Kategoriarkiv: Blogg

Min jobb – Aleksander

Navn: Aleksander Dybwik
Alder: 32
Utdanning: Sykepleier ved Høgskolen i Bergen (2010-2013)

Jobber som: Redningsmann ved 330 Skvadronen avdeling Bodø

Hva består jobben din i? Hvordan kan en typisk arbeidshverdag se ut?

– Arbeidsdagene varierer i stor grad, avhengig av om man er på vakt eller ikke. Når vi er på vakt har vi 24 timers beredskap, med 15 minutter responstid med helikopter og legebil. Vi er en besetning bestående av to piloter, en maskinist, en navigatør/systemoperatør, en anestesilege og en redningsmann, der alle har forskjellige oppgaver. En av pilotene har det overordnede ansvaret ombord, mens legen har det medisinske ansvaret og redningsmannen har det redningstekniske ansvaret for oppdraget som skal løses. Vi løser primært søk- og redningsoppdrag i regi av Hovedredningssentralen, men flyr i tillegg ambulanseoppdrag i regi av AMK når dette lar seg gjøre. I gjennomsnitt flyr vi ett oppdrag om dagen og har ett legebiloppdrag i uken. Når det ikke er oppdrag flyr vi i utgangspunktet to treningsturer hver dag. Treningsturene settes sammen slik at alle crewmedlemmene får trent på de momentene som er relevante for de typene søk og redning vi kan komme bort i, blandt annet fjellredning og søk og redning av personer i havet. For meg som redningsmann innebærer dette blandt annet trening på heising på båt, heising i fjellet, søk etter skredtatte, landing i terrenget og liknende. I praksis varierer dagene mye. Denne vakten startet med en treningstur hvor vi heiste personell opp fra en livbåt etterfulgt av to oppdrag på ettermiddagen. På det første oppdraget ble lege og redningsmann heist ned på en cruicebåt for å behandle og evakuere en pasient med pusteproblemer, før vi hadde utrykning med legebilen for å assisstere en ambulanse som trengte hjelp til å smertelindre en pasient med invalidiserende og alvorlig hodepine. Dagen etter bestod av briefer og forefallende arbeid.

– Når vi ikke er på vakt bruker vi tiden til å vedlikeholde medisinske- og redningstekniske ferdigheter, samt fysisk form. Medisinske ferdigheter blir i hovedsk vedlikeholdt gjennom kurs og hospitering, mens de redningstekniske ferdighetene vedlikeholdes gjennom prosedyretrening og scenariobaserte øvelser. I tillegg møtes alle redningsmenn ved 330 skvadronen en til to ganger i året for å trene sammen, samt for å utveksle erfaringer fra sine baser.

Hvorfor valgte du å bli sykepleier?

Aleksander på jobb Foto: Privat

– Jeg hadde jobbet i Forsvaret i flere år og ønsket faglig påfyll og en utdanning som kunne være relvant også utenfor Forsvaret. Da jeg fikk tilbud om lønnet sykepleierutdanning takket jeg selvfølgelig ja til dette. Hovedgrunnen til at jeg valgte sykepleier var muligheten for å søke opptak som redningsmann, men samtidig fikk jeg en utdanning som var relevant, uavhengig av om vi har på øvelse i Norge eller på en operasjon i utlandet.

Hvordan havnet du i jobben du er i nå?

– Jeg har lenge hatt et ønske og mål om å bli redningsmann, og jeg brukte flere år på å skaffe meg medisinske kunnskaper og redningstekniske ferdigheter for å være best mulig skikket for å søke opptak. Langsiktig og målbevisst jobbing er en viktig grunn til at jeg har den jobben jeg har, men det er også mange støttespillere og tilfeldigheter som har hjulpet meg på veien. Etter å ha kommet inn på opptak våren 2016 var jeg ferdig utdannet og klar til å gå min første vakt som redningsmann juni 2017.

Redningsmann i action Foto: Norsk Luftambulanse

Hva elsker du med jobben din?

– Jeg synes det er utrolig spennende å jobbe i et crew hvor alle har forskjellig bakgrunn og utdanning, men alle jobber sammen for at personen/pasienten skal komme seg hjem eller til sykehus på den beste og mest effektive måten. Samtidig er det svært givende å ha en jobb hvor jeg kjenner på en personlig utvikling, både mentalt og ferdighetsmessig. I tillegg er det veldig motiverende å se at denne utviklingen bidrar til at vi som crew løser stadig mer komplekse oppdrag sammen.

– Jeg en stor tilhenger at av folk skal ha muligheten til å bruke den til tider ekstreme naturen som finnes i Norge, med vissheten om at hvis noe skulle gå galt så finnes det en statlig organisert redningstjeneste som gjør sitt beste for at de skal komme seg trygt hjem eller til en plass hvor de kan få medisinsk behandling. Gjennom jobben møter vi utrolig mange flinke folk, både profesjonelle og frivillige som gjør en fantastisk innsats for at det skal være mulig å ferdes i norsk natur på en trygg måte. Det er jeg stolt av å være en del av.

Hva er ditt beste tips/råd til sykepleiestudenter?

– Ikke være redd for å sette deg hårete mål, men vær heller ikke redd for å bruke lang tid på å nå dem. Det finnes mange muligheter på veien som kan bidra til at du når målet ditt, kanskje på en litt annen måte enn du først hadde tenkt. Vær åpen med de rundt deg om hva du ønsker å oppnå. Det er overraskende mange som ønsker å bidra på veien og som kan gi deg støtte når du trenger det. I tillegg vil jeg anbefale alle å oppsøke et arbeidsmiljø som man trives i. Husk at dette kanskje er en annen plass i landet enn der du er nå.

– For de som skulle være interessert i å søke opptak som redningsmann vil jeg anbefale å lese «Nasjonal Standard for Redningsmenn». Dette dokumentet beskriver alle formelle og uformelle krav og gir en god beskrivelse av hva som forventes av de som kunne tenke seg en slik jobb. Lykke til på veien.

Nysgjerrig på å bli redningsmann?

Les mer her:

Ledig stilling!

Flere av dere er kanskje på utkikk etter jobb, både fast og vikariat. Vi har samlet et knippe stillingsutlysninger som VI synes virker kjempespennende, og som kanskje frister for dere.

Hjemmetjenesten Bodø Kommune

Bodø Kommune Hjemmetjeneste Sentrum har ledig 100 % fast stilling som sykepleier.

Hjemmetjenesten Sentrum er pilot i heltidskulturprosjektet. Vi ønsker i hovedsak medarbeidere i fulle faste stillinger. Vi jobber langvakter hver 4.helg. Dette medfører flere fagfolk i helgene, bedre tjenester og ikke minst et godt arbeidsmiljø!

For dette kompenseres man med ca kr.24.000,- pr. år i et «heltidskulturtillegg».

I hjemmetjenesten Sentrum er vi ca 100 ansatte med ulik helsefagutdannelse. Vi gir hjelp og omsorg til hjemmeboende personer. I tillegg til dette har sykepleiere administrative sykepleieroppgaver både ute hos brukere og inne på basen.

Kvalifikasjoner:

– Offentlig godkjent sykepleie
– Førerkort klasse B.
– Erfaring fra samme type jobb vil være en fordel, men ikke et krav

Se stilling her

Stadiontunet sykehjem og Bodø Legevakt- Vi søker stolte, modige og tydelige sykepleiere!

Ved Bodø Legevakt/Stadiontunet sykehjem er det ledig 100 % fast stilling som sykepleier.

– 60 % av stillingen er i perioden 20.08.18 til 20.08.19 knyttet opp mot et vikariat ved Bodø legevakt, resterende 40 % er ved Stadiontunet sykehjem. Fra 21.08.19 er ansettelsesforholdet i sin helhet i 100 % stilling ved Stadiontunet sykehjem. Det jobbes tredelt turnus på legevakten og 2-delt turnus i sykehjemmet.

Legevakta sørger for det kommunale akuttmedisinske tilbudet, og har ansvar for legevaktsformidling i hele Salten. Bodø Legevakt en er særdeles spennende arbeidsplass med faglig interessante utfordringer og stor faglig bredde. Her får du brukt hele din sykepleiefaglige kompetanse, siden du møter pasienter i alle aldre med problemstillinger fra alle fagfelt.

Sykehjemmet er for somatisk syke pasienter og har lege tilknyttet hver avdeling. Vi har et bredt spekter av sykepleiefaglige oppgaver og kalles med rette et «minisykehus». Vi er sertifisert Livsgledehjem! Les mer om dette på http://livsgledeforeldre.no/vart-arbeid/sykehjem

Bodø legevakt

  • Arbeidet består i å besvare legevakttelefonen med medisinfaglig veiledning og rådgivning av pasienter
  • Mottak og observasjon av pasienter
  • Øyeblikkelig hjelp enten direkte med pasient eller over telefon
  • Assistere lege
  • Laboratoriearbeid og andre rutineoppgaver
  • Sykepleier har en selvstendig funksjon, men må også fungere godt i team
  • Legevakten samarbeider blant annet med fastleger, akuttmottak og AMK-sentral

Stadiontunet sykehjem

Som sykepleier hos oss får du brukt hele bredden i sykepleierfaget, samtidig som du får spesialisert deg på avansert behandling og klinisk sykepleie.

  • Blodtransfusjoner
  • Dialyse
  • Tracheostomi
  • Respirator
  • O2-behandling
  • EKG, blodprøver
  • Laboratorieoppgaver

Våre sykepleiere er myndiggjorte medarbeidere med ansvar for forberedelser, gjennomføring og oppfølging av legevisitt og fullt faglig ansvar for pasientoppfølging.

Kvalifikasjoner

  • Offentlig godkjent sykepleier med minst to års klinisk erfaring.
  • Erfaring med veiledning og medisinskfaglig rådgivning til pasienter.
  • Må beherske norsk skriftlig og muntlig.
  • Søkere med erfaring fra legevakt prioriteres.

Personlige egenskaper

  • Vi søker en person som kan jobbe selvstendig og ta raske beslutninger, og samtidig er en lagspiller
  • Takle høyt arbeidstempo og akutte situasjoner
  • Du må være positiv og samarbeidsvillig, og behandle pasienter og medarbeidere med respekt
  • Serviceinnstilling og gode sosiale ferdigheter
  • Løsningsorientert
  • Fleksibilitet og omstillingsevne

Se stillingen her

Oslo kommune – Observasjonsposten

Observasjonsposten på Allmennlegevakten er ute etter dyktige sykepleiere med erfaring og som liker turnusarbeid med aktive nattevakter!

Observasjonsposten har ledige faste stillinger og vikariater i forskjellige stillingsbrøk fra 50-75 %. Stillingene har arbeid i 3-delt turnus med helgearbeid 17 helger eller mer etter avtale. Interne søkere har fortrinnsrett i henhold til Oslo kommunes reglement

Tiltredelse fra 1. august 2018

Legevakten er et døgnåpent tilbud for å møte befolkningens behov for helsetjenester. Observasjonsposten har 18 senger og tar imot pasienter med uavklarte sykdomstilstander som trenger mer observasjon og diagnostikk enn legevaktens poliklinikker kan utføre, eller trenger behandlingstiltak uten å være i behov av full sykehusinnleggelse. Pasientene innlegges fra allmennavdelingen, psykiatrisk legevakt, sosial/ambulant akutt tjeneste og skadelegevakten. Vi samarbeider tverrfaglig med prehospital tjeneste, bydelene og politi. Ca. 80 % av våre pasienter reiser hjem etter endt observasjonstid.

I tillegg til øvrige pasienter så vil sykepleierne ved observasjonsposten være med på å ivareta pasienter som har vært utsatt for seksuelle overgrep. Vi har landets største overgrepsmottak. Arbeidet med de overgrepsutsatte er et prioritert område for observasjonsposten.

Vi jobber for økt kompetanseutveksling mellom allmennavdelingen og Observasjonsposten. Observasjonsposten samhandler med allmennavdelingen og en fleksibel utveksling av sykepleierne og noen av vaktene vil derfor kunne være på Allmennlegevakten

Arbeidsoppgaver

Utføre sykepleie til:

  • Pasienter med medisinske problemstillinger
  • Pasienter med rusproblematikk
  • Pasienter med psykiske problemstillinger
  • Pasienter i krise og overgrepsutsatte
  • Pasienter fra skadelegevakten
  • Prøvetaking og laboratoriearbeid
  • Dokumentasjon i ulike pasientjournalsystemer
  • Kartlegge, observere, vurdere og gi råd til pasienter
  • Iverksette tiltak i samarbeid med lege

Kvalifikasjoner

  • Autorisert sykepleier med med relevant klinisk erfaring fra legevakt, akuttmedisin, sengeposter og hjemmesykepleie foretrekkes
  • Erfaring med pasienter utsatt for seksuelle overgrep er en fordel
  • Gode norsk-kunnskaper skriftlig og muntlig
  • Kunne bruke data som dokumentasjonsverktøy

Personlig egnethet vil bli vektlagt

Egenskaper

  • Evne til både å jobbe selvstendig og i team
  • Evne til å takle akutte medisinske situasjoner
  • Evne til å ta raske avgjørelser og jobbe systematisk
  • Evne til å tåle en uforutsigbar og hektisk arbeidshverdag med høy aktivitet
  • Opptatt av å være ryddig og holde orden
  • Har stor arbeidskapasitet og evne til å prioritere arbeidsoppgaver
  • Gode samarbeidsevner
  • Fleksibel og løsningsorientert

Vi tilbyr

  • Opplæringsprogram
  • Tverrfaglig samarbeid
  • Jobbe selvstendig
  • Et utfordrende og lærerikt arbeid
  • Gode kollegaer og trivelig arbeidsmiljø
  • Egen fagutviklingssykepleier
  • Gratis benyttelse av moderne trimrom
  • Lønn lr 2604

Allmennlegevakten i Storgata 40 utfører årlig ca. 100.000 konsultasjoner og sykebesøk og har ansvaret for overgrepsmottak, observasjonspost og legevaktsentralen. Allmennlegevakten er en hektisk arbeidsplass, som i tillegg til akuttmedisin håndterer mange av storbyens utfordringer, som rus, psykiatri, sosiale problemer og migrasjonsproblematikk.

Se stilling her

Intensivsykepleier/kardiologisk sykepleier/sykepleier/Assistenter – Medisinsk hjerteovervåkning – B3

Nordlandssykehuset Bodø

A3 er en sengeenhet som består av 20 senger. Enheten er inndelt i 8 overvåkningssenger for akutt og kritisk syke medisinske pasienter, og 12 senger for kardiologi og generell medisinske pasienter. Vi bemanner sykehusets scop/ telemetrisentral 24 timer i døgnet og er sammen med anestesiavdelingen tilknyttet stansteamet internt på sykehuset. Vi har engasjerte og opplærte sykepleiere som bemanner pacemakerteamet, holder lærings- og mestringskurs for hjertepasienter samt egne AHLR instruktører. Enheten har egen fagsykepleier.

Våre ansatte er vår viktigste ressurs. Vi ønsker å knytte til oss de beste fagfolkene. Vi jobber derfor kontinuerlig med tilrettelegging for økt trivsel og godt arbeidsmiljø og har felles trening en kveld i uka.

Ønsker du en spennende hverdag med muligheter for mange varierte og utfordrende arbeidsoppgaver og læringsmuligheter, samt være med å videreføre det gode miljøet og den faglige kompetansen vi har; er det deg vi er ute etter!

Vi har følgede ledige stillinger:

  • 75 % fast 14/8 -18
  • 50 % fast 14/8 -18
  • 100 % fast fra 1/9 -18
  • 75 % fast fra 1/9 -18
  • 75 % fast fra 1/9 -18
  • 50 % fast fra 14/8 -18
  • /5 % vikariat fra 19/8 – 5/1 -20
  • 50 % vikariat fra 19/8 tom 5/1 -20
  • 75 % vikariat fra 19/8 tom 5/1 -20

Vi har også ledige helgestillinger for assistenter/sykepleierstudenter

  • 12,29 % fra 19/8 -18
  • 12,29 % fra 19/8 -18
  • 16,39 % fra 19/8 -18

Arbeidsoppgaver

  • Pleie og behandling av akutt og kritisk syke pasienter og deres pårørende
  • Arbeide selvstendig og i team sammen med enhetens tverrfaglige samarbeidspartnere
  • Enhetens sykepleiere inngår i sykehusets stansteam

Kvalifikasjoner

  • Norsk autorisasjon som sykepleier
  • Videreutdanning i Intensivsykepleie

Personlige egenskaper

  • Er faglig engasjert og viser respekt for pasienter, pårørende og kollegaer
  • Liker utfordringer, er løsningsorientert og trives i akuttsituasjoner
  • Bør like utfordringer og trives i en aktiv og til tider hektisk hverdag

Vi tilbyr

  • Spennende og utfordrende arbeidsoppgaver
  • Etetablert og godt læringsmiljø med fokus på høy kompetanse og kvalitet
  • Et arbeidsmiljø preget av godt humør og dyktige og entusiastiske kollegaer
  • Frikjøpt tid i turnus til 3 interne kursdager og 2 AHLR kurs pr år
  • Nyansattkurs
  • Årlig faglig seminar.
  • Lønn i henhold til gjeldende overenskomster

Se stilling her

Ph.d-Stipendiat i Stavanger

Helse Stavanger HF, Stavanger universitetssjukehus, har ansvar for spesialisthelsetjenesten i Sør-Rogaland. Med over 7800 ansatte er de en av regionens største arbeidsgivere. Pasientbehandling, utdanning av helsepersonell, pasientopplæring og forskning er deres hovedoppgaver.

RAKOS Ph.d.- stipendiat i akuttmedisin – Sammen redder vi liv

Sammen redder vi liv er en nasjonal dugnad som er initiert av Helse- og omsorgsdepartementet, og som koordineres av Helsedirektoratet. Formålet med dugnaden er å øke overlevelsen og redusere varige funksjonstap ved hjertestans og andre tidskritiske akuttmedisinske tilstander utenfor sykehus (som hjerneslag, hjerteinfarkt og alvorlige skader). For å oppnå dette har helsemyndighetene invitert til en dugnad der offentlige, private og frivillige organisasjoner kan delta. Det er startet opp eller planlagt flere delprosjekter, bl.a. førstehjelpsopplæring i skoler, til eldre, til minoriteter, ulike tekniske hjelpemidler som bl.a. apper, forbedringer i 113-sentraler, oppfølging av førstehjelpere osv.

RAKOS

RAKOS skal bidra til enhetlig og samordnet utvikling av de prehospitale tjenestene i Helse Vest slik at de er i stand til å ivareta nåværende og fremtidige krav og utfordringer. Videre skal RAKOS følge den overordnete strategi for helseforetakene. På bakgrunn av sentrale føringer og miljøets forventninger er RAKOS hovedmål:

  • Å støtte og sørge for samordning av og samarbeid mellom de prehospitale akuttmedisinske tjenester i Helse Vest.
  • Å støtte og gjennomføre forskning og faglig utvikling knyttet til akuttmedisinske emner.
  • Å bidra til implementering og effektiv bruk av ny teknologi i de prehospitale akuttmedisinske tjenester i Helse Vest.
  • Å sørge for og gjennomføre nasjonalt og internasjonalt samarbeid i akuttmedisin.

Oppstart etter avtale, varighet 6 år

Arbeidsoppgaver

Det er ønske om at det gjøres forskning på effekten av Sammen redder vi liv. Områder som ønskes kartlagt er effekten av opplæring til ulike befolkningsgrupper, hvordan det påvirker pasientbehandling og -utfall, kostnads-nytte-analyser osv. Stipendiaten vil bli ansatt i RAKOS, vil jobbe tett med Helsedirektoratet, og ulike delprosjekter og fagrådet i Sammen redder vi liv. Stipendiatstillingen vil bli knyttet til et doktorgradsprogram ved et norsk universitet. Det vil bli oppnevnt veiledere fra anerkjente forskningsmiljøer i Norge

Kvalifikasjoner

For å søke må man ha mastergrad eller tilsvarende, og fylle kriteriene for å starte på ph.d.-utdanning.

Søkere bør ha erfaring med førstehjelp/akuttmedisin eller samfunnsmedisin.

Søknaden må inneholde:

  • -Søknadsbrev, inkludert en beskrivelse av hvorfor du er interessert i stillingen.
  • -CV (oppsummering av utdannelse, tidligere jobber og andre kvalifiserende aktiviteter).
  • -Kopi av vitnemål og andre aktuelle sertifikater og diplomer.
  • -Publikasjonsliste og andre akademiske arbeider.
  • -Navn og kontaktinformasjon på 2 referanser (navn, relasjon til kandidaten, e-post og telefonnummer).

Personlige Egenskaper

  • Arbeidsglad og kreativ med evne til å arbeide selvstendig og målrettet.
  • Ha gode samarbeids og kommunikasjonsevner er utadvendt og oppsøkende.
  • God muntlig og skriftlig formuleringsevne, norsk OG engelsk.
  • Høy arbeidskapasitet.

Vi tilbyr

  • 50% Stipendiat for å oppnå PhD graden
  • Godt, kreativt, fleksibelt og framoverbøyde arbeidsmiljø
  • Lønn i samsvar med gjeldende overenskomst.
  • Offentlig pensjons- og forsikringsordning (KLP).
  • Gode velferdsordninger som bl.a. turgruppe og bedriftsidrettslag.

Se stilling her

Sykepleier/spesialsykepleier – Seksjon Akutt, Sykehuset Namsos

Klinikk for psykisk helsevern og rus

Klinikk for psykisk helsevern og rus ved Sykehuset Namsos gir, i samarbeid med DPS Kolvereid, et helhetlig psykiatrisk tilbud til ca. 44 000 innbyggere fordelt på 16 kommuner. Vi har et nært samarbeid med 1. linjetjenesten, og de somatiske avdelinger i Sykehuset Namsos (bl.a. geriatri og nevrologi).

Avdelingen i Namsos er organisert i 5 seksjoner

  • Seksjon Akutt (7 senger)
  • Seksjon for psykose (8 senger og poliklinikk)
  • Seksjon for alderspsykiatri (4 senger og poliklinikk)
  • Seksjon for allmenn poliklinikk og døgn (7 senger, allmennenheten og gruppebehandlingsenhet)
  • DPS Kolvereid (poliklinikk) samt Avdeling for Rusrelatert psykiatri (poliklinikk)

Seksjon Akutt består av 1 sengepost og tilbyr behandling og utredning til mennesker over 18 år. Sengeposten har 7 sengeplasser. Posten tilbyr akuttpsykiatrisk helsehjelp for hele befolkningen i Namdalen. Miljøpersonalet på posten er tverrfaglig sammensatt, de fleste med spesialisering i psykisk helsevern.

Seksjon Akutt har ledig 80 % fast stilling

Arbeidsoppgaver

Delta i utredning og behandling av mennesker med en psykisk lidelse.

Kvalifikasjoner

  • godkjent sykepleier
  • Videreutdanning innen psykisk helsevern er ønskelig
  • Erfaring fra akuttpsykiatri er ønskelig

Personlige egenskaper

  • Gode samarbeidsevner, men også å jobbe selvstendig, målrettet og strukturert
  • Personlige egenskaper som bl.a imøtekommende, engasjert, kreativ og tydelig vektlegges ved ansettelsen
  • Vi vil legge særlig vekt på personlig egnethet.

Se stilling her

Akershus universitetssykehus HF

Hjerte og lungeredningskoordinator (HLR) til senter for medisinsk simulering – Avdeling kompetanse og utdanning

Det søkes etter HLR-koordinator i 50 % vikariat med mulighet for fast stilling. Koordinatoren skal jobbe for at sykehusets mål for hjerte og lungeredning opprettholdes med et velorganisert opplæringssystem, fungerende varslingssystem og følger Norsk Resuscitasjonsråd (NRR) sine retningslinjer og anbefalinger. Stillingen utøves i samarbeid med leder av HLR-rådet ved Ahus.

Arbeidsoppgaver

  • Organisere, tilrettelegge og koordinere opplæring i hjerte og lungeredning (HLR) ved Ahus HF
  • Sørge for gode og hensiktsmessige rutiner for opplæring og trening innen HLR i samarbeid med HLR-rådet, lokale instruktører og etter prinsippet “train the trainer”
  • Kartlegge behov og tilrettelegge for HLR instruktørkurs, oppfølging av instruktører, organisere årlige instruktørsamlinger
  • Fasilitere HLR-rådet sammen med leder av HLR-rådet
  • Ansvar for lovpålagt registrering av hjertestans i sykehus
  • Bistå i aktiviteter ved SimAhus

Kvalifikasjoner

  • Medisinsk eller helsefaglig kompetanse
  • Ønskelig med relevant akuttmedisinsk erfaring, gjerne med spesialutdanning innen anestesi, intensiv eller tilsvarende
  • Ønskelig med pedagogisk kompetanse
  • Ønskelig med erfaring som HLR-instruktør

Personlige egenskaper

  • Evne til å jobbe selvstendig, strukturert og tverrfaglig
  • Gode kommunikasjons- og samarbeidsevner
  • Gode formidlingsevner
  • Evne til å ta helhetlig ansvar
  • Interessert i fagområdet og er utviklingsorientert
  • Personlig egnethet vektlegges

Vi tilbyr

  • Høyt faglig nivå
  • Faglig og personlig utvikling
  • Utfordrende og variert arbeid
  • Et trivelig arbeidsmiljø i stadig utvikling
  • Gode velferdstilbud for ansatte, f.eks. hytteutleie, teaterbilletter og mye annet.
  • Bedriftsidrettslag med et stort og variert tilbud.
  • Muligheter for hjelp med bolig og barnehageplass.
  • Sentral beliggenhet i landlige omgivelser kort reisevei fra Oslo

OBS SØKNADSFRIST 27.06

Se stilling her

Nyutdannet! Hva nå?

Nå er det flere av våre lesere som snart har sykepleierautorisasjonen i boks. GRATULERER! Noen av dere er kampklare og ivrige på å komme i gang, andre er kanskje livredde og gruer seg til å bli avslørt som lurendreiere.

Vi tilhørte begge sistnevnte kategori. Å være nyutdannet er ikke bare, bare. Det stilles store krav til kunnskaper og ferdigheter som skal være på plass. Samtidig føler mange (deriblant oss) seg som bedragere. I perioden fra siste eksamen frem til vi begynte i våre første jobber som sertifisert sykepleier tenkte vi begge mye på hvor mye trøbbel vi ville klare å rote oss oppi når alle oppdaget hvor lite vi faktisk kunne. Slike følelser er faktisk et velkjent psykologisk fenomen kjent som «Imposter syndrome», hvor man tviler på sine ferdigheter og har en innebygd frykt for å bli avslørt som bedragere.

Så står man plutselig der med autorisasjonen i hånden og har ansvar som sykepleier. Man har første arbeidsdag, kanskje en plass man er kjent, og kanskje en ny plass. Uansett er det både skummelt og spennende, og etter hvert blir det mer og mer gøy. Man glemmer hvor lite man kan for man vil bare lære mer og mer.

Som nyutdannede sykepleiere arbeidet vi begge to på kirurgiske avdelinger. Under har vi listet opp noen faktorer som for vår del bidro til en smidig overgang fra sykepleierstudent til sykepleier:

  • Fantastiske og erfarne kollegaer som tok seg tid til å forklare og demonstrere
  • Hyggelige kirurger som snakket langsomt slik at det var mulig å notere instrukser og forordninger
  • Pasienter med mye tålmodighet og overbærende smil

Å være nyutdannet sykepleier er litt som å ha fått førerkort for første gang. Du har lært mye men det er først nå du virkelig skal får prøve ut kunnskapene dine, og ikke minst lære veldig, veldig mye mer. Som sykepleiere og sykepleielærere har vi hatt mange studenter og nyutdannede sykepleiere under våre vinger. Det er ingen som forventer at dere skal kunne alt eller være verdensmestere. Det er mye tryggere for dere som er nyutdannede, for pasienter og for erfarne sykepleiere at dere spør om dere er usikker på noe. En ting som er helt sikkert er at ingen har forspurt seg.

Vi har listet opp noen tips og triks som kan gjøre overgangen fra student til sykepleier litt lettere:

  • På dager hvor det koker, spis mat og spring på do så snart du har mulighet! Plutselig eksploderer det på avdelingen og du får ikke tid til noe som helst. You never know when the shit hits the fan. Ingenting blir bedre med lavt blodsukker og full blære.
  • Ikke gi sterke smertestillende (særlig i.v.) om du ikke har tid eller mulighet til å følge opp pasienten etter det er administrert.
  • Ikke lat som du forstår om du ikke gjør det. Spør på nytt! Da unngår du å gjøre potensielle alvorlige feil
  • Ta vare på teamet ditt. Å jobbe sammen med gode kollegaer er uvurderlig, og man trenger hverandre. Hjelp til selv om du allerede har gjort dine arbeidsoppgaver.
  • Pasienter er stort sett veldig forståelsesfulle mot nyutdannede sykepleiere, så lenge du er tydelig på at du ikke nøler med å spørre noen med mer erfaring når du er usikker. Ikke lat som du kan noe du ikke er trygg på, det merker pasienter umiddelbart.
  • Pasienter skal ikke ligge å ha vondt! Gi beskjed til visittsykepleier eller den som er ansvarlig for omdelegering. Du eller noen andre må være hos den som har vondt.
  • Ta på treveiskran på PVK som skal brukes. Spesielt før nattevaktene kommer. Det er mye mindre knot, samt mindre infeksjonsrisiko. Og når den ikke er i bruk, ta en bit tubebandasje rundt hånden med et hull til tommelen, slik at pasienten slipper å hekte PVK fast i klær.
  • Lær deg tidlig hvor du finner brannteppe, stansknapp, akuttralle og Naloxon (antidot for opioid-overdose).
  • Ikke adopter ukulturer. Selv om noen snakker nedlatende om pasienter eller slurver med håndhygiene, trenger ikke du gjøre det.
  • Meld avvik. På deg selv og andre. Det er ikke sladring satt i system, det er en mulighet for å endre det som ikke funker.
  • På nattevakt; drikk mye vann og spis sunt. Det funker!

Vi gleder oss over å kunne ønske nye sykepleiere velkommen til yrket, og håper dere får en langvarig karriere med mye hardt arbeid og lønn i himmelen 🙂

Min jobb – Maren

Navn: Maren Falch Lindberg
Alder: 42
Utdanning: Sykepleier, Master i klinisk helsearbeid, Ph.d – smerteforløp etter kneprotesekirurgi

Jobber som: Fagutviklingssykepleier, kombinert med stilling som forsker (postdoktor) ved kirurgisk klinikk, på Lovisenberg Diakonale Sykehus

Hva består jobben din i? Hvordan kan en typisk arbeidshverdag se ut?

– Jeg har en veldig variert jobb. Jeg veksler annen hver uke mellom jobb i klinikken og forskning. I klinikken utfører jeg pre og postoperativ sykepleie til kirurgiske pasienter. Jeg har også kontordager som fagsykepleier, da kan jeg for eksempel jobbe med prosedyrer, eller med opplæring av nyansatte i medisinsk teknisk utstyr, planlegging og gjennomføring av undervisning, og mye annet. I perioder har vi masterstudenter i Avansert Sykepleie fra Universitetet i Oslo som har praksisstudier hos oss. Da er jeg med å veilede og tilrettelegger slik at de får øve seg på å undersøke pasienter. Dessuten er jeg med på å jobbe mer overordnet med ulike fagutviklingsprosjekter. For eksempel har jeg vært med i en arbeidsgruppe med formål å sikre at vi jobber evidensbasert gjennom hele pasientforløpet, og med å forbedre organisering av sykepleien og pasientbehandlingen. Dette er veldig spennende!

– Forskningsdagene mine er helt annerledes. For tiden jobber jeg med datasamling til en studie, jeg veileder master og ph.d studenter, og skriver artikler. Forskningen innebærer også en del reising, blant annet har vi et samarbeidsprosjekt i St Petersburg, Russland. Det er veldig spennende å forske og det burde flere sykepleiere vurdere som en karrierevei videre.

Hvorfor valgte du å bli sykepleier?

– Sykepleieryrket virket som en spennende og meningsfull jobb med mange muligheter. Jeg ville gjerne jobbe med pasientbehandling og jeg likte ideen om å jobbe tverrfaglig.

Hvordan havnet du i jobben du er i nå?

– Jeg søkte meg til kirurgisk klinikk fordi jeg ønsket å få mer erfaring med kirurgisk sykepleie. Jeg startet som nattevakt men oppdaget fort at jeg egentlig er et A-menneske. Jeg gikk snart over i tredelt turnus. De siste årene har jeg ikke jobbet turnus. Jeg trives veldig godt på kirurgen helt fra starten av. Jeg har fått mange spennende arbeidsoppgaver og muligheter til videreutdanning. Først tok jeg videreutdanning til klinisk sykepleiespesialist, og senere ble det en master i klinisk helsearbeid. Masteren har vært veldig relevant for jobben min som fagutviklingssykepleier. Senere fikk jeg muligheten til å bruke 50% av stillingen min til å ta en doktorgrad, og det resulterte i at jeg nylig disputerte. Nå har jeg fått stipend i 3 år fra Helse Sør-Øst for å fortsette å forske i en postdoktor-stilling, kombinert med jobben som fagsykepleier.

Hva elsker du med jobben din?

– Jobben min er som et kinderegg – jeg får holde på med tre spennende ting på en gang. Jeg treffer pasientene når jeg er i klinikken. På forskningsdagene mine studerer store grupper av pasienter. Da får jeg oversikt over hvordan resultatet blir over tid, og pasientfaktorer som har betydning for hvordan det går med pasientene over tid. Det er en veldig spennende kombinasjon. Sist men ikke minst jobber jeg jo også med fagutvikling, og det betyr at jeg også får være med på å implementere endringer som kommer direkte til nytte for pasientene.

Hva er ditt beste tips/råd til sykepleiestudenter?

– Det å være sykepleiestudent er spennende og gøy, men også ganske krevende! Prøv å få mest mulig ut av tida i praksis. Lag en plan hver dag på hva du har lyst til å lære og hva du trenger å øve på, så blir det lettere for din praksisveileder å tilrettelegge, og du får større utbytte av praksisstudiene. Man kan ikke alt når man er nyutdannet. Det første året etter at Bacheloren er i havn, lærer man enormt mye. Det kan være et tøft år men ikke gi opp, det blir snart bedre!

– Som sykepleier og forsker brenner jeg for at sykepleiestudenter skal bli interessert i å bruke forskning for å holde seg faglig oppdatert og ta i bruk kunnskap. Dette har vi et selvstendig ansvar for som helsepersonell. Moderne sykepleie er tuftet på forskning. Florence Nightingale var en pioner for moderne sykepleie, og det kom av at hun var nysgjerrig, systematisk og kunne sin statistikk. Hun regnes som en dyktig pioner innen epidemiologi og var spesielt opptatt av hvordan elendige sanitære forhold førte til unødvendige dødsfall blant britiske soldater. Hennes forskning førte til at myndighetene måtte gjøre store forbedringer i de sanitære forholdene for soldatene og dette reddet mange menneskeliv. I dag finnes et vell av forskning som er relevant for sykepleiefaget, men det tar ofte lang tid før ny kunnskap tas i bruk i praksis. Her kan sykepleiestudenter gå foran som gode eksempler og ta initiativ til en kulturendring når de går ut i jobb som ferdige sykepleiere.

Dokumentarfilm – kriseøvelse

I forbindelse med Øvelse Nord lager journalistutdanningen på Nord Universitet hvert år en dokumentarfilm om hendelsene i øvelsen. I filmen kan dere blant annet se den fantastiske innsatsen til mange av våre flotte studenter 🙂

2 000 mennesker og rundt 30 etatsenheter deltok i årets 7 timer lange kriseøvelse. Alt dette er komprimert ned til drøye 8 minutters film. Lengre ned finner dere link til dokumentarfilmene som er produsert de siste tre årene, inkludert årets dokumentarfilm. Vi takker for en fantastisk lærerik og spennende kriseøvelse.

Enjoy!

Dokumentarfilm Kriseøvelse 2018:


Dokumentarfilm kriseøvelse 2017:


Dokumentarfilm kriseøvelse 2016:

 

Vel blåst! Øvelse Nord 2018.

Øvelse Nord er over for i år og det har vært noen utrolig intensive uker fram mot øvelsen. Å trene på håndtering av kriser er viktig for å kunne handle raskt og effektivt når slike hendelser faktisk oppstår i det virkelige liv. Samhandling mellom sivile og militære ressurser er også sentralt i myndighetenes planverk for å trygge samfunnet.

Årets øvelse var en kombinert land-luft-sjø øvelse, noe som betyr at vi hadde hendelser både på havet, på land og i luften. Jeg (Maria) har hatt mitt første år som nestkommanderende i øvelsen. Jeg har også vært «Fagleder Land», noe som innebærer at jeg har hatt ansvaret for den delen av øvelsen som foregår på land. Øvelsen har også egne fagledere for de delene av øvelsen som foregår i luften og på sjøen. Anne har vært leder for studentene som spilte førstehjelpere i øvelsen. Totalt har rundt 2000 mennesker vært involvert i årets øvelse, hvorav rundt 200 er studenter. Vi har lyst til å dele noen av bildene fra årets øvelse med dere!

Scenario

Hvert år lager vi et eget scenario til øvelsen. I år spilte vi at en gruppe studenter ved Nord Universitet hadde vært på en tredagers strandryddingstokt i Lofoten. Studentene er på vei fra Moskenes til Bodø om bord på fergen M/F Værøy når skipet plutselig får maskinproblemer og ikke lengre er manøvreringsdyktig. Det oppstår en eksplosjonsartet brann om bord i ferga og et stort antall passasjerer om bord er skadet. Noen passasjerer har havnet i havet, andre kaprer lettbåter og evakuerer, mens noen forblir på båten. Brannen utløser behov for RITS (Rednings Innsats Til Sjøs).

Sea King setter to RITS-lag ned på fergen, og disse starter søk og redning om bord. Sea King evakuerer skadde og uskadde fra fergen og transporterer skadde til sykehus og legevakt, samt uskadde til evakuerte-senter.

Et stort antall overlevende, både uskadde, fysisk skadde og sjokkskadde personer har forlatt fergen og kommer i land i Mørkvedbukta. Sykepleierstudenter på tur i bukta blir vitne til brannen, starter førstehjelpsbehandling på skadested i bukta og frakter de skadde til «Samleplass» (telt) der stabilisering og triagering (prioritering av skadde) foregår. Etter hvert får de bistand fra innsatspersonell fra ambulansetjenesten før de sendes videre med helikopter (SeaKing, Bell og Norsk Luftambulanse) til Mørkved Universitetssykehus (MUS) og legevakt i tre ulike kommuner (Bodø, Fauske og Gildeskål). MUS er et traumemottak og intensivavdeling som vi oppretter på Universitetet hvert år i forbindelse med øvelsen.

Studentenes roller

I år har vi hatt med både sykepleierstudenter, paramedic-studenter og studenter som går videreutdanning i psykisk helsevern. Annethvert år har vi også inne studenter som spesialiserer seg innen intensivsykepleie, anestesisykepleie og operasjonssykepleie (men det blir neste år).  Sykepleierstudenter har i all hovedsak tre mulige roller de spiller. Noen er markører, som innebærer at de spiller skadde med ulik alvorlighetsgrad, andre spiller førstehjelpere som skal iverksette førstehjelpsbehandling og triagering av skadde, og en siste gruppe spiller sykepleiere på Mørkved Universitetssykehus. Alle er under veiledning av sykepleiere eller leger slik at de skal få mest mulig læringsutbytte av denne øvelsen. 🙂

Krise, beredskap og sykepleie – Øvelse Nord 2018

Nå nærmer Øvelse Nord 2018 seg med stormskritt og 25. april braker det løs for alvor. Da skal tusenvis av mennesker i sving og fokuset er å trene på beredskap. Nord Universitet er eier av Øvelse Nord som er en fullskala kriseøvelse hvor samvirke mellom ulike etater og instanser er sentralt. Øvelsen hadde sin spede begynnelse for 23 år siden hvor hensikten var at sykepleierstudenter skulle få spille sine roller i det virkelige liv. Deretter har det ballet på seg og Øvelse Nord er i dag en massiv beredskapsmønstring på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Den grunnleggende hensikten er fremdeles at studenter skal få erfaringer med krisehåndtering og å trene på sine fremtidige roller som bl.a. sykepleiere. Jeg har tidligere skrevet om hva Øvelse Nord egentlig er, og det kan du lese om her.

Store øvelser kan involvere naturhendelser (f.eks. flom, snøskred), store ulykker (f.eks. brann, større bilulykker) eller tilsikrede handlinger (f.eks. terror/strategisk overfall). Årets Øvelse Nord er en redningsøvelse som kombinerer både sjø, land og luft-scenario. Som Nestleder i øvelsen har jeg faglig ansvar for å koordinere alt som foregår på land, samt i vekslingspunktene mellom land og sjø/luft. I forkant av øvelsen arrangeres to fagdager med masse faglig påfyll om krise og beredskap. Les fagdagsprogrammet.

Klikk på bildet for større versjon.

Krise

En krise er en vanskelig/farlig situasjon som avviker fra det som er normal. Kriser oppstår relativt hastig, har betydning for samfunnet, truer grunnleggende verdier (som helse, liv og livsgrunnlag) og krever at tiltak settes i verk raskt. Typiske kjennetegn på kriser er bl.a. usikkerhet og mangel på informasjon, at det involverer vitale interesser, stort tidspress og usikkerhet om utfallet av hendelsen. Omfanget av krisesituasjonen er definert å tilsvare en masseskade med et antall pasienter som overskrider den kapasitet det berørte sykehusets disponerer ved å benytte sine daglige rutinemessige prosedyrer. Norge er i utgangspunktet et trygt og robust samfunn og vi opplever relativt få hendelser med omfattende tap av menneskeliv, miljø og materielle verdier.

Beredskap

Beredskap handler om å være forberedt til innsats for å møte uventede, kritiske situasjoner. Det vil si å håndtere og redusere skadevirkninger av uønskede hendelser som kan føre til skade, dødsfall eller materielle tap. Beredskap betyr med andre ord «å være beredt». Øvelser er en måte å forebygge at kriser skjer ved at det avdekkes feil og mangler på ulike nivåer. Beredskapsarbeid og øvelser bidrar til økt fokus på potensielle kriser, og å knytte tettere bånd mellom rednings- og beredskapsarbeidet. Å være forberedt på at noe kan gå galt bidrar til at man kan skaffe seg bedre tid og mer informasjon i slike hendelser.

Sykepleiers roller ved en krise

Sykepleiere står stadig i utfordrende hendelser som må håndteres akutt. Kriser som i stor grad overbelaster helsetjenestens kapasitet til å motta alle pasienter og gi dem optimal undersøkelse og behandling, skjer derimot svært sjelden. De fleste store norske sykehus kan håndtere trafikkulykker med 5-10 skadde, men de er ikke dimensjonert for å ta imot f.eks. 50 skadde. I en slik situasjon vil antallet skadde overskride sykehuset kapasitet og det oppstår et misforhold mellom behovene til de skadde, og ressursene tilgjengelig. Dermed må nivået på behandlingen for hver enkelt pasient i verste fall reduseres for å kunne redde flest mulig liv. Når en krise oppstår står man med andre ord overfor andre utfordringer enn man normalt gjør og man må ta beslutninger med manglende tilgang til informasjon.

Helseinnsatsen på skadested vil primært rettes mot å gi akutt helsehjelp til skadde med ulike skadebilder. Deretter handler det om å gi psykososial innsats overfor involverte uten alvorlige fysiske skader. Store hendelser, slik vi spiller med i Øvelse Nord, krever mer av ledere og organisasjoner enn hverdagslig oppgaveløsning. For helsepersonell på taktisk nivå er håndtering av kriser mye likt håndtering av andre akutte hendelser, bare i et mye større omfang.

Lær mer om helsetjenestens organisering på skadested

Som sykepleier kan man ha ulike roller dersom det skulle oppstå en krise/masseskade. Det er naturlig å tenke at sykepleiere som arbeider på ambulanse, akuttmottak og intensivavdelinger vil ha sentrale roller i slike tilfeller, men sykepleiere i mange deler av helsevesenet kan bli aktivert dersom antall skadde er stort nok. Sykehuset nærmest skadested vil i slike tilfeller utløse «Katastrofealarm» og innkalle alt ledig personell til sykehuset. De vil jobbe med å flytte innlagt pasienter over til andre sykehus eller andre institusjoner for å skape sengeplasser til mottak av nye pasienter/skadde. I tillegg til behandling, omsorg og pleie til allerede innlagt pasienter og nye pasienter/skadde, kan du som sykepleier få ansvar for organisering/gjennomføring av slike overflyttinger.

Triage

Et sentralt begrep når det er snakk om masseskade er triage. Triage er det internasjonale begrepet for det norske ordet sortering, og er en prosess for å bestemme prioritering i behandling av pasienter basert på hvor alvorlig deres skader/medisinske tilstand er. Når antallet skadde overstiger tilgjengelige behandlings- og transportressurser på skadested handler helseinnsatsen om å gjøre «best mulig for flest mulig». I slike tilfeller snakker vi om masseskadetriage. Pasienter sorteres etter skadegrad og inndeles oftest i tre hovedkategorier som markeres med fargekoder: Pasienter som må umiddelbart til behandling (Akutt – RØD), pasienter som må raskt til behandling (Haster – GUL) og pasienter som kan/må vente (Vanlig – GRØNN). Helsepersonell med akuttmedisinsk erfaring kan operere med enda flere kategorier. Døde pasienter sorteres i en egen kategori (Livløs – SORT).

Last ned Nasjonal veileder for masseskadetriage.

Følg med på Instagram denne neste uken! Vi legger ut løpende oppdateringer om øvelsen 🙂

 

Instagram

Instagram er et fantastisk verktøy. Brukt rett kan det bidra med masse inspirasjon, motivasjon og kunnskap.

Noen kontoer er bedre enn andre. Her kommer 6 anbefalinger fra oss som du kanskje også kan like:

  1. @medicaltalks

Konto med fantastiske bilder av medisinske tilstander, operasjoner og hendelser som man ellers aldri ville sett. Noen av bildene er ganske brutale, men kan være veldig lærerikt dersom man er interessert. Teksten er ofte utfyllende og informativ.

  1. @ingeborgsenneset

Sykepleier, journalist i aftenposten og forfatter av boken Anorektisk. Skriver godt og lærerikt. Deltar i vaksinedebatten og skrev kommentar om antibiotikaresistens.

  1. @akuttgruppen

Akuttgruppen AS driver akuttmedisinkurs, men instagramkontoen deres viser blant annet anatomi, fysiologi og førstehjelp på en spennende måte. Se videoen av griselungene!

  1. @lean_mean_nursing_machine

Stolt sykepleier Anders som også er medisinstudent. Viser en spennende og allsidig

hverdag, og er ivrig på å svare på spørsmål om du lurer på noe. Skriver også innimellom for Sykepleien. Kanskje han kan skrive for oss en dag?

  1. @sykepleiepluss

Legger ofte ut quiz. Her kan du teste deg selv! De minner også på nye episoder av podcasten som vi hører på jevnlig.  Se innlegget vårt om Sykepleiepluss.

  1. @tegnehanne

Sykepleier, som nå lager tegneserier. Vi elsker TegneHanne! On point om en sykepleiers hverdag. Se om du kjenner deg igjen

@medicaltalks
@tegnehanne

Antibiotikaresistens

Antibiotikaresistens innebærer at bakterier er motstandsdyktige mot antibiotika, og er i dag en av de største utfordringene i moderne medisin. Resistens er en global utfordring og kan føre til lengre sykdomsvarighet, manglende behandlingsmuligheter og økt dødelighet.

Etter min datter ble født fikk hun sepsis. Årsaken var uklar, mest sannsynlig fikk hun en infeksjon under fødselen. Sepsis er, som forklart i et tidligere innlegg, bakterier i blodet. På grunn av effektiv antibiotikabehandling ble min datter raskt frisk. Hadde ikke antibiotikaene virket, ville utfallet blitt et helt annet.

Antibiotika brukes til å behandle infeksjoner forårsaket av bakterier. Medikamentene har ingen effekt mot f. eks. virus. Den mest vanlige antibiotikatypen er penicillin, som det finnes mange varianter av. Penicillinet ble oppdaget av Alexander Fleming i 1928. Det fikk han Nobelprisen for. Det har senere blitt videreutviklet til andre typer som ampicillin, amoxicillin og benzylpenicillin som virker mot en lang rekke mikrober i behandlingen av ulike infeksjoner.

Antibiotika er blant de medisinske oppdagelser som i størst grad har bidratt til å bedre folkehelse og øke levealderen. Antibiotika kan redde liv om det brukes korrekt. De stanser formeringen av bakterier eller de dreper dem. Kroppens naturlige forsvarsmekanismer ordner opp i resten.

Før denne oppdagelsen døde mennesker av infeksjoner som i dag er enkle å kurere. Men med tilgjengeligheten på antibiotika økte også forbruket. Med overforbruk kom også utviklingen av resistente bakterier. Antall dødsfall på verdensbasis anslås til 750 000 pr år grunnet antibiotikaresistente bakterier. I dette tempoet risikerer vi at i år 2050 er det 10 millioner dødsfall årlig.

Bakterier er levende organismer med individuelle forskjeller på samme måte som mennesker. På grunn av disse individuelle forskjellene vil det alltid finnes noen bakterier som tåler antibiotika bedre enn andre. Når de følsomme bakteriene og deler av kroppens naturlige og ufarlige bakterier (normalfloraen) utryddes ved behandling med antibiotika, får de motstandsdyktige bakteriene bedre mulighet til å formere seg. I løpet av en antibiotikakur kan motstandsdyktige, eller resistente, bakterier bli dominerende.

Uten effektive antibiotika vil vi i mindre grad kunne utføre store operasjoner, organtransplantasjoner og kreftbehandling.

Denne videoen lagd av Harvard Medical School viser en skremmende utvikling:

MRSA

mrsa
Foto: Hentet fra Wikipedia

En av de vanligste og farligste resistente bakterietypene er MRSA. Stafylokokker er en fellesbetegnelse for en gruppe bakterier som normalt finnes på huden til mennesker. Stafylokokkus aureus (gule stafylokokker) er en av hovedgruppene av stafylokokker. Bakterien er harmløs og ufarlig og bidrar til å holde farligere bakterier borte. Men dersom hudens barriere blir brutt, for eksempel ved sår, skader eller sykdom i huden, kan disse ufarlige overflatebakteriene trenge inn i kroppen og spres lokalt under huden, eller med blodet til andre deler av kroppen.

De vanlige stafylokokkene var opprinnelig enkle å behandle med penicillin. Men tidlig etter at penicillinet ble oppdaget greide noen av bakteriene å forandre seg slik at de ikke lot seg drepe av penicillin. Dette førte til utvikling av meticillin, som er et spesial-penicillin beregnet for motstandsdyktige stafylokokker. Men det samme skjedde på ny, det tok ikke lang tid før det utviklet seg bakteriestammer som også var motstandsdyktig (resistent) mot meticillin. Det er dette som kalles Meticillin Resistent Stafylokokkus Aureus (MRSA)

Årsaker til oppveksten av resistente bakterier?

Overforbruk

I Norge har vi et moderat forbruk av antibiotika sammenlignet med de fleste andre land. Men forbruket har likevel økt med 30% de siste tiårene. I Norge forskrives nærmere 90 % av all antibiotika utenfor sykehus. 60 % av dette utgjør forskrivninger til luftveisinfeksjoner, som oftest skyldes virus. Altså tilfeller hvor antibiotika ikke har effekt. I tillegg forskrives det alt for mye til barn.

Men svineindustrien virker være et presserende problem. Visste du at det brukes mengder av antibiotika i kjøttindustrien? Når grisene er små, 4 uker gamle, blir de tatt fra moren sin for å fetes opp på tørrfor. Magene deres tåler ikke denne overgangen, da de egentlig skal die. Dermed får de antibiotika. I Danmark har en MRSA-type kalt CC398 fått fotfeste i svinefjøser. Denne typen MRSA er nå påvist å smitte fra dyr til mennesker- og i 2014 var 1200 mennesker smittet av bakterien MRSA CC398. Smitten har altså spredt seg fra svinefjøsene, til samfunnet og inn på sykehus. Danmark eksporterer svin til flere deler av verden for en halv milliard kroner årlig.

En dansk dokumentar tilgjengelig på NRK avdekker hvordan bøndene i Danmark jobbet mot testing av MRSA av avlsgrisene og hemmelighold av alvorlighetsgraden. Episoden anbefales!

Utenlandsreiser

Av totalt drøyt 2000 personer som fikk påvist MRSA i Norge i fjor, ble et lite mindretall smittet på sykehus. Hele tusen personer ble smittet utenlands. 800 personer ble smittet av andre i Norge.

I den norske dokumentarserien Brennpunkt viser de blant annet Mona, som får en vannblemme på foten etter å ha tråkket på varme fliser ved bassengkanten i Syden. Dette fører til mange måneder på isolat på Ullevål Sykehus, flere alvorlige infeksjoner og til slutt amputasjon av benet.

I samme episode viser de klipp fra Hydrabad, India. Her holder 200 legemiddelfabrikker til. På grunn av andre (ingen) regler om medisinsk utslipp, slipper de medisinsk overskudd og avfall ut i kloakk og lokalt kildevann. Prøver fra dette vannet viser ville forekomster av resistente bakterier. I tillegg får man kjøpt antibiotika på kiosken. Uten resept. Dette har jeg selv opplevd i Afrika. På vei ned fra Kilimanjaro i 2011, fikk jeg en kjedelig urinveisinfeksjon. Vel nede smatt guiden vår inn på en lokal matbutikk, og kom ut med antibiotika. Til meg.

Hva kan gjøres?

Et viktig tiltak for å unngå unødig antibiotikabruk, er å forebygge at infeksjoner oppstår. Flere infeksjoner kan forebygges. Blant befolkningen er tiltak som god hånd-, hoste- og kjøkkenhygiene viktig. I helseinstitusjoner er det spesielt viktig med god etterlevelse av smitteverntiltak. Vaksinering er også et effektivt virkemiddel for å forebygge infeksjoner og dermed behovet for antibiotika.

Norske helsemyndigheter har satt som mål å redusere den totale mengden av antibiotika som brukes i Norge med 30 % innen 2020. Dette vil være et viktig bidrag i å dempe økende resistensutvikling i bakterier. Dermed vil vi kunne beholde disse viktige medisinene i effektfull infeksjonsbehandling, også i fremtiden.

Vi skal ikke slutte å bruke antibiotika. Men vi ønsker å bevare disse livsviktige medisinene slik at de også i fremtiden kommer til nytte i behandlingen av infeksjonssykdommer.

Unødvendig bruk av antibiotika omfatter både overforbruk og feil bruk, og fører til økt resistens.

  • Feil bruk vil for eksempel være å gi antibiotika til en pasient som har en virusinfeksjon, eller som har en bakterieinfeksjon som vil gå over av seg selv.
  • Det er også feil å gi mer bredspektret antibiotika enn nødvendig, eller gi antibiotika i for lav, eller for sjelden (og dermed ikke effektiv) dose.

Man bør ikke forskrive eller starte behandlingen uten gode diagnostiske overveielser (gjerne med støtte i laboratorieprøver).

Interessert i mer lesing?

MSIS (Meldingssystem for smittsomme sykdommer) registrerer bærertilstand og infeksjoner for følgende resistente bakterier:

  • meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA)
  • vankomycinresistente enterokokker (VRE)
  • penicillinresistente pneumokokker (PRP)
  • mikrober med spesielle resistensmønstre, for eksempel, karbapenemaseproduserende Enterobacteriaceae (ESBLCARBA)

Norsk overvåkingssystem for resistens hos mikrober (NORM) kartlegger resistensforhold, overvåker resistensutvikling og gjør resultatene tilgjengelige for helsetjenesten og forskning. NORM drives av Universitetssykehuset i Nord-Norge i nært samarbeid med landets medisinsk-mikrobiologiske avdelinger.

NORM er også ansvarlig for norsk deltagelse i Det europeiske overvåkingssystemet for antibiotikaresistens EARSS.

Les også

 

Organtransplantasjon

Dette er del 2 av et tidligere innlegg om organdonasjon. Her får du en kort innføring i organtransplantasjon. Teksten er hentet og lett omskrevet fra Norsk ressursgruppe for organdonasjon (NOROD), Nasjonal behandlingstjeneste for organtransplantasjon og Wenche Gerandsens artikkel Et hjerte til overs fra Aftenposten Innsikt.

Hva er transplantasjon?

Ved langt kommet, irreversibel organsvikt kan organtransplantasjon være aktuell behandling. I Norge transplanteres rutinemessig nyre, lever, pankreas, hjerte og lunger. Mens det brukes avdød organgiver for alle organer, brukes i Norge også levende giver til nyretransplantasjon og til dels levertransplantasjon. I noen land brukes også levende giver til lungetransplantasjon, da særlig til barn. Alle transplantasjoner utføres ved Rikshospitalet eller i utlandet via Rikshospitalet. Livslang oppfølging etter transplantasjon i samarbeid mellom Rikshospitalet og pasientens lokale sykehus.

Felles for all organtransplantasjon er at operasjonen er omfattende med høy risiko, og at mottagerne av organet må bruke immundempende medisiner livslangt etter transplantasjonen. Derfor må egnethet for transplantasjon vurderes nøye i hvert tilfelle før en transplantasjon. I tillegg er det mangel på tilgjengelige organer, særlig lunger, og det må derfor ofte gjøres en streng prioritering. Denne prioriteringen baseres hovedsakelig på behov og på utsikter til vellykket resultat. Utbredt sykdom i andre organsystemer og den økte tendens til infeksjoner vil i praksis være de viktigste betenkelighetene ved organtransplantasjon hos immunsviktpasienter.

Forberedelser til transplantasjon består i å kartlegge pasientens blodtype og vevstype. De viktigste er blodtypeantigenene, siden vevstypeantigenene. Man ønsker en donor med et immunapparat som har flest mulig likhetstrekk med pasientens.  Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet inngår som ett av 10 senter i organisasjonen Scandiatransplant (scandiatransplant.org). Hver av de nordiske landene har for små populasjoner til å sikre optimal vevstype-likhet og å kunne tilby en haste-venteliste ved akutt svikt i lever og hjertefunksjon. Formålet med Scandiatransplant er bl.a. å sikre best mulig match samt å kunne tilby en ordning med hasteventeliste ved å dele organer mellom medlem sykehusene etter bestemte kriterier. Mellom 10 og 20% av organene i Skandinavia deles på denne måten. Scandiatransplant har i tillegg en rekke kvalitetsregister for transplantasjonsvirksomheten i de nordiske landene.

Utfordringen med transplantasjoner er at det oppstår en forkastelsesreaksjon mot det fremmede vevet. For å dempe denne reaksjonen må transplanterte pasienter bruke immunsuppressive medikamenter- medikamenter som undertrykker immunforsvaret.

Tolypocladium inflatum

I 1956 foregikk den første organtransplantasjonen – en nyre – i Norden. Operasjonen fant sted ved Rikshospitalet i Oslo, bare to år etter verdens første vellykkede nyretransplantasjon i USA. Men de første transplantasjonene var kortvarige suksesser. Pasientene levde ikke lenge etter operasjonene. De fikk kanskje noen uker før organene sluttet å virke. Immunforsvaret reagerer på fremmede organer som inntrengere, og støter dem bort med store betennelser.

Mannen som ble Nordens første nyretransplanterte i 1956, levde bare 30 dager med den nye nyren. Legene hadde gjort det de kunne for å hindre avstøting, men metodene var for røffe for en menneskekropp. De hadde heller ikke tilstrekkelig kunnskap om hvordan vevstyper til donor og mottager må passe sammen. Bortstøting og tidlig død forble det største problemet med transplantasjoner på verdensbasis. Men en del av norsk natur endret pasientenes forventede levetid.

En sensommerdag i 1969 kjørte den sveitsiske biologen Hans Peter Frey og hans kone over Hardangervidda. De var på ferie, men Frey tok likevel med seg jordprøver underveis. En av prøvene inneholdt en mikrosopp kalt Tolypocladium inflatum. Det sveitsiske legemiddelfirmaet Sandoz, en del av dagens storaktør Novartis, oppdaget raskt at soppen virket dårlig som antibiotika. Den produserte nemlig biokjemikalien ciklosporin, som svekket immunforsvaret.

Ved dårlig immunforsvar unngår man at kroppen støter bort de nye organene. Ciklosporin er i dag hovedingrediensen i medisiner som transplanterte må ta morgen og kveld for å holde seg i live. Medisinen åpnet for en helt annen forventet levetid for transplanterte, og den gjorde det mulig å gå videre med transplantasjon av andre organer.

Hvordan foregår det?

La oss si en kvinnelig pasient har fått et hjerneslag i Tromsø, og blir kjørt på sykehuset i full fart. Legene på intensivavdelingen gjør alt de kan for å redde livet hennes. Men etterhvert ser de hvor alvorlige skadene er. Pasienter med alvorlige hodeskader er de eneste som i praksis kan bli donorer etter sin død. Nå tar legene i Tromsø den første telefonen til Rikshospitalet i Oslo. Der jobber Stein Foss, vakthavende transplantasjonskoordinator. Han er en av seks slike koordinatorer i Norge.

Foss starter med å samle inn medisinske opplysninger om pasienten i Tromsø. Han spør en kirurg til råds, og melder tilbake til legen på sykehuset i Tromsø at dersom pasienten dør, kan de bruke hjertet og leveren. Men skal de kunne bruke lunger, må de ha tilleggsprøver. Blodprøver blir sendt til Oslo med kurier i fly. Dette skjer mens legene i Tromsø fortsatt prøver å redde livet til slagpasienten.

«Da vet legen hvilke organer som er aktuelle, og kan ha muligheten for donasjon i bakhodet dersom pasienten dør», forklarer Foss.

Etter en kamp for livet i nesten et døgn, viser kliniske symptomer at hjernen til pasienten i Tromsø er dødelig skadet. Legen tester alle hjernenervene, som bekrefter at hjernen er totalt ødelagt. Dersom organdonasjon skal gjennomføres, må dødsdiagnostikken bekreftes med en spesiell røntgenundersøkelse, som vil vise om blodtilførselen til hjernen er stoppet. Men før legen i Tromsø foretar denne undersøkelsen, ringer han til Foss i Oslo og forteller at pasienten er død. Røntgenbildeserien fjerner så enhver tvil, og ektefellen gir sitt samtykke. Kirurgene ved Rikshospitalet blir oppdatert om utviklingen, og koordinator Foss har allerede ordnet med et småfly som skal frakte donorteamet til Tromsø. Pasienter som passer til donororganene blir varslet, og fløyet inn til Oslo fra hele landet.

Donortemaet – mellom fire og ni personer, avhengig av hvilke organer som skal hentes – er på vei. Kirurger, operasjonssykepleiere, kanskje en anestesilege, og koordinatoren. Reiseplanen er trang, for Tromsø er det donorsykehuset som ligger lengst unna. De tar en maxitaxi til Gardermoen. Det innleide småflyet står og venter på dem.

Fremme på sykehuset sjekkes viktige ting som identitet, blodtype og dødserklæringen. Så starter operasjonen. De beregner ca. én time pr. organ som skal ut av den avdødes kropp. Når blodsirkulasjonen til organene stanses, ringer Foss til Oslo. Stoppeklokken starter samtidig. Nå har de bare fire timer på seg før hjertet, som tåler minst tid uten blodsirkulasjon, må være på plass i den nye kroppen. Det tar en time å kjøle ned og pakke inn organene. Maxitaxien er byttet ut med en ambulanse med blålys. Flyet er varslet. Det har meldt inn flighten og startet motorene. Kirurgen i Oslo er også varslet på ny. Han triller nå pasienten som skal bli mottager av hjertet, inn på operasjonsstuen.

Flyturen til Gardermoen tar i underkant av to timer. En ambulanse venter ute på rullebanen. Kirurgen blir oppringt, men han har lagt fra seg mobilen, for han står og opererer på pasienten. Det er fortsatt mørkt utenfor. Assistenten hans forteller at de har ca. 25 min igjen før donorteamet er inne. Han åpner brystkassen og kobler til en hjerte/lungemaskin. Når donorteamet setter fra seg transportboksen på operasjonsstuen, klipper kirurgen ut det syke hjertet. Han har nå 15 minutter på seg til å sette inn det friske hjertet, før det har vært uten blodsirkulasjon i fire timer.

«Det går akkurat, når alt er nøye planlagt. Men vi må hele tiden være i forkant, og tenke to trekk fremover», sier Foss, som har jobbet som koordinator siden 1995.

Mer lesing? 

Litt mer sykepleiefaglig:

Nasjonal behandlingstjeneste for organtransplantasjon finner du informasjon om både hjerte- og lungetransplantasjoner og nyre- og levertransplantasjon, som følger under. På NORODs hjemmesider finner du e-læringskurs, litteratur og statistikk mm om emnet.

Nyretransplantasjon

Generelt er nyretransplantasjon det beste tilbudet for behandling av terminal nyresvikt. Det gir bedre livskvalitet, i de fleste tilfellene lenger levetid og er dessuten samfunnsøkonomisk den beste løsning fremfor dialyse, som er å rense kroppen for avfallsstoffer og overflødig væske når nyrene svikter. Det største problemet er mangel på nyrer og dermed økende ventelister på nyre fra avdød person. Det beste alternativet er dersom man har mulighet for å finne en levende donor i familien. Dette bedrer transplantatoverlevelsen. Når levende giver ikke finnes, settes pasienten på ventelisten i Scandiatransplant (scandiatransplant.org).

Det er et mål å transplantere flest mulig pasienter i en predialystisk fase slik at de unngår dialysebehandling. Dette er et generelt akseptert mål internasjonalt, men det oppnås relativt sjelden. I Norge er andelen 24 % som er den høyeste raten i verden. En hovedårsak er at opptil 40 % får nyre fra levende giver- det er da lettere å få utført transplantasjonen i tide, halvparten venter over ett år på ventelisten for nyre fra avdød og mange blir da dialyseavhengige.

Det er ikke alle pasienter som har nytte av transplantasjon, hver enkelt pasient må vurderes individuelt og gevinsten må balanseres opp mot risikoen. Det er særlig høy alder og andre fysisk eller alvorlig psykiske tilstander som kan kontraindisere transplantasjon

Retningslinjer for utredning og behandling finner du i nasjonal behandlingsprotokoll for nyre-, pancreas og øyecelletransplantasjon (pdf).

Se denne animerte YouTube-videoen om hvordan en nyre blir høstet:

Levertransplantasjon

Levertransplantasjon er den eneste behandling ved alvorlig akutt eller kronisk sviktende leverfunksjon. Vanlige følgetilstander til leversykdom som gjør at transplantasjon overveies er:

  • variceblødning
  • behandlingsrefraktær ascites
  • hepatorenalt syndrom
  • hepatopulmonalt syndrom
  • portopulmonal hypertensjon
  • hepatisk encefalopati
  • spontan bakteriell peritonitt
  • gallegangsinfeksjoner
  • kløe og ekstrem tretthet
  • koagulopati, malnutrisjon
  • hepatisk osteodystrofi

Retningslinjer for utredning og behandling finner du i nasjonal behandlingsprotokoll for levertransplantasjon (pdf).

Ytterligere lesing: