten, tar han i hånden og spør hvordan han har det. Pasienten begynner å gråte. Forteller at han har ligget våken hele natten. Han savner sin kone og føler seg ensom, han trenger noen å snakke med. Dere sitter slik og snakker i en halv time før pasienten er klar for å stå opp, men nå er vedtakstiden brukt opp, og pasienten har ikke spist en eneste brødskive. Den tiden du brukte på å snakke med pasienten betyr at du har mindre tid å fordele på de andre 12 pasientene. Og du vet at Fru Jensen ikke tørr å spise før du har målt blodsukkeret hennes, at Herr Hansen ikke kommer seg opp av sengen uten din hjelp og at Fru Olsen har det veldig vanskelig fordi hun har nettopp mistet datteren sin.

Hvilke behov er viktigst for pasientens helse og velvære?

Hver dag møter sykepleiere slike utfordringer. Å arbeide med mennesker er uforutsigbart og man vet ikke alltid hvilke behov som er viktigst for den enkelte pasienten akkurat den dagen. Sykepleiere er pålagt å utføre de tjenestene pasienten har vedtak på. Hva gjør du da når du ser at en pasient ikke har det bra, men du ikke har tid til å snakke med ham fordi det ikke står på vedtaket?

Hvilket helsevesen vil vi ha? Skal sykepleiere ikke kunne spørre hvordan mennesker har det fordi de blir for opptatte av å innfri forhåndsbestemte krav? At de ikke kan møte pasienten der han er, i sin sorg eller krise. For hva betyr vel morgenstell og frokost hvis man har hjertesorg? At sykepleieren setter seg ned og lytter blir svært viktig i slike situasjoner, men samtaler kan ikke måles og det finnes ikke enkeltvedtak på å lytte. Derfor er relasjonsarbeid «usynlig arbeid», og etter dagens standard ineffektivt. Relasjonens verdi for pasientens helse er vanskelig, om ikke umulig å gjøre om til kvantitative tall. Vi beveger oss mot et system hvor suksess måles ut fra hvor mange pasienter man rakk innom heller enn kvaliteten ved arbeidet som ble utført.

Utvikling av relasjoner kan ikke planlegges og tidsstyres i enkeltvedtak. Vi kan ikke gå inn til en pasient og si at «i dag skal vi danne en relasjon». Det skjer spontant, men det tar tid, og relasjonen utvikles gjennom gjentagende møter, samtaler, nærværenhet og engasjement. Derfor må det finnes tid og rom til spontane samtaler og å møte pasientens unike behov når de oppstår. Vi må ha tillit til at sykepleiere er i stand til å vurdere hvordan tiden best skal disponeres.

Stansteam

Selv om hjertestans ikke er en dagligdags affære for de aller fleste sykepleiere, er det veldig sannsynlig at du på et eller annet tidspunkt befinner deg i en slik kritisk situasjon og må handle raskt. Selv har jeg vært med på flere hjertestanser. Som sykepleier på post har jeg vært tilstede i rommet når pasienten får hjertestans, jeg har kommet inn på rommet og funnet pasienter som har falt om og jeg har kommet til for å hjelpe andre sykepleiere som har bevitnet hjertestans.

I alle tilfeller har vi trykket på «stansalarmen». Sannsynligvis er «stansalarmen» noe av det første du blir vist når du kommer som ny student eller ansatt ved en avdeling. Når man trykket på denne knappen varsles Stansteamet, også kjent som Medisinsk Akutteam.

Da jeg var sykepleiestudent og nyutdannet sykepleier arbeidet jeg ved medisinsk hjerteovervåkning. Fra denne avdelingen var det spesialsykepleiere som var en del av stansteamet. Hver gang alarmen gikk tok de med seg defibrillatoren og løp ut. Noen ganger, når jeg var frempå, fikk jeg være med.

Å være med stansteamet ut er veldig lærerikt, og noe jeg anbefaler å være med på dersom man får muligheten. Det er noe helt spesielt ved å løpe ut med defibrillatoren under armen. Hvert sekund blir viktig ved hjertestans og da er det helt avgjørende at stansteamet er raskt på plass.

Hva er et stansteam?

Stansteamet er et team av flere ulike fagfolk med spesiell akuttmedisinsk kompetanse. Teamet skal tilkalles ved hjertestans eller ved truende respirasjonsstans/hjertestans og målet er å redde liv.

Medlemmene i stansteamet arbeider ved ulike avdelinger på sykehuset. Dette er personer som er i vanlig jobb, men de har med seg en stans-calling. Når noen trykker på «stansalarmen» piper det i denne callingen og medlemmene av stansteamet må slippe det de holder på med og løpe dit hvor en pasient trenger hjelp.

Medlemmer av stansteam kan variere, men består oftest av:

  • Medisinsk overlege
  • Medisinsk LIS 2
  • Anestesilege
  • Anestesisykepleier
  • Sykepleiere/spesialsykepleiere fra akuttmottak, overvåkningsavdeling eller intensivavdeling
  • andre

Hva gjør stansteamet?

Når stansalarmen går er stansteamet stort sett på plass innen få minutter. De ulike faggruppene er godt drillet og tar ansvar for sine fagområder.

Medisinsk lege er stort sett Teamleder. Teamleder skal ha overblikket og delegere oppgaver. De skal sørge for at gjeldene prosedyrer for avansert HLR følges og at kompetansen som er tilgjengelig brukes best mulig. Teamleder har også ansvar for defibrillering, for journalføring og for at relevant informasjon (pasientjournal osv.) innhentes. Dersom det er flere medisinske leger starter gjerne den andre med hjertekompresjoner.

Anestesisykepleier og anestesilege samarbeider om luftveiene og ventilasjon. De skal sørge for at luftveiene er frie og korrekt ventilasjon. I noen tilfeller velger de å ventilere pasienten med bag, i andre tilfeller velger de å intubere. De sørger også for intravenøst tilgang (PVK) og eventuelt en arteriekanyle.

Sykepleiere fra akuttpost har ulike oppgaver. Disse oppgavene kan også delegeres til sykepleiere som arbeider på sengeposten. Ulike arbeidsoppgaver kan være å koble til defibrillator, hente akuttralle, hente medikamenter, trekke opp medikamenter, koble til/følge med på scoop, ta BT (evt. andre målinger), utføre hjertekompresjoner, følge med på tiden og journalføre/dokumentere.

Hva skal du gjøre ved hjertestans?

Jeg har laget en liten smørbrødliste med hva du bør gjøre dersom du mistenker hjertestans/truende hjertestans hos en pasient på sykehus.

  • Tilkall hjelp. De aller fleste avdelinger har «akutt-alarm» på pasientrommene. Trykk på denne slik at kollegaene dine kommer til og hjelper deg.
  • Start HLR. Mens du venter på hjelp starter du HLR. Fortsett HLR mens dine kollegaer henter mer hjelp og utstyr dere trenger.
  • Trykk på stansalarmen. Din kollega skal straks løpe til stansalarmen og trykke inn denne. Stansalarmen er ofte lokalisert sentralt i avdelingen, noen ganger finnes den også inne på pasientrommene.
  • Hent defibrillator, akuttralle, og hjertebrett. Etter at stansalarmen er trykket inn må akuttralle/hjertebrett hentes.
  • Plasser ut varslingskjegle. Alle avdelinger skal ha varslingskjegler som skal plasseres utfor pasientrommet. Dette er veldig viktig for at stansteamet raskt skal finne frem til riktig rom.
  • Plasser hjertebrett under pasienten i sengen. For at hjertekompresjonene skal ha effekt er det viktig med hardt underlag. Legg hjertebrettet under pasienten.
  • Koble til defibrillator, scoop og ta BT. Sannsynligvis er Stansteamet kommet allerede og da vil de ta over. Er de ikke kommet til skal du/dine kollegaer koble til defibrillator, scoop og ta BT. Forsett HLR hele tiden.

Når stansteamet er på plass vil de ulike faggruppene overta sine oppgaver. Det kan allikevel være behov for din hjelp så du skal ikke gå din vei, men pass på at du ikke er i veien slik at stansteamet får gjort jobben sin raskt og effektivt. Under finner du en oversikt over ulike oppgaver du kan bli satt til når stansteamet er på plass:

  • Hente pasientjournalen. Medisinsk lege har behov for å vite om pasientens sykehistorie og medikamentliste. Hent pasientens journal, eller sørg for at den sykepleieren som kjenner pasienten best er tilstede for å svare på spørsmål.
  • Hjertekompresjoner. Å gi effektive hjertekompresjoner er tungt arbeid og derfor veksler man ofte på hvem som gjør det. Du kan bli satt til å foreta hjertekompresjoner. Ha fokus på at kompresjonene har god kvalitet. (Les deg opp og delta på HLR-kurs)
  • Finne frem og trekke opp medisiner. Her er det viktig å holde tungen rett i munnen. Det kan være mange ulike medikamenter og sprøyter i sving. Sørg for å gjenta hvilket medikament legen har bedt om og sørg for dobbeltkontroll.
  • Dokumentere. I kampens hete kan det være at man ikke husker hvilke medikamenter som ble gitt når. En person må ta ansvaret for å dokumentere dette. Ofte er det den som trekker opp medikamenter som også dokumenterer.
  • Følge med tiden. Avansert hjerte-lunge redning gis i tre-minutts sløyfer. En person skal ha ansvar for å følge med tiden slik at teamet vet når det er på tide å analysere hjerterytmen, gi medikamenter eller defibrillere.
  • Observasjoner. Du kan bli bedt om å ta BT, føle etter puls eller ta temperatur.
  • Pårørende. Dersom pårørende er tilstede eller kommer til bør disse følges ut på et pårørenderom og ivaretas der.

Har du vært med på en hjertestans er det viktig å snakke med noen om dette etterpå. Det kan oppleves traumatisk å være med på og man kan være usikker på om det man gjorde var riktig. Mange avdelinger har gode rutiner på debrief eller slike hendelser. Da samles alle i plenum og går igjennom det som skjedde. Hva ble gjort bra, hva kunne gjøres bedre osv. Det er en arena for læring og for å få bearbeidet hendelser som har gått inn på en. Det er ikke alltid debrief blir gjennomført, så etterspør det på avdelingen din om du har opplevd at en pasient har fått hjertestans.

Greetings from Finland – Faginnlegg om demens

Jeg er i Kuopio midt i Finland denne uken og lærer om alt det kule de gjør her. Avdeling for Sykepleievitenskap ved University of Eastern Finland er rangert som nr. 42 i verden (noe som er veldig bra) og driver blant annet med tverrfaglig forskning på utvikling av ulike former for demens.

Tverrfaglig forskning innebærer at det er forskere fra ulike profesjoner (sykepleiere, leger, psykologer, bioingeniører osv.) som samarbeider på forskningsprosjekter. I dag har jeg snakket med sykepleierforskere, hjerneforskere og psykologer som ser på betydningen av å avdekke tidlige symptomer på utvikling av kognitiv svikt.

Finland er verdensledende når det kommer til å diagnostisere ulike former for demens (f.eks. Alzheimer, vaskulær demens, frontotemporal demens) på et tidlig stadium. Det betyr at de også kan iverksette behandling og tiltak som forsinker utviklingen av sykdommen slik at pasienter og deres familier får mer tid sammen og pasienter kan bo hjemme lengre.

Jeg har snakket med flere av de som arbeider her for å forsøke å finne ut hvorfor det er slik at de er så mye bedre enn oss i Norge på dette området. Jeg har også sett på noen av screeningverktøyene de bruker her for undersøke om pasienter har symptomer på demens. Det finnes mange screeningverktøy, men de vanligste i Finland er MMSE og CERAD. CERAD er et omfattende screeningverktøy som man trenger opplæring i for å bruke, mens MMSE kan brukes av nesten alle.

Hva er MMSE?

Mini Mental Status Examination (MMSE) er et spørreskjema som kan brukes for å teste oppfatning, tenkning, hukommelse, oppmerksomhet og problemløsning hos en pasient.

MMSE er mye brukt for å fange opp tidlige symptomer på demens og tar ikke mer enn 10 minutter. Man stiller pasienten en rekke enkle spørsmål om bl.a. tid og sted, gjentagelse av ord, forståelse og motoriske ferdigheter. Deretter får pasienten en poengscore på maks 30 poeng. Får pasienten mindre enn 27 poeng ansees det å være utenfor normalområdet, og alvorlighetsgraden av kognitiv svikt er større, jo mindre poeng pasienten får.

Se Norsk Kompetansetjenestes norske versjon av MMSE-skjema

Hvorfor er Finnene bedre enn oss på å oppdage tidlige symptomer på kognitiv svikt?

Screeningverktøy som MMSE er også videns kjent i Norge, så det alene skulle ikke være en grunn til at ikke vi er like flinke til å avdekke tidlige symptomer på kognitiv svikt. Det virker derimot som om det er en større bevissthet rundt oppdagelse/screening slike symptomer. De er rett og slett flinkere å huske på å bruke verktøyene som finnes.

På Universitetet i Eastern Finland kjører de kurs for helsepersonell i alle deler av helsevesenet slik at de kan gjennomføre tester (som CERAD) for å avdekke tidlige tegn på demens. Det finnes også videreutdanning i hukommelse, og sykepleiere med denne utdanningen jobber som «Memory Nurses».

Når man vet hva man skal se etter er terskelen lavere for å utføre disse enkle testene som MMSE er. Dersom pasienter får utslag på disse testene sendes de til videre utredning hvor det utføres nøye nevropsykologiske tester. Da får man ett detaljert inntrykk av pasientens sykdomsutvikling og problemer knyttet til språk, forståelse eller hukommelse. Dette er viktig for å kunne skille utviklingen av ulike typer demens fra hverandre og demens fra andre sykdommer som depresjon eller fra normal aldring. Ofte gjennomføres også en MR undersøkelse før diagnosen settes.

Tidlige symptomer på demens

  • Hukommelsessvikt som påvirker evnen til å arbeide
  • Problemer med å utføre vanlige, dagligdagse oppgaver
  • Språkproblemer, særlig med å huske navn på ting og personer
  • Oppmerksomhets- og konsentrasjonsproblemer
  • Problemer med å huske tid og sted
  • Svekket dømmekraft, f.eks. problemer med økonomi
  • Problemer med abstrakt tenkning
  • Feilplassering av gjenstander
  • Forandringer i humør
  • Atferdsendringer
  • Tap av initiativ og engasjement

Kilde: Nasjonalforeningen for Folkehelsen

Finnes det behandling?

Noen av symptomene ved demens kan behandles med ulike legemidler. Hos noen pasienter med mild/moderat demens ved Alzheimers sykdom kan symptomer som sviktende hukommelse, oppmerksomhet og evne til å mestre enkle oppgaver i dagliglivet bli bedre ved bruk av medikamenter som Donepezil, Galantamin eller Rivastigmin. Ifølge forskerne her i Finland handler behandlingen om å forsinke sykdomsutviklingen og forlenge fasen hvor sykdommen har milde symptomer.

Det finnes også ernæringsdrikker med en spesiell sammensetning av ulike stoffer som man mener har gunstig effekt på nervecellene, bl.a. omega-3-fettsyrer, vitamin B12, folsyre og selen. Souvenaid  er en slik ernæringsdrikk, men her er det greit å påpeke at studier av kosttilskuddet på pasienter med mild Alzheimer viser blandet resultat. Derfor kan man ikke konkludere med at det faktisk virker.

Hva kan du som sykepleier gjøre om du mistenker tidlig demens?

Dersom du blir oppmerksom på pasienter som viser tidlige tegn på demens er det mye du kan gjøre.

  • Snakk med kontaktsykepleier (dersom du er student) eller andre kollegaer (sykepleiere/leger) om det du har observert. Har de merket samme tegnene?
  • Snakk med pasienten. Har pasienten merket noen endringer? Det kan være et vanskelig tema å snakke om og noen pasienter fornekter at slike endringer foregår.
  • Snakk med pårørende. Har de merket endringer? Be dem svare på spørreskjema som f.eks. denne:
    Spørreskjema demensutredning
  • Utfør MMSE-test.
  • Kontakt evt. lege på institusjon eller fastlege (hjemmesykepleie) i samråd med pasienten.

Vær allikevel obs på at selv om en person viser tidlige tegn på utvikling av demens trenger det IKKE å bety at det er demens. Vi har alle problemer med å huske enkelte ting og mange (bl.a. meg) feilplasserer ting (bilnøkler, mobil, pengebok) hele tiden, uten at det betyr at man har kognitiv svikt av den grunn. 🙂

Linselus 1 og 2 i farta!

I dag har Tidsskriftet Sykepleien publisert et innlegg om oss på sine nettsider. Her kan du blant annet lese mer om hva som er intensjonen bak denne bloggen, hva vi mener om språket i mange av sykepleieutdanningens fagbøker og hva du kan forvente i bloggen fremover.

Nå er det ikke sånn at Tidsskriftet Sykepleien på egen hånd oppsøkte oss for å tigge og be om å få lov til å skrive om bloggen. Det var vel heller tvert imot. Er det en ting vi har lært gjennom studiet så er det nettopp dette, det lønner seg å være frempå! Dette er noe vi ofte sier til våre studenter og gjelder egentlig mange områder i livet.

Som student lønner det seg å være litt frempå om man vil lykkes med studiene. Treffer du mennesker som er flinke, som har mye erfaring eller har fått til mye? Snakk med dem! Dette gjelder uansett om det er en medstudent, sykepleier, leder, lærer eller hvem som helst annen. Spør hvordan de klarte å få til det de har gjort, og hva du kan gjøre for å oppnå det samme. Bli inspirert av dem og søk råd. Omgi deg med dyktige folk og vis hva du selv kan. Det åpner seg utrolig mange dører om man bare tar kontakt med folk. De aller fleste setter pris på å bli spurt om råd og ønsker å hjelpe, men da må du tørre å be om hjelp. I verste fall kan du få et nei.

Vær heller ikke redd for å stille dumme spørsmål dersom det er noe du ikke forstår i en forelesning. Min erfaring er at spørsmålene som kan føles dumme, av og til er de smarteste spørsmålene. Når jeg med hjertet i halsen har tatt opp hånden og blottlagt hvilken idiot jeg er som ikke forstår hva foreleseren snakker om, så viser det seg gang på gang at de fleste andre heller ikke forstår, det er bare ingen som tørr å si noe.

Så; vær proaktiv og spørrende.

Å bli lurt av statistikk og forskning

Forrige uke var vi på kurs i Akademisk skriving sammen med forskere fra Nordlandssykehuset. Vi var en salig blanding av sykepleiere, leger, psykologer, ergoterapeuter og sosionomer som hver og en forsker på mye forskjellig rart. På kurset lærte vi å være (enda mer) kritisk til vitenskapelige artikler som er publisert i høyt anerkjente tidsskrifter. Vi blir aldri ferdig utlært vi heller.

Når vi underviser bachelorstudenter pleier vi å trekke frem at alt for mange lar seg lure av statistikk og forskning. Selv om en forsker skriver noe så betyr det ikke at det er sant, eller at det er enighet om det i fagmiljøet. Statistikk egner seg svært godt til juks. Politikere, journalister og til og med forskere har mer eller mindre bevisst brukt grafer og statistikker på uærlige måter. Det er relativt enkelt å manipulere presentasjonen av forskningsresultater og derfor er det viktig at dere sykepleiestudenter og sykepleiere i spesialisering lærer dere å være kritisk til forskning.

Rent statistisk kan det for eksempel bevises at man er mindre forkjølt om man spiser mye is. Det statistikken ikke sier noe om er at man er mindre forkjølt om sommeren og tilfeldigvis spiser man også mer is da. Det betyr ikke at det er en sammenheng mellom is-inntak og forkjølelse.

Et annet eksempel er en avisartikkel som slo fast at lang utdanning forlenger livet. Bakgrunnen for denne konklusjonen var at unge menn med fedre som hadde lav utdanning hadde dobbelt så høy risiko for å dø av hjerte- og karsykdom som jevnaldrende med fedre som hadde høy utdanning. I realiteten er det ikke utdanningen i seg selv som forlenger livet, men at folk med høy utdanning også har en tendens til å leve sunnere og derfor lever lengre. Her har altså avisen bommet på konklusjonen, eller med vilje presentert resultatene misvisende for å få flere lesere.

Å være kritisk til forskning kan være vanskelig når man ikke har så mye erfaring med å lese og vurdere forskning.

Vi har forsøkt å summere noen helt generelle tips til å vurdere om forskning er gyldig:

  1. Les artiklene NØYE! Se også nøye på eventuelle tabeller og grafer. Mangler det noe informasjon? Er grafene manipulert på noe vis?
  2. Ikke stol blindt på avisartikler som Dagbladet eller VG, og henvis absolutt ikke til slike artikler i eksamensoppgaver/bacheloroppgaver. Dette er IKKE gyldige kilder.
  3. Nettsider som Wikipedia eller Forskning.no kan ha mye spennende og relevant informasjon, men dette er heller ikke gyldig som kilder i f.eks. eksamensoppgaver. Hvem som helst kan redigere i Wikipedia. Scroll heller helt nederst i slike artikler for å se om de henviser videre til vitenskapelige artikler som kan brukes.
  4. Sjekk om artikkelen oppgir navnet på forfatteren. Gjør den ikke det? Bort med den! Er forfatteren er journalist? Da er den heller ikke gyldig som kilde i en oppgave. Eneste unntaket her er dersom man vil vise til at et tema er dagsaktuelt eller ofte omtales i media.
  5. Ikke klipp og lim fra andre bacheloroppgaver. Selv andre studenter har skrevet noe/henvist til noe betyr ikke at det de har skrevet er sant. Sjekk henvisningen selv.

Er du interessert i å lære mer om hvordan du kan søke på, lese, vurdere, bruke eller skrive artikler? Vi synes «Forskningens ABC» som er gitt ut av Sykepleien er en veldig god innføring i nettopp disse temaene. Som medlem i NSF har du kanskje allerede fått denne, hvis ikke koster den bare 49 kroner og kan den bestilles fra Sykepleien.no.