Kategoriarkiv: Fagstoff

Hva betyr vel morgenstell og frokost hvis du har hjertesorg?

Som sykepleier er jeg opptatt av relasjoner. Så opptatt av relasjoner at jeg skriver doktorgrad om det. Jeg forsker på relasjoner mellom sykepleiere og pasienter og har tilbragt mye tid i hjemmetjenesten, sammen med sykepleiere som jobber der og pasienter som mottar helsetjenester i sine hjem. Jeg har møtt mange fantastiske flinke folk som strekker seg langt for å hjelpe andre. Jeg har også sett mye ensomhet, mange eldre som bor alene og ikke har familie eller venner.

Jeg tror ikke folk tenker over hvor viktig relasjoner med andre mennesker er, før de blir borte. Når du blir gammel vil du få færre nære relasjoner. Det blir vanskeligere å holde kontakten, og mennesker som du elsker kommer til å dø. I tillegg vil musklene og sansene dine svikte deg, og etterhvert blir dagligdagse ting, som å stå opp av sengen på egenhånd, vanskelig. Plutselig trenger du hjelp fra det offentlige for å klare å bo hjemme. Da kommer det sykepleiere til hjemmet ditt og hjelper deg slik at du får stelt deg, spist frokost, skiftet på et sår eller tatt medisinene dine. Har du få, eller ingen andre mennesker i livet ditt, blir relasjonene til disse sykepleierne veldig, veldig viktig.

Forskning viser at nære relasjoner mellom sykepleiere og pasienter har helsemessige gevinster for pasientene. De opplever økt velvære og livskvalitet til tross for alvorlig sykdom. Sykepleie av høy kvalitet er helt avhengig av nære relasjoner mellom sykepleier og pasient. Å utvikle relasjoner tar tid, men tid er mangelvare i en hjemmetjeneste som ikke er organisert for å utvikle og ivareta relasjoner.

Telling og måling av omsorg

Organiseringen av norsk hjemmetjeneste er i stor grad basert på New Public Management-modellen, hvor effektivisering, mål- og resultatstyring, rapportering og kontroll står sentralt. Behovet for kontroll bunner i en mistillit til at de ansatte gjør jobben sin, dermed må arbeidsinnsatsen deres styres og alle utførte arbeidsoppgaver skal dokumenteres. I hjemmetjenesten er oppgavene som skal utføres hos pasienten forhåndsbestemt gjennom enkeltvedtak, og hver oppgave tidsstyres. Hjemmetjenesten får betalt for det antallet minutter pasienten har vedtak på, og derfor blir det viktig at sykepleieren forholder seg til de forhåndsdefinerte oppgavene og antallet minutter. Bruker sykepleieren mer tid får ikke hjemmetjenesten betalt.

Sykepleiere er frustrerte. De opplever høyt arbeidspress, dokumentasjonskrav og detaljstyring som spiser opp tiden som de vil bruke på menneskene som trenger dem. Fokus på effektivitet og økonomi gjør at sykepleie måles i kvantitative målsetninger, som antall minutter eller utførte vedtak. Det er nemlig vanskelig å måle «helse» eller «omsorg», dermed må sykepleierne måles på det man kan måle. Sykepleiere presses til å gjøre det de måles på, og ikke det som ut fra faglig og etisk skjønn er riktig i situasjonen.

Harde prioriteringer i hjemmesykepleien

Tenk deg at du er sykepleier i hjemmetjenesten, du kommer på dagvakt og får utdelt en liste med 13 pasientnavn. På denne listen står det i detalj hva hver pasient skal ha hjelp til denne dagen og hvor mange minutter det skal ta.

Foto: @josterpi – Flickr.com

Du kjører til den første pasienten. På listen står det at pasienten skal ha hjelp til morgenstell, han skal skifte på et sår, spise frokost, måle blodsukker og få sine medisiner. Du har 34 minutter. Du kjenner pasienten godt og vet at han mistet sin kone for noen måneder siden. Han har tilsynelatende taklet det greit. I dag finner du pasienten under dynen i et mørkt soverom. Du setter deg på sengekanten, tar han i hånden og spør hvordan han har det. Pasienten begynner å gråte. Forteller at han har ligget våken hele natten. Han savner sin kone og føler seg ensom, han trenger noen å snakke med. Dere sitter slik og snakker i en halv time før pasienten er klar for å stå opp, men nå er vedtakstiden brukt opp, og pasienten har ikke spist en eneste brødskive. Den tiden du brukte på å snakke med pasienten betyr at du har mindre tid å fordele på de andre 12 pasientene. Og du vet at Fru Jensen ikke tørr å spise før du har målt blodsukkeret hennes, at Herr Hansen ikke kommer seg opp av sengen uten din hjelp og at Fru Olsen har det veldig vanskelig fordi hun har nettopp mistet datteren sin.

Hvilke behov er viktigst for pasientens helse og velvære?

Hver dag møter sykepleiere slike utfordringer. Å arbeide med mennesker er uforutsigbart og man vet ikke alltid hvilke behov som er viktigst for den enkelte pasienten akkurat den dagen. Sykepleiere er pålagt å utføre de tjenestene pasienten har vedtak på. Hva gjør du da når du ser at en pasient ikke har det bra, men du ikke har tid til å snakke med ham fordi det ikke står på vedtaket?

Hvilket helsevesen vil vi ha? Skal sykepleiere ikke kunne spørre hvordan mennesker har det fordi de blir for opptatte av å innfri forhåndsbestemte krav? At de ikke kan møte pasienten der han er, i sin sorg eller krise. For hva betyr vel morgenstell og frokost hvis man har hjertesorg? At sykepleieren setter seg ned og lytter blir svært viktig i slike situasjoner, men samtaler kan ikke måles og det finnes ikke enkeltvedtak på å lytte. Derfor er relasjonsarbeid «usynlig arbeid», og etter dagens standard ineffektivt. Relasjonens verdi for pasientens helse er vanskelig, om ikke umulig å gjøre om til kvantitative tall. Vi beveger oss mot et system hvor suksess måles ut fra hvor mange pasienter man rakk innom heller enn kvaliteten ved arbeidet som ble utført.

Utvikling av relasjoner kan ikke planlegges og tidsstyres i enkeltvedtak. Vi kan ikke gå inn til en pasient og si at «i dag skal vi danne en relasjon». Det skjer spontant, men det tar tid, og relasjonen utvikles gjennom gjentagende møter, samtaler, nærværenhet og engasjement. Derfor må det finnes tid og rom til spontane samtaler og å møte pasientens unike behov når de oppstår. Vi må ha tillit til at sykepleiere er i stand til å vurdere hvordan tiden best skal disponeres.

Stansteam

Selv om hjertestans ikke er en dagligdags affære for de aller fleste sykepleiere, er det veldig sannsynlig at du på et eller annet tidspunkt befinner deg i en slik kritisk situasjon og må handle raskt. Selv har jeg vært med på flere hjertestanser. Som sykepleier på post har jeg vært tilstede i rommet når pasienten får hjertestans, jeg har kommet inn på rommet og funnet pasienter som har falt om og jeg har kommet til for å hjelpe andre sykepleiere som har bevitnet hjertestans.

I alle tilfeller har vi trykket på «stansalarmen». Sannsynligvis er «stansalarmen» noe av det første du blir vist når du kommer som ny student eller ansatt ved en avdeling. Når man trykket på denne knappen varsles Stansteamet, også kjent som Medisinsk Akutteam.

Da jeg var sykepleiestudent og nyutdannet sykepleier arbeidet jeg ved medisinsk hjerteovervåkning. Fra denne avdelingen var det spesialsykepleiere som var en del av stansteamet. Hver gang alarmen gikk tok de med seg defibrillatoren og løp ut. Noen ganger, når jeg var frempå, fikk jeg være med.

Å være med stansteamet ut er veldig lærerikt, og noe jeg anbefaler å være med på dersom man får muligheten. Det er noe helt spesielt ved å løpe ut med defibrillatoren under armen. Hvert sekund blir viktig ved hjertestans og da er det helt avgjørende at stansteamet er raskt på plass.

Hva er et stansteam?

Stansteamet er et team av flere ulike fagfolk med spesiell akuttmedisinsk kompetanse. Teamet skal tilkalles ved hjertestans eller ved truende respirasjonsstans/hjertestans og målet er å redde liv.

Medlemmene i stansteamet arbeider ved ulike avdelinger på sykehuset. Dette er personer som er i vanlig jobb, men de har med seg en stans-calling. Når noen trykker på «stansalarmen» piper det i denne callingen og medlemmene av stansteamet må slippe det de holder på med og løpe dit hvor en pasient trenger hjelp.

Medlemmer av stansteam kan variere, men består oftest av:

  • Medisinsk overlege
  • Medisinsk LIS 2
  • Anestesilege
  • Anestesisykepleier
  • Sykepleiere/spesialsykepleiere fra akuttmottak, overvåkningsavdeling eller intensivavdeling
  • andre

Hva gjør stansteamet?

Når stansalarmen går er stansteamet stort sett på plass innen få minutter. De ulike faggruppene er godt drillet og tar ansvar for sine fagområder.

Medisinsk lege er stort sett Teamleder. Teamleder skal ha overblikket og delegere oppgaver. De skal sørge for at gjeldene prosedyrer for avansert HLR følges og at kompetansen som er tilgjengelig brukes best mulig. Teamleder har også ansvar for defibrillering, for journalføring og for at relevant informasjon (pasientjournal osv.) innhentes. Dersom det er flere medisinske leger starter gjerne den andre med hjertekompresjoner.

Anestesisykepleier og anestesilege samarbeider om luftveiene og ventilasjon. De skal sørge for at luftveiene er frie og korrekt ventilasjon. I noen tilfeller velger de å ventilere pasienten med bag, i andre tilfeller velger de å intubere. De sørger også for intravenøst tilgang (PVK) og eventuelt en arteriekanyle.

Sykepleiere fra akuttpost har ulike oppgaver. Disse oppgavene kan også delegeres til sykepleiere som arbeider på sengeposten. Ulike arbeidsoppgaver kan være å koble til defibrillator, hente akuttralle, hente medikamenter, trekke opp medikamenter, koble til/følge med på scoop, ta BT (evt. andre målinger), utføre hjertekompresjoner, følge med på tiden og journalføre/dokumentere.

Hva skal du gjøre ved hjertestans?

Jeg har laget en liten smørbrødliste med hva du bør gjøre dersom du mistenker hjertestans/truende hjertestans hos en pasient på sykehus.

  • Tilkall hjelp. De aller fleste avdelinger har «akutt-alarm» på pasientrommene. Trykk på denne slik at kollegaene dine kommer til og hjelper deg.
  • Start HLR. Mens du venter på hjelp starter du HLR. Fortsett HLR mens dine kollegaer henter mer hjelp og utstyr dere trenger.
  • Trykk på stansalarmen. Din kollega skal straks løpe til stansalarmen og trykke inn denne. Stansalarmen er ofte lokalisert sentralt i avdelingen, noen ganger finnes den også inne på pasientrommene.
  • Hent defibrillator, akuttralle, og hjertebrett. Etter at stansalarmen er trykket inn må akuttralle/hjertebrett hentes.
  • Plasser ut varslingskjegle. Alle avdelinger skal ha varslingskjegler som skal plasseres utfor pasientrommet. Dette er veldig viktig for at stansteamet raskt skal finne frem til riktig rom.
  • Plasser hjertebrett under pasienten i sengen. For at hjertekompresjonene skal ha effekt er det viktig med hardt underlag. Legg hjertebrettet under pasienten.
  • Koble til defibrillator, scoop og ta BT. Sannsynligvis er Stansteamet kommet allerede og da vil de ta over. Er de ikke kommet til skal du/dine kollegaer koble til defibrillator, scoop og ta BT. Forsett HLR hele tiden.

Når stansteamet er på plass vil de ulike faggruppene overta sine oppgaver. Det kan allikevel være behov for din hjelp så du skal ikke gå din vei, men pass på at du ikke er i veien slik at stansteamet får gjort jobben sin raskt og effektivt. Under finner du en oversikt over ulike oppgaver du kan bli satt til når stansteamet er på plass:

  • Hente pasientjournalen. Medisinsk lege har behov for å vite om pasientens sykehistorie og medikamentliste. Hent pasientens journal, eller sørg for at den sykepleieren som kjenner pasienten best er tilstede for å svare på spørsmål.
  • Hjertekompresjoner. Å gi effektive hjertekompresjoner er tungt arbeid og derfor veksler man ofte på hvem som gjør det. Du kan bli satt til å foreta hjertekompresjoner. Ha fokus på at kompresjonene har god kvalitet. (Les deg opp og delta på HLR-kurs)
  • Finne frem og trekke opp medisiner. Her er det viktig å holde tungen rett i munnen. Det kan være mange ulike medikamenter og sprøyter i sving. Sørg for å gjenta hvilket medikament legen har bedt om og sørg for dobbeltkontroll.
  • Dokumentere. I kampens hete kan det være at man ikke husker hvilke medikamenter som ble gitt når. En person må ta ansvaret for å dokumentere dette. Ofte er det den som trekker opp medikamenter som også dokumenterer.
  • Følge med tiden. Avansert hjerte-lunge redning gis i tre-minutts sløyfer. En person skal ha ansvar for å følge med tiden slik at teamet vet når det er på tide å analysere hjerterytmen, gi medikamenter eller defibrillere.
  • Observasjoner. Du kan bli bedt om å ta BT, føle etter puls eller ta temperatur.
  • Pårørende. Dersom pårørende er tilstede eller kommer til bør disse følges ut på et pårørenderom og ivaretas der.

Har du vært med på en hjertestans er det viktig å snakke med noen om dette etterpå. Det kan oppleves traumatisk å være med på og man kan være usikker på om det man gjorde var riktig. Mange avdelinger har gode rutiner på debrief eller slike hendelser. Da samles alle i plenum og går igjennom det som skjedde. Hva ble gjort bra, hva kunne gjøres bedre osv. Det er en arena for læring og for å få bearbeidet hendelser som har gått inn på en. Det er ikke alltid debrief blir gjennomført, så etterspør det på avdelingen din om du har opplevd at en pasient har fått hjertestans.

SykepleiePluss

Syns du anatomien er krevende? Vil du lære mer om sykdomslære? Eller vil du kanskje bare ha en faglig oppfriskning? Da anbefaler vi å sjekke ut SykepleiePluss.

Sykepleierstudenter over hele landet har trykket lærestedet til sitt bryst. Sykepleiepluss er et undervisningsopplegg som gjennom lettfattelige videoer tar for seg fagene anatomi, fysiologi, biokjemi og sykdomslære. SykepleiePluss har også egen blogg, podcast og YouTube-side.

SykepleiePluss kan brukes som et supplement til undervisningen i fag som Anatomi og Fysiologi, og Sykdomslære. De ønsker å gjøre avstanden mellom teori og praksis kortest mulig, og skriver på sin hjemmeside: «Vi forenkler kompliserte tema med lettfattelige forklaringer, skisser og konkrete regneeksempler og sper på med fakta og knusktørr humor. Vi går også systematisk gjennom tidligere eksamensoppgaver og forteller hvordan du best mulig kan besvare disse.»

SykepleiePluss er laget av legetrioen Nils Christian, Sigve og Elisabeth. Alle tre jobber fulltid som leger på sykehus og legesenter og har bred erfaring fra undervisning av både sykepleie- og medisinstudenter. Fra 2016 fikk alle studenter og lærere ved Nord Universitet fri tilgang til SykepleiePluss. Og vi i Sykepleie i Nord elsker det. Spesielt podcasten lytter vi til jevnlig!

I et intervju i Dagens Medisin sier Nils Christian at mange som ser sykepleieutdanningen utenfra, undrer seg over hva sykepleiestudentene lærer resten av studietiden når de åpenbart forhaster seg gjennom kunnskap om menneskekroppen.

Det er bra at studiet har fokus på etisk refleksjon, men satt på spissen så skal studentene ha etiske refleksjonsgrupper i hvordan det føles å ha terminal kols, og så vet de knapt hvordan luftveiene er bygd opp eller fungerer, sier han og fortsetter:

Jeg tror Florence Nightingale ville vridd seg i grava om hun visste hvor mye tid studentene bruker på å lære om henne.

I et annet intervju i Sykepleien blir Nils Christian spurt om hvordan sykepleierutdanningen ville sett ut dersom han fikk bestemme:

– Jeg ville viet første halvår til anatomi-, fysiologi- og mikrobiologi. Hele andre og tredje semester ville jeg viet til sykdomslære, klinisk praksis og øving på prosedyrer. Deretter er studentene klare for etikk, refleksjon, helse juss, sykepleieteori, dokumentasjon og grundig innføring i «kunnskapsbasert praksis». Men husk at jeg er en selverklært anatomiekstremist, understreker han.

Han mener dagens sykepleierutdanning er til fare for pasientsikkerheten.

– Kun 15 prosent av pensumet består av kunnskap om kroppen. Det er forventninger om nettopp denne kunnskapen som skiller en sykepleier og en hjelpepleier i mine øyne. Samtidig blir sykepleiernes rolle stadig utfordret. For noen år tilbake var det mest pleie- og omsorgsoppgaver, men i dag og i fremtiden vil sykepleieoppgaver i større grad dreie seg om å behandle og kanskje i noen tilfeller stille diagnoser på pasienter. I tillegg er fagutvikling en stor og viktig del av en sykepleiers hverdag. Denne utviklingen gjenspeiles overhodet ikke i utdanningen.

Nils Christian har tatt seg tid til å svare på noen spørsmål fra oss i bloggen:

Anne: Nils Christian, hvorfor startet dere SykepleiePluss? Hva er det dere bidrar med som ikke finnes i grunnutdanningen?

Nils Christian
Nils Christian fra SykepleiePluss.

Hovedårsaken til at vi startet SykepleiePluss er at vi som forelesere erfarte at det innenfor nåværende rammeplan/timeplaner ikke blir nok forelesningstid til å undervise de ulike emnene utfyllende nok.  Med undervisningen vi har laget på SykepleiePluss får både foreleser og student den tiden som trengs for å bygge forståelse.

Når det er sagt, er fortsatt stedlige forelesninger en ekstremt viktig læringsarena, hvor man kan kommunisere direkte med studentene på en måte man ikke får til med undervisning på nett. Kombinasjon av forberedelse med nettundervisning og en dynamisk/spørrende forelesningsstil på stedig undervisning tror jeg skaper læringsmagi! Hvis forelesningene på skolen blir som en stor kollokviegruppe ledet av foreleseren, så tror jeg man har optimalisert læringsbetingelsene

Anne: Som leger som har samarbeidet masse med sykepleiere, hva tenker dere er viktig for sykepleiere å kunne? Har du noen gode råd?

Den viktigste forutsetningen for godt samarbeid mellom leger og sykepleiere er at man glemmer gammel profesjonskamp og snakker til hverandre som lagspillere med felles mål – å hjelpe pasientene!

Jeg har nesten utelukkende positive erfaringer med samarbeid med sykepleiere. Det tetteste samarbeidet har nok vært i akuttmottak. Her har sykepleiere flere ganger forhindret meg i å ta ukloke avgjørelser i stressituasjoner ved å stille gode og kritiske spørsmål, og den “servicen” tror jeg neppe jeg hadde fått i like stor grad hvis det ikke var et gjensidig tillitsforhold i behandlerteamet.

Å snakke til trøtte leger som går døgnvakter vil alltid være utfordrende – da er det alltid en fordel å ha målt vitale parametere før man ringer vakttelefonen. Det er lov å ta initiativ selv! Hvis det er snakk om brystsmerter kan man eksempelvis foreslå å ta et EKG.

Sist men ikke minst: Leger og sykepleiere har og skal ha ulik kompetanse og ulike ansvarsområder, men jeg opplever at jeg samarbeider aller best med de sykepleierne som er flinke på naturvitenskaplige emner (anatomi, fysiologi, sykdomslære og farmakologi).

Jeg tror det har noe å gjøre med at det tross alt er menneskekropp som står i fokus når vi behandler pasienter i 2017. All moderne behandling krever at man forstår menneskekroppens anatomi og fysiologi i dybden. Mitt aller beste tips er altså å bli så ‘flink som mulig i naturvitenskaplige emner!

Anne: Hva tenker dere om bloggen vår?

Veldig bra blogg! Jeg leser den jevnlig, og synes det er spennende å følge med på studenthverdagen til en stor sykepleieutdanning i Norge, og ikke minst deres faglige innlegg – f.eks likte jeg veldig godt det dere skrev om sepsis!

Greetings from Finland – Faginnlegg om demens

Jeg er i Kuopio midt i Finland denne uken og lærer om alt det kule de gjør her. Avdeling for Sykepleievitenskap ved University of Eastern Finland er rangert som nr. 42 i verden (noe som er veldig bra) og driver blant annet med tverrfaglig forskning på utvikling av ulike former for demens.

Tverrfaglig forskning innebærer at det er forskere fra ulike profesjoner (sykepleiere, leger, psykologer, bioingeniører osv.) som samarbeider på forskningsprosjekter. I dag har jeg snakket med sykepleierforskere, hjerneforskere og psykologer som ser på betydningen av å avdekke tidlige symptomer på utvikling av kognitiv svikt.

Finland er verdensledende når det kommer til å diagnostisere ulike former for demens (f.eks. Alzheimer, vaskulær demens, frontotemporal demens) på et tidlig stadium. Det betyr at de også kan iverksette behandling og tiltak som forsinker utviklingen av sykdommen slik at pasienter og deres familier får mer tid sammen og pasienter kan bo hjemme lengre.

Jeg har snakket med flere av de som arbeider her for å forsøke å finne ut hvorfor det er slik at de er så mye bedre enn oss i Norge på dette området. Jeg har også sett på noen av screeningverktøyene de bruker her for undersøke om pasienter har symptomer på demens. Det finnes mange screeningverktøy, men de vanligste i Finland er MMSE og CERAD. CERAD er et omfattende screeningverktøy som man trenger opplæring i for å bruke, mens MMSE kan brukes av nesten alle.

Hva er MMSE?

Mini Mental Status Examination (MMSE) er et spørreskjema som kan brukes for å teste oppfatning, tenkning, hukommelse, oppmerksomhet og problemløsning hos en pasient.

MMSE er mye brukt for å fange opp tidlige symptomer på demens og tar ikke mer enn 10 minutter. Man stiller pasienten en rekke enkle spørsmål om bl.a. tid og sted, gjentagelse av ord, forståelse og motoriske ferdigheter. Deretter får pasienten en poengscore på maks 30 poeng. Får pasienten mindre enn 27 poeng ansees det å være utenfor normalområdet, og alvorlighetsgraden av kognitiv svikt er større, jo mindre poeng pasienten får.

Se Norsk Kompetansetjenestes norske versjon av MMSE-skjema

Hvorfor er Finnene bedre enn oss på å oppdage tidlige symptomer på kognitiv svikt?

Screeningverktøy som MMSE er også videns kjent i Norge, så det alene skulle ikke være en grunn til at ikke vi er like flinke til å avdekke tidlige symptomer på kognitiv svikt. Det virker derimot som om det er en større bevissthet rundt oppdagelse/screening slike symptomer. De er rett og slett flinkere å huske på å bruke verktøyene som finnes.

På Universitetet i Eastern Finland kjører de kurs for helsepersonell i alle deler av helsevesenet slik at de kan gjennomføre tester (som CERAD) for å avdekke tidlige tegn på demens. Det finnes også videreutdanning i hukommelse, og sykepleiere med denne utdanningen jobber som «Memory Nurses».

Når man vet hva man skal se etter er terskelen lavere for å utføre disse enkle testene som MMSE er. Dersom pasienter får utslag på disse testene sendes de til videre utredning hvor det utføres nøye nevropsykologiske tester. Da får man ett detaljert inntrykk av pasientens sykdomsutvikling og problemer knyttet til språk, forståelse eller hukommelse. Dette er viktig for å kunne skille utviklingen av ulike typer demens fra hverandre og demens fra andre sykdommer som depresjon eller fra normal aldring. Ofte gjennomføres også en MR undersøkelse før diagnosen settes.

Tidlige symptomer på demens

  • Hukommelsessvikt som påvirker evnen til å arbeide
  • Problemer med å utføre vanlige, dagligdagse oppgaver
  • Språkproblemer, særlig med å huske navn på ting og personer
  • Oppmerksomhets- og konsentrasjonsproblemer
  • Problemer med å huske tid og sted
  • Svekket dømmekraft, f.eks. problemer med økonomi
  • Problemer med abstrakt tenkning
  • Feilplassering av gjenstander
  • Forandringer i humør
  • Atferdsendringer
  • Tap av initiativ og engasjement

Kilde: Nasjonalforeningen for Folkehelsen

Finnes det behandling?

Noen av symptomene ved demens kan behandles med ulike legemidler. Hos noen pasienter med mild/moderat demens ved Alzheimers sykdom kan symptomer som sviktende hukommelse, oppmerksomhet og evne til å mestre enkle oppgaver i dagliglivet bli bedre ved bruk av medikamenter som Donepezil, Galantamin eller Rivastigmin. Ifølge forskerne her i Finland handler behandlingen om å forsinke sykdomsutviklingen og forlenge fasen hvor sykdommen har milde symptomer.

Det finnes også ernæringsdrikker med en spesiell sammensetning av ulike stoffer som man mener har gunstig effekt på nervecellene, bl.a. omega-3-fettsyrer, vitamin B12, folsyre og selen. Souvenaid  er en slik ernæringsdrikk, men her er det greit å påpeke at studier av kosttilskuddet på pasienter med mild Alzheimer viser blandet resultat. Derfor kan man ikke konkludere med at det faktisk virker.

Hva kan du som sykepleier gjøre om du mistenker tidlig demens?

Dersom du blir oppmerksom på pasienter som viser tidlige tegn på demens er det mye du kan gjøre.

  • Snakk med kontaktsykepleier (dersom du er student) eller andre kollegaer (sykepleiere/leger) om det du har observert. Har de merket samme tegnene?
  • Snakk med pasienten. Har pasienten merket noen endringer? Det kan være et vanskelig tema å snakke om og noen pasienter fornekter at slike endringer foregår.
  • Snakk med pårørende. Har de merket endringer? Be dem svare på spørreskjema som f.eks. denne:
    Spørreskjema demensutredning
  • Utfør MMSE-test.
  • Kontakt evt. lege på institusjon eller fastlege (hjemmesykepleie) i samråd med pasienten.

Vær allikevel obs på at selv om en person viser tidlige tegn på utvikling av demens trenger det IKKE å bety at det er demens. Vi har alle problemer med å huske enkelte ting og mange (bl.a. meg) feilplasserer ting (bilnøkler, mobil, pengebok) hele tiden, uten at det betyr at man har kognitiv svikt av den grunn. 🙂

ID 30126010 © Sudok1 | Dreamstime

MORS-stell

Mors er et begrep vi ofte bruker i sykepleiepraksis. Mors betyr «døden» på latin og vi bruker ofte begrepet når vi snakker om en person som er død. Et mors-stell er stell av døde. Dette er et stell som blir utført av sykepleiere i sykehjem, hjemmetjenesten og sykehus. Det er et stell som skal preges av verdighet og respekt. Det er også viktig å huske på at det kan være religiøse hensyn å ta. Vi har alle ulikt syn på døden og døde, men et mors-stell kan være en veldig fin ting å være med på, og en grei erfaring å få mens man fremdeles er student og ikke har ansvaret alene.

Følgende prosedyre er forkortet, og hentet fra Helsebibliotekets hjemmesider, og er utformet for å sikre et verdig siste stell og korrekte rutiner rundt dødsfall i sykehuset. Dette er et eksempel, og din avdeling har sikkert egne prosedyrer for mors. Mest sannsynlig finnes det et mors-skrin eller skuff som er tilgjengelig. Spør om å få se den en gang du er innom jobb eller praksisplassen din.

Umiddelbart etter dødsfall

  • Noter klokkeslettet for når pasienten døde.
  • Meld dødsfallet til lege, som skal bekrefte dødsfallet og fylle ut de nødvendige papirer.
  • Pårørende kontaktes hvis de ikke allerede er til stede eller annen avtale foreligger.
  • Pasientrommet skal være ryddet og godt utluftet med varmen avskrudd.
  • Avklar om det skal tas spesielle hensyn relatert til religion.
  • Døren til rommet merkes med et egnet skilt, slik at ingen kommer inn uten å være oppmerksomme på hva som møter dem.
  • Medisinsk teknisk utstyr i rommet fjernes og eventuell O2-tilførsel skrus av. Administrasjonsutstyr for O2 fjernes.
  • Hudsår og stomier tildekkes med rene, vannfaste kompresser/bandasjer.
  • Utstyr som katetre (urin, svk, pvk), sonder, dren og annet utstyr fjernes (Ikke ved sannsynlig blødning eller mulig rettslig obduksjon). Bandasjer innstikkene og la bandasjen sitte på selv om det tilsynelatende slutter å væske.
  • Legg den døde flatt på ryggen med en liten pute under hodet.
  • Tørk rundt munnen, sett inn tannproteser. Dette er vanskelig på et senere tidspunkt og kan da bli mindre pent.
  • Haken støttes opp ved hjelp av hakestøtte.
  • Lukk øynene forsiktig. Ved behov kan øynene holdes lukket med fuktige kompresser.

Umiddelbart ved unaturlig dødsfall

  • Noter klokkeslett pasienten døde.
  • Kontakt lege med en gang.
  • Dersom det er grunn til å tro at et dødsfall skyldes feil ved undersøkelse eller behandling av sykdom eller skade, har leger plikt til å underrette politiet snarest mulig.
  • Den døde skal bare røres/flyttes etter instruks fra politiet
  • Dersom det er mistanke om at feil på medisinsk teknisk utstyr er årsak til død, skal ikke utstyret eller tilhørende engangsutstyr fjernes. Varsle Medisinsk-teknisk avdeling
  • Ansvarlig lege gir retningslinjer for hvordan man skal forholde seg videre.

Forberedelser

Lag merkelapper som påføres navnelapp, dødsdato og klokkeslett, samt avdelingens rekvirentkode. Det skal også fremgå av merkelappen om obduksjon er nektet eller ikke. Evt. smitteregime noteres på merkelappene, samt markeres med gul trekant. Skriv på om pasienten har pacemaker. Har pasienten testamentert sitt legeme til anatomisk institutt, eller den døde skal sendes til hjemlandet, må dette opplyses på merkelappene. Lappene skal festes på høyre stortå og utenpå lakenet over føttene.

  • To personer skal dobbelsjekke pasient ID. La pasientens ID-bånd på armen være på.
  • Stellet utføres på pasientens rom eller i et eget stellerom og foretas av to personer.
  • Det skal legges til rette for at pårørende kan delta i stellet hvis de ønsker det.
  • Tidspunkt for stell vurderes ut fra hensynet til de pårørende og andre forhold i avdelingen.
  • Finn fram utstyret som er nødvendig.

Gjennomføring av stellet

  • Ta på engangshansker og stellefrakk. Ved smitteregime: Følg de retningslinjer for påkledning som gjelder for aktuelle smitteregime
  • Stellet utføres med respekt og verdighet. Den døde skal se velstelt ut. Kroppsvask, munnstell, sett inn tannproteser, gre håret, stell negler, barbering etter samråd med pårørende.
  • Tamponer rectalt og vaginalt. I noen tilfeller kan tamponering av nese og spiserør være aktuelt. Tarmstomier tamponeres. Legg alltid en papirkladd under setet.
  • Fjern utstyr som tuber, svk, kanyler, kateter, dren o.l. og påfør plasterlapp. Unntak: når politiet begjærer rettsmedisinsk undersøkelse, skal utstyr ikke fjernes.
  • Sørg for at det er rent utstyr på stomi samt rene bandasjer på alle sår og innstikksteder.
  • Ringer og smykker tas av hvis ikke annet er avtalt på forhånd. Verdisaker deponeres.
  • Der det ikke er andre spesielle ønsker om påkledning, legges en sykehusskjorte bak frem på avdøde, samt bleie.
  • Legg laken rundt madrassen på vanlig måte, med et stikklaken på tvers som fungerer som en løftekladd senere.
  • Legg på rent laken (brukes senere til å pakke inn den døde), putevar og dynetrekk. Legg papirkladd under setet.
  • Den avdøde skal ligge på ryggen med armene langs sidene. En liten pute under hodet og dyne over seg som ved vanlig leie.
  • Rommet skal være ryddig og utluftet.

Opprydding

  • Brukt engangsutstyr kastes i vanlig avfallspose
  • Flergangsutstyr dekontamineres
  • Brukt tøy/tekstiler legges i skittentøysekk og sendes på vask
  • Rommet luftes godt
  • Grundig håndvask
  • Rommet rengjøres på vanlig måte (smittevaskes hvis det var smitteregime)

Pårørende

Når en pasient er gått bort er det ofte pårørende som må ivaretas. Pårørende reagerer veldig forskjellig på å ha mistet sine nære og som sykepleier trenger man ikke alltid si så mye, men bare være tilstede for de pårørende og tilrettelegge for dem. Pårørende har ofte ulike ønsker bl.a. når det kommer til om de vil se den døde. Vi har listet opp noen punkter som det kan være greit å snakke med pårørende om.

Avklare med pårørende:

  • om de ønsker å se den døde – pårørende oppfordres til dette
  • om de ønsker å være med under stellet
  • om den døde skal ha på seg privat tøy eller ikke (dette kan også gjøres på et senere tidspunkt av begravelsesbyrået)
  • om det er ønskelig at den døde skal beholde giftering eller andre smykker på (må i så fall dokumenteres)
  • om sykehusprest eller annen trosveileder skal kontaktes

Når pårørende skal se den døde:

  • Pårørende oppfordres til å se den døde, og det må legges til rette for dette. Kan gjøres før eller etter stell.
  • Sørg for at rommet er ryddig og overflødig utstyr tatt ut.
  • Hakestøtte kan være på. Om det er brukt hakebind tas dette midlertidig av. Eventuelle kompresser over øynene fjernes.
  • Hvit duk på bordet hvis tilgjengelig. Fordi levende lys ikke er tillatt på sykehuset må elektriske lys benyttes.
  • Tilby å bli med de pårørende inn til den døde. Avklar om de vil være alene eller ha en fra personalet hos seg
  • Identifisere behov for informasjon fra helsepersonell.
  • Avtal etterlattesamtale etter avdelingens rutiner.
  • Det er også mulig å få se den døde etter transport fra avdeling og lokale morsrom. Kapellet eller et eget visningsrom brukes til dette formålet.

Etterlatte oppfølging

Konvolutten “Til de pårørende” eller annen informasjonspakke deles ut. Den i personalet som var tilstede ved dødsfallet fyller ut de opplysningene som er nødvendig, før de pårørende mottar denne informasjonen.

Dokumentasjon

DIPS

Opprett notat/evaluering. Skriv inn klokkeslett, hvem som var tilstede og et kort hendelsesforløp, samt hvilken lege som har bekreftet dødsfallet, legge eventuelt til informasjon etter lokale retningslinjer. Registrer dødsfallet slik som beskrevet i brukerveiledningen MORS registrering. Alle journaldokumenter samles sammen og leveres skrivetjenesten ved avdelingen. Dødsattesten skrives av lege og hentes av begravelsesbyrået eller pårørende. Vær nøye med at navn, dato og klokkeslett stemmer.

Illustrasjon

Sepsis

I dette innlegget er formålet å gi deg en relativt enkel innføring i temaet sepsis. Sepsis er et viktig og aktuelt tema som det er viktig at du setter deg godt inn i. Merk deg at dette innlegget er ikke tilstrekkelig kunnskap om feltet, og kun ment som en innføring.

Sepsis er en systemisk inflammatorisk reaksjon utløst av invaderende mikroorganismer, dvs en unormal reaksjon på en infeksjon. Et stort antall forskjellige bakterier, virus og sopp kan utløse denne typen reaksjon. Dette betyr at sepsis ikke er en sykdom, heller ikke en forgiftning, men en betennelsestilstand. 6000 får denne tilstanden i Norge hvert år. Sepsis bidrar til mellom en tredel og halvparten av dødsfall på sykehus.

Sepsis skyldes en enorm betennelsestilstand i blodet og i mange organer samtidig. Utløsende årsak er ofte en infeksjon, for eksempel lungebetennelse, urinveisinfeksjon, hudinfeksjon eller andre infeksjoner.

Sepsis kan utvikle seg til septisk sjokk, kjennetegnet ved hypotensjon og organsvikt. Dersom pasienten utvikler septisk sjokk, øker mortalitetsrisikoen dramatisk. Immunforsvaret i kroppen overreagerer, og det fører til at det slippes ut stoffer i blodbanen som får blodtrykket til å synke. Det gjør at ulike organer kan begynne å svikte.

Symptomer

Symptomene er ofte ukarakteristiske i startfasen. Pasienten kan beskrive influensalignende plager med muskelverk, kvalme og sykdomsfølelse. Hyperventilasjon og desorientering kan også være tidlige symptomer. Etter hvert feber (men hypotermi kan forekomme), frostanfall, takykardi, takypné, redusert allmenntilstand, endret mental status og hypotensjon. Petekkier er karakteristisk for meningokokksepsis. Husk at symptomer kan være veldig annerledes og utypiske hos eldre og barn.

SIRS (Systemisk Inflammatorisk respons-syndrom)

Sepsis er definert som infeksjonsmistanke med samtidig forekomst av minst 3 av 4 SIRS-kriterier:

SOFA (Sequential Organ Failure Assessment Score)

I 2016 kom nye kriterier, kalt SOFA som gir en samleskår for seks organsystemer. For bruk på blant annet akuttmottak er det utviklet et screeningverktøy kalt Quick SOFA (QSOFA), med enkle indikatorer på alvorlig sykdom.

QSOFA omfatter respirasjonsfrekvens, systolisk blodtrykk og mental status etter Glasgow Coma Scale. Skåre gis ved respirasjonsfrekvens over 22, systolisk blodtrykk under 100 og endret mental status. Ved skåre på to av tre pluss mistanke om infeksjon, skal pasienten behandles som en sepsispasient.

5 tiltak for tidlig oppdagelse og behandling av sepsis:

  1. Gjør ABCDE (luftveier, respirasjon, sirkulasjon, bevissthet/nevrolog, oversikt/omgivelser)-vurdering, sikre frie luftveier, adekvat respirasjon og sirkulasjon
  2. Bruk skåringsverktøy for diagnostisering
  3. Ta blodprøver og prøver til mikrobiologi
  4. Gi antibiotika innen en time
  5. Fastsett videre behandling

Kilde: Pasientsikkerhetsprogrammet I trygge hender, Helsedirektoratet

Historier om hvordan det kan gå:

Kilder:

Pensum

Sykepleieutdanningen er inndelt i ulike emner som involverer en eller annen form for eksamen eller vurdering som skal bestås. I hvert emne finner dere en egen pensumliste med oversikt over hvilke bøker og artikler som skal leses og forstås innen det emnet. Ofte kan pensumlisten bestå av mange bøker hvor bare ett eller to kapitler er på pensum, og da er det unødvendig å kjøpe boken ny. Før du dropper å kjøpe en bok hvor bare ett kapittel er på pensumlisten bør du allikevel sjekke at ikke samme bok er oppført som pensum på andre emner. Av og til er bøker oppført med 1-2 kapitler i flere ulike emner slik at det er like greit å kjøpe hele boken.

Det kan være forvirrende å skulle forholde seg til alle disse pensumlistene og det kan bli dyrt om alle bøker skal kjøpes nye. Her får dere svar på noen vanlige spørsmål når det kommer til pensum.

Må man følge pensum?

Ja og nei. Vi anbefaler alle å følge pensum. Undervisning og eksamensoppgaver er basert på pensum og derfor vil det være lettere å forberede seg dersom man har oppdaterte pensumbøker. Samtidig finnes utrolig mange lettleste og gode bøker som kan brukes som supplement, eller for å forstå vanskelige tekster i pensum. «Menneskets anatomi og fysiologi» av Steve Parker er f.eks. en bok vi synes er et supert supplement til pensum i Anatomi og Fysiologi. Denne boken har knallbra illustrasjoner som kan hjelpe på forståelsen.

Brukt eller nytt?

Bøker koster, så dersom du har muligheten er det alltid smart å kjøpe bøker brukt, men sjekk alltid at det er riktig forfatter, tittel og årstall/utgave på boken du kjøper. Ikke ta det for god fisk at det er riktig bok selv om selgeren påstår det. Dobbeltkontroller med din egen pensumliste. www.pugg.no og www.ibok.no er en gratis tjenester for studenter som ønsker å selge eller kjøpe brukte pensumbøker. Eller henges det gjerne oppslag rundt på universitetet om bøker som er til salgs. Vær tidlig ute!

Hva er forskjellen på utgave og opplag?

Første gang en bok trykkes er 1 utgave av boken. Er det kommet en ny utgave betyr det at det er gjort endringer i teksten fra forrige utgave. Er det derimot kommet et nytt opplag av boken betyr det bare at det er samme utgave av boken som er trykket opp på nytt. Det gjøre ikke endringer i teksten ved nye opplag, kun ved nye utgaver.  Når du skal skrive en referanseliste til en oppgaver så må du ha med hvilken utgave boken er (dersom det er mer enn en utgave), mens opplagsnummeret trenger du ikke å bry deg om.

Jeg har kjøpt feil utgave av pensumboken! HJELP!

Har du kjøpt bøker brukt og ser at du har feil utgave? Fortvil ikke. Det er ikke nødvendigvis krise. Det gjøres alltid noen endringer i teksten når det gis ut nye utgaver av en bok. Endringene kan være så store at man må ha den siste versjonen, men det er ikke nødvendigvis alltid sånn. Sjekk din bok mot nyeste utgave og vurder hvor store endringene i siste utgave er. Er det bare gjort små endringer kan man vurdere å ta kopi. Sjekk: http://delrett.no/nb/artikler/trykt-og-digital-tekst for regler ang kopiering av bøker.

Låne bøker?

Som student har man ikke verdens feteste lommebok og det kan være fristende å låne bøker på biblioteket. Nord Bibliotek har absolutt alt av pensumbøker, men det er ikke mange eksemplarer og man får ikke låne boken mer enn 2-4 uker (alt etter om det er venteliste). Bøker hvor det bare er et par kapitler på pensum kan være like greit å låne og lese/skrive referat av. Vær tidlig ute og lever boken i tide slik at flere kan dra nytte av lånebøker.