Kategoriarkiv: Øvelse

Dokumentarfilm Øvelse Nord 2019

Vi er SÅ stolte av å kunne presentere dokumentarfilmen av årets Øvelse Nord, produsert av journaliststudenter ved Nord Universitet (se nederst).

Øvelse Nord er en fullskala kriseøvelse, den største øvelsen i Europa i regi av et universitet, og det er Nordens største fastlandsøvelse. Det er med andre ord en kjempesvær øvelse og man får det ikke mye mer realistisk enn dette. Er du ukjent med hva Øvelse Nord egentlig er for noe, kan du lese mer om det her.

Det er lagt ned en enorm og imponerende innsats fra alle involverte etater, og vi er stolte og ydmyke over at vi får lov til å være med på å arrangere dette. Og en spesiell takk til sykepleierstudentene “våre” som gjorde en formidabel innsats som markører, førstehjelpere og helsepersonell ved Mørkved Universitetssykehus.

Vil du se og lese mer om Øvelse Nord har vi dokumentarfilm fra 2018, 2017 og 2016 her og et innlegg om krise, beredskap og sykepleie her. I tillegg kan du finne masse bilder fra øvelsen på vår instagramprofil @sykepleieinord

Vi gleder oss allerede til Øvelse Nord 2020! 🙂

Årets scenario

“Fergen MF Værøy er på tur til Lofoten med en gruppe studenter fra Fakultet for Sykepleie og Helsevitenskap (FSH) ved Nord universitet. Studentene skal på faglig utveksling til lokalsykehuset på Gravdal da de har fått i oppgave å drive lokalsykehuset en uke – «Studentdrevet sykehus». På vei kommer MF Værøy litt ut av kurs og kolliderer kraftig inn i den rutegående fergen MF Gildeskål. Om bord på MF Gildeskål er det tilfeldigvis en annen gruppe helsefagstudenter. Denne gruppen er på vei til Sør-Arnøy på Mindfulness-seminar, også i regi av Nord universitet. Som følge av kollisjonen oppstår det en brann om bord i MF Værøy og begge fergene mister fremdrift. Kollisjon og brann medfører flere drepte, savnede og et større antall skadde med forskjellig alvorlighetsgrad. Brann på MF Værøy utløser behov for RITS-innsats (Rednings Innsats Til Sjøs). Helsefagstudenter om bord på begge båtene iverksetter førstehjelps-behandling og triagering. Skadde og uskadde evakueres ved helikopter og lettbåter.

Et antall studenter faller over bord i kollisjonen og flere skadde og uskadde forsøker å flykte fra fergen i lettbåt og ved å svømme i retning nærmeste land som er Våg på Sandhornøy. Disse kommer i land i fjæra ved Våg og en båt krasjer i fjæresteinene. Et mindre antall sykepleierstudenter på land som ikke rakk fergen til Mindfulness-seminaret blir vitner til ulykken. Sykepleierstudentene varsler om hendelsen og starter førstehjelpsbehandling på skadested i fjæra. Innsatspersonell kommer etter hvert til og veileder førstehjelperne. Skadde fraktes til «Samleplass skadde» der stabilisering og triagering foregår. Mange tilskadekomne må ivaretas akuttmedisinsk av sykehus, MUS (Mørkved Universitetssykehus) og legevakt i to ulike kommuner (Fauske og Gildeskål). MUS er et traumemottak og intensivavdeling som er plassert på praksissalene på FSH ved Nord Universitet.”

Dokumentarfilmen

Dokumentarfilm – kriseøvelse

I forbindelse med Øvelse Nord lager journalistutdanningen på Nord Universitet hvert år en dokumentarfilm om hendelsene i øvelsen. I filmen kan dere blant annet se den fantastiske innsatsen til mange av våre flotte studenter 🙂

2 000 mennesker og rundt 30 etatsenheter deltok i årets 7 timer lange kriseøvelse. Alt dette er komprimert ned til drøye 8 minutters film. Lengre ned finner dere link til dokumentarfilmene som er produsert de siste tre årene, inkludert årets dokumentarfilm. Vi takker for en fantastisk lærerik og spennende kriseøvelse.

Enjoy!

Dokumentarfilm Kriseøvelse 2018:


Dokumentarfilm kriseøvelse 2017:


Dokumentarfilm kriseøvelse 2016:

 

Vel blåst! Øvelse Nord 2018.

Øvelse Nord er over for i år og det har vært noen utrolig intensive uker fram mot øvelsen. Å trene på håndtering av kriser er viktig for å kunne handle raskt og effektivt når slike hendelser faktisk oppstår i det virkelige liv. Samhandling mellom sivile og militære ressurser er også sentralt i myndighetenes planverk for å trygge samfunnet.

Årets øvelse var en kombinert land-luft-sjø øvelse, noe som betyr at vi hadde hendelser både på havet, på land og i luften. Jeg (Maria) har hatt mitt første år som nestkommanderende i øvelsen. Jeg har også vært «Fagleder Land», noe som innebærer at jeg har hatt ansvaret for den delen av øvelsen som foregår på land. Øvelsen har også egne fagledere for de delene av øvelsen som foregår i luften og på sjøen. Anne har vært leder for studentene som spilte førstehjelpere i øvelsen. Totalt har rundt 2000 mennesker vært involvert i årets øvelse, hvorav rundt 200 er studenter. Vi har lyst til å dele noen av bildene fra årets øvelse med dere!

Scenario

Hvert år lager vi et eget scenario til øvelsen. I år spilte vi at en gruppe studenter ved Nord Universitet hadde vært på en tredagers strandryddingstokt i Lofoten. Studentene er på vei fra Moskenes til Bodø om bord på fergen M/F Værøy når skipet plutselig får maskinproblemer og ikke lengre er manøvreringsdyktig. Det oppstår en eksplosjonsartet brann om bord i ferga og et stort antall passasjerer om bord er skadet. Noen passasjerer har havnet i havet, andre kaprer lettbåter og evakuerer, mens noen forblir på båten. Brannen utløser behov for RITS (Rednings Innsats Til Sjøs).

Sea King setter to RITS-lag ned på fergen, og disse starter søk og redning om bord. Sea King evakuerer skadde og uskadde fra fergen og transporterer skadde til sykehus og legevakt, samt uskadde til evakuerte-senter.

Et stort antall overlevende, både uskadde, fysisk skadde og sjokkskadde personer har forlatt fergen og kommer i land i Mørkvedbukta. Sykepleierstudenter på tur i bukta blir vitne til brannen, starter førstehjelpsbehandling på skadested i bukta og frakter de skadde til «Samleplass» (telt) der stabilisering og triagering (prioritering av skadde) foregår. Etter hvert får de bistand fra innsatspersonell fra ambulansetjenesten før de sendes videre med helikopter (SeaKing, Bell og Norsk Luftambulanse) til Mørkved Universitetssykehus (MUS) og legevakt i tre ulike kommuner (Bodø, Fauske og Gildeskål). MUS er et traumemottak og intensivavdeling som vi oppretter på Universitetet hvert år i forbindelse med øvelsen.

Studentenes roller

I år har vi hatt med både sykepleierstudenter, paramedic-studenter og studenter som går videreutdanning i psykisk helsevern. Annethvert år har vi også inne studenter som spesialiserer seg innen intensivsykepleie, anestesisykepleie og operasjonssykepleie (men det blir neste år).  Sykepleierstudenter har i all hovedsak tre mulige roller de spiller. Noen er markører, som innebærer at de spiller skadde med ulik alvorlighetsgrad, andre spiller førstehjelpere som skal iverksette førstehjelpsbehandling og triagering av skadde, og en siste gruppe spiller sykepleiere på Mørkved Universitetssykehus. Alle er under veiledning av sykepleiere eller leger slik at de skal få mest mulig læringsutbytte av denne øvelsen. 🙂

Krise, beredskap og sykepleie – Øvelse Nord 2018

Nå nærmer Øvelse Nord 2018 seg med stormskritt og 25. april braker det løs for alvor. Da skal tusenvis av mennesker i sving og fokuset er å trene på beredskap. Nord Universitet er eier av Øvelse Nord som er en fullskala kriseøvelse hvor samvirke mellom ulike etater og instanser er sentralt. Øvelsen hadde sin spede begynnelse for 23 år siden hvor hensikten var at sykepleierstudenter skulle få spille sine roller i det virkelige liv. Deretter har det ballet på seg og Øvelse Nord er i dag en massiv beredskapsmønstring på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Den grunnleggende hensikten er fremdeles at studenter skal få erfaringer med krisehåndtering og å trene på sine fremtidige roller som bl.a. sykepleiere. Jeg har tidligere skrevet om hva Øvelse Nord egentlig er, og det kan du lese om her.

Store øvelser kan involvere naturhendelser (f.eks. flom, snøskred), store ulykker (f.eks. brann, større bilulykker) eller tilsikrede handlinger (f.eks. terror/strategisk overfall). Årets Øvelse Nord er en redningsøvelse som kombinerer både sjø, land og luft-scenario. Som Nestleder i øvelsen har jeg faglig ansvar for å koordinere alt som foregår på land, samt i vekslingspunktene mellom land og sjø/luft. I forkant av øvelsen arrangeres to fagdager med masse faglig påfyll om krise og beredskap. Les fagdagsprogrammet.

Klikk på bildet for større versjon.

Krise

En krise er en vanskelig/farlig situasjon som avviker fra det som er normal. Kriser oppstår relativt hastig, har betydning for samfunnet, truer grunnleggende verdier (som helse, liv og livsgrunnlag) og krever at tiltak settes i verk raskt. Typiske kjennetegn på kriser er bl.a. usikkerhet og mangel på informasjon, at det involverer vitale interesser, stort tidspress og usikkerhet om utfallet av hendelsen. Omfanget av krisesituasjonen er definert å tilsvare en masseskade med et antall pasienter som overskrider den kapasitet det berørte sykehusets disponerer ved å benytte sine daglige rutinemessige prosedyrer. Norge er i utgangspunktet et trygt og robust samfunn og vi opplever relativt få hendelser med omfattende tap av menneskeliv, miljø og materielle verdier.

Beredskap

Beredskap handler om å være forberedt til innsats for å møte uventede, kritiske situasjoner. Det vil si å håndtere og redusere skadevirkninger av uønskede hendelser som kan føre til skade, dødsfall eller materielle tap. Beredskap betyr med andre ord «å være beredt». Øvelser er en måte å forebygge at kriser skjer ved at det avdekkes feil og mangler på ulike nivåer. Beredskapsarbeid og øvelser bidrar til økt fokus på potensielle kriser, og å knytte tettere bånd mellom rednings- og beredskapsarbeidet. Å være forberedt på at noe kan gå galt bidrar til at man kan skaffe seg bedre tid og mer informasjon i slike hendelser.

Sykepleiers roller ved en krise

Sykepleiere står stadig i utfordrende hendelser som må håndteres akutt. Kriser som i stor grad overbelaster helsetjenestens kapasitet til å motta alle pasienter og gi dem optimal undersøkelse og behandling, skjer derimot svært sjelden. De fleste store norske sykehus kan håndtere trafikkulykker med 5-10 skadde, men de er ikke dimensjonert for å ta imot f.eks. 50 skadde. I en slik situasjon vil antallet skadde overskride sykehuset kapasitet og det oppstår et misforhold mellom behovene til de skadde, og ressursene tilgjengelig. Dermed må nivået på behandlingen for hver enkelt pasient i verste fall reduseres for å kunne redde flest mulig liv. Når en krise oppstår står man med andre ord overfor andre utfordringer enn man normalt gjør og man må ta beslutninger med manglende tilgang til informasjon.

Helseinnsatsen på skadested vil primært rettes mot å gi akutt helsehjelp til skadde med ulike skadebilder. Deretter handler det om å gi psykososial innsats overfor involverte uten alvorlige fysiske skader. Store hendelser, slik vi spiller med i Øvelse Nord, krever mer av ledere og organisasjoner enn hverdagslig oppgaveløsning. For helsepersonell på taktisk nivå er håndtering av kriser mye likt håndtering av andre akutte hendelser, bare i et mye større omfang.

Lær mer om helsetjenestens organisering på skadested

Som sykepleier kan man ha ulike roller dersom det skulle oppstå en krise/masseskade. Det er naturlig å tenke at sykepleiere som arbeider på ambulanse, akuttmottak og intensivavdelinger vil ha sentrale roller i slike tilfeller, men sykepleiere i mange deler av helsevesenet kan bli aktivert dersom antall skadde er stort nok. Sykehuset nærmest skadested vil i slike tilfeller utløse «Katastrofealarm» og innkalle alt ledig personell til sykehuset. De vil jobbe med å flytte innlagt pasienter over til andre sykehus eller andre institusjoner for å skape sengeplasser til mottak av nye pasienter/skadde. I tillegg til behandling, omsorg og pleie til allerede innlagt pasienter og nye pasienter/skadde, kan du som sykepleier få ansvar for organisering/gjennomføring av slike overflyttinger.

Triage

Et sentralt begrep når det er snakk om masseskade er triage. Triage er det internasjonale begrepet for det norske ordet sortering, og er en prosess for å bestemme prioritering i behandling av pasienter basert på hvor alvorlig deres skader/medisinske tilstand er. Når antallet skadde overstiger tilgjengelige behandlings- og transportressurser på skadested handler helseinnsatsen om å gjøre «best mulig for flest mulig». I slike tilfeller snakker vi om masseskadetriage. Pasienter sorteres etter skadegrad og inndeles oftest i tre hovedkategorier som markeres med fargekoder: Pasienter som må umiddelbart til behandling (Akutt – RØD), pasienter som må raskt til behandling (Haster – GUL) og pasienter som kan/må vente (Vanlig – GRØNN). Helsepersonell med akuttmedisinsk erfaring kan operere med enda flere kategorier. Døde pasienter sorteres i en egen kategori (Livløs – SORT).

Last ned Nasjonal veileder for masseskadetriage.

Følg med på Instagram denne neste uken! Vi legger ut løpende oppdateringer om øvelsen 🙂

 

SeaKing lander på Mørkved

Øvelse Nord

Visste dere at Nord Universitet arrangerer egen katastrofeøvelse hvert år?

Øvelse Nord er en fullskala kriseøvelse der samvirke mellom ulike etater og instanser er sentralt. Vi er tungt involvert i planlegging og gjennomføring av denne øvelsen. Hensikten med å arrangere kriseøvelsen er blant annet at beredskapsaktører skal få trene på håndtering av store hendelser og krise fra lokalt til regionalt nivå. Det er viktig at alle aktører er forberedt dersom det skulle oppstå hendelser lignende Utøya.

Øvelse Nord er den største øvelsen i Europa i regi av et universitet, og det er Nordens største fastlandsøvelse. Det er med andre ord en kjempesvær øvelse og man får det ikke mye mer realistisk enn dette. Universitetet samarbeider med mange ulike instanser under øvelsen, blant annet Bodø Kommune, Nordlands Fylkeskommune, Legevakten, Nordlandssykehuset, Ambulanse, Brann, Politi, Sivilforsvaret, Heimevernet, Hovedredningssentralen, Kystvakten osv.

Det ble  opprettet et samlested for skadde studenter. Førstehjelpere jobber for å stanse blødninger, triagere og holde de skadde varme.
To stipendiater som var strålende fornøyd med øvelsen.

Øvelsen er helt avhengig av dere sykepleiestudenter. Vi bruker nemlig tredjeårsstudenter på bachelor i sykepleie som markører under øvelsen. En gruppe sykepleiestudenter blir sminket av Røde Kors og spiller skadet under øvelsen. Andre sykepleiestudenter har rollen som førstehjelper og skal være de første på stedet etter at en hendelse har oppstått. Førstehjelpere skal triagere de skadde og iverksette livreddende tiltak. Den siste gruppen av sykepleiestudenter spiller roller som sykepleiere på øvelsens eget sykehus, Mørkved Universitetssykehus. I forbindelse med øvelsen oppretter vi nemlig sykehus på praksissalene, med eget akuttmottak, operasjonsavdeling og intensivavdeling. Vi får hjelp fra leger og sykepleiere i spesialisering for å drive dette sykehuset.

I år hadde vi opp mot 4000 mennesker som var involvert i tillegg til store mengder beredskapsmateriell. Hele Universitetet og Bodin Videregående skole ble evakuert i forbindelse med en «terrorhendelse» ved Universitetet. Alle nødetater var involvert i tillegg til forsvarets sivile beredskapsinnsats og all offentlig forvaltning. Regjeringens Krisestøtteenhet og Den Kongelige Politieskorte deltok også. Dette var et samspill fra helt nede på skadestedet og opp til departementsnivå. Under kan dere se bilder fra årets øvelse.

Journalistutdanningen lager hvert år en film fra øvelsen.
Se filmen fra øvelsen i 2017

Her er også link til diverse artikler som ble skrevet etter årets øvelse: