Kategoriarkiv: Forskning

Lær effektivt! Tips til studieteknikk

Vi har fått spørsmål om vi har gode studieteknikker å tipse om. Selvfølgelig har vi det 🙂

Studieteknikker er arbeidsformer som kan brukes for å lære effektivt og huske fagstoffet. Er du smart i måten du studerer på kan du med andre ord spare tid som kan brukes på andre ting som er gøy. Studieteknikker handler om f.eks. huskeregler, noterings- og lesemetoder og hvor ofte/lenge du skal lære pr. økt. Læringsverktøy er mer konkrete verktøy du kan bruke for å huske fagstoffet, som f.eks. apper, fagspill eller flashcards.

God studieteknikk er viktig for å oppnå gode resultater, men vi er alle forskjellige og lærer derfor best på ulike måter. Hva som er beste studieteknikk og læringsverktøy avhenger litt av hvilket fag du leser til. Er du helt fersk student må du nesten prøve og feile når du finner frem til de teknikkene og læringsverktøyene som passer best for akkurat deg slik at du kan lykkes i studiene. Tenker du på videreutdanning etter grunnstudier i sykepleie krever mange studier et karaktergjennomsnitt på minimum C. Dermed er det all grunn til å sikte mot gode karakterer.

Må du dra på forelesninger for å lære?

Noen lærer mye ved å følge forelesninger, andre ikke. Jeg er av typen som lærer best på egen hånd, men jeg har alltid fulgt forelesningene for å fange opp poenger som jeg ikke finner i bøker.

 

Den tradisjonelle forelesningen innebærer at foreleseren gjennom en lang monolog pøser på med kunnskap til passive studenter. Flere studier har vist at studenter lærer relativt lite av å passivt delta på slike tradisjonelle forelesninger, men det betyr ikke at alle former for forelesninger gir lavt læringsutbytte. Forelesningene med mest læringsutbytte er de der studentene er aktive i refleksjon eller oppgaver som løses i grupper eller fellesskap.

Læringen knyttet til forelesninger skjer hovedsakelig i forberedelsene til forelesningen, og i bearbeidelsen av fagstoffet i etterkant av forelesningen. Det betyr at dersom du skal på en forelesning er det ALLTID en fordel å stille forberedt. Etter forelesningen skal du forsøke å huske hovedpoengene og reflektere rundt tematikken som ble tatt opp. Diskuter gjerne med medstudentene for mest mulig læringsutbytte.

Forskning viser at majoriteten av studenter lærer mest ved å være aktive i forelesningen og kombinere det med selvstudie, f.eks. ved å skrive notater eller løse oppgaver. Her kan man f.eks. danne kollokviegrupper og bruke puggekort eller lage en quiz. Å ha miniforelesninger for hverandre i kollokviegruppen er også ekstremt lærerikt.

Kollokviegruppe

Ulike studieteknikker

Å lese pensum flere ganger er en vanlig studieteknikk, men for de fleste er denne teknikken alene ikke særlig effektiv. Gjennomlesing kan ofte føles langdrygt og mange av oss kan lese samme avsnitt 17 ganger uten at det fester seg. Her er vi forskjellige og noen kan lese noe en gang og så sitter det (veldig frustrerende for oss vanlige dødelige). Teknikken passer best for de med god læringsevne og hukommelse. For noen kan det hjelpe på hukommelsen å lese viktig informasjon høyt for seg selv.

Gjennomlesning kan kombineres med markering og understreking, som kan hjelpe en å sile ut essensen av fagstoffet, hvor man ved neste gjennomlesning kan konsentrere seg om teksten som er markert. Her kan man også bruke fargekoder hvor f.eks. rødt er viktige poenger, gult er definisjoner og grønt er sentrale eksempler. Heller ikke denne studieteknikken er i seg selv særlig effektiv, og noe forskning hevder at det kan redusere læringsutbyttet ved at du mister helheten i teksten.

Å skrive egne sammendrag av fagstoffet er en teknikk jeg personlig har benyttet mye. Da kan man f.eks. skrive sammendrag for hvert kapittel man leser, for deretter å pugge sammendragene når eksamen nærmer seg. Ifølge hukommelsesguruer skal man repetere notatene sine raskt etter de er skrevet og deretter hyppig de første dagene, da skal det feste seg bedre i de små grå. Sammendrag egner seg best i fag med konkrete fakta (puggefag).

Memorering – Forskning har vist at det å lære seg stoffet ikke er nok, man må også lære seg å huske på stoffet. Ideelt sett bør man derfor bruker ca. 1/3 av tiden på å ta inn kunnskap (f.eks. lese) og 2/3 på å teste seg selv eller prøve å huske på det man har lært. Legg med andre ord bort boka innimellom og forklar for en medstudent hva du har lært. Er du alene så legger du bort boka og prøver å skrive ned hovedpunktene i det du leste, uten å snike. Denne formen for øving kan gi neste fire ganger så gode resultater enn bare å passivt innta kunnskap.

Podcast, Youtube eller lydopptak av forelesninger kan også være nyttige kunnskapskilder. Mange foretrekker å være i bevegelse mens man lytter til fagstoff og studie kan kombineres med en joggetur eller annen trening. SykepleiePluss har f.eks. en podcast som kan være verdt å sjekke ut, sjekk her. Vil du vite mer om hva Sykepleiepluss er, kan du lese om det i vårt tidligere innlegg her.

Apper og lignende læringsverktøy kan også brukes for å lære mer effektivt og huske stoffet. Vi har selv testet sykepleie-appen Praxi som er et spill hvor du kan svare på spørsmål innenfor emnene anatomi, sykdomslære og generell sykepleie. Du kan lese mer om testen her. Spørsmålskort eller flashcards viser seg å være et svært effektivt læringsverktøy. Gå sammen i kollokviegruppen og lag spørsmålskort som dere bruker for  teste hverandres kunnskapsnivå. Her kan du lese mer om hvordan du lager flashcards.

Visualisering – Å danne seg mentale bilder kan være effektivt da mennesker ofte husker bilder bedre enn tekst og tale. Smittekjeden er et eksempel på et mentalt bilde som kan hjelpe en å huske konkrete fakta. Man kan også lage egne tankekart eller tegne bilder av f.eks. sirkulasjonssystemet for å huske bedre.

På skikkelig puggestoff kan man bruke rim og regler. Jeg husker fremdeles alle fjordene i Finnmark etter at jeg lærte følgende regle i 5 klasse: «Alle Piker Løp Til Vinduet». Hvert ord i den reglen har samme forbokstav som de største fjordene i Finnmark. Ofte er forbokstaven nok til at man kan huske hele ordet og samme metode kan benyttes innen mange puggefag. Til eksamen i mikrobiologi kan man f.eks. lage regler for å huske navn på ulike virus, bakterier og parasitter.

I fag som ikke lar seg pugge er refleksjon og problemløsning gode studieteknikker. Innen fag som f.eks. etikk kan man f.eks. i kollokviegruppen diskutere et etisk problem og hvordan det kan løses ut fra pliktetikk, konsekvensetikk eller normativ etikk.

Ved å lese pasientcaser kan man få helhetlig innblikk i symptomer, observasjoner, vurderinger, blodprøver, undersøkelser og behandling til pasienter med både vanlige og sjeldne tilstander. Vi har skrevet innlegg om dette tidligere, som du kan finne her.

Om målet er å lære seg prosedyrer, som f.eks. å legge inn PVK, måle blodtrykk eller vurdere respirasjon er det begrenset læringsutbytte ved å lese om det. Gode studieteknikker her er rett og slett å øve på prosedyren i praksis. Legg inn PVK så ofte du kan, mål puls og vurder respirasjon på medstudenter eller pasienter så ofte du kan. Snakk om vurderingene du gjør og lytt til det andre tenker.

Den mest effektive studieteknikken?

Forskere har sprikende konklusjoner til hvilke studieteknikker som er mest effektive. Det synes derimot å være en relativ enighet rundt at mennesker lærer bedre ved å ha flere korte lære-økter over lengre tid i stedet for intensiv pugging over kort tid, også kjent som skippertak. Det aller beste studietipset er derfor å jobbe jevnlig med stoffet, da kontinuitet og jevnlig fordypning i fagstoffet gir best læringseffekt.

Ifølge forskning får man best resultater når pausen mellom studieøktene er 10-20 prosent av tiden du vil huske stoffet. Har du f.eks. eksamen om to uker bør du ha ett døgn eller to mellom øktene. Langsiktig læring krever jevnlig repetisjon, så mantraet er: repeter, repeter, repeter! Les mer om dette her.

Nyttige studietips

  • Start tidlig og ikke vent på at motivasjonen skal komme.
  • Intervallstudering – bestem deg for å jobbe intensivt i 30 minutter. Start stoppeklokke.
  • Ha med notatene dine, flashcards eller laptop på bussen, flyet eller venterommet hos legen. Bruk denne dødtiden på noe fornuftig.
  • Egle deg innpå eller dann en god kollokviegruppe. Det er alltid en fordel å studere sammen med flinke folk.
  • Få deg jobb innenfor helsevesenet på siden av studiet. Man får utrolig mye gratis kunnskap av å ta ekstravakter på et sykehjem.
  • Se på tidligere eksamensbesvarelser. Ofte legges f.eks. bacheloroppgaver som har fått A eller B ut på universitetets nettside. Da kan man se hvordan en god oppgave ser ut.
  • Hør på musikk. Mange konsentrerer seg bedre når de lytter til musikk. Forskning hevder bl.a. at klassisk musikk kan hjelpe studenter i å aktivere deler av hjernen som øker konsentrasjonen.
  • Tenk studiemiljø. Omgivelsene vi lærer i påvirker hukommelsen og kan hjelpe eller hindre læringen. Det å tilegne seg kunnskap i ulike omgivelser (bytte rom) fremmer læring og gir bedre resultater på eksamen.
  • At fysisk aktivitet har positive effekter på hjernekapasiteten er velkjent. Hjernekapasiteten kan økes etter selv korte økter, så trening før pugging er en god taktikk.
  • Ta en pause. Stress hindrer læring, så ta pauser fra lesingen for å gå en tur, trene eller slappe av.
Ta en pause 🙂

Det handler ikke BARE om lønn

Mange kommuner sliter med å rekruttere sykepleiere. Kommunene trenger hjelp til å se at det er mer enn bare lønn som skal til for å få sykepleiere inn i kommunens stillinger, og behold dem der. Innlegget under er publisert i Avisa Nordland denne helgen. Link nederst 🙂

Fredag morgen lyste følgende overskrift mot meg i Avisa Nordland: «Kritisk mangel på sykepleiere i Bodø: – Gir store driftsutfordringer». Her står det at Bodø kommune lenge har slitt med å rekruttere sykepleiere og vernepleiere, og at mangelen på sykepleiere nå er kritisk. Lønnsforskjeller mellom KS og Spekter pekes på som det avgjørende punkt. Sykepleierne ønsker og fortjener høyere lønn, åpenbart. Men lønn alene er ikke nok.

Jeg er sykepleier og jobber som doktorgradsstipendiat ved Nord Universitet. Jeg forsker på relasjoner mellom sykepleiere og pasienter i hjemmetjenesten og hvordan de forholder seg til og håndterer de organisatoriske systemene de er underlagt. Hjemmetjenestene i de fleste av landets kommuner (også Bodø) er organisert på bakgrunn av tankesettet i New Public Management. Det innebærer et sterkt fokus på lønnsomhet, effektivisering, målstyring og kontroll av ansatte. Sykepleiere slites ut som følge av denne organiseringen, og pasientene lider. Jeg vil løfte fram behovet for endringer i organiseringen av hjemmetjenestene, da det kan bidra til rekruttering og at sykepleiere forblir i sine stillinger.

Jeg tror ikke politikerne er klar over utfordringene sykepleierne står ovenfor, og vil forsøke å gi et svært forenklet innblikk i sykepleiernes hverdag:

Sykepleiere må forholde seg til forhåndsbestemte oppgaver på arbeidslister. Der står det i detalj hva det er bestemt at hver pasient skal få hjelp til og hvor mange minutter sykepleierne har på å gjøre jobben. Det kan for eksempel være: «Administrere medisiner: 5 minutter» eller «Hjelp til dusj: 15 minutter». Oppgavene på denne arbeidslisten er hovedsakelig rettet mot fysiske behov, noe som i seg selv er utfordrende da pasienten ikke bare er en kropp, men et menneske som har behov for å bli sett, hørt, bekreftet og verdsatt for å ha det bra.

Når sykepleierne kommer til en pasient starter de tidtakere på sine arbeidstelefoner. Disse tidtakerne registrerer om sykepleierne bruker akkurat den tiden som pasienten er tildelt. Det er ofte knapt med tid og mange pasienter som trenger hjelp samtidig. Sykepleierne pålegges i tillegg krav om å dokumentere alle oppgaver de har gjort, og eventuelle avvik fra arbeidslisten skal begrunnes. Forståelig nok kan det føles ganske meningsløst å bruke dyrebar tid på å dokumentere at man har tatt inn posten, og begrunne det med at pasientens trapp er isete og glatt, og pasienten kan falle om han går etter posten alene.

Sykepleierne er frustrerte! Dagens organisering er rigid og begrenser sykepleiernes handlingsrom i møte med pasienters skiftende behov. Pasienter er ikke statiske, de har ikke samme behov hver dag. Sykepleiere er utdannet til å se akkurat den unike pasienten de har foran seg, deres spesielle behov og å imøtekomme disse. De føler seg kompetente til å vurdere hvilke behov som er viktigst for akkurat den pasienten, akkurat den dagen, men mulighetene til å gi helhetlig og skreddersydd pleie vanskeliggjøres av formaliserte og oppgaveorienterte organiseringssystemer.

Utallige studier har vist at slik organisering av helsetjenester både har uheldige konsekvenser og er mer kostbar. Det blir flere og flere pasienter i hjemmetjenesten, og de er eldre og sykere enn før. Pasientene lider av alvorlige sykdommer som krever mer avansert medisinsk utstyr og større behov for kompetanse. De trenger sykepleiere som kjenner dem og deres behov. Sykepleiere som har tid og mulighet til samtale og å gjøre nødvendige observasjoner som kan fange opp endringer i pasientens tilstand før pasienten blir alvorlig syk. Sykepleierne må få tillit til å utøve sin profesjon. De kan ikke styres blindt av forhåndsbestemte og tidsstyrte arbeidslister.

Kjære politikere: Denne måten å organisere tjenestene på strider mot sykepleieres verdier og utdannelse. Kommunene mister dyktige sykepleiere med lang erfaring fordi de ikke orker å gå på akkord med seg selv lengre. Organiseringen undergraver sykepleiernes profesjonalitet og tar faget og arbeidsgleden fra dem! Da er det ikke så merkelig at sykepleierne heller søker seg til andre arbeidsplasser hvor de i større grad får utøve sitt yrke i harmoni med egne verdier og utdannelse. Det må mer enn lønn til for å sikre kompetansen i kommunehelsetjenesten.

Innlegget finner du her. 

Greetings from Finland – Faginnlegg om demens

Jeg er i Kuopio midt i Finland denne uken og lærer om alt det kule de gjør her. Avdeling for Sykepleievitenskap ved University of Eastern Finland er rangert som nr. 42 i verden (noe som er veldig bra) og driver blant annet med tverrfaglig forskning på utvikling av ulike former for demens.

Tverrfaglig forskning innebærer at det er forskere fra ulike profesjoner (sykepleiere, leger, psykologer, bioingeniører osv.) som samarbeider på forskningsprosjekter. I dag har jeg snakket med sykepleierforskere, hjerneforskere og psykologer som ser på betydningen av å avdekke tidlige symptomer på utvikling av kognitiv svikt.

Finland er verdensledende når det kommer til å diagnostisere ulike former for demens (f.eks. Alzheimer, vaskulær demens, frontotemporal demens) på et tidlig stadium. Det betyr at de også kan iverksette behandling og tiltak som forsinker utviklingen av sykdommen slik at pasienter og deres familier får mer tid sammen og pasienter kan bo hjemme lengre.

Jeg har snakket med flere av de som arbeider her for å forsøke å finne ut hvorfor det er slik at de er så mye bedre enn oss i Norge på dette området. Jeg har også sett på noen av screeningverktøyene de bruker her for undersøke om pasienter har symptomer på demens. Det finnes mange screeningverktøy, men de vanligste i Finland er MMSE og CERAD. CERAD er et omfattende screeningverktøy som man trenger opplæring i for å bruke, mens MMSE kan brukes av nesten alle.

Hva er MMSE?

Mini Mental Status Examination (MMSE) er et spørreskjema som kan brukes for å teste oppfatning, tenkning, hukommelse, oppmerksomhet og problemløsning hos en pasient.

MMSE er mye brukt for å fange opp tidlige symptomer på demens og tar ikke mer enn 10 minutter. Man stiller pasienten en rekke enkle spørsmål om bl.a. tid og sted, gjentagelse av ord, forståelse og motoriske ferdigheter. Deretter får pasienten en poengscore på maks 30 poeng. Får pasienten mindre enn 27 poeng ansees det å være utenfor normalområdet, og alvorlighetsgraden av kognitiv svikt er større, jo mindre poeng pasienten får.

Se Norsk Kompetansetjenestes norske versjon av MMSE-skjema

Hvorfor er Finnene bedre enn oss på å oppdage tidlige symptomer på kognitiv svikt?

Screeningverktøy som MMSE er også videns kjent i Norge, så det alene skulle ikke være en grunn til at ikke vi er like flinke til å avdekke tidlige symptomer på kognitiv svikt. Det virker derimot som om det er en større bevissthet rundt oppdagelse/screening slike symptomer. De er rett og slett flinkere å huske på å bruke verktøyene som finnes.

På Universitetet i Eastern Finland kjører de kurs for helsepersonell i alle deler av helsevesenet slik at de kan gjennomføre tester (som CERAD) for å avdekke tidlige tegn på demens. Det finnes også videreutdanning i hukommelse, og sykepleiere med denne utdanningen jobber som «Memory Nurses».

Når man vet hva man skal se etter er terskelen lavere for å utføre disse enkle testene som MMSE er. Dersom pasienter får utslag på disse testene sendes de til videre utredning hvor det utføres nøye nevropsykologiske tester. Da får man ett detaljert inntrykk av pasientens sykdomsutvikling og problemer knyttet til språk, forståelse eller hukommelse. Dette er viktig for å kunne skille utviklingen av ulike typer demens fra hverandre og demens fra andre sykdommer som depresjon eller fra normal aldring. Ofte gjennomføres også en MR undersøkelse før diagnosen settes.

Tidlige symptomer på demens

  • Hukommelsessvikt som påvirker evnen til å arbeide
  • Problemer med å utføre vanlige, dagligdagse oppgaver
  • Språkproblemer, særlig med å huske navn på ting og personer
  • Oppmerksomhets- og konsentrasjonsproblemer
  • Problemer med å huske tid og sted
  • Svekket dømmekraft, f.eks. problemer med økonomi
  • Problemer med abstrakt tenkning
  • Feilplassering av gjenstander
  • Forandringer i humør
  • Atferdsendringer
  • Tap av initiativ og engasjement

Kilde: Nasjonalforeningen for Folkehelsen

Finnes det behandling?

Noen av symptomene ved demens kan behandles med ulike legemidler. Hos noen pasienter med mild/moderat demens ved Alzheimers sykdom kan symptomer som sviktende hukommelse, oppmerksomhet og evne til å mestre enkle oppgaver i dagliglivet bli bedre ved bruk av medikamenter som Donepezil, Galantamin eller Rivastigmin. Ifølge forskerne her i Finland handler behandlingen om å forsinke sykdomsutviklingen og forlenge fasen hvor sykdommen har milde symptomer.

Det finnes også ernæringsdrikker med en spesiell sammensetning av ulike stoffer som man mener har gunstig effekt på nervecellene, bl.a. omega-3-fettsyrer, vitamin B12, folsyre og selen. Souvenaid  er en slik ernæringsdrikk, men her er det greit å påpeke at studier av kosttilskuddet på pasienter med mild Alzheimer viser blandet resultat. Derfor kan man ikke konkludere med at det faktisk virker.

Hva kan du som sykepleier gjøre om du mistenker tidlig demens?

Dersom du blir oppmerksom på pasienter som viser tidlige tegn på demens er det mye du kan gjøre.

  • Snakk med kontaktsykepleier (dersom du er student) eller andre kollegaer (sykepleiere/leger) om det du har observert. Har de merket samme tegnene?
  • Snakk med pasienten. Har pasienten merket noen endringer? Det kan være et vanskelig tema å snakke om og noen pasienter fornekter at slike endringer foregår.
  • Snakk med pårørende. Har de merket endringer? Be dem svare på spørreskjema som f.eks. denne:
    Spørreskjema demensutredning
  • Utfør MMSE-test.
  • Kontakt evt. lege på institusjon eller fastlege (hjemmesykepleie) i samråd med pasienten.

Vær allikevel obs på at selv om en person viser tidlige tegn på utvikling av demens trenger det IKKE å bety at det er demens. Vi har alle problemer med å huske enkelte ting og mange (bl.a. meg) feilplasserer ting (bilnøkler, mobil, pengebok) hele tiden, uten at det betyr at man har kognitiv svikt av den grunn. 🙂

Å bli lurt av statistikk og forskning

Forrige uke var vi på kurs i Akademisk skriving sammen med forskere fra Nordlandssykehuset. Vi var en salig blanding av sykepleiere, leger, psykologer, ergoterapeuter og sosionomer som hver og en forsker på mye forskjellig rart. På kurset lærte vi å være (enda mer) kritisk til vitenskapelige artikler som er publisert i høyt anerkjente tidsskrifter. Vi blir aldri ferdig utlært vi heller.

Når vi underviser bachelorstudenter pleier vi å trekke frem at alt for mange lar seg lure av statistikk og forskning. Selv om en forsker skriver noe så betyr det ikke at det er sant, eller at det er enighet om det i fagmiljøet. Statistikk egner seg svært godt til juks. Politikere, journalister og til og med forskere har mer eller mindre bevisst brukt grafer og statistikker på uærlige måter. Det er relativt enkelt å manipulere presentasjonen av forskningsresultater og derfor er det viktig at dere sykepleiestudenter og sykepleiere i spesialisering lærer dere å være kritisk til forskning.

Rent statistisk kan det for eksempel bevises at man er mindre forkjølt om man spiser mye is. Det statistikken ikke sier noe om er at man er mindre forkjølt om sommeren og tilfeldigvis spiser man også mer is da. Det betyr ikke at det er en sammenheng mellom is-inntak og forkjølelse.

Et annet eksempel er en avisartikkel som slo fast at lang utdanning forlenger livet. Bakgrunnen for denne konklusjonen var at unge menn med fedre som hadde lav utdanning hadde dobbelt så høy risiko for å dø av hjerte- og karsykdom som jevnaldrende med fedre som hadde høy utdanning. I realiteten er det ikke utdanningen i seg selv som forlenger livet, men at folk med høy utdanning også har en tendens til å leve sunnere og derfor lever lengre. Her har altså avisen bommet på konklusjonen, eller med vilje presentert resultatene misvisende for å få flere lesere.

Å være kritisk til forskning kan være vanskelig når man ikke har så mye erfaring med å lese og vurdere forskning.

Vi har forsøkt å summere noen helt generelle tips til å vurdere om forskning er gyldig:

  1. Les artiklene NØYE! Se også nøye på eventuelle tabeller og grafer. Mangler det noe informasjon? Er grafene manipulert på noe vis?
  2. Ikke stol blindt på avisartikler som Dagbladet eller VG, og henvis absolutt ikke til slike artikler i eksamensoppgaver/bacheloroppgaver. Dette er IKKE gyldige kilder.
  3. Nettsider som Wikipedia eller Forskning.no kan ha mye spennende og relevant informasjon, men dette er heller ikke gyldig som kilder i f.eks. eksamensoppgaver. Hvem som helst kan redigere i Wikipedia. Scroll heller helt nederst i slike artikler for å se om de henviser videre til vitenskapelige artikler som kan brukes.
  4. Sjekk om artikkelen oppgir navnet på forfatteren. Gjør den ikke det? Bort med den! Er forfatteren er journalist? Da er den heller ikke gyldig som kilde i en oppgave. Eneste unntaket her er dersom man vil vise til at et tema er dagsaktuelt eller ofte omtales i media.
  5. Ikke klipp og lim fra andre bacheloroppgaver. Selv andre studenter har skrevet noe/henvist til noe betyr ikke at det de har skrevet er sant. Sjekk henvisningen selv.

Er du interessert i å lære mer om hvordan du kan søke på, lese, vurdere, bruke eller skrive artikler? Vi synes «Forskningens ABC» som er gitt ut av Sykepleien er en veldig god innføring i nettopp disse temaene. Som medlem i NSF har du kanskje allerede fått denne, hvis ikke koster den bare 49 kroner og kan den bestilles fra Sykepleien.no.

Maria Strandås på talerstolen i Stormen

Forskningsdagene

Hver høst de siste femten årene har Forskningsdagene blitt arrangert over hele landet. Da inviteres alle (barn og voksne) til å treffe ulike forskere på alt fra busser til torg, scener og kafeer. Man kan møte forskere til middag, gjøre eksperimenter, delta i diskusjoner eller bare lytte. Her presenteres den nyeste forskningen på en lettfattet måte og dette er en god anledning for både studenter og sykepleiere å lære noe nytt, få innblikk i hva forskning egentlig er, hva lokale forskere holder på med og hvordan dere kan bruke forskning i deres egne oppgaver, eksamener og praksis.

Vi er begge stipendiater, og som stipendiater tar vi en forskerutdanning, en doktorgrad. Vi bruker derfor mye tid på våre egne forskningsprosjekter. Vi sitter innelåst i grottene våre (kontorene), ser sjeldent dagslys, blir asosial og folkesky. Derfor er Forskningsdagene en gylden anledning for oss å treffe folk.

Maria på scenen i Stormen under Forskningsdagene 2017.

I år hadde Maria et fremlegg om sin egen forskning på Forskningsdagenes arrangement i Stormen Litteratursal. Tittelen på fremlegget var «Har det som ikke kan måles noen verdi?» og handlet om helsemessige gevinster av nære relasjoner mellom sykepleiere og pasienter i hjemmetjenesten. Å presentere egen forskning er en del av jobben som Stipendiat og vi reiser mye rundt for å presentere på konferanser, arrangementer og seminarer. Selv om vi forsøker å kamuflere det, er vi både nervøse, spente og svette når vi skal ha slike fremlegg. Det er alltid litt skummelt å stå foran så mange mennesker.