Alle innlegg av Maria Strandås

Lær effektivt! Tips til studieteknikk

Vi har fått spørsmål om vi har gode studieteknikker å tipse om. Selvfølgelig har vi det 🙂

Studieteknikker er arbeidsformer som kan brukes for å lære effektivt og huske fagstoffet. Er du smart i måten du studerer på kan du med andre ord spare tid som kan brukes på andre ting som er gøy. Studieteknikker handler om f.eks. huskeregler, noterings- og lesemetoder og hvor ofte/lenge du skal lære pr. økt. Læringsverktøy er mer konkrete verktøy du kan bruke for å huske fagstoffet, som f.eks. apper, fagspill eller flashcards.

God studieteknikk er viktig for å oppnå gode resultater, men vi er alle forskjellige og lærer derfor best på ulike måter. Hva som er beste studieteknikk og læringsverktøy avhenger litt av hvilket fag du leser til. Er du helt fersk student må du nesten prøve og feile når du finner frem til de teknikkene og læringsverktøyene som passer best for akkurat deg slik at du kan lykkes i studiene. Tenker du på videreutdanning etter grunnstudier i sykepleie krever mange studier et karaktergjennomsnitt på minimum C. Dermed er det all grunn til å sikte mot gode karakterer.

Må du dra på forelesninger for å lære?

Noen lærer mye ved å følge forelesninger, andre ikke. Jeg er av typen som lærer best på egen hånd, men jeg har alltid fulgt forelesningene for å fange opp poenger som jeg ikke finner i bøker.

 

Den tradisjonelle forelesningen innebærer at foreleseren gjennom en lang monolog pøser på med kunnskap til passive studenter. Flere studier har vist at studenter lærer relativt lite av å passivt delta på slike tradisjonelle forelesninger, men det betyr ikke at alle former for forelesninger gir lavt læringsutbytte. Forelesningene med mest læringsutbytte er de der studentene er aktive i refleksjon eller oppgaver som løses i grupper eller fellesskap.

Læringen knyttet til forelesninger skjer hovedsakelig i forberedelsene til forelesningen, og i bearbeidelsen av fagstoffet i etterkant av forelesningen. Det betyr at dersom du skal på en forelesning er det ALLTID en fordel å stille forberedt. Etter forelesningen skal du forsøke å huske hovedpoengene og reflektere rundt tematikken som ble tatt opp. Diskuter gjerne med medstudentene for mest mulig læringsutbytte.

Forskning viser at majoriteten av studenter lærer mest ved å være aktive i forelesningen og kombinere det med selvstudie, f.eks. ved å skrive notater eller løse oppgaver. Her kan man f.eks. danne kollokviegrupper og bruke puggekort eller lage en quiz. Å ha miniforelesninger for hverandre i kollokviegruppen er også ekstremt lærerikt.

Kollokviegruppe

Ulike studieteknikker

Å lese pensum flere ganger er en vanlig studieteknikk, men for de fleste er denne teknikken alene ikke særlig effektiv. Gjennomlesing kan ofte føles langdrygt og mange av oss kan lese samme avsnitt 17 ganger uten at det fester seg. Her er vi forskjellige og noen kan lese noe en gang og så sitter det (veldig frustrerende for oss vanlige dødelige). Teknikken passer best for de med god læringsevne og hukommelse. For noen kan det hjelpe på hukommelsen å lese viktig informasjon høyt for seg selv.

Gjennomlesning kan kombineres med markering og understreking, som kan hjelpe en å sile ut essensen av fagstoffet, hvor man ved neste gjennomlesning kan konsentrere seg om teksten som er markert. Her kan man også bruke fargekoder hvor f.eks. rødt er viktige poenger, gult er definisjoner og grønt er sentrale eksempler. Heller ikke denne studieteknikken er i seg selv særlig effektiv, og noe forskning hevder at det kan redusere læringsutbyttet ved at du mister helheten i teksten.

Å skrive egne sammendrag av fagstoffet er en teknikk jeg personlig har benyttet mye. Da kan man f.eks. skrive sammendrag for hvert kapittel man leser, for deretter å pugge sammendragene når eksamen nærmer seg. Ifølge hukommelsesguruer skal man repetere notatene sine raskt etter de er skrevet og deretter hyppig de første dagene, da skal det feste seg bedre i de små grå. Sammendrag egner seg best i fag med konkrete fakta (puggefag).

Memorering – Forskning har vist at det å lære seg stoffet ikke er nok, man må også lære seg å huske på stoffet. Ideelt sett bør man derfor bruker ca. 1/3 av tiden på å ta inn kunnskap (f.eks. lese) og 2/3 på å teste seg selv eller prøve å huske på det man har lært. Legg med andre ord bort boka innimellom og forklar for en medstudent hva du har lært. Er du alene så legger du bort boka og prøver å skrive ned hovedpunktene i det du leste, uten å snike. Denne formen for øving kan gi neste fire ganger så gode resultater enn bare å passivt innta kunnskap.

Podcast, Youtube eller lydopptak av forelesninger kan også være nyttige kunnskapskilder. Mange foretrekker å være i bevegelse mens man lytter til fagstoff og studie kan kombineres med en joggetur eller annen trening. SykepleiePluss har f.eks. en podcast som kan være verdt å sjekke ut, sjekk her. Vil du vite mer om hva Sykepleiepluss er, kan du lese om det i vårt tidligere innlegg her.

Apper og lignende læringsverktøy kan også brukes for å lære mer effektivt og huske stoffet. Vi har selv testet sykepleie-appen Praxi som er et spill hvor du kan svare på spørsmål innenfor emnene anatomi, sykdomslære og generell sykepleie. Du kan lese mer om testen her. Spørsmålskort eller flashcards viser seg å være et svært effektivt læringsverktøy. Gå sammen i kollokviegruppen og lag spørsmålskort som dere bruker for  teste hverandres kunnskapsnivå. Her kan du lese mer om hvordan du lager flashcards.

Visualisering – Å danne seg mentale bilder kan være effektivt da mennesker ofte husker bilder bedre enn tekst og tale. Smittekjeden er et eksempel på et mentalt bilde som kan hjelpe en å huske konkrete fakta. Man kan også lage egne tankekart eller tegne bilder av f.eks. sirkulasjonssystemet for å huske bedre.

På skikkelig puggestoff kan man bruke rim og regler. Jeg husker fremdeles alle fjordene i Finnmark etter at jeg lærte følgende regle i 5 klasse: «Alle Piker Løp Til Vinduet». Hvert ord i den reglen har samme forbokstav som de største fjordene i Finnmark. Ofte er forbokstaven nok til at man kan huske hele ordet og samme metode kan benyttes innen mange puggefag. Til eksamen i mikrobiologi kan man f.eks. lage regler for å huske navn på ulike virus, bakterier og parasitter.

I fag som ikke lar seg pugge er refleksjon og problemløsning gode studieteknikker. Innen fag som f.eks. etikk kan man f.eks. i kollokviegruppen diskutere et etisk problem og hvordan det kan løses ut fra pliktetikk, konsekvensetikk eller normativ etikk.

Ved å lese pasientcaser kan man få helhetlig innblikk i symptomer, observasjoner, vurderinger, blodprøver, undersøkelser og behandling til pasienter med både vanlige og sjeldne tilstander. Vi har skrevet innlegg om dette tidligere, som du kan finne her.

Om målet er å lære seg prosedyrer, som f.eks. å legge inn PVK, måle blodtrykk eller vurdere respirasjon er det begrenset læringsutbytte ved å lese om det. Gode studieteknikker her er rett og slett å øve på prosedyren i praksis. Legg inn PVK så ofte du kan, mål puls og vurder respirasjon på medstudenter eller pasienter så ofte du kan. Snakk om vurderingene du gjør og lytt til det andre tenker.

Den mest effektive studieteknikken?

Forskere har sprikende konklusjoner til hvilke studieteknikker som er mest effektive. Det synes derimot å være en relativ enighet rundt at mennesker lærer bedre ved å ha flere korte lære-økter over lengre tid i stedet for intensiv pugging over kort tid, også kjent som skippertak. Det aller beste studietipset er derfor å jobbe jevnlig med stoffet, da kontinuitet og jevnlig fordypning i fagstoffet gir best læringseffekt.

Ifølge forskning får man best resultater når pausen mellom studieøktene er 10-20 prosent av tiden du vil huske stoffet. Har du f.eks. eksamen om to uker bør du ha ett døgn eller to mellom øktene. Langsiktig læring krever jevnlig repetisjon, så mantraet er: repeter, repeter, repeter! Les mer om dette her.

Nyttige studietips

  • Start tidlig og ikke vent på at motivasjonen skal komme.
  • Intervallstudering – bestem deg for å jobbe intensivt i 30 minutter. Start stoppeklokke.
  • Ha med notatene dine, flashcards eller laptop på bussen, flyet eller venterommet hos legen. Bruk denne dødtiden på noe fornuftig.
  • Egle deg innpå eller dann en god kollokviegruppe. Det er alltid en fordel å studere sammen med flinke folk.
  • Få deg jobb innenfor helsevesenet på siden av studiet. Man får utrolig mye gratis kunnskap av å ta ekstravakter på et sykehjem.
  • Se på tidligere eksamensbesvarelser. Ofte legges f.eks. bacheloroppgaver som har fått A eller B ut på universitetets nettside. Da kan man se hvordan en god oppgave ser ut.
  • Hør på musikk. Mange konsentrerer seg bedre når de lytter til musikk. Forskning hevder bl.a. at klassisk musikk kan hjelpe studenter i å aktivere deler av hjernen som øker konsentrasjonen.
  • Tenk studiemiljø. Omgivelsene vi lærer i påvirker hukommelsen og kan hjelpe eller hindre læringen. Det å tilegne seg kunnskap i ulike omgivelser (bytte rom) fremmer læring og gir bedre resultater på eksamen.
  • At fysisk aktivitet har positive effekter på hjernekapasiteten er velkjent. Hjernekapasiteten kan økes etter selv korte økter, så trening før pugging er en god taktikk.
  • Ta en pause. Stress hindrer læring, så ta pauser fra lesingen for å gå en tur, trene eller slappe av.
Ta en pause 🙂
Bildet er croppet. Kilde: Flickr - The Hudson Family, Spotlight UCLA

Sykepleie til premature og syke nyfødte

Som sykepleier har jeg hovedsakelig jobbet med voksne pasienter, mest på hjerteovervåkning og på kirurgisk sengepost. På sistnevnte fikk vi innimellom inn smårollinger med brannskader etter å ha tatt på en varm ovn eller fått en kaffekopp over seg. Selv om det er trist og vanskelig når barn skader seg så må jeg innrømme at jeg liker veldig godt å jobbe med barn. Jeg skrev min mastergrad om nyfødtintensiv og for to år siden begynte jeg også å ta ekstravakter på en slik avdeling.

Kuvøse. Kilde: Pixabay

Syke nyfødte og premature er en helt spesiell pasientgruppe og er ikke mini-kopier av voksne. Da jeg hadde opplæring på avdelingen var det veldig spesielt å se sykepleierne stå rolig og observere mens oksygenmetningen til et prematurt barn falt til 30 %. Hos en voksen pasient ville alle alarmer ha gått av ved så lav oksygenmetning, men med dette lille barnet gjaldt det å ha litt is i magen. De små er umodne, og innimellom «glemmer» de å puste. Da er det best at de «kommer på det» selv. Selv om jeg ble svett, var barnet aldri i fare og oksygenmetningen spratt opp igjen i det barnet husket på å puste.

Årlig fødes rundt 60 000 barn i Norge. 7000-8000 av disse må innlegges på nyfødtintensivavdelinger. Moderne fødselsomsorg og utvikling innen intensivbehandling har gjort det mulig å redde premature og kritisk syke nyfødte som for få år siden ikke ville ha overlevd. Dette betyr i praksis at sykepleiere på nyfødtintensiv i større grad gir sykepleie til veldig små pasienter med mer kompliserte tilstander som krever avansert sykepleie. Om du har tenkt at det kunne vært spennende å jobbe med syke nyfødte – les videre 😊

Kilde: Flickr - Eco Bear Biohazard Cleaning Company
Kilde: Flickr – Eco Bear Biohazard Cleaning Company www.ecobear.co

Premature barn

Barn født før 37 fullgåtte svangerskapsuker defineres som premature. Å fødes alt for tidlig innebærer lange sykehusopphold og økt risiko for sykdom og død. Fra 23. svangerskapsuke tilbys det i Norge aktiv, livreddende behandling. Rundt halvparten av barna født i uke 23 som behandles på nyfødtintensiv overlever i dag, og overlevelsesgraden stiger kraftig de neste svangerskapsukene til nesten 90% i uke 25.

Det er stor forskjell på de yngste og eldste premature når det gjelder umodenhet og sårbarhet. Generelt er alle organsystemene til premature umodne, og barna må pleies med forsiktighet for å ikke skades.  Premature får ofte pustevansker på grunn av umodne lunger, lite utviklet muskulatur og umodent pustesenter i hjernen. Derfor kan de trenge medikamentell og mekanisk pustestøtte (f.eks. respirator eller CPAP) i lengre tid etter fødselen. Huden deres (som skal beskytte og bevare) er tynn og de mangler underhudsfett. Huden kan dermed revne om man ikke er veldig forsiktig. Prematures cerebrale umodenhet viser seg ved at de ikke kan regulere temperaturen godt selv, at hormonell regulering ikke virker optimalt, diffus refleksaktivitet (som griperefleksen) og lite dyp søvn. Hjernen og nervesystemets umodenhet gjør at høye lyder, skarpt lys, mye berøring og temperaturforandringer kan gi livstruende stress. Premature barn har derfor et stort behov for å skjermes fra omgivelsene.

Kilde: Wikimedia Commons - Brian Hall
Prematur på CPAP Kilde: Wikimedia Commons – Brian Hall

Som alle andre organsystemer er også fordøyelsesorganene umodne og barnet er kan være avhengig av intravenøs ernæring de første ukene av livet. Dette gjør dem helt avhengige av intravenøse katetre og kanyler. Kanylene, kombinert med umodenhet i alle organer og manglende overføring av infeksjonshemmende stoffer fra mor, bidrar til at barnet har lite motstandskraft mot infeksjoner. Intravenøs antibiotikabehandling er derfor også vanlig de første ukene i nyfødtintensiv.

Fullbårne barn

Barn som fødes fra og med svangerskapsuke 37 regnes som fullbårne. Disse barna er mer moden i organsystemene enn premature, men selv om de er litt mer robuste, møter også de noen av de samme utfordringene. Omveltningen fra den varme rolige tilværelsen inne i magen, til det kalde, ukjente miljøet utenfor kan være stor.  Barnet kan blant annet få problemer med temperaturreguleringen, blodsukkerforstyrrelser, gulsott eller forbigående pusteproblemer. Behandlingsspekteret varierer fra ukomplisert lysbehandling (ved gulsott) eller regulering av lavt blodsukker, til kompliserte medisinske tilstander som krever langvarige opphold i nyfødtintensivavdelingen. Den vanligste årsaken til innleggelse av barn født til termin er asfyksi (pga. utilstrekkelig oksygentilførsel under fødsel), etterfulgt av pusteproblemer og infeksjoner. Også fullbårne nyfødte har et umodent infeksjonsforsvar og er derfor mer utsatt for å få ulike infeksjoner som ofte krever intravenøs antibiotikabehandling. Både Anne og jeg har opplevd at egne barn (født til termin) måtte innlegges på nyfødtintensiv avdeling pga. asfyksi og infeksjon/sepsis. Da er det godt med sykepleiere som vet hva de gjør.

Syk nyfødt Kilde: Pixabay

På nyfødtintensiv avdeling

På nyfødtintensiv avdeling kommer altså både prematurt fødte barn og fullbårne barn med behov for spesiell overvåkning eller behandling den første tiden etter fødselen pga. medfødte lidelser, kromosomavvik og akutt sykdom oppstått i forbindelse med svangerskap og fødsel. Dagens nyfødtintensivavdeling har mye avansert teknologisk utstyr og personalet har spesialkompetanse og utøver komplisert sykepleie og medisinsk behandling. For foreldre eller andre som ikke er vant til dette kan avdelingen virke både teknisk, steril og til dels skremmende. Det syke nyfødte barnet kan ligge månedsvis i kuvøser omringet av teknisk utstyr, ledninger, overvåkning og infusjoner. Det «uler» i alarmer hele tiden og barnets tilstand kan raskt endre seg. Sykepleiernes hverdag på nyfødtintensiv avdeling preges av uforutsigbarhet i at pasientenes tilstand ofte endres hurtig og de kan plutselig bli veldig dårlig, eller at nye syke nyfødte kan innlegges på kort varsel.  

Kilde: Flickr - Brad Greenlee
På nyfødtintensiv avdeling. Kilde: Flickr – Brad Greenlee

Sykepleie til syke nyfødte og premature

Sykepleie til premature og syke nyfødte tar utgangspunkt i konsekvensene av  sykdommen eller prematuriteten. At premature er så umodne og f.eks. ikke kan regulere temperaturen sin selv, innebærer at sykepleieren må sørge for riktig temperatur. Det er nødvendig med spesiell kompetanse om nyfødte, syke nyfødte og premature barns behov og reaksjonsmønster for å kunne gi god sykepleie. Videreutdanning innen barn, nyfødtsykepleie og/eller intensiv er vanlig blant sykepleiere.

Kilde: Flickr - Jim Champion
Lysbehandling ved gulsott Kilde: Flickr – Jim Champion

De nyfødte pasientene er små og sårbare. De kan ikke selv fortelle hvordan de har det eller hva de trenger og er avhengig av at sykepleieren kan tolke deres signaler. Jo sykere og/eller mer prematurt barnet er, jo vagere er signalene de sender ut. En liten rynke i pannen kan bety at det er fare på ferde. Observasjon er derfor selve grunnlaget for sykepleien av det nyfødte barnet.

Sykepleie på nyfødtintensiv kan innebære alt fra høyteknologisk intensivbehandling som respirator til en prematur med umodne lunger, til helt grunnleggende omsorgsoppgaver som bleieskift og mating. Mange premature sliter med å komme i gang med ammingen på grunn av umoden sugerefleks, og derfor brukes tid på å veilede mor i amming av barnet. Siden syke nyfødte og særlig premature er sårbare for ytre stimuli, er det også en viktig oppgave å verne barnet fra for mye lyd, lys og undersøkelser.

Kilde: Flickr - Jim Champion
Mating med sprøyte Kilde: Flickr – Jim Champion

På nyfødtintensiv gis sykepleie både til det nyfødte barnet og til familien som helhet. Det betyr at det som skjer med det nyfødte barnet, også rammer familien, særlig foreldrene. Foreldre til premature og syke nyfødte opplever ofte krisereaksjoner i forbindelse med fødsel og barseltid. Å oppleve at barnet deres er sykt er belastende og de er i fremmede omgivelser og avhengig av ukjente mennesker. Det hele kan oppleves ganske uvirkelig og de kan føle seg hjelpeløse, oppleve angst og skyldfølelse. En del av jobben er derfor å støtte og snakke med foreldre om følelsene deres rundt det de har opplevd, samt inkludere dem i omsorgen for barnet.

Kilde: Wikimedia Commons - Polihale
Prematur født i uke 30, på mors bryst. Kilde: Wikimedia Commons – Polihale

Praksis i utlandet?

Mange sykepleierstudenter velger å ta deler av studiet i utlandet, og ofte velger universitetene å sende ut de dyktigste studentene sine. Enda en grunn til å studere hardt 😉

Aina Nilsen (fra Vesterålen) og Tiril Aasenhuus (fra Levanger) er begge 23 år og sykepleierstudenter ved Nord Universitet. Sammen med seks andre sykepleierstudenter fra Nord universitet og Høyskolen i Innlandet, har Aina og Tiril vært på utveksling ved Augustana university i Sioux Falls i Sør-Dakota i USA, dette høstsemesteret.

De norske studentene foran Mount Rushmore. Fra venstre. Marte, Hanne, Tiril, Aina, Jørgen, Marte, Sandra og Tanja.

Under kan du lese litt mer om deres tanker og erfaringer fra et semester som sykepleierstudenter i USA.

Reisebrev fra Aina og Tiril

Internasjonalisering av høyere utdanning er mer aktuelt enn noensinne. Internasjonaliseringen er forankret i den nasjonale kunnskapspolitikken og det er politiske mål om økt studentmobilitet. Resultatet er at flere høgskoler og universiteter har jobbet mer målrettet mot økt studentmobilitet, noe som har ført til at flere studenter reiser på utveksling.

Å utdanne seg til sykepleier i en verden som stadig gror tettere sammen oppfordrer til økt internasjonalisering av utdanningsløpene. Som sykepleiere må vi nå, og i fremtiden, jobbe for å finne gode løsninger på utfordringer som påvirker vår utøvelse av faget, for eksempel den økende forekomsten av multiresistente bakterier, og økt behov for språk- og kulturkompetanse.

De største utfordringene vi vil møte, er utfordringene som gjelder oss alle, på tvers av kommune- og landegrenser. Forståelsen av globale utfordringer og forslag til hvordan slike utfordringer kan løses får vi ikke på behagelig avstand, hjemme i sofaen i Norge. Løsninger finner vi ved å undersøke problemene på nært hold, inspirert av innspill vi får i møte med andre. Da må vi løfte blikket og dra ut i verden. 

Det å skulle reise på utveksling er en opplevelse ut av komfortsonen for de aller fleste. Å flytte til et annet kontinent, med en ny kultur, og snakke et annet språk. Det kan føles litt skummelt, men heldigvis er det et helt team som står klar til å ønske deg velkommen i det du lander på flyplassen. 

Fra Venstre bak: Jørgen, Hanne, Sandra og Marte.
Fra venstre fremme: Marte, Tiril, Aina og Tanja.

Å være i praksis i utlandet

Som en del av oppholdet vårt ved Augustana i Sør-Dakotaher har vi praksis på flere avdelinger og sykehus. Sammenlignet med praksis hjemme i Norge, hvor vi er stasjonert på en avdeling i 8 uker, er vi her innom flere ulike avdelinger. Her gjennomføres praksis og undervisning parallelt med mål om å knytte teori tett opp mot praksis. En typisk uke vil det derfor være undervisning mandag, onsdag og fredag, samt to dager praksis i helg eller ukedag.

Kontrastene mellom praksisfeltet her og hjemme er store. For eksempel blir hver sykepleier spurt før tildelt studenter, i tillegg til at de blir kompensert for å veilede sykepleierstudenter. Dette er en ordning flere også i Norge har tatt til orde for. Videre jobber sykepleierne her 12-timers vakter med en ubetalt pause på 30 minutter.

Fra venstre: Hanne, Tiril, Sandra, Janell (lærer), Tanja, Marte, Jørgen og Marte.

Faktum at sykehusene er private og dermed konkurransedrevne er med å påvirke utøvelsen av sykepleie. Vår oppfatning er at sykepleiere i Norge ofte får et mer personlig forhold til pasientene enn sykepleierne her gjør, samt anvender et høyere nivå av holistisk tenkning i utøvelsen av sykepleie.

Gøy å være student i utlandet

Foruten å studere og jobbe, er det mye gøy å gjøre både i Sioux Falls og på Campus! Tilbud og fasiliteter du kan benytte deg av er for eksempel eget treningsstudio, sykkelutleie og ulike idretter. I tillegg er det en rekke arrangementer på campus nesten hver dag, alt fra filmkvelder, konserter, stand-up show, danser, løp og politiske møter. På arrangementene blir du kjent med studenter fra hele verden med spennende historier. Du er med andre ord aldri alene, og å holde seg oppdatert på netflix-serier har du (dessverre) ikke tid til. 

Tiril og Aina på fotballkamp

Hvor kan du reise på utveksling?

Mange universitet i landet hare muligheter for utveksling som del av utdanningen. Nord universitet tilbyr utveksling for sykepleiere til mange land, litt avhengig av hvilket studiested man er tilknyttet. Her er noen eksempler på mulige land å utveksle til om du er student på Nord:

  • USA
  • Italia
  • Nederland
  • Danmark
  • Sverige
  • Finland
  • Nord-Irland
  • Israel
  • Tanzania
  • Madagaskar
  • Kenya

Hvorfor reiste vi?

Vår motivasjon for å reise på utveksling var todelt; vi ønsket både faglig påfyll og utfordringer, samtidig som vi ønsket å reise og oppleve en ny kultur. Og hvor kult er det ikke å kunne si at man har hatt praksis på et veteransykehus i USA?

Hva er det kuleste vi har gjort?

Uten tvil obduksjon! Vi fikk holde på og kjenne på alle organene i kroppen, samt stille masse spørsmål. Patologen som gjennomførte obduksjonen var opptatt av å inkludere, belære og tok seg god tid til å forklare funnene vi gjorde underveis. Det å få holde, kjenne og inspisere alle kroppens organer fra alle mulige vinkler var utrolig fascinerende. 

Vi var med på obduksjonen på Veteransykehuset her i Sioux Falls. Alle pasienter som anslås å være ved livets slutt blir invitert til å gi samtykke til obduksjon fordi sykehuset er et læringssykehus. De fleste pasienter velger å gi samtykke.

Det å reise på utveksling er hardt arbeid, men det er så absolutt verdt det. Det å få oppleve en ny kultur, bli kjent med mennesker fra hele verden, reise og ikke minst få innblikk i helsevesenet i USA er utrolig spennende. Vi anbefaler alle som kunne tenke seg å reise om å søke!

Vil du lese litt mer om Augustana University? Her er link til deres hjemmeside: http://www.augie.edu/

Alle internasjonale studenter som startet dette semestret. Både utvekslingsstudenter og gradssøkende studenter.

Vi har testet sykepleie-appen Praxi

Som sykepleierstudent skal du lære utrolig mye på kort tid innenfor mange forskjellige emner, bl.a. anatomi, fysiologi, sykdomslære, klinisk sykepleie, etikk, jus osv. osv. Listen er nesten uendelig. Som student synes jeg selv det var vanskelig å se sammenhenger mellom de ulike fagene og å få en klar forståelse av hva sykepleie egentlig er.

Til anatomi eksamen pugget jeg dag og natt, lagde rim og regler for å huske og svarte på spørsmål. De siste årene har det kommet flere nye læringsverktøy som kan hjelpe studenter å pugge fagstoffet og se sammenhenger.

Sykepleie-appen Praxi er et slikt læringsverktøy, og da vi ble bedt om å teste den ble vi nysgjerrige. Forøvrig er vi ikke sponset og sier det vi faktisk mener om appen 🙂

Hva er Praxi?

Praxi er et spill hvor du kan svare på spørsmål innenfor emnene anatomi, sykdomslære og generell sykepleie. Du får også presentert pasientsituasjoner hvor du kan observere, kartlegge, vurdere og planlegge hva du vil gjøre. Det er også et konkurranse element i appen (for de som liker det). Du kan nemlig bli presset på tid, få poeng for riktig svar og for å svare raskt. Du får også bonus for flere riktige svar etter hverandre. Du kan velge å spille mot deg selv, være anonym, spille mot andre på ditt universitet eller mot absolutt alle som bruker appen. Våkner konkurranseinstinktet nå?

    

Hvordan fungerer det?

Appen er delt opp i ulike temaområder, f.eks. sirkulasjon, respirasjon, ernæring, temperaturregulering, eliminasjon osv. I tillegg ser det ut til å være flere temaområder under utvikling, f.eks. seksuell helse, søvn og hvile og væskebalanse.

Hvert temaområde er delt opp i fire «Moduler»:

  • Modul 1 er oppgaver i anatomi
  • Modul 2 er oppgaver innen sykdomslære
  • Modul 3 er oppgaver om generell sykepleie
  • Modul 4 er en case. Du guides da gjennom en pasientsituasjon, besvarer spørsmål som skal vurdere pasientens situasjon. Pasientsituasjonen trekker paralleller mellom de andre modulene og viser sammenhenger mellom faget og pasientens behov. Her lærer du mer om hvordan du skal observere, prioritere, iverksette tiltak og argumentere for dine vurderinger. Sykepleieprosessen brukes også som verktøy for å skaffe oversikt

      

Det vi liker med denne moduloppbyggingen er at du får testet kunnskapen din på ulike områder før du til slutt skal sette kunnskapen sammen i pasientsituasjonen.

Hva liker vi?

Dette er en annerledes måte å lære på og vi liker konseptet om at man kan lære samtidig som man har det gøy! Noen av svaralternativene er rett og slett litt morsomme. F.eks. Hvilke data bør samles inn når en skal observere urin? Hvor «Smak» er et svar alternativ. 🙂

Spillet er også en god måte å sette ulike fag i sammenheng med hverandre og å øve på teoretisk og praktisk sykepleie samtidig. I tillegg til å lære en god del så kan du også oppdage hvilke områder du har kunnskapshull, og gå til lærebøkene for å oppdatere deg.

Forskning viser at studenter lærer best ved å selv være aktive, og som undervisere kan vi ikke annet enn å heie fram læringsverktøy som aktiviserer studentene på en morsom måte.

Hvem passer det for?

Etter vår mening kan både sykepleierstudenter og sykepleiere bruke dette spillet. For sykepleiestudenter på første året er det særlig oppgavene som går på anatomi og sykdomslære som er mest relevant. Snart er det anatomi eksamen og i forberedelser mot den kan spillet være et nyttig avbrekk fra pugging. Pasientsituasjonene egner seg best for studenter på andre og tredje år, og for sykepleiere som vil repetere og teste kunnskapen sin. Sykepleiere som veileder studenter i praksis kan også ha nytte av spillet da det viser hvordan man kan veilede studenter – altså, hjelpe studenten selv å oppdage hva som er riktig vurdering.

Hva kan bli bedre?

Praxi er en app under utvikling, og det er alltid ting som kan bli bedre. Vi opplevde at en del av svaralternativene gikk igjen gjennom samme modul (primært på temaet respirasjon).

Det betyr i praksis at du kan huske hva du har svart tidligere og så gjette hva som må være rett svar ut fra hva som var riktig tidligere. Etter vår mening er det også mulig å «jukse» seg til en «pallplass» i konkurranse delen av appen siden svaralternativene ikke endrer seg (men de bytter plass) om man spiller modulen på nytt. Dog er det ingenting annet enn heder og ære som ligger i en pallplass 🙂

Ett fåtall av svaralternativene er litt upresise og andre er i overkant lette. Dette er selvfølgelig en smakssak, men vi mener at det stilles høye krav til sykepleieres kunnskaper, og derfor kan man med fordel utfordres i et slikt spill.

Pass på, når du trykker på et svaralternativ blir det levert med en gang, så ikke kom borti noe hvis du ikke tror det er riktig svar.

Hvordan gjør du det?

Å få appen opp og gå er litt knotete, men er allikevel verdt bryderiet. For at ingen skal bli motløse har vi laget en liten smørbrødliste for hvordan du får startet spillet i appen.

Du må først gå på www.sykepleierstudenten.no for å kjøpe tilgang. Tilgang får du nemlig ikke kjøpt inne i appen. På nettsiden lager man en Gyldendal-bruker (har du Feide-konto kan du heller bruke den) og logger inn. Derfra kan du kjøpe tilgang og så laste ned Praxi fra AppStore eller Google Play. Logg inn på appen med Gyldendal- eller Feide-brukeren og følg så oppsettet i appen for å starte spillet 🙂

Praxi kan også brukes på PC eller MAC, noe vi synes var enda litt bedre enn på telefon. For å kunne bruke appen på PC eller MAC må du først laste ned en avspiller fra samme nettside. Under overskriften Praxi for Windows/MacOS finner du link til avspilleren, og en link til å starte spille. Logg inn som på appen.

Spillet koster forøvrig 59,- pr måned eller 299,- pr halvår.

Konklusjon:

Vi lærte selv en ting eller ti gjennom dette spillet og mener at det kan være et nyttig og underholdende læringsverktøy for både sykepleiestudenter og sykepleiere.

Det handler ikke BARE om lønn

Mange kommuner sliter med å rekruttere sykepleiere. Kommunene trenger hjelp til å se at det er mer enn bare lønn som skal til for å få sykepleiere inn i kommunens stillinger, og behold dem der. Innlegget under er publisert i Avisa Nordland denne helgen. Link nederst 🙂

Fredag morgen lyste følgende overskrift mot meg i Avisa Nordland: «Kritisk mangel på sykepleiere i Bodø: – Gir store driftsutfordringer». Her står det at Bodø kommune lenge har slitt med å rekruttere sykepleiere og vernepleiere, og at mangelen på sykepleiere nå er kritisk. Lønnsforskjeller mellom KS og Spekter pekes på som det avgjørende punkt. Sykepleierne ønsker og fortjener høyere lønn, åpenbart. Men lønn alene er ikke nok.

Jeg er sykepleier og jobber som doktorgradsstipendiat ved Nord Universitet. Jeg forsker på relasjoner mellom sykepleiere og pasienter i hjemmetjenesten og hvordan de forholder seg til og håndterer de organisatoriske systemene de er underlagt. Hjemmetjenestene i de fleste av landets kommuner (også Bodø) er organisert på bakgrunn av tankesettet i New Public Management. Det innebærer et sterkt fokus på lønnsomhet, effektivisering, målstyring og kontroll av ansatte. Sykepleiere slites ut som følge av denne organiseringen, og pasientene lider. Jeg vil løfte fram behovet for endringer i organiseringen av hjemmetjenestene, da det kan bidra til rekruttering og at sykepleiere forblir i sine stillinger.

Jeg tror ikke politikerne er klar over utfordringene sykepleierne står ovenfor, og vil forsøke å gi et svært forenklet innblikk i sykepleiernes hverdag:

Sykepleiere må forholde seg til forhåndsbestemte oppgaver på arbeidslister. Der står det i detalj hva det er bestemt at hver pasient skal få hjelp til og hvor mange minutter sykepleierne har på å gjøre jobben. Det kan for eksempel være: «Administrere medisiner: 5 minutter» eller «Hjelp til dusj: 15 minutter». Oppgavene på denne arbeidslisten er hovedsakelig rettet mot fysiske behov, noe som i seg selv er utfordrende da pasienten ikke bare er en kropp, men et menneske som har behov for å bli sett, hørt, bekreftet og verdsatt for å ha det bra.

Når sykepleierne kommer til en pasient starter de tidtakere på sine arbeidstelefoner. Disse tidtakerne registrerer om sykepleierne bruker akkurat den tiden som pasienten er tildelt. Det er ofte knapt med tid og mange pasienter som trenger hjelp samtidig. Sykepleierne pålegges i tillegg krav om å dokumentere alle oppgaver de har gjort, og eventuelle avvik fra arbeidslisten skal begrunnes. Forståelig nok kan det føles ganske meningsløst å bruke dyrebar tid på å dokumentere at man har tatt inn posten, og begrunne det med at pasientens trapp er isete og glatt, og pasienten kan falle om han går etter posten alene.

Sykepleierne er frustrerte! Dagens organisering er rigid og begrenser sykepleiernes handlingsrom i møte med pasienters skiftende behov. Pasienter er ikke statiske, de har ikke samme behov hver dag. Sykepleiere er utdannet til å se akkurat den unike pasienten de har foran seg, deres spesielle behov og å imøtekomme disse. De føler seg kompetente til å vurdere hvilke behov som er viktigst for akkurat den pasienten, akkurat den dagen, men mulighetene til å gi helhetlig og skreddersydd pleie vanskeliggjøres av formaliserte og oppgaveorienterte organiseringssystemer.

Utallige studier har vist at slik organisering av helsetjenester både har uheldige konsekvenser og er mer kostbar. Det blir flere og flere pasienter i hjemmetjenesten, og de er eldre og sykere enn før. Pasientene lider av alvorlige sykdommer som krever mer avansert medisinsk utstyr og større behov for kompetanse. De trenger sykepleiere som kjenner dem og deres behov. Sykepleiere som har tid og mulighet til samtale og å gjøre nødvendige observasjoner som kan fange opp endringer i pasientens tilstand før pasienten blir alvorlig syk. Sykepleierne må få tillit til å utøve sin profesjon. De kan ikke styres blindt av forhåndsbestemte og tidsstyrte arbeidslister.

Kjære politikere: Denne måten å organisere tjenestene på strider mot sykepleieres verdier og utdannelse. Kommunene mister dyktige sykepleiere med lang erfaring fordi de ikke orker å gå på akkord med seg selv lengre. Organiseringen undergraver sykepleiernes profesjonalitet og tar faget og arbeidsgleden fra dem! Da er det ikke så merkelig at sykepleierne heller søker seg til andre arbeidsplasser hvor de i større grad får utøve sitt yrke i harmoni med egne verdier og utdannelse. Det må mer enn lønn til for å sikre kompetansen i kommunehelsetjenesten.

Innlegget finner du her. 

Å reise på konferanse som doktorgradsstipendiat

Som sykepleierstudent hadde jeg aldri hørt at det var mulig å ta doktorgrad som sykepleier. Nå er jeg inne i siste halvår som doktorgradsstudent og var nylig på konferanse i Irland. Som doktorgradsstudent reiser jeg på konferanse for å presentere min egen forskning og høre om hva andre forsker på og har funnet ut. Jeg har flere ganger reist på utenlandsopphold, både til Canada (min absolutte favoritt), Frankrike og Finland. Nå i august var jeg i Irland på en konferanse som heter International Philosophy of Nursing Conference.

Noen av dere er kanskje skrudd sammen på samme måte som meg. Når jeg hører ord som «vitenskapsteori» og «filosofi» får jeg umiddelbart vondt i hodet og en gjesp trenger seg på. Allikevel viser det seg at å delta på konferanser ikke er så kjedelig som det kan høres ut. Denne konferansen handlet om hvordan omsorg og pleie forblir ugjort på grunn av organisering, tidspress og uheldig ressursbruk i sykepleie. Dette er mine opplevelser fra Irland og denne konferansen:

Jeg ankom Dublin dagen før konferansen og tok buss på tvers av Irland for å komme til koselige Galway på vestkysten. Galway er en kulturby av dimensjoner og gatene flommer over av musikanter og gateartister av ulike slag. Det var puber og barer på hvert et gatehjørne og mange små lokale butikker med diverse nips. Leprechauns og firkløvere florerte innimellom ullprodukter og en overraskende mengde svaner (bilde). Universitetet i Galway er en miks av gammelt og nytt, og det var fullt mulig å gå dit fra bykjernen. Mest fascinerende var nok de gamle murbygningene (se bilder).

Konferansen startet en torsdag og åpnet med dette som kalles networking, som jeg kaller mingling. Som asosial nordlending uten kjennskap til andre konferansedeltakere er denne typen networking alltid en prøvelse, men man blir heldigvis varmere i trøya etter hvert. Konferansen som helhet var bygd opp av en blanding av Keynote lectures (viktige professorer med mye å si) og parallelsesjoner hvor jeg kunne velge de presentasjonene som var mest interessante for meg. På denne konferansen var det mange som var opptatt av samme tema som meg, og jeg fikk dermed tilgang på den ferskeste på forskningsfronten. Tema som gikk igjen i presentasjonene var organisering av helsetjenester, prioriteringer og fordeling av ressurser, verdier og etikk, samt filosofiske refleksjoner rundt sykepleiefagets kjerne.

På konferansens dag 2 var det min tur på presenterte resultater fra min egen forskning. Å holde presentasjoner (særlig på engelsk) er noe man bare må trene på. Så vidt jeg vet er det ingen som synes det er spesielt gøy helt i begynnelsen. Etter litt stamming, oppramsing fra manus, svette hender og utslett, var presentasjonen heldigvis over. Jeg fikk mange gode refleksjoner og spørsmål fra publikum, noe som gjør det å presentere litt lettere og bedre hver gang. Etter presentasjonen var også andre mer tilbøyelige til å ta kontakt og spørre mer om hva jeg holder på med. Noen spurte også om å få tilsendt artikler jeg har skrevet, noe som er veldig hyggelig og en god måte å spre egen forskning.

Konferansen ble avsluttet en lørdags formiddag da var det bare å hoppe på toget tilbake til Dublin. Om noen vurderer å besøke Galway anbefaler jeg å reise fra Dublin med tog heller enn buss da man ser mer av det irske landskapet ved tog. Det aller beste er nok å leie bil, men siden de kjører på venstre side bør du være en mer stødig sjåfør enn det jeg er. Sist men ikke minst: om du skal til Dublin, ikke reis når Paven er på besøk. Uten at jeg var klar over det var nemlig Paven på rundtur i Dublin dagen jeg kom og hele byen var stengt, noe som gjorde det utfordrende for en utlending å ta seg fram 🙂

Nyutdannet! Hva nå?

Nå er det flere av våre lesere som snart har sykepleierautorisasjonen i boks. GRATULERER! Noen av dere er kampklare og ivrige på å komme i gang, andre er kanskje livredde og gruer seg til å bli avslørt som lurendreiere.

Vi tilhørte begge sistnevnte kategori. Å være nyutdannet er ikke bare, bare. Det stilles store krav til kunnskaper og ferdigheter som skal være på plass. Samtidig føler mange (deriblant oss) seg som bedragere. I perioden fra siste eksamen frem til vi begynte i våre første jobber som sertifisert sykepleier tenkte vi begge mye på hvor mye trøbbel vi ville klare å rote oss oppi når alle oppdaget hvor lite vi faktisk kunne. Slike følelser er faktisk et velkjent psykologisk fenomen kjent som «Imposter syndrome», hvor man tviler på sine ferdigheter og har en innebygd frykt for å bli avslørt som bedragere.

Så står man plutselig der med autorisasjonen i hånden og har ansvar som sykepleier. Man har første arbeidsdag, kanskje en plass man er kjent, og kanskje en ny plass. Uansett er det både skummelt og spennende, og etter hvert blir det mer og mer gøy. Man glemmer hvor lite man kan for man vil bare lære mer og mer.

Som nyutdannede sykepleiere arbeidet vi begge to på kirurgiske avdelinger. Under har vi listet opp noen faktorer som for vår del bidro til en smidig overgang fra sykepleierstudent til sykepleier:

  • Fantastiske og erfarne kollegaer som tok seg tid til å forklare og demonstrere
  • Hyggelige kirurger som snakket langsomt slik at det var mulig å notere instrukser og forordninger
  • Pasienter med mye tålmodighet og overbærende smil

Å være nyutdannet sykepleier er litt som å ha fått førerkort for første gang. Du har lært mye men det er først nå du virkelig skal får prøve ut kunnskapene dine, og ikke minst lære veldig, veldig mye mer. Som sykepleiere og sykepleielærere har vi hatt mange studenter og nyutdannede sykepleiere under våre vinger. Det er ingen som forventer at dere skal kunne alt eller være verdensmestere. Det er mye tryggere for dere som er nyutdannede, for pasienter og for erfarne sykepleiere at dere spør om dere er usikker på noe. En ting som er helt sikkert er at ingen har forspurt seg.

Vi har listet opp noen tips og triks som kan gjøre overgangen fra student til sykepleier litt lettere:

  • På dager hvor det koker, spis mat og spring på do så snart du har mulighet! Plutselig eksploderer det på avdelingen og du får ikke tid til noe som helst. You never know when the shit hits the fan. Ingenting blir bedre med lavt blodsukker og full blære.
  • Ikke gi sterke smertestillende (særlig i.v.) om du ikke har tid eller mulighet til å følge opp pasienten etter det er administrert.
  • Ikke lat som du forstår om du ikke gjør det. Spør på nytt! Da unngår du å gjøre potensielle alvorlige feil
  • Ta vare på teamet ditt. Å jobbe sammen med gode kollegaer er uvurderlig, og man trenger hverandre. Hjelp til selv om du allerede har gjort dine arbeidsoppgaver.
  • Pasienter er stort sett veldig forståelsesfulle mot nyutdannede sykepleiere, så lenge du er tydelig på at du ikke nøler med å spørre noen med mer erfaring når du er usikker. Ikke lat som du kan noe du ikke er trygg på, det merker pasienter umiddelbart.
  • Pasienter skal ikke ligge å ha vondt! Gi beskjed til visittsykepleier eller den som er ansvarlig for omdelegering. Du eller noen andre må være hos den som har vondt.
  • Ta på treveiskran på PVK som skal brukes. Spesielt før nattevaktene kommer. Det er mye mindre knot, samt mindre infeksjonsrisiko. Og når den ikke er i bruk, ta en bit tubebandasje rundt hånden med et hull til tommelen, slik at pasienten slipper å hekte PVK fast i klær.
  • Lær deg tidlig hvor du finner brannteppe, stansknapp, akuttralle og Naloxon (antidot for opioid-overdose).
  • Ikke adopter ukulturer. Selv om noen snakker nedlatende om pasienter eller slurver med håndhygiene, trenger ikke du gjøre det.
  • Meld avvik. På deg selv og andre. Det er ikke sladring satt i system, det er en mulighet for å endre det som ikke funker.
  • På nattevakt; drikk mye vann og spis sunt. Det funker!

Vi gleder oss over å kunne ønske nye sykepleiere velkommen til yrket, og håper dere får en langvarig karriere med mye hardt arbeid og lønn i himmelen 🙂

Dokumentarfilm – kriseøvelse

I forbindelse med Øvelse Nord lager journalistutdanningen på Nord Universitet hvert år en dokumentarfilm om hendelsene i øvelsen. I filmen kan dere blant annet se den fantastiske innsatsen til mange av våre flotte studenter 🙂

2 000 mennesker og rundt 30 etatsenheter deltok i årets 7 timer lange kriseøvelse. Alt dette er komprimert ned til drøye 8 minutters film. Lengre ned finner dere link til dokumentarfilmene som er produsert de siste tre årene, inkludert årets dokumentarfilm. Vi takker for en fantastisk lærerik og spennende kriseøvelse.

Enjoy!

Dokumentarfilm Kriseøvelse 2018:


Dokumentarfilm kriseøvelse 2017:


Dokumentarfilm kriseøvelse 2016:

 

Vel blåst! Øvelse Nord 2018.

Øvelse Nord er over for i år og det har vært noen utrolig intensive uker fram mot øvelsen. Å trene på håndtering av kriser er viktig for å kunne handle raskt og effektivt når slike hendelser faktisk oppstår i det virkelige liv. Samhandling mellom sivile og militære ressurser er også sentralt i myndighetenes planverk for å trygge samfunnet.

Årets øvelse var en kombinert land-luft-sjø øvelse, noe som betyr at vi hadde hendelser både på havet, på land og i luften. Jeg (Maria) har hatt mitt første år som nestkommanderende i øvelsen. Jeg har også vært «Fagleder Land», noe som innebærer at jeg har hatt ansvaret for den delen av øvelsen som foregår på land. Øvelsen har også egne fagledere for de delene av øvelsen som foregår i luften og på sjøen. Anne har vært leder for studentene som spilte førstehjelpere i øvelsen. Totalt har rundt 2000 mennesker vært involvert i årets øvelse, hvorav rundt 200 er studenter. Vi har lyst til å dele noen av bildene fra årets øvelse med dere!

Scenario

Hvert år lager vi et eget scenario til øvelsen. I år spilte vi at en gruppe studenter ved Nord Universitet hadde vært på en tredagers strandryddingstokt i Lofoten. Studentene er på vei fra Moskenes til Bodø om bord på fergen M/F Værøy når skipet plutselig får maskinproblemer og ikke lengre er manøvreringsdyktig. Det oppstår en eksplosjonsartet brann om bord i ferga og et stort antall passasjerer om bord er skadet. Noen passasjerer har havnet i havet, andre kaprer lettbåter og evakuerer, mens noen forblir på båten. Brannen utløser behov for RITS (Rednings Innsats Til Sjøs).

Sea King setter to RITS-lag ned på fergen, og disse starter søk og redning om bord. Sea King evakuerer skadde og uskadde fra fergen og transporterer skadde til sykehus og legevakt, samt uskadde til evakuerte-senter.

Et stort antall overlevende, både uskadde, fysisk skadde og sjokkskadde personer har forlatt fergen og kommer i land i Mørkvedbukta. Sykepleierstudenter på tur i bukta blir vitne til brannen, starter førstehjelpsbehandling på skadested i bukta og frakter de skadde til «Samleplass» (telt) der stabilisering og triagering (prioritering av skadde) foregår. Etter hvert får de bistand fra innsatspersonell fra ambulansetjenesten før de sendes videre med helikopter (SeaKing, Bell og Norsk Luftambulanse) til Mørkved Universitetssykehus (MUS) og legevakt i tre ulike kommuner (Bodø, Fauske og Gildeskål). MUS er et traumemottak og intensivavdeling som vi oppretter på Universitetet hvert år i forbindelse med øvelsen.

Studentenes roller

I år har vi hatt med både sykepleierstudenter, paramedic-studenter og studenter som går videreutdanning i psykisk helsevern. Annethvert år har vi også inne studenter som spesialiserer seg innen intensivsykepleie, anestesisykepleie og operasjonssykepleie (men det blir neste år).  Sykepleierstudenter har i all hovedsak tre mulige roller de spiller. Noen er markører, som innebærer at de spiller skadde med ulik alvorlighetsgrad, andre spiller førstehjelpere som skal iverksette førstehjelpsbehandling og triagering av skadde, og en siste gruppe spiller sykepleiere på Mørkved Universitetssykehus. Alle er under veiledning av sykepleiere eller leger slik at de skal få mest mulig læringsutbytte av denne øvelsen. 🙂

Krise, beredskap og sykepleie – Øvelse Nord 2018

Nå nærmer Øvelse Nord 2018 seg med stormskritt og 25. april braker det løs for alvor. Da skal tusenvis av mennesker i sving og fokuset er å trene på beredskap. Nord Universitet er eier av Øvelse Nord som er en fullskala kriseøvelse hvor samvirke mellom ulike etater og instanser er sentralt. Øvelsen hadde sin spede begynnelse for 23 år siden hvor hensikten var at sykepleierstudenter skulle få spille sine roller i det virkelige liv. Deretter har det ballet på seg og Øvelse Nord er i dag en massiv beredskapsmønstring på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Den grunnleggende hensikten er fremdeles at studenter skal få erfaringer med krisehåndtering og å trene på sine fremtidige roller som bl.a. sykepleiere. Jeg har tidligere skrevet om hva Øvelse Nord egentlig er, og det kan du lese om her.

Store øvelser kan involvere naturhendelser (f.eks. flom, snøskred), store ulykker (f.eks. brann, større bilulykker) eller tilsikrede handlinger (f.eks. terror/strategisk overfall). Årets Øvelse Nord er en redningsøvelse som kombinerer både sjø, land og luft-scenario. Som Nestleder i øvelsen har jeg faglig ansvar for å koordinere alt som foregår på land, samt i vekslingspunktene mellom land og sjø/luft. I forkant av øvelsen arrangeres to fagdager med masse faglig påfyll om krise og beredskap. Les fagdagsprogrammet.

Klikk på bildet for større versjon.

Krise

En krise er en vanskelig/farlig situasjon som avviker fra det som er normal. Kriser oppstår relativt hastig, har betydning for samfunnet, truer grunnleggende verdier (som helse, liv og livsgrunnlag) og krever at tiltak settes i verk raskt. Typiske kjennetegn på kriser er bl.a. usikkerhet og mangel på informasjon, at det involverer vitale interesser, stort tidspress og usikkerhet om utfallet av hendelsen. Omfanget av krisesituasjonen er definert å tilsvare en masseskade med et antall pasienter som overskrider den kapasitet det berørte sykehusets disponerer ved å benytte sine daglige rutinemessige prosedyrer. Norge er i utgangspunktet et trygt og robust samfunn og vi opplever relativt få hendelser med omfattende tap av menneskeliv, miljø og materielle verdier.

Beredskap

Beredskap handler om å være forberedt til innsats for å møte uventede, kritiske situasjoner. Det vil si å håndtere og redusere skadevirkninger av uønskede hendelser som kan føre til skade, dødsfall eller materielle tap. Beredskap betyr med andre ord «å være beredt». Øvelser er en måte å forebygge at kriser skjer ved at det avdekkes feil og mangler på ulike nivåer. Beredskapsarbeid og øvelser bidrar til økt fokus på potensielle kriser, og å knytte tettere bånd mellom rednings- og beredskapsarbeidet. Å være forberedt på at noe kan gå galt bidrar til at man kan skaffe seg bedre tid og mer informasjon i slike hendelser.

Sykepleiers roller ved en krise

Sykepleiere står stadig i utfordrende hendelser som må håndteres akutt. Kriser som i stor grad overbelaster helsetjenestens kapasitet til å motta alle pasienter og gi dem optimal undersøkelse og behandling, skjer derimot svært sjelden. De fleste store norske sykehus kan håndtere trafikkulykker med 5-10 skadde, men de er ikke dimensjonert for å ta imot f.eks. 50 skadde. I en slik situasjon vil antallet skadde overskride sykehuset kapasitet og det oppstår et misforhold mellom behovene til de skadde, og ressursene tilgjengelig. Dermed må nivået på behandlingen for hver enkelt pasient i verste fall reduseres for å kunne redde flest mulig liv. Når en krise oppstår står man med andre ord overfor andre utfordringer enn man normalt gjør og man må ta beslutninger med manglende tilgang til informasjon.

Helseinnsatsen på skadested vil primært rettes mot å gi akutt helsehjelp til skadde med ulike skadebilder. Deretter handler det om å gi psykososial innsats overfor involverte uten alvorlige fysiske skader. Store hendelser, slik vi spiller med i Øvelse Nord, krever mer av ledere og organisasjoner enn hverdagslig oppgaveløsning. For helsepersonell på taktisk nivå er håndtering av kriser mye likt håndtering av andre akutte hendelser, bare i et mye større omfang.

Lær mer om helsetjenestens organisering på skadested

Som sykepleier kan man ha ulike roller dersom det skulle oppstå en krise/masseskade. Det er naturlig å tenke at sykepleiere som arbeider på ambulanse, akuttmottak og intensivavdelinger vil ha sentrale roller i slike tilfeller, men sykepleiere i mange deler av helsevesenet kan bli aktivert dersom antall skadde er stort nok. Sykehuset nærmest skadested vil i slike tilfeller utløse «Katastrofealarm» og innkalle alt ledig personell til sykehuset. De vil jobbe med å flytte innlagt pasienter over til andre sykehus eller andre institusjoner for å skape sengeplasser til mottak av nye pasienter/skadde. I tillegg til behandling, omsorg og pleie til allerede innlagt pasienter og nye pasienter/skadde, kan du som sykepleier få ansvar for organisering/gjennomføring av slike overflyttinger.

Triage

Et sentralt begrep når det er snakk om masseskade er triage. Triage er det internasjonale begrepet for det norske ordet sortering, og er en prosess for å bestemme prioritering i behandling av pasienter basert på hvor alvorlig deres skader/medisinske tilstand er. Når antallet skadde overstiger tilgjengelige behandlings- og transportressurser på skadested handler helseinnsatsen om å gjøre «best mulig for flest mulig». I slike tilfeller snakker vi om masseskadetriage. Pasienter sorteres etter skadegrad og inndeles oftest i tre hovedkategorier som markeres med fargekoder: Pasienter som må umiddelbart til behandling (Akutt – RØD), pasienter som må raskt til behandling (Haster – GUL) og pasienter som kan/må vente (Vanlig – GRØNN). Helsepersonell med akuttmedisinsk erfaring kan operere med enda flere kategorier. Døde pasienter sorteres i en egen kategori (Livløs – SORT).

Last ned Nasjonal veileder for masseskadetriage.

Følg med på Instagram denne neste uken! Vi legger ut løpende oppdateringer om øvelsen 🙂